Hva "krever" du av din partner?

[Marie90]

At han har utdannelse og en stabil jobb der han alltid gir jernet.

At han har driv, står opp om morgenen og er ambisiøs.

At han behandler folk med respekt men har integritet. Er ikke konfliktsky.

At han er ansvarlig, organisert og ikke skylder på verden/alle andre for evt. problemer.

At han genuint bryr seg om meg.

At han har et rikt liv, som er stimulerende både profesjonelt og sosialt.

At han ikke slutter å bry seg etter vi har vært sammen en stund.

Stiller ingen krav til partner som jeg ikke stiller til meg selv, så synes den smørbrødlista er grei.

[Erazor]

Respekt, tillit, toleranse og generelt sammenfallende ønsker om måten å leve på.

[Frk.K]

Stiller ingen krav til partner som jeg ikke stiller til meg selv, så synes den smørbrødlista er grei.

Enig med den biten der, gitt!

Kan ikke stille krav til andre, om man ikke klarer å oppfylle dem selv.. Mener jeg da.

[Gjest Funky Punk]

Krever ingenting.

Har et önske om åpenhet og ärlighet, men kan ikke kreve noe av et annet menneske.

Er ikke personen åpen og ärlig, så gidder jeg heller ikke väre sammen med den personen

[Frk.K]

Burde ikke være noe problem med å finne noen som oppfyller de kravene. Høres ut som sunne krav for et forhold.

Er tydeligvis det!

[Nettinettet]

Joda, ser det - og jeg påstår ikke at det gjelder deg, men jeg ser alt for ofte at kvinner som tilsynelatende har moderate krav angående det viser seg å ikke være spesielt moderate likevel når de viser sitt sanne ansikt. Styrer derfor unna slike formuleringer.

Anonymous poster hash: e6e99...e68

Er ikke det viktigere å finne en dame som du passer sammen med, enn å luke ut de fleste damer i frykt for at de skal være en goldigger? Jobb med selvtillitten din heller slik at du kan ha troen på at noen faktisk har interesse av DEG og ikke pengene dine.

[Gjest Makemeloveit]

Har en liten liste jeg da:)

- Han må vise at han bryr seg om meg, ikke bare med ord, men også med handling
- Hjelpe meg med å rydde og vaske (jeg har samboer)

- Gi beskjed hvor han er, så jeg slipper å bekymre meg

- Ikke et krav, men setter veldig pris på telefon eller melding hvis han er lenge borte

- Må kunne snakke om alt sammen og støtte/trøste hverandre i tunge tider

- Selvfølgelig ikke være utro! Må kunne stole på hverandre

[AnonymBruker]

Er ikke det viktigere å finne en dame som du passer sammen med, enn å luke ut de fleste damer i frykt for at de skal være en goldigger? Jobb med selvtillitten din heller slik at du kan ha troen på at noen faktisk har interesse av DEG og ikke pengene dine.

Hva får deg til å tro at det handler om min selvtillit? Jeg liker bare ikke folk som ikke syntes f. eks butikkjobb er "bra nok" eller som setter seg på sin høye hest og degraderer folk på grunn av hva de jobebr med (og for ordens skyld, jeg jobber ikke selv i butikk, men jeg liker fortsatt ikke den mentaliteten).

Så nei, jeg firer ikke på det kravet. Og skulle det om så føre til at jeg går alene resten av livet så er også det helt ok Jeg har andre andre interesser og nettverk til å klare meg helt uten partner for øvrig samt evnen til å knytte til meg nye. Forhold er ikke det viktigste i livet, for min del er det bare en bonus.

Anonymous poster hash: e6e99...e68

[Askmeagain89]

Dette forventer jeg av min mann:

- Han skal ta bidra i hjemmet på lik linje med meg
- Han skal ha ambisjoner og drømmer. Han skal jobbe for å nå målene sine (enten utdanning eller jobb)

- Han skal behandle meg med respekt, være ærlig og lojal

- Han skal si fra hvis han føler seg urettferdig behandlet eller tråkket på i forholdet.

- Han skal bidra økonomisk

- Han skal kunne ta selvstendige valg

- Han skal kunne leve et selvstendig liv med venner, familie og aktiviteter

- Han skal være hygienisk og i grei form.

[Gjest Mupsi]

Vel nå har jeg samboer men svarer allikevel :-)

Jeg har alltid syntes det er viktig at mannen bidrar i hjemmet, rydder og vasker litt. Handler på butikken hvis vi trenger noe småtteri, storhandelen kan jeg godt ta eller jeg og han sammen.

Han må like dyr og barn.

Han må aller helst ha jobb og tjene penger, har vært sammen med en ufør og det fungerte ikke i lengden dessverre.

Han må synes det er greit om jeg får sprø påfunn eller nye hobbyer helt ut av det blå, jeg liker IKKE når jeg blir bremset på ting jeg synes er interresante.

Han må ikke være en negativ klagepetter.

Han burde ha minst en hobby eller aktivitet han liker å drive på med på fritiden.

Jeg synes også det er greit å vite når han kommer hjem eller sånn ca hvor han befinner seg, det gir trygghet.

[Gjest Herr Heftig]

Kvalifiserer ambisjon om å sitte i kasse på Rimi som en ambisjon. For i likhet med en annen bruker i tråden her har jeg inntrykk av at dere impliserer et slags minimumskrav når dere skriver ambisjoner og drømmer og alt det der.

Jeg har for eksempel store ambisjoner om å klø meg i øret om ikke så alt for lenge. Dessuten har jeg en drøm om å støvsuge gangen i løpet av helgen.

[Frk.K]

Kvalifiserer ambisjon om å sitte i kasse på Rimi som en ambisjon. For i likhet med en annen bruker i tråden her har jeg inntrykk av at dere impliserer et slags minimumskrav når dere skriver ambisjoner og drømmer og alt det der.

Jeg har for eksempel store ambisjoner om å klø meg i øret om ikke så alt for lenge. Dessuten har jeg en drøm om å støvsuge gangen i løpet av helgen.

En til sin egen. Gangen vil ikke støvsuge seg selv, eller i en drøm. Så det burde du få gjort med ASAP.

[Gjest Herr Heftig]

En til sin egen. Gangen vil ikke støvsuge seg selv, eller i en drøm. Så det burde du få gjort med ASAP.

Kan ikke støvsuge på natten. Bor i bofelleskap og var opptatt på dagen i dag.

[Frk.K]

Kan ikke støvsuge på natten. Bor i bofelleskap og var opptatt på dagen i dag.

Du får gå å "safe" deg støvsugeren da, slik at du ihvertfall har den, klar!

[AnonymBruker]

At han har utdannelse og en stabil jobb der han alltid gir jernet.

At han har driv, står opp om morgenen og er ambisiøs.

At han behandler folk med respekt men har integritet. Er ikke konfliktsky.

At han er ansvarlig, organisert og ikke skylder på verden/alle andre for evt. problemer.

At han genuint bryr seg om meg.

At han har et rikt liv, som er stimulerende både profesjonelt og sosialt.

At han ikke slutter å bry seg etter vi har vært sammen en stund.

Stiller ingen krav til partner som jeg ikke stiller til meg selv, så synes den smørbrødlista er grei.

Er høy utdanning viktig??

Jeg kjenner flere som ace't skolen, dro på forskjellige universiteter i utlandet, men visste ikke hva de ville gjøre med livet. Skole var alt for dem, de klarte seg ikke på jobben, det å ta egne avgjørelser ble for hardt for dem.

På en annen side, så kjenner jeg flere som dro til USA, Storbritannia og en i Tyskland. De gjør det svært bra, egne bedrifter, og veldig sukksesrike. Det at samfunnet måler kvalitet med utdannelse er helt absurd og latterlig, en utdannelse i sosiologi betyr ikke umiddelbart at man kan klare alt i livet.

Det er en stor gruppe folk som drar til universitet på en eller annen tullestudie, de vet ikke hva de vil gjøre etterpå, men vet bare at uten "høy utdannelse" så er man ingenting.

Anonymous poster hash: f869c...a92

[AnonymBruker]

Mine krav, som jeg også forventer av meg selv:

Han skal være investert i forholdet vårt og være innstilt på at et godt forhold ikke kommer automatisk. Trenger vi samlivsterapi gjør vi det, trenger vi en datekveld osv.

Han skal se på oss som likestilte partnere i livet, f.eks. jeg skal ikke forsørges og han skal ikke "hjelpe til" med hus og barn men se på det som en selvfølge å gjøre sin del for å dra lasset

Han må være en normalt fungerende voksen som har orden i økonomi og jobbsituasjon

Han bør ønske å lære seg noe nytt jevnlig og ikke stå på stedet hvil, uansett om det nye er kulekjøringskurs eller en ekstra mastergrad

Han må ha en livsstil som over tid er sunn for kropp og sjel. Det er helt greit falle av treningsvanen noen måneder og alle kan bli deprimerte, men jeg kan nok ikke leve med en som er psyk uten å gjøre noe med det innen rimelig tid eller bare vil sitte på sofaen og spise potetgull i årevis.

Han bør ha en leken innstilling til livet og drite i hva naboen mener.

Anonymous poster hash: 9b64a...596

[Knirke]

Er høy utdanning viktig??

Jeg kjenner flere som ace't skolen, dro på forskjellige universiteter i utlandet, men visste ikke hva de ville gjøre med livet. Skole var alt for dem, de klarte seg ikke på jobben, det å ta egne avgjørelser ble for hardt for dem.

På en annen side, så kjenner jeg flere som dro til USA, Storbritannia og en i Tyskland. De gjør det svært bra, egne bedrifter, og veldig sukksesrike. Det at samfunnet måler kvalitet med utdannelse er helt absurd og latterlig, en utdannelse i sosiologi betyr ikke umiddelbart at man kan klare alt i livet.

Det er en stor gruppe folk som drar til universitet på en eller annen tullestudie, de vet ikke hva de vil gjøre etterpå, men vet bare at uten "høy utdannelse" så er man ingenting.

Anonymous poster hash: f869c...a92

Det er ikke det folk mener når de sier de vil ha en med utdannelse. "Dannelse" er vel kanskje et bedre ord. Man vil ha en som er reflektert, engasjert og som har ambisjoner. Dvs ikke en som jobber på et lager og har tenkt til å fortsette med det resten av livet.

[AnonymBruker]

Det er ikke det folk mener når de sier de vil ha en med utdannelse. "Dannelse" er vel kanskje et bedre ord. Man vil ha en som er reflektert, engasjert og som har ambisjoner. Dvs ikke en som jobber på et lager og har tenkt til å fortsette med det resten av livet.

Igjen så kan man fint inneha de personlighetstrekkene (som jeg liker å se det som) selv om man jobber på lager. Mange med stort driv og suksessfulle firmaer har ikke utdanning.

Anonymous poster hash: 637a6...94b

[Gjest Gaea]

Jeg tror jeg har ganske få absolutte krav. Mye av det som listes opp her er kanskje blant mine preferanser, men krav, vel, det tror jeg ikke... Kunne nok elsket noen som ikke har store ambisjoner innen karriere for eksempel, så lenge partneren var fornøyd med situasjonen selv. Det er egentlig ikke krise om han ikke har masse venner/veldig aktivt sosialliv - igjen, så lenge han er fornøyd med situasjonen og har annet i livet som gjør han tilfreds. At noen er ufør og muligens dermed også dårlig økonomisk stilt betyr ikke at den personen ikke kan være helt enestående ellers. Kunne vel fortsatt i en evighet med flere eksempler.....

Mine krav blir vel at han må stort sett være snill mot meg og glad i meg. Hadde kanskje vært kjipt, spesielt for hans del, om han ikke likte dyr også - det kommer jeg alltid til å ha nok og kanskje litt for mye av.

[Knirke]

Igjen så kan man fint inneha de personlighetstrekkene (som jeg liker å se det som) selv om man jobber på lager. Mange med stort driv og suksessfulle firmaer har ikke utdanning.

Anonymous poster hash: 637a6...94b

Det er ikke jobben i seg selv som er problemet... Mange studenter jobber jo på lager, i butikk og i helsevesenet. Det er helt normalt. Men om de blir på samme stedet og fortsatt jobber for 150 kr i timen når de er 40, så mangler de ambisjoner og blir nok sett på som en smule evneveike.

Dannelse har ikke nødvendigvis noe med skolegang å gjøre. Har man eget firma så jobber man knallhardt og tilegner seg kunnskaper hele veien. =ambisjoner og driv.