Lån, hus og hele pakken?

[AnonymBruker]

Det er rart hvor forskjellig folk er her til lands, blir helt sjokkert av at nesten alle som svarer her i tråden har klart å spare så mange hundre tusen i så ung alder. Jeg kjenner ikke et eneste menneske som sparer så mye, eller har hatt så stor egenkapital tjent på egenhånd. Da har det heller gått i 100 % støtte fra boligbanken, kausjonist fra snille foreldre eller arv (eventuelt forskudd). Det er nesten så jeg har vanskelig for og tro at det virkelig er så vanskelig å få lån uten det strenge kravet om 15 % egenkapital, når jeg enda ser så mange få lån med bare kausjonister f.eks. Er det sånn at kravet om egenkapitalen og hvor strengt det er utgjør hvor man bor i landet?

Kanskje er det bare jeg som prøver å være optimist. Ønsker så inderlig og komme inn på boligmarkedet at jeg har ikke ord. Vi bor på en plass hvor det nesten er umulig og finne en bra plass å leie. Vi betaler 9000 kr i måneden for å bo i en nærmest falleferdig leilighet fordi det ikke finnes andre steder å leie her. Vi har ei lita jente like under året, og kjenner derfor enda sterkere hvor mye jeg vil få vårt eget sted.

Mine foreldre har dessverre ikke spart en eneste krone til meg i løpet av livet, og min BSU er så lite oppspart at jeg blir nesten flau når jeg hører dere andre som er i begynnelsen av 20 årene som har spart så mye. Min samboer har også bare 50.000 kr. Nå som jeg nettopp har fått meg 100 % fast jobb har jeg lekt med tanken på om vi har noe mulighet til å få startlån fra boligbanken. Men så leser jeg plutselig at det er mye vanskeligere å få lån hvis man har barn. Da har vi i hvert fall ikke noe sjanse i vanlige banker da, selv om jeg kan få 100.000 kr i forskudd på arv vil jo dette utgjøre lite.

Er så forferdelig synd at mangel på boplasser i mindre byer og tettsteder blir nedprioritert. Hadde vi i det minste kunne leie en bedre leilighet hadde det gått greit, men det er jo så feil at det skal være så vanskelig å kjøpe seg en leilighet eller hus i dag.

Anonymous poster hash: 2fe1f...6d5

Vel, ingen ting kommer gratis her i livet, skal en ha noe, må en ofre noe annet. Jeg var 25 da jeg kjøpte, nyutdannet med mastergrad, hadde da ca milionen i egenkapital. Har jobbet siden jeg var ung-ungdom og spart opp alt selv, har aldri fått eller arvet penger. Men det er klart jeg har ofret en del materielle ting, ferier, byturer, helger som har gått med til jobbing m.m. Det sjokkerer meg stadig vekk hvor mye folk krever og hvor lite de skal yte for det.

Som 29 åring kan jeg være gjeldsfri

Anonymous poster hash: bbaf8...821

[Frk.K]

Vel, ingen ting kommer gratis her i livet, skal en ha noe, må en ofre noe annet. Jeg var 25 da jeg kjøpte, nyutdannet med mastergrad, hadde da ca milionen i egenkapital. Har jobbet siden jeg var ung-ungdom og spart opp alt selv, har aldri fått eller arvet penger. Men det er klart jeg har ofret en del materielle ting, ferier, byturer, helger som har gått med til jobbing m.m. Det sjokkerer meg stadig vekk hvor mye folk krever og hvor lite de skal yte for det.

Som 29 åring kan jeg være gjeldsfri

Anonymous poster hash: bbaf8...821

Gjeldsfri som 29 åring? Det er ufattelig bra gjort! :o Gratulerer.

Endret 19. januar 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Gjeldsfri som 29 åring? Det er ufattelig bra gjort! :o Gratulerer.

Tusen takk! Veldig hyggelig at noen ønsker å gratulere Det er ellers mange misunelige folk der ute, så jeg sier det aldri til noen. Det er så mye hyggeligere når noen gleder seg med meg, det ligger tross alt mye arbeid og planlegging bak.

Og jeg kan absolutt ikke se problemet med at andre ikke kan gjøre det samme. Ikke trenger en så mye heller, for et samboerpar holder det med 300 000, det er 150 000 på hver, avsett 50 000 hver i året, så har en bolig om tre år. Jeg heier på dere. Men husk; en må ofre noe, for å få noe annet

Anonymous poster hash: bbaf8...821

[AnonymBruker]

Vel, ingen ting kommer gratis her i livet, skal en ha noe, må en ofre noe annet. Jeg var 25 da jeg kjøpte, nyutdannet med mastergrad, hadde da ca milionen i egenkapital. Har jobbet siden jeg var ung-ungdom og spart opp alt selv, har aldri fått eller arvet penger. Men det er klart jeg har ofret en del materielle ting, ferier, byturer, helger som har gått med til jobbing m.m. Det sjokkerer meg stadig vekk hvor mye folk krever og hvor lite de skal yte for det.

Som 29 åring kan jeg være gjeldsfri

Anonymous poster hash: bbaf8...821

Takk for den du, alltid imponerende når folk må heve seg selv for å trykke ned andre. Du vet ingenting om hva jeg krever eller yter, jeg skriver bare om hvor fortvilende det er at det skal være så vanskelig og komme seg inn på boligmarkedet i dag. Jeg kjenner som sagt ikke en eneste person som sparer mange hundre tusen på noen få år. Vi kunne lett klart å betale ned på et lån, men å spare så store summer i tillegg til å betale for skyhøye leiepriser går ikke. Må må gå an å snakke om hvor synd det er at det skal være så vanskelig i forhold til før, med tanke på lån og at prisene var mer overkommelige med inntekt uten at man skal bli sett ned på av sånne som deg.

Men gratulerer med å være gjeldsfri innen 29 år, du krever nok ingen verdens ting og yter mer enn noen andre.

Anonymous poster hash: 2fe1f...6d5

[Frk.K]

Tusen takk! Veldig hyggelig at noen ønsker å gratulere Det er ellers mange misunelige folk der ute, så jeg sier det aldri til noen. Det er så mye hyggeligere når noen gleder seg med meg, det ligger tross alt mye arbeid og planlegging bak.

Og jeg kan absolutt ikke se problemet med at andre ikke kan gjøre det samme. Ikke trenger en så mye heller, for et samboerpar holder det med 300 000, det er 150 000 på hver, avsett 50 000 hver i året, så har en bolig om tre år. Jeg heier på dere. Men husk; en må ofre noe, for å få noe annet

Anonymous poster hash: bbaf8...821

Ja, men så har jeg den mentaliteten om at om jeg en gang skulle få meg en ok jobb med ok betalt å kan begynne å spare til å kjøpe, så skal huset 100% stå i mitt navn, slik at om jeg er i et forhold å vi flytter sammen å evt skulle gjort det slutt, så har jeg fast grunn under beina og tak over hodet.

[elvital]

Jeg er 23, har spart opp EK selv på 250 000 ca og vil få 100 000 av foreldre ved leilighetskjøp. Er veldig klar for å kjøpe eget. Men så var det det med å ha en ok inntekt til å betjene lån/forsikringer/husleie/mat/fritid da. Skal begynne å studere til høsten er planen, så da blir det vel bare studielån+en liten deltidsjobb. Vil nok ikke få noe boliglån i den situasjonen med det første :/

[AnonymBruker]

Jeg er nok en liten motsetning til alle her da jeg ikke var noen storsparer før vi kjøpte, levde i der og da...

Jeg var iallefall 29 år, mannen 25 år, null egenkapital... Tok tom opp ekstra lån til litt oppussing... Dette var da rett før finanskrise og krav til egenkapital kom.

Har blitt litt flinkere nå da, har kort nedbetalingstid på lånet og tilsaman har vi over 200000 på BSU (sparer fortsatt på en av de) + litt på andre sparekontoer.

Anonymous poster hash: 18284...50e

[AnonymBruker]

Ja, men så har jeg den mentaliteten om at om jeg en gang skulle få meg en ok jobb med ok betalt å kan begynne å spare til å kjøpe, så skal huset 100% stå i mitt navn, slik at om jeg er i et forhold å vi flytter sammen å evt skulle gjort det slutt, så har jeg fast grunn under beina og tak over hodet.

Det er jo veldig god tenkt TS, mange som brenner seg her.

Hvorfor tror du det er slik at du ikke har klart å spare noe da?

Det er uansett ikke forsent, du er jo fortsatt ung, jeg kjenner mange som er godt oppover i 30 åra som fortsatt sliter med å spare til å komme seg inn på boligmarkedet.

Hvis du synes det er vanskelig å sette opp budsjett, vite hvor du kan/bør kutte utgifter, eller lignenede, så kan du jo legge ut litt opplysninger om din inntekt og utgiter så kan vi prøve å hjelpe deg med å sette opp en plan så du får spar tilstrekkelig til en bolig så fort som mulig, eller i det tidsperspektiet du ønsker?

Anonymous poster hash: bbaf8...821

[AnonymBruker]

20 år, kjøpte uten lån. Fikk arv som dekket hus + mer til...

Anonymous poster hash: 0585f...e79

[AnonymBruker]

Kjøpte da vi var 28+32, hadde spart ulike summer, men tilsammen ca 650000 i ek. Huset kan selges for ca samme pris, men ek har økt med 400000 på 3,5 år pga store avdrag med serielån og lav rente. Ser oss om etter større hus til familien nå.

Anonymous poster hash: 21823...c71

[Frk.K]

Det er jo veldig god tenkt TS, mange som brenner seg her.

Hvorfor tror du det er slik at du ikke har klart å spare noe da?

Det er uansett ikke forsent, du er jo fortsatt ung, jeg kjenner mange som er godt oppover i 30 åra som fortsatt sliter med å spare til å komme seg inn på boligmarkedet.

Hvis du synes det er vanskelig å sette opp budsjett, vite hvor du kan/bør kutte utgifter, eller lignenede, så kan du jo legge ut litt opplysninger om din inntekt og utgiter så kan vi prøve å hjelpe deg med å sette opp en plan så du får spar tilstrekkelig til en bolig så fort som mulig, eller i det tidsperspektiet du ønsker?

Anonymous poster hash: bbaf8...821

Joa, her er svaret.

1. Ingen har lyst til å ansette meg tydeligvis, da jeg sender inn masse søknader men får aldri svar (hadde vært supert med helge / deltids jobb)

2. Jeg går på skole.

3. Jeg får litt under 2000 kr fra statens lånekasse, som går til regninger og mat Så er absolutt ikke noe å spare en eneste plass enda.

4. Jeg ønsker å spare opp fortest mulig ,så klart! Men ttt!

Endret 20. januar 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Da blir det jo ikke så lett å spare noe enda. Kanskje du kan få en rådgiver/karriererådgiver på skolen til å se over søknadene og CVn din?

Anonymous poster hash: bbaf8...821

[Frk.K]

Da blir det jo ikke så lett å spare noe enda. Kanskje du kan få en rådgiver/karriererådgiver på skolen til å se over søknadene og CVn din?

Anonymous poster hash: bbaf8...821

Nja, tror nok det er mer det at jeg har hull i CV'en som gjør det, da jeg har noen år som er rota vekk på ingenting.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut som 16-åring. Fikk da økonomisk støtte til jeg fylte 18, da fikk jeg jobb så da fikk jeg klare meg selv. Har jobbet hver sommer siden da, samt ekstravakter i helger. Tok også et friår etter vgs og jobbet. Har nå 65 000 i BSU, og 10 000 på annen sparekonto. Satser på å klare å spare bsu + litt til hvert år, har 2,5 år igjen med studiene.

Sto som sagt på bar bakke da jeg var 18, hadde da ikke en eneste krone på sparekonto siden foreldrene mine ikke tok ansvar for det når jeg var yngre..

Anonymous poster hash: 1f205...393

[AnonymBruker]

Nja, tror nok det er mer det at jeg har hull i CV'en som gjør det, da jeg har noen år som er rota vekk på ingenting.

Kan du si du var ute å reiste? At du brukte tiden på personlig utvikling? At du var hjemmeværende? At andre ting var viktigere i den perioden, men at du nå er klar for jobb? At du var syk? At du drev med selvstudier? Noe må du da ha foretatt deg i den perioden?

Anonymous poster hash: bbaf8...821

[Frk.K]

Kan du si du var ute å reiste? At du brukte tiden på personlig utvikling? At du var hjemmeværende? At andre ting var viktigere i den perioden, men at du nå er klar for jobb? At du var syk? At du drev med selvstudier? Noe må du da ha foretatt deg i den perioden?

Anonymous poster hash: bbaf8...821

Tja, drevet dank å reist litt til et og samme sted. Men that's it liksom

[Gjest Doh]

Sto som sagt på bar bakke da jeg var 18, hadde da ikke en eneste krone på sparekonto siden foreldrene mine ikke tok ansvar for det når jeg var yngre..

Anonymous poster hash: 1f205...393

Håper ikke du mener at det var foreldrene dines ansvar å spare for deg. Jeg har aldri fått en krone til å spare fra foreldrene mine, men klarte da å spare opp noen kroner selv. Fikk meg jobb da jeg var 15 og har betalt alt selv siden da.

[Casall]

Jeg var 19 da jeg kjøpte mitt første hus (tomannsbolig). Det var sammen med eksen min. Vi hadde ikke spart så mye, jeg hadde litt penger som var spart opp av foreldre fra jeg var liten, konfirmasjonspenger, sommerjobb osv. Hadde ca. 70 000.

Kjøpte egen leilighet (alene) som 22-åring. Hadde da ca. 100 000 (verdistigning og salg av møbler). Har vært veldig heldig. Har jo spart litt opp igjennom årene, men ikke måndtlig.