Lån, hus og hele pakken?

[Gjest Doh]

Var 25 år og hadde egenkapital på rundt 500.000. Jobbet fulltid i to år før jeg begynte å studere som 22-åring, og da sparte jeg 4500 i mnd. Fikk også forskudd på arv på 150 000 da jeg var 24. Nå sparer jeg 25000 i året i BSU, jobber fulltid.

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte bolig da jeg var 26 år.

Da hadde jeg allerede eid en bolig jeg hadde arvet i mange år, så derfor hadde ikke jeg spesielt mye sparepenger. Men pga omstendigheter jeg ikke visste om så fikk jeg ikke arvet huset alikevel.

Så da trengte vi kausjonist for å få kjøpt.

Anonymous poster hash: 4b68a...241

[Frk.K]

Haha, merker jeg blir litt sjalu på disse som har klart å spare opp å få kjøpt før de er 25!

[Tilim]

Jeg begynte å spare litt på BSU med en gang jeg tjente over 100 kroner i timen som lærling, og sparte litt nå og da, men stadig mer etterhvert som lønna steg.

Jeg husker ikke hvor mye jeg hadde på BSU, tror det 50 000, pluss ca det samme på sparekonto.

Kjøpte hus sammen med samboeren min som også hadde spart opp tilsvarende på BSU, men hadde studielån.

Saksbehandleren i banken så at vi hadde vært ganske flink til å spare den siste tiden, så hun skulle legge inn et godt ord for oss videre oppover siden vi ikke hadde noen mulighet for kausjonist og måtte ta hele lånet på egen kappe.

Det var rett før de innførte kravet om 15%, så hadde litt ekstra flaks der.

Var 23 da vi fikk huset, og samboer var 27.

[AnonymBruker]

Jeg var 32 og samboer 37 da vi kjøpte vårt første hus. Hadde kausjonist.

Anonymous poster hash: 13248...0f3

[Athene]

Kjøpte første leiligheten 19 år gammel, en liten toroms i Oslo, med 200 000 i egenkapital (penger fra dåp, konfirmasjon og sommerjobbing) og en veldig snill pappa som stilte som kausjonist. Kjøpte større leilighet 22 år gammel da den første var dobbelt i verdi og jeg hadde spart litt mer, traff en mann som også hadde kommet seg inn i boligmarkedet tidlig og vært flink til å spare. Så etter et-par boligbytter til med høy fortjeneste kunne vi bygge drømmehuset 29 år gamle med mye egenkapital.

Så for meg var det vel en kombinasjon. Var flink til å spare tidlig, snille foreldre som betalte alt for meg til jeg flyttet hjemmefra slik at jeg kunne spare, og som stilte som kausjonist de årene jeg var student og ikke hadde inntekt.

[lykkelige.meg]

Kjøpte enebolig da vi begge var 22. Kjøpte til under takst så trengte ikke EK. Jeg var ennå student, men hadde bare et par mnd igjen. Hadde ikke fått tilbud om jobb da vi kjøpte.

[AnonymBruker]

Jeg har kommet i den perioden der jeg merkelig nok ikke klarer å tenke på noe annet, og angre på at jeg ikke har spart fra dag 1..

Jeg er ikke så gammel, over 20 men under 25.

Så det jeg egentlig lurer på er...

Hvor gammel var du når du kjøpte hus / leilighet? og hvor mye hadde du da spart opp i egen kapital?

Hvor mye sparte du i mnd?

Av og til så føler jeg at jeg er ufattelig sent ute når det kommer til sånne ting, men nå føler jeg at panikken egentlig har steget litt opp da jeg kanskje burde forlatt redet allerede..

Er 29 år og leier. Tjener 600k i året og får ikke boliglån da jeg mangler EK. Sparer ca. 10.000 i måneden. Satser på at boligprisene faller litt slik at jeg kan kjøpe meg en litt større leilighet (minst 60 kvm) som jeg kan bo i lenge. Håper å kunne kjøpe i løpet av 2016.

Anonymous poster hash: 311de...433

[Frk.K]

Er 29 år og leier. Tjener 600k i året og får ikke boliglån da jeg mangler EK. Sparer ca. 10.000 i måneden. Satser på at boligprisene faller litt slik at jeg kan kjøpe meg en litt større leilighet (minst 60 kvm) som jeg kan bo i lenge. Håper å kunne kjøpe i løpet av 2016.

Anonymous poster hash: 311de...433

Da håper jeg at boligprisene faller, for din del! Lykke til :D

[Sommee]

Da håper jeg at boligprisene faller, for din del! Lykke til :D

Prognosene til de fleste tilsier prisfall de neste årene ja.

Men det er vel bra for deg også da?

Skjønner ikke helt problemet ?

Etter 20 års omtrent sammenhengende prisoppgang har prisene snudd, og det er jo en superfordel for deg som skal spare og ikke kjøpe ennå.

[Gjest Mary Quant]

Jeg var 22 da jeg kjøpte min første leilighet. Hadde minimalt med egenkapital - men fikk sikkerhet i huset til mor og far.

[skrue]

Særtilfelle: Investerete endel penger etter at studiene var over (26) og leide i ni år etter dette. Kunne ha solgt meg ut flere ganger men ventet og kjøpte tilslutt eget hus med en EK på ca 75%. Tror jeg må ha norgesrekorden i å få innvilget lån for det resterende på rekordtid.

Jeg studerte ett annet sted enn der jeg skulle arbeide så det var aldri aktuelt å kjøpe noe på studiestedet. Hadde jeg gjort det hadde jeg truffet bunnen. Litt irriterende i ettertid.

[AnonymBruker]

Hadde null i egenkapital etter utenlandsstudier i dyr by. Mamma stilte med egenkapitalen og jeg tok lånet. Hun fikk selvsagt dette igjen pluss prisstigning av hennes eierandel da den ble solgt. Solgte i dårlig marked så egenkapitalen jeg satt med etter salget ble spist opp av meglerkostnader.

Anonymous poster hash: c889c...f9a

[AnonymBruker]

Jeg var 19. Kjøpte alene med egenkapital 450 000,-.

Anonymous poster hash: 02b7a...4f4

[AnonymBruker]

Jeg 21, mannen 27. Kjøpte for 1,6 mill, 100% lån med kausjonist. Solgte med tap 5 år senere. Nå, et halvår etter det er det så og si umulig å få solgt i det området. Faktisk er det bare solgt en bolig der etter at vi solgte,og det er et tettbebodd område.

Leier nå, beste valget vi har gjort når det kommer til bolig. Bor mer sentralt, i hyggeligere leilighet, og billigere. Yey!

Anonymous poster hash: 2bf7e...5d2

[Frk.K]

Prognosene til de fleste tilsier prisfall de neste årene ja.

Men det er vel bra for deg også da?

Skjønner ikke helt problemet ?

Etter 20 års omtrent sammenhengende prisoppgang har prisene snudd, og det er jo en superfordel for deg som skal spare og ikke kjøpe ennå.

Nja, jeg har ingen jobb, holder på med vgs utdanning å absolutt ingenting spart opp.. Så om jeg klarer utdanningen min å får jobb, når jeg er 25-26, så håper jeg virkelig at jeg klarer å spare opp nok penger til EK på rundt 5 år sånn at jeg kan kjøpe

[Furstina]

Jag köpte min första lägenhet 26 år gammal, då hade jag jobbat i 4 år efter färdig utbildning. Jag hade 100.000 i egenkaptial (+sparade pengar i fond) och min dåvarande sambo hade ingenting. Vi lånade 90% och jag ägde 55% av lägenheten.

Hade inga studielån eller andra lån, och fick inga pengar av några föräldrar.

Jag har alltid varit sparsam/ekonomisk och självständig.

Är idag stolt över att ha klarat mig själv.

[Cata]

Var i slutten av 30 årene. Hadde studert i flere omganger, med en jobbeperiode innimellom. I første runde med studier hadde jeg ikke jobb og levde bare på studielån, dermed ble det hybel på meg - og ingen oppsparte midler. Da jeg fikk fast jobb var denne såpass lavt lønnet at sparing gikk langsomt. Rakk dermed ikke å kjøpe noe som helst før jeg ble sagt opp (rasjonalisert bort i en nedbemanning). Hev meg ut i nye studier for å komme litt videre og få en bedre inntekt og en sikrere jobb, men var ikke så sikker på at jeg kom til å klare studiene at jeg våget tenke på å kjøpe da.

Kom omsider ut i jobb og da hadde boligprisene begynt å øke så jeg trengte noen år på å spare opp nok EK.

[AnonymBruker]

Det er rart hvor forskjellig folk er her til lands, blir helt sjokkert av at nesten alle som svarer her i tråden har klart å spare så mange hundre tusen i så ung alder. Jeg kjenner ikke et eneste menneske som sparer så mye, eller har hatt så stor egenkapital tjent på egenhånd. Da har det heller gått i 100 % støtte fra boligbanken, kausjonist fra snille foreldre eller arv (eventuelt forskudd). Det er nesten så jeg har vanskelig for og tro at det virkelig er så vanskelig å få lån uten det strenge kravet om 15 % egenkapital, når jeg enda ser så mange få lån med bare kausjonister f.eks. Er det sånn at kravet om egenkapitalen og hvor strengt det er utgjør hvor man bor i landet?

Kanskje er det bare jeg som prøver å være optimist. Ønsker så inderlig og komme inn på boligmarkedet at jeg har ikke ord. Vi bor på en plass hvor det nesten er umulig og finne en bra plass å leie. Vi betaler 9000 kr i måneden for å bo i en nærmest falleferdig leilighet fordi det ikke finnes andre steder å leie her. Vi har ei lita jente like under året, og kjenner derfor enda sterkere hvor mye jeg vil få vårt eget sted.

Mine foreldre har dessverre ikke spart en eneste krone til meg i løpet av livet, og min BSU er så lite oppspart at jeg blir nesten flau når jeg hører dere andre som er i begynnelsen av 20 årene som har spart så mye. Min samboer har også bare 50.000 kr. Nå som jeg nettopp har fått meg 100 % fast jobb har jeg lekt med tanken på om vi har noe mulighet til å få startlån fra boligbanken. Men så leser jeg plutselig at det er mye vanskeligere å få lån hvis man har barn. Da har vi i hvert fall ikke noe sjanse i vanlige banker da, selv om jeg kan få 100.000 kr i forskudd på arv vil jo dette utgjøre lite.

Er så forferdelig synd at mangel på boplasser i mindre byer og tettsteder blir nedprioritert. Hadde vi i det minste kunne leie en bedre leilighet hadde det gått greit, men det er jo så feil at det skal være så vanskelig å kjøpe seg en leilighet eller hus i dag.

Anonymous poster hash: 2fe1f...6d5

[Frk.K]

Det er rart hvor forskjellig folk er her til lands, blir helt sjokkert av at nesten alle som svarer her i tråden har klart å spare så mange hundre tusen i så ung alder. Jeg kjenner ikke et eneste menneske som sparer så mye, eller har hatt så stor egenkapital tjent på egenhånd. Da har det heller gått i 100 % støtte fra boligbanken, kausjonist fra snille foreldre eller arv (eventuelt forskudd). Det er nesten så jeg har vanskelig for og tro at det virkelig er så vanskelig å få lån uten det strenge kravet om 15 % egenkapital, når jeg enda ser så mange få lån med bare kausjonister f.eks. Er det sånn at kravet om egenkapitalen og hvor strengt det er utgjør hvor man bor i landet?

Kanskje er det bare jeg som prøver å være optimist. Ønsker så inderlig og komme inn på boligmarkedet at jeg har ikke ord. Vi bor på en plass hvor det nesten er umulig og finne en bra plass å leie. Vi betaler 9000 kr i måneden for å bo i en nærmest falleferdig leilighet fordi det ikke finnes andre steder å leie her. Vi har ei lita jente like under året, og kjenner derfor enda sterkere hvor mye jeg vil få vårt eget sted.

Mine foreldre har dessverre ikke spart en eneste krone til meg i løpet av livet, og min BSU er så lite oppspart at jeg blir nesten flau når jeg hører dere andre som er i begynnelsen av 20 årene som har spart så mye. Min samboer har også bare 50.000 kr. Nå som jeg nettopp har fått meg 100 % fast jobb har jeg lekt med tanken på om vi har noe mulighet til å få startlån fra boligbanken. Men så leser jeg plutselig at det er mye vanskeligere å få lån hvis man har barn. Da har vi i hvert fall ikke noe sjanse i vanlige banker da, selv om jeg kan få 100.000 kr i forskudd på arv vil jo dette utgjøre lite.

Er så forferdelig synd at mangel på boplasser i mindre byer og tettsteder blir nedprioritert. Hadde vi i det minste kunne leie en bedre leilighet hadde det gått greit, men det er jo så feil at det skal være så vanskelig å kjøpe seg en leilighet eller hus i dag.

Anonymous poster hash: 2fe1f...6d5

Ser den..

Mine foreldre sparte heller ingenting for meg, så jeg har forbannet meg på at om jeg noen gang får barn så skal en konto opprettes som de får tilgang til når de fyller 18, å jeg skal prakke på de den ene og den andre leksen om sparing til de får det inn i hodet sitt, slik at de ikke går å bruker opp alle pengene på dill og dall når de er fylt 18, da målet er at det skal bli brukt til lappen og spares videre til EK.

Endret 19. januar 2014 av Frk.K