Slutte studiene og få barn?

[AnonymBruker]

karrierejag og stress kan vel føre til den slags det også

Selvsagt, derfor statestikk er statestikk og ikke det som absoludt gjelder alle. Men det ER mye større grad av psykiske vansker blandt de uten utdanning og drt er nok forhold som går begge veier, altså at psykiske vansker leder til gikk utdanning men at arbeidsløshet også leder til psykiske vansker.

En hypotese er at den "opplevde fattigdommen" altså alt man ikke har råd til av goder som dem rundt en kan få (merkeklær til barna, spennende ferier etc.) er en av årsaken til vanskene. Derfor er psykiske vansker blandt de fattige i usa langt sørre enn i Norge fordi forskjellene er langt større mellom fattig og rik også.

Utdanning og en ok jobb/inntekt er en sterk beskyttelsesfaktor mot psykiske vansker slik er det bare.

Anonymous poster hash: 47599...46f

[kubrak]

Selvsagt, derfor statestikk er statestikk og ikke det som absoludt gjelder alle. Men det ER mye større grad av psykiske vansker blandt de uten utdanning og drt er nok forhold som går begge veier, altså at psykiske vansker leder til gikk utdanning men at arbeidsløshet også leder til psykiske vansker.

En hypotese er at den "opplevde fattigdommen" altså alt man ikke har råd til av goder som dem rundt en kan få (merkeklær til barna, spennende ferier etc.) er en av årsaken til vanskene. Derfor er psykiske vansker blandt de fattige i usa langt sørre enn i Norge fordi forskjellene er langt større mellom fattig og rik også.

Utdanning og en ok jobb/inntekt er en sterk beskyttelsesfaktor mot psykiske vansker slik er det bare.

Anonymous poster hash: 47599...46f

ja det er lett å påvise sammenhengen men vanskeligere å påvise årsakene til sammenhengen. Selvsagt er det noe i den der hypotesen, som nok er en av mange årsaksfaktorer.

[Teriyaki]

ja det er lett å påvise sammenhengen men vanskeligere å påvise årsakene til sammenhengen. Selvsagt er det noe i den der hypotesen, som nok er en av mange årsaksfaktorer.

Maslows behovspyramide taler for seg selv.

[Teeny]

Hvis du er i tidlig 20 årene rekker du vel å få deg en grad først. Eventuelt kan du få barn under studiet, hvis du bestemmer deg for et studie du vil fullføre. Da får du i det minste støtte fra lånekassen.

[Gjest Riskjeks]

Hei dere, jeg trenger noen hjelpende ord...

Har tatt et årsstudium, og har nå begynt på en femårig masterlinje. Det gikk ikke sånn allverdens bra med studiene i høsten nå, og jeg kjenner jeg er utrolig demotivert. Passer ikke helt inn med studiegjengene, er ikke særlig interessert i å engasjere meg i noe verv, og har en deltidsjobb jeg trives mer på.

Bor med min kjæreste og kjenner jeg har lyst til å bare kutte ut hele studietiden og få barn og bli lykkelig. Men da havner man sikkert på økonomikjøret og får dårlig råd og tid og går fra hverandre og havner på NAV og alt mulig :frown:

Familien min er ikke sånne som presser veldig på studiene, det er godt å ikke ha disse forventningene over seg hjemme. Men samtidig vil jeg ikke bli en "sosial taper" ved å ikke ha en grad å vise til når man kommer ut i den store verden.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: 83282...23b

Når jeg leser dette ser jeg at du IKKE bør få barn ennå. Alle undersøkelser viser at man IKKE blir lykkeligere av å få barn. Det høres ut som du har urealistiske forventninger til å få barn, da blir man gjerne skuffet. Man bør aldri få barn fordi man ikke er fornøyd med livet! Tvert om bør man få vente til man faktisk ER fornøyd... For å få barn vender livet ditt opp-ned, og da er det en fordel å ha et godt grunnlag.

[Gjest Vevila]

Ville absolutt fått gjort ferdig en utdannelse før jeg fikk barn om jeg var deg. Du trenger vel ikke velge mellom en master eller ingenting? Og ikke minst; velg noe du interesserer deg for!

Ellers er jeg uenig med de som sier man ikke kan bli lykkelig av å få barn. For min del har jeg aldri vært lykkeligere enn etter jeg fikk sønnen min.

Derimot blir det mindre tid, og derfor vanskeligere å få seg en utdannelse. Du kan jo risikere å måtte jobbe med noe du absolutt ikke liker i flere år framover om det skulle vise seg at du ikke klarer å kombinere både barn og studier.

Når det er sagt er det jo så klart helt opp til deg selv, bare prøv å ikke la hjertet overstyre hodet.

[AnonymBruker]

Annbefaler deg å bli ferdig med utdanningen din først. Jeg snakker av erfaring da jeg fikk barn som 15 åring og dermed ikke hadde noe form for utdanning. Det er ikke lett, men man kan viss man bare må. Gjør det enklest mulig for deg selv og vent.

Anonymous poster hash: c05f9...f0a

[Gjest Abligøye]

.

Endret 7. januar 2015 av Abligøye