hvordan klare seg som enslig?

[NangaParbat]

Begynner å mistenke at du enten er advokat eller psykopat (har som yngre hatt forhold til begge typer mennesker, og du minner meg litt om dem), eller rett og slett bare ikke leser innleggene mine i det hele tatt. En kilometer blablablabla uten sammenheng med hva jeg skriver. Vrir og vrenger.

Du sa jeg sier det ikke er et ideal å ha to foreldre. Les igjen. Jeg sa det IKKE ALLTID var det. En understreking av at ikke alle situasjoner er like.

Du sa hovedinnlegget dreide seg om økonomi. Hold deg til opprinnelig argumentasjon da, vær konsekvent i alle fall - du rettet et helt innlegg "til 2ne". Fullstendig bomskudd.

Sånne som deg er skummelt å prøve å nå frem til, du lytter ikke, du bare pøser på i det uendelige din egen snevre vinkling uten å høre etter. Glad jeg slipper å snakke med deg, det ville blitt bra enveis tror jeg.

Nøyer meg med å si, just for the record for evt andre lesere som følger denne enveisdebatten, at jeg er FOR samarbeid på alle plan enten det måtte være økonomisk, praktisk, eller følelsesmessig.

Ha en fin dag!

2ne

-----------------------

Mundus vult decipi

Har fulgt denne debatten og må si dine innlegg i liten grad bærer preg av argumentasjon, 2ne.

Å stille en psykiatrisk diagnose på en motdebattant, for så å sammenligne dette med en yrkesgruppe er kun hersketeknikk og ikke noe som hører hjemme i en debatt.

[Gjest 2ne]

Nei, det var jo litt poenget, jeg skrev opprinnelig et innlegg til noen andre, i en helt annen hensikt enn å argumentere for noe som helst, og fikk et kilometerlangt innlegg med mitt nick øverst.

Hva mine innlegg "bærer preg av" og hva du synes om "psykiatriske diagnoser" og "yrkesgrupper" (la oss endelig ikke være pompøse) bidrar vel ikke til å stoppe debatten det heller. Mulig du velger å være litt hårsår, men i en muntlig stil som jeg skriver i formidler man ikke like nøyektig hvordan man mener det man sier - tror du muntlig ville skjønt at det var en måte å uttrykke hva jeg synes om vedkommendes manglende evne til å lytte/lese og adressere rette vedkommende, mer enn det var en diagnose eller mening om yrkesgruppe. Jøje meg... Skal vi prøve å være litt mindre selvhøytidelige, dere??

[NangaParbat]

Nei, det var jo litt poenget, jeg skrev opprinnelig et innlegg til noen andre, i en helt annen hensikt enn å argumentere for noe som helst, og fikk et kilometerlangt innlegg med mitt nick øverst.

Hva mine innlegg "bærer preg av" og hva du synes om "psykiatriske diagnoser" og "yrkesgrupper" (la oss endelig ikke være pompøse) bidrar vel ikke til å stoppe debatten det heller. Mulig du velger å være litt hårsår, men i en muntlig stil som jeg skriver i formidler man ikke like nøyektig hvordan man mener det man sier - tror du muntlig ville skjønt at det var en måte å uttrykke hva jeg synes om vedkommendes manglende evne til å lytte/lese og adressere rette vedkommende, mer enn det var en diagnose eller mening om yrkesgruppe. Jøje meg... Skal vi prøve å være litt mindre selvhøytidelige, dere??

Så lenge du skriver innlegg her må du regne med at hvem som helst kan svare på dem. Eller er det slik at du foretrekker å velge dine motdebattanter?

Dette har ikke noe med muntlig stil eller ikke å gjøre. Det å komme med negativ personkarakteristikk og drittkasting hører ikke hjemme i en debatt.

Om du ønsker å dra argumentasjonen ned på "du er dum og stygg"-nivå er vel barnehagen et bedre sted.

Om den du debatterer med kommer med kilometervis med usaklige/uvesentlige argumenter kan du enten påpeke at dette ikke har med saken å gjøre eller enkelt overse det - ikke kalle vedkommende psykopat.

[Gjest Anonymous]

Hm... Det gjelder jo den som ikke har barna også... I tileg må h*n ha mange dage ruten sine barn!....

Men begrepet alenmor... Eller alenefar... Man er det som oftest ikke alene?!... Ikke så lenge den andre er der og bidrar!

Jeg liker hovedforsørger best jeg.

[Gjest 2ne]

Nei, jeg velger ikke mine motdebattanter, men jeg synes det er et krav at de ikke angriper meg for ting jeg ikke har sagt. Nå har du sagt ditt om hva du synes om det, noe jeg ikke kunne gitt mer blaffen i, så da er det kanskje greit for denne gang. Mye høyere nivå ved å dra inn barnehage osv. Bra poeng, altså!!

Takk til gjest som holder seg til det som dette opprinnelig handlet om. Du skjønte hva jeg mente med at virkeligheten ikke er så enkel som at "alle lukker øynene og gjør det politisk korrekte og rettferdige for de voksne på tross av hva barna har godt av" - av og til er det ikke så enkelt. Og jeg sier selv også, den dagen barnet mitt vil, eler har bedre av, å flytte til faren sin, så er det verdens minste problem. Hva JEG personlig som mamma ville få av såre ølelser eller dårligere økonomi i den anledning, er temmelig likegyldig. Synd ikke flere fedre, eller mødre, tenker sånn. Når DET er sagt, så burde vel tanken bak i alle skilsmisse situasjoner være at de voksne faktisk er i stand til å ta konsekvenser av egne valg, det kan ikke barn - dette krever mye av foreldre, enten samværet er si eller så. Det er en temmelig maktesløs og sår situasjon for alle parter, og en jungel av ting å forholde seg til både følelsesmessig, økonomisk, juridisk og jeg vet ikke hva. Det ville være enklere hvis mennesker lettere klarte å skille SAK og PERSON. Det er jo voksnes følelser som gjør ting kompliserte her, ofte, at man ikke klarer å skille poenget "hva gjør at barnet har det best" og "jeg har det fortsatt vondt pga bruddet".

Men de fleste av oss gjør vel det vi kan for ungene våre, uansett.

[Ambi]

Jeg er enig med "Gjest" i at mor og far bør dele ansvar og arbeid fra begynnelsen av. Men også etter et samlivsbrudd! Da tenker jeg på barna, men også at det virker snodig å skulle ta hele ansvaret alene dersom man tidligere har delt på det. det ville jeg ikke ønske. Uavhengig av økonomi forstår jeg ikke hvorfor så mange stiller seg negative til delt omsorg.

Men så er det fortsatt sånn da at i mange familier er pappa mye fraværende, og mor har størstedelen av ansvaret og arbeidet med barna, hus osv. Da syns jeg også det er underlig hvis han kommer etter et samlivsbrudd og plutselig vil påta seg/kreve halve omsorgen. Spesielt hvis manglende deltagelse har vært en medvirkende årsak til samlivsbruddet....

Til spørsmålet som Joppe stiller i hovedinnlegget - om hvordan klare seg økonomisk og om h*n kan beholde huset. Jeg vet ikke mye om dette, men jeg regnet litt på det for egen del for en tid tilbake da det så ut til å kunne bli aktuelt for oss... Problemet er ikke (ville ikke være for meg) å bli boende i leiligheten, forsørge meg&ungene, samt betale alle utgifter og lån( - det har jeg gjort en god stund allerede...) Men problemet kommer for fullt når man skal kjøpe eksen ut av huset - det ville bli en uoverstigelig sum penger...!

mvh

Ambi

[Gjest Far til 2]

Ikke sikkert alle mener du har det verdigrunnlaget som er allmenngyldig vet du. Ikke alle som mener det er en god løsning for barnet å ha to hjem' date=' ikke alle som mener at utdanning og jobbmuligheter alltid er det viktigste osv. Kanskje du burde nyansere synet ditt litt. Se at det økonomiske ER et moment, for veldig mange, selv om det tydeligvis ikke kan være det for deg.[/quote']

Hei 2ne

Jeg VET det ikke er alle som har samme verdigrunnlaget som meg. Ditt innlegg referer til økonomi. Jeg forsøker med mitt innlegg å si at bedre samarbeid mht barns rett til samvær vil kunne være deltagense til at bostedsforelder kan få vesentlig bedre økonomi. Innlegget mitt er med andre ord like mye et innlegg rundt dette med økonomi som det er mht mine verdier hvor jeg mener vi bør sette fokus på barna.

Vidre sier du bl.a.

Jeg har vidre ikke sagt noe om at foreldre som prioriterer økonomiske fordeler ikke er glad i barna sine. Naturligvis er de det. Jeg er imidlertid uenig med de som PRIORITERER økonomi på bekostning av barnas rett til samvær. Dette gjelder altså både kvinner og menn og er ikke basert på kjønn.

Min skepsis til AFFO er, om du leser innleggene mer nøye, organisasjonens krav om større overføringer fra stat/kommune samt høyere barnebidrag. For dette er deres krav samtidig som de er mot at barn får tilnærmet samme samvær mellom foreldrene hvis et mindretall (i hovedsak omsorgsforelder) er imot dette. På denne måten overser organisasjonen at mange barn og samværsforeldre kunne hatt et kjempefint forhold seg imellom samtidig som at bostedsforelder kunne prioritere utdannelse/karriere (dvs økonomi)

[Gjest 2ne]

Det er nå iallfall noe du engasjerer deg noe voldsomt i, det er jo tydelig, det jeg reagerer på er at det er meg du retter dette til, når jeg utelukkende hadde noen betraktninger rundt hovedinnlegget. Jeg ba aldri om en spesiell redegjørelse fra deg adressert til meg, og det at du har et så stort behov for å detaljforklare hver ting du sier gjør at poenget bare drukner.

Jeg anser meg ferdig med AFFO delen av dette, da jeg utelukkende nevnte det som en kilde, blant mange, til juridiske fakta. Jeg har ingen meninger utover akkurat det, iallfall ikke som jeg har tenkt til å lufte her, da blir jeg sikkert sittende foran pc'en i to dager til for å lese neste svar fra deg.

Og igjen, jeg har ikke stilt noen diagnose, det var en typisk fresende irritasjons-formulering, noe enhver sikkert kunne skjønt hvis man ikke valgte å ta utgangspunkt i noe negativt hele tiden. Jeg VET hva psykopati er.

Jeg kan også skrive lange innlegg, referere til stortingsmeldinger, fremmedord, og være nedlatende slik du er det - men det ville jo bare vært enda en hersketeknikk, ikke sant? Det er kjempefint med god FAKTA informasjon, men hvis dette er en sak du gløder for vil det være flott om du finner en tråd som passer deg bedre, for denne direkte diskusjonen du har bestemt deg for å rette mot meg, av en eller annen grunn, synes jeg egentlig har gått langt nok.

At mine to opprinnelige svar til joppes innlegg kunne avstedkomme alt dette hadde jeg selvsagt ikke forestilt meg, da skulle jammen jeg ha spart meg. Skriv gjerne et laaaaaaaaaaaaaaaaangt brev til joppe om hva hun burde gjøre, kanskje hun trenger det mer enn meg, kanskje det var derfor hun skrev inn...?

[Gjest Far til 2]

Igjen (og igjen, og igjen,...) 2ne

Det er ikke deg som person som er bakgrunnen for mitt innlegg. Derimot hadde jeg noen kommentarer til din løsning. At innleggene mine har blitt lange baserer seg på at jeg ikke vil bli misforstått og bli stemplet som en som er kritisk til alle alenemødre. For svært mange gjør en kjempegod jobb.

Uenigheten vår ligger i hovedsak i at jeg tror du prioriterer kampen for større økonomiske overføringer, mens jeg mener foreldrene bør prioritere barnas behov for samvær og omsorg, og at en slik prioritering også vil gi økonomisk uttelling på sikt.

For å avslutte vår lille uenighet er derfor følgende adressert til joppe.

Jeg og de fleste andre har forståelse for den tøffe påkjenningen det er å bli aleneforelder. Dette er imidlertid noe både du og de andre partene vil vokse på over tid. Også barna, om dere som foreldre klarer å begrense voksenkonflikten og sette barna i fokus.

Om dere klarer å ta hensyn til barnas behov for samvær og omsorg fra dere begge, vil dere oppdage at dere faktisk kan klare hverdagen på en akseptabel måte, - også økonomisk. For de fleste vil endringene også medføre en litt annen økonomisk hverdag. Dette må en akseptere når det ikke lenger er 2 inntekter i husholdningen. Som bostedsforelder finnes det et stort antall støtteordninger. Blandt disse er som tidligere nevnt barnebidrag, barnetrygd, overganstønad, kontantstøtte, bostøtte, stønad til barnetilsyn, utdannigsstønad, etc, etc.

Desverre har det vist seg at et lite antall aleneforeldre utnytter det sosiale systemet for å få dekket stadig større andel av de daglige utgiftene og for noen har det blitt en kampsak å få mer. Som oftest med det resultat at det oppstår store konflikter mellom foreldrene fordi en del av ordningene medfører begrenset omsorg fra samværsforelder. På sikt vil barna tape på en slik økonomisk krig mellom foreldrene og stat/kommune. At det også blir ødeleggende for samarbeidet mellom dere foreldre er vel unødvendig å si.

I dag er det enkelte som forfekter høyere overføringer fra stat/kommune og samværsforeldre. Om du baserer deg på dette vil morgendagen bli en kamp om høyere pensjonspoeng.

Hvis dere som foreldre isteden ble enig om at barna skal få mest mulig samvær med dere begge vil dere begge få både fritid, mulighet til utdannelse og mulighet til karriere. Men ingen av tingene er løst over natten. Ting tar altid mer tid enn det en føler en har til rådighet.

Uansett er valget deres mht hvordan dere prioriterer mht barn og fremtidig økonomi.

Far til 2

[Gjest Muslingen]

Henger meg på det Far til 2 skrev sist her...

Ikke gjør bruddet til en økonomisk krig. Barna må ALLTID komme først. ALLTID! Spør deg selv gang på gang på gang; Gjør jeg det beste for barna nå? Det er så utrolig lett å "glemme" barna midt oppe i alle de vonde følelsene.

Selv om far eller mor ikke var noen god partner, så kan det jo meget godt hende at vedkommende er en fantastisk forelder.

[Gjest Far til 2]

Takk for støtten Annbjørg. Å være mann og bevege seg inn på disse sidene vil av noen bli sett på som en provokasjon i seg selv. Og om jeg da i tillegg kommer med innlegg som ikke samsvarer med andre kan det virkelig bli hett rundt ørene.

Men jeg vet også at det er stadig flere jenter som har samme mening som deg. Det gir håp om at morgendagens samlivsbrudd kan bli langt "snillere" en det som har vært tilfelle de 10 siste årene og at kampen ikke blir mellom kvinner og menn men isteden dreier seg om barnets beste.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Enig i at vi må fokusere på barnets beste. Hva som er barnets beste er individuelt. Det avhenger av hva slags forhold barnet har hatt til foreldrene før bruddet, avstand mellom foreldrenes bolig, hvem de er mest knyttet til, hvem de er trygge på og hvem de trives best sammen med og ikke minst hvem av foreldrene som ønsker å være sammen med og ta ansvar for barnet.

Jeg synes delt omsorg forutsetter at foreldrene bor i samme skolekrets og at de begge har gode samarbeidsevner. Jeg tror det kan bli mye stress for barn å stadig skifte miljø og familiekultur. Stabilitet og en fast base er viktig.

De nye barnebidragsreglene fokuserer for mye på de økonomiske fordelene ved overnattingssamvær. Med de gamle reglene var samværsforelderen sammen med barnet fordi h*n hadde et oppriktig ønske om samvær. De nye reglene oppmuntrer til overnattingssamvær av økonomiske årsaker. Synes det er ille når bla et seriøst magasin som "Dine Penger" oppmuntrer samværsforelderen til å spare penger på denne måten.

[Gjest Muslingen]

Synes det er ille når bla et seriøst magasin som "Dine Penger" oppmuntrer samværsforelderen til å spare penger på denne måten.

:o

DA tenker man ikke mye på BARNET, hvis man har samvær pga økonomiske årsaker. Målet må jo være å VÆRE DER FOR BARNET, ikke spare penger! Hvorfor har vi barn? Jo, det skal jeg fortelle dere. Barna er kommet til oss fordi vi skal forberede dem før de skal ut i verden på egen hånd. De små tar etter de store... Det er ikke uten grunn jeg pleier å si at det er på barna man ser hvordan foreldrene er.

Hvis man tenkte litt mer på hva man kan bidra med i forhold til andre, og litt mindre på hva andre kan bidra med i forhold til en selv, så tror jeg verden hadde vært et meget bedre sted.

[Gjest Far til 2]

Det var ikke meningen å omgjøre diskusjonen fra økonomiske bekjymringer til en samværsdebatt slik jeg har vært med på å gjøre.

Jeg har imidlertid mange meninger om dette tema men vil la det ligge inntil videre. Jeg er likevel enig i mye av det de to forrige innleggene antyder (selv om vi kansje ikke kan være enig i alt )

At barna har fått en så sentral plass i den økonomiske kampen som skjer etter et samlivsbrudd er tragisk. Og historiene viser med all tydlighet at omsorgsituasjonen skaper MASSEVIS av konflikter i ettertid.

Når det er sagt må jeg også nevne at hovedinnlegget til joppe faktisk ikke nevner omsorgsituasjonen med et ord. H*n tar kun for seg den økonomiske biten. Mine (og sikkert de fleste andre) innlegg må derfor ikke sees som noen angrep på joppe ettersom vi ikke kjenner til noe mer enn det som står skrevet.

Jeg håper det er noen kreative sjeler der ute som kan komme med konkrete råd til joppe mht økonomien UTEN at barna blir trukket inn i problemstillingen. Vi har ikke klart å komme med for mange konstruktive råd foreløpig.

Lykke til joppe. Jeg håper dere finner en god løsning som medfører minimalt med konflikter, noe jeg tror vil være av vesentlig betydning for at du skal kunne finne en egnet løsning for fremtiden mht økonomien. Hvis ikke kan det bli ruin på rettsaker og andre unødvendig etterspill.

Far til 2

[Gjest 2ne]

Far til 2

1. Jeg kom ikke med en eneste løsning, hvor fikk du det fra?

2. Joppe spurte om det økonomiske, da burde du som du sier selv i siste innlegg kanskje konsentrert deg om det fremfor å fremme egne synspunkter om andre ting.

3. Du rettet innlegget ditt mot meg, enda jeg ikke gikk spesielt hardt ut med verken det ene eller det andre. Det reagerte jeg på.

4. Det må være mulig å ymte frempå synspunkter vedrørende økonomi uten at det er ensbetydende med at man ikke bryr seg om samværsproblematikken.

5. Bare fordi jeg ga deg motstand, går du ut fra vi har ulikt fokus. Trangsynt. Du skriver at jeg synes det er viktigere med kampen for støree overføringer enn ordninger mellom foreldre..? Hallo? Hvor fikk du det fra? Du hang deg kanskje så til de grader opp i foreningen jeg nevnte at du ikke så sammenhengen? Sier for tredje gang, det var mer for det rådgivende juridiske enn det økonomiske, og det var en jævla bisetning. Begynner å bli lei nå, av at du ikke ser hva jeg skriver. Ta din personlige agenda med et annet sted.

Bare prøver å gi en enkel, lettfattelig, avsluttende redegjørelse på hvorfor jeg reagerer på slike innlegg som dine. Det har ingenting, for øvrig, å gjøre med at du er "mann på disse sidene" ref ditt innlegg til Annbjørg, så martyrrollen passer liksom ikke her Det går hett for seg i flere tråder her. Reagerer for øvrig på din uttalelse om at heldigvis er det flere kvinner også som begynner å se det slik menn/du gjør (for en hårreisende uttalelse) men lar det ligge. Tror mange kvinner, lenge, har villet ha bedre samværsordninger med fedrene.

Sørg for å lese innleggene heretter.

[Gjest Far til 2]

For å gjøre en unødig lang diskusjon litt kortere vil jeg bare si at du blander ting som jeg sier generelt til debatantene, hva jeg sier til deg, hva jeg sier til joppe og hva jeg sier til Annbjørg og Gjest ovenfor.

Om jeg har misforstått deg og din referanse til foreningen skal jeg være den første til å be om unskyldning. Det er ingen hemlighet at jeg er skeptisk til slike foreninger som ikke aksepterer andres synspunkter og samtidig viser at de i praksis kun fokuserer på økonomi. De forsøker riktignok å riste av seg stempelet de har fått i mediene, men avsløres så utrolig lett. Det har vist seg at det da raskt blir konflikter.

Anser meg forøvrig ferdig med diskusjonen om du ikke tar den opp igjen. Kvinner vil jo gjerne ha siste ordet .

Far til 2

[Gjest Muslingen]