Samboer som vil betale for meg.

[AnonymBruker]

Dette blir muligens ansett som et luksusproblem.. Men for meg så oppleves det som ubehagelig.

Er samboer med en mann som har en litt annen bakgrunn enn meg når det kommer til økonomi. Hans familie har en del penger imens jeg er vokset opp med å ofte måtte snu på kronene. Jeg er vant til å måtte klare meg sev, noe som egentlig aldri har vært noe stort problem. Jeg er ikke vant til å kunne kjøpe det jeg vil ha der og da, men vant til å måtte spare og begrense enkelte ting (som shopping, opplevelser, reiser osv) ettersom jeg er student og ikke har veldig ressursterke foreldre (ikke at jeg mener de skal betale for min livsstil men mange er nok idag vant til å få en del av sine foreldre).

Jeg har heller ikke behov for dette og synes jeg har det godt.

Jeg studerer i en annen by for øyeblikket og har et strengt budsjett da jeg betaler for alt selv med oppsparte midler. Jeg kjenner ingen her, gjør ikke noe sosialt på fritiden og er egentlig litt glad for det fordi det ofte går en del penger på det å være sosial.

Samboeren tilbyr meg ofte å betale for spontane reiser hjem om jeg har langhelger og han vet jeg blir sittende alene. Han er student selv men har spart en god del da han har såpass ressursterke foreldre.

For meg er det utrolig viktig å vise at jeg klarer meg selv. De skal til utlandet en tur i februar og de har tilbydd seg å betale for meg slik at jeg kan bli med. Jeg klarer bare ikke å ta imot. Det er ikke det at jeg føler meg støtt eller noe. Av en eller annen grunn får jeg litt vondt inni meg fordi mamma og pappa kommer aldri til å kunne få råd til å gjøre slikt for meg så jeg er redd for at de skal føle seg utilstrekkelig. Samtidig så er dette litt luksus for meg, ting man egentlig ikke MÅ gjøre så sånn sett så har jeg ikke så stort behov for å bli med (altså, jeg vil jo selvfølgelig på tur med kjæresten, det er ikke det men da skal det være på en tur som jeg er med på å betale for).

Attpåtil vet noen av venninnene mine hvordan ståa er, at min samboer har en del penger. Det vises jo litt uten at han og familien strør rundt seg. De er veldig fornuftige folk som ikke blærer seg. Men allikevel merker jeg litt sånn...vet ikke hva jeg skal kalle det, litt spiss tone fra noen av venninnene når jeg f.eks fikk ett par vintersko fra kjæresten min som jeg vet er veldig dyre. Da måtte venninnene mine gispe og påpeke prisen på skoene. Kjenner det vrir seg inni meg når de gjør slikt. Jeg forsøker alltid å dempe ned når jeg har fått noe, er livredd for hva de skal tenke om meg. Ergo blir det viktigere for meg å vite at jeg klarer å betale for ting og reiser selv.

Ble et rotete og langt innlegg. Samboeren min mener jeg bør ikke være så sta og heller legge stoltheten litt til sides og kunne ta imot det de tilbyr meg. Jeg får en vond smak i munnen, klarer ikke å nyte det og føler jeg skylder dem noe (ikke at de gir uttrykk for at jeg skylder dem noe men jeg er som sagt vant til å betale for egne ting selv.

Noen tanker? Det virker som om samboeren nesten begynner å ta det som kritikk at jeg ikke tar imot, tror ikke han forstår hvor viktig denne selvstendigheten omkring økonomi er for meg.

Anonymous poster hash: 2dbfd...dc2

[LukaFrost]

Du er jo selvstendig i det daglige. Jeg synes du skal ta imot når han spanderer,

[Marie90]

Venninnene dine er misunnelige. La ham spandere tur på deg hvis du ikke kan betale selv. Han vil jo se deg. Hadde blitt småirritert hvis kjæresten var så påståelig at jeg ikke fikk sett ham fordi han både ikke kunne betale selv og ikke ville la noen andre gjøre det.

[Gjest Violetta]

Jeg synes at du skal la ham spandere enkelte ting på deg. Økonomisk status kan svinge, en annen gang er det kanskje du som er i stand til å spandere. Dere er samboere, og da regner jeg med at dere ser for dere en fremtid sammen. Kanskje har du andre verdier som han verdsetter like mye som penger?

[Gjest]

Hvis du hadde mye av en ting som han manglet veldig, ville du da ønske å gi han det?

Noen ganger er det sånn at det er lettere å gi bort enn å ta imot.

Men om du er glad i han, så tar du imot litt mer.

Tror du det er gøy for han å reise til utlandet med familien når du velger å tviholde på ditt og sitte hjemme?

Forstår at uavhengighet er viktig for deg, men gå litt i deg selv her og tenk på han.

Videre, så trenger du ikke fortelle familie og venner om alt du får av han. De har ikke noe med hvor dine penger og dine ting kommer fra.

[Edvarda]

Jeg hadde en ganske kjip sommerferie et år, fordi jeg hadde en kjæreste med dårlig råd som på død og liv ikke ville ta imot en eneste krone. Så satt vi der da, for jeg var forelsket og ville være hos ham.

I dag hadde jeg nok ikke giddet det.

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen, jeg er også oppvokst på trange kår og er vant til, og SKAL, klare meg selv. Veldig sta på det området. Jeg har også vært i forhold hvor jeg ikke har vært den mest høyest inntekt, men jeg tenker at det er noe man må prøve å ta stilling til så tidlig som mulig. Er man så sta som deg og meg, kan det fort bli problematisk å finne seg en millionær, men nekte å motta en krone fra han. Vil han spandere, la han spandere.

Anonymous poster hash: f1921...d99

[Gjest Awzm me]

Jeg ville syntes det var veldig kjedelig om jeg hadde tilbudt kjæresten min ditt og datt, og han alltid hadde sagt nei i hvert fall. Spesielt når jeg selv også hadde fått noe ut av det, f.eks, utenlandsreiser osv.

Så jeg synes du skal ta i mot, da får både du og kjæresten noe ut av det

[Adhara]

Tråden er ryddet for avsporing.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Rart!

Anonymous poster hash: 0ef7d...20c

[AnonymBruker]

Jeg synes at du skal la ham spandere enkelte ting på deg. Økonomisk status kan svinge, en annen gang er det kanskje du som er i stand til å spandere. Dere er samboere, og da regner jeg med at dere ser for dere en fremtid sammen. Kanskje har du andre verdier som han verdsetter like mye som penger?

Jeg er veldig enig i dette. I begynnelsen av forholdet til meg og min mann var det en periode da jeg var den som hadde det best økonomisk. Jeg stod for det økonomiske da vi kjøpte møbler når vi flyttet sammen. Ofte spanderte jeg maten når vi var ute.

Nå har han en god jobb som er godt betalt. Vi er gift nå. Jeg får bruke av lønna hans som jeg vil så lenge det er innenfor fornuftens rammer (noe det er), og han får bruke av det jeg tjener. Man kan aldri vite hvordan dette vil bli senere i livet. Dette kan svinge om han eller jeg for eksempel skulle bli sykemeldte eller lignende.

Har du snakket med dine foreldre om dette? Du behøver jo selvsagt ikke det, men kanskje det er greit for dem å nevne dette slik at du får sagt til dem hvor mye de betyr for deg uavhengig av deres lommebok?!

Anonymous poster hash: af5f6...d23

[altflyter]

La ham spandere litt på deg. Kanskje det betyr mye for ham å kunne gjøre det