Mannen har rett og slett blitt feit.. Hvordan hjelpe ham på vei?

[AnonymBruker]

Hvor blir det av alle som foreslår at han kanskje er deprimert? Eller gjelder det bare kvinner det kanskje.

Anonymous poster hash: 021dc...e27

[Sweet77]

Tja, innen min bransje har man titt og ofte program som i praksis tar 18-22 timer. Da er det ikke mange timene igjen til søvn, og så skal man trene attpåtil? Jeg jobber ikke slik nå, men det kan være jævlig slitsomt.

Så nei, løsningen er å finne en jobb med mindre reising og kanskje mindre ambisjoner. Bakdelen med det er som tidligere skrevet er at man som mann risikerer at partneren mister interesse for en siden man ikke lenger er ambisiøs nok. Men jeg er fortsatt av oppfatning av at man må ta den kostanden. Det er ikke verdt å ofre helsa si for noen kvinne eller ambisjoner om familie.

Anonymous poster hash: e4d87...381

At løsningen "er" å finne en jobb med mindre reising vet du ingen ting om her. I enkelte tilfeller vil det stemme ja, men ofte finnes det en god mellomting der man kan tilpasse både arbeidsmengde og ambisjoner til en viss grad i alle fall, selv der det er snakk om mye reising.

Som konsulent f.eks har man ofte en viss selvbestemmelsesrett slik at det går an å ta på seg færre oppdrag, eller si "nei" til oppdrag som vil kreve en uforholdsmessig stor belastning i forhold til tid. Normalt går dette relativt greit da det vanligvis finnes nok av single kolleger som kan ta det fordi de ikke er i en familiesituasjon. Sjefen vet gjerne at man er familiefar og er vanligvis villig til å legge det opp slik at den ansatte vil holde lengst mulig.

Dessuten er du i overkant negativ i framstillingen din av kvinner her. De kvinner som elsker mannen sin, som TS, ønsker ikke at ambisjoner skal gå ut over helsen og tar gjerne kostnaden i form av lavere stilling og lønn. Men det er klart, om du som mann velger kvinne ut fra status heller enn kjærlighet, så kan du heller ikke vente å få så mye igjen når du trenger det på den fronten.

[AnonymBruker]

At løsningen "er" å finne en jobb med mindre reising vet du ingen ting om her. I enkelte tilfeller vil det stemme ja, men ofte finnes det en god mellomting der man kan tilpasse både arbeidsmengde og ambisjoner til en viss grad i alle fall, selv der det er snakk om mye reising.

Som konsulent f.eks har man ofte en viss selvbestemmelsesrett slik at det går an å ta på seg færre oppdrag, eller si "nei" til oppdrag som vil kreve en uforholdsmessig stor belastning i forhold til tid. Normalt går dette relativt greit da det vanligvis finnes nok av single kolleger som kan ta det fordi de ikke er i en familiesituasjon. Sjefen vet gjerne at man er familiefar og er vanligvis villig til å legge det opp slik at den ansatte vil holde lengst mulig.

Dessuten er du i overkant negativ i framstillingen din av kvinner her. De kvinner som elsker mannen sin, som TS, ønsker ikke at ambisjoner skal gå ut over helsen og tar gjerne kostnaden i form av lavere stilling og lønn. Men det er klart, om du som mann velger kvinne ut fra status heller enn kjærlighet, så kan du heller ikke vente å få så mye igjen når du trenger det på den fronten.

Nei, jeg kjenner selvsagt ikke tilfellet her, like lite som du gjør det. Det jeg sier er at det er mange som går lei etterhvert og velger å gjøre noe med det permanent i forhold til å få mindre reising og mer mulighet til trening.

Kommer helt an på hvilken bransje det gjelder, men ofte har man stort arbeidspress når det gjelder faktureringsgrad så man kan ikke nødvendigvis legge opp så mye selv. Som konsulent må man stå på, hele tiden, hele døgnet mange steder. Ja, du mener vel at man kan legge over arbeidet man ikke "kan" ta selv på single, dessverre er du ikke den eneste som mener det. Vel, jeg er singel for tiden og gjør ikke en pøkk for familiefedre som ikke er villig til å skru ned på egne ambisjoner. Jeg har fra før jobbet nok døgnkontinuerlig for å dekke opp for folk som bare skal ha sykt barn dager, hjem tidilig for å hente i barnehage osv. Men slike som deg mener vel at single ikke har noe liv utenom og bare kan påta seg forpliktelsene til karene deres. Vel, good luck med den holdningen ellers i livet

Anonymous poster hash: e4d87...381

[Sweet77]

Nei, jeg kjenner selvsagt ikke tilfellet her, like lite som du gjør det. Det jeg sier er at det er mange som går lei etterhvert og velger å gjøre noe med det permanent i forhold til å få mindre reising og mer mulighet til trening.

Kommer helt an på hvilken bransje det gjelder, men ofte har man stort arbeidspress når det gjelder faktureringsgrad så man kan ikke nødvendigvis legge opp så mye selv. Som konsulent må man stå på, hele tiden, hele døgnet mange steder. Ja, du mener vel at man kan legge over arbeidet man ikke "kan" ta selv på single, dessverre er du ikke den eneste som mener det. Vel, jeg er singel for tiden og gjør ikke en pøkk for familiefedre som ikke er villig til å skru ned på egne ambisjoner. Jeg har fra før jobbet nok døgnkontinuerlig for å dekke opp for folk som bare skal ha sykt barn dager, hjem tidilig for å hente i barnehage osv. Men slike som deg mener vel at single ikke har noe liv utenom og bare kan påta seg forpliktelsene til karene deres. Vel, good luck med den holdningen ellers i livet

Anonymous poster hash: e4d87...381

I innlegget jeg svarte på sa du "Nei, løsningen er..." og var langt mindre rund enn du er nå

Det er ikke snakk om å "legge over på single" som konsulent, slik du framstiller det her. Men om å skru ned ambisjonene noen hakk. Å ikke alltid tro at man "må" ta de hardeste jobbene, kanskje fordi det er disse som gir mest prestisje.

Å være konsulent vil alltid være et hardt arbeid, og skal man fungere som det som familiefar er man nødt til å legge opp der etter. Den tyngre kompetansen sitter ofte nettopp hos familiefedrene siden de gjerne har flere år på baken. En god sjef vil derfor prøve å finne en god balanse i arbeidsstokken sin slik at både de og de single har greie arbeidsforhold.

Dersom du opplever at du stadig må steppe inn ville jeg tatt en prat med sjefen om dette var jeg deg, om dette er et vedvarende problem er det kanskje på tide å rekruttere noen flere eller leie inn arbeidskraft, evt skaffe seg flere assosierte.

Til TS, om mannen din er konsulent så vil du av diskusjonen her kunne få et lite innblikk i hva han har av rammebetingelser. Ikke så dumt om du velger å ta en samtale med ham. Er han leder / mellomleder så er det ikke så ulikt: han må fortsatt prioritere, evt senke ambisjonene eller delegere bort noe arbeid eller be om assistanse. Ingen av disse tingene er enkle, men vil ofte la seg gjøre om motivasjonen er på plass slik at man kan ta det opp med jobben sin på en skikkelig måte.

[AnonymBruker]

Har samme problemet med typen min på 23. Som har diabetes. Han er så godteri avhengig at han av og til tar ekstra dose insulin, for å få lavt blodsukker og kan spise med snop. Han har svært muskuløse ben med har fått DEN magen. Jeg er bekymret for at måten han spiser på skal ødelegge stoffskiftet hans, og det har effekt på mye. Han sier selv han vil bli sunnere og slankere, for det går ut over selvtilliten, men han gjør ingenting med det. Det er rett og slett blitt provoserende og høre at han sier slikt men gjør ingenting med det..

Anonymous poster hash: 925b3...985

[AnonymBruker]

"Sliter" med det samme, hvor mannen er overvektig og er mye ute å reiser med jobben. Jeg har dog noen kg for mye jeg også så jeg prøver så godt det går å ha sunt kosthold her hjemme for oss begge, han spiser ellers mye fos. For min egen del har jeg sagt at fos ikke er "lov" her i huset, og det hjelper til en viss grad.

Går mye i kylling, wok, fisk og slikt til middag og det spiser han jo. Men ingen endring ellers i matvanene hans.

Men nå i desember investerte jeg i en juicer. Han var veldig skeptisk først, men jeg lagde/lager juice hver dag av grønnsaker, litt frukt og sånt og etterhvert ble han nysgjerrig og lurte på om han fikk smake. Så jeg lagde derfor noen dager dobbelt porsjon og han drakk det!

Jeg tenker som så at siden han får i seg så lite frukt og grønt til vanlig at kanksje det kan hjelpe han litt på vei, juicen er jo veldig god, så kanskje etter en stund får han mer overskudd til å eventuelt trene/bevege seg og jeg merker en ørliten holdningsendring hos ham i fht. til kosten på grunn av det, jeg tror muligens det er psykisk, at han føler seg sunnere når han drikker juicen og derfor spiser han litt mindre fos. Er f.eks slutta å drikke brus, sier han ikke vil ha og har ikke behov. Tommel opp!

Kanskje juicer hadde vært en start??

Anonymous poster hash: 5874a...e16

Eeeh.. hva er "FOS"? Er det dialekt? Mener du "Kos"?

Anonymous poster hash: 8ce42...b04

[AnonymBruker]

Eeeh.. hva er "FOS"? Er det dialekt? Mener du "Kos"?

Anonymous poster hash: 8ce42...b04

Fos betyr søppelmat i denne konteksten.

Anonymous poster hash: 9bc5f...591

[Gjest Coolaid]

Hehe, ja - det er det samme hver gang i debatter som gjelder menns utseende kontra kvinners. Men nok om det.

Jeg mener nå at man som mann må være bevisst på hvilken livsstil man ønsker. Toppjobb, mye reising og ingen fritid gir ofte ikke anledning til å fokusere på det viktige i livet, som er å holde seg i form og unngå sykdommer. Bakdelen i å si fra seg en veldig god jobb/toppjobb kan derimot være at kvinnen man er sammen med blir mindre interessert og i verste fall går fra deg fordi man ikke er ambisiøs nok.

Personlig mener jeg (som mann selv) at det er en kostnad man i så fall bør ta. Til syvende og sist går man på en smell om man fortsetter å leve usunt, og da vil man ikke bli takket av hverken partner eller arbeidsgiver.

Så min anbefaling: Velg noe mindre ambisiøst om det så koster deg forholdet. I det lange løp er det kun ens egen helse som er viktig, har man ikke den har man ingenting.

Anonymous poster hash: e4d87...381

Er enig i at man bør tenke på hvilke livsstil man bør ha. Men en "toppjobb" er ikke uforenelig med god helse og fysikk - både for mann og kvinner. Dersom man ser på menn i krevende stillinger så kan man ofte se følgende:

A: Målrettet mann i krevende stilling som er over gjennomsnittet godt trent og opptatt av kosthold. Den mentale innstillingen som man finner på arbeidsplassen finner man også når det gjelder trening og fysiske utfordringer. Befinner seg ofte på en arbeidsplass hvor det er en trend/selvfølge at mann er godt trent og opptatt av å oppnå fysiske mål, ofte sammen. Alle trener noe og er godt trent. Nye ansatte slenger seg ofte på.

B: Like målrettet mann som over men dette gir kun utslag i kreative prosesser/og oppnåelse av jobbmessige resultater og ikke i fysiske utfordringer. Tilbringer mye tid på jobben, mye kaffe, usunn mat, spiser uregelmessig, røyker ofte osv.

Min mening er at krevende jobb ikke nødvendigvis er hindrende for å leve en sunn livsstil. Det er hva man gjør det til selv. Alle mennesker har muligheten til 30-60 minutter aktivitet hver dag mens de ute å feks reiser med jobben. Alle kan ta smarte valg når det gjelder frokostbuffe og hotellmiddager.

Og selvsagt. Man må leve et liv man liker. De fleste av oss har en "vanlig" jobb og livsstil som ikke krever så mange timer jobb, og gir større romslighet for aktivitet og sunn livsstil.

[Gjest Coolaid]

Det er sant, men hvis man ser på det daglige programmet i mange jobber med reise med møter, arbeidstid, kveldsmøter, middager osv. så går det fort 18 timer i slengen, da er det ikke så lett å få tid til trening når man skal forsøke å sove litt også.

Anonymous poster hash: e4d87...381

Man kan VELGE å gjøre smarte sunne valg når det gjelder resturant/hotell mat. Og de færreste av oss jobber 18 timer dag hver dag, året rundt. Ikke gjennom en hel uke heller. De fleste har noen vinduer på 30-60 minutter som de kan bruke til en gåtur, joggetur eller svømmetur i hotellbassenget. Det som er skrevet over er dårlige unnskyldninger.

Veldig mange gjemmer seg bak unnskyldningen at de ikke har tid. Alle har 24 timer i døgnet.

[Fremmed fugl]

Feit var problemet.

Tenk på det som avhengighet/vane. Han får i seg alt for mye, og er avhengig av det.

Vektnedgang er enkelt; mindre inn i kjeften.

Han må gjennom noen tøffe uker med "avrusning", etter det vil det gå lettere. Når han ikke lengre er feit, bør dere invistere i å være fysiskt altive sammen regelmessig. Gå turer, tennis, trenningsenter, padling, klatring, løping, hva som helst der dere bruker kroppen litt aktivt.

[Raquelle]

Så nettopp ett program om en mann i samme situasjon som din.

Å han begynte å spise sunnere, trene og fikk mye trim i å leke med ungene.

Han gikk en del ned i vekt, og fikk det mye bedre med seg selv.

Mye var gjort med å velge sunnere mat på foretningsmiddager og mindre alkohold. Han kuttet ut å spise de sjokoladen han fikk på flyturene som var utrolig usunne. Å trente på studioene på hotellene.

[AnonymBruker]

Det er noe jeg kan kjenne meg igjen i.

Det er ikke noe galt i å bry seg om partneren sin. At du vil at han skal bli sunnere er jo bare et tegn på at du er glad i ham i dette tilfelle. Du vil at han skal leve bedre og lengre og ha mer overskudd.

Jeg syns det blir feil å si at hvis det hadde vært en mann som hadde postet dette innlegget så hadde hun blitt bedt om å forlate ham.

Jeg har også en mann er veldig glad i mat. Han legger til tide på seg. Men da bruker vi å snakke sammen om det. Jeg kan si: Nei syns du ikke vi begge har lagt på oss i det siste? Tror vi skal begynne å lage litt mindre og sunnere middager. Det her nytt liv programmet på tv2 var veldig motiverende for både meg og min mann.

Håper du finner ut av det. Lykke til=)

Anonymous poster hash: 1d5dd...603

[AnonymBruker]

Har det samme problemet med kona mi.

Hun trener, men om hun ikke skal stikke innom butikken og kjøpe en 200g sjokoladeplate eller 1 1/2 med brus så må jeg fysisk holde henne igjen. Det blir kjøpt inn snop i alle fall på mandag, onsdag, fredag og lørdag. Det er mer eller mindre en kamp daglig for å be henne om å la være å kjøpe brus og snop.

Det samme gjelder for kostholdet ellers, det er direkte usunt og hun nekter å snakke om å endre det eller at vi som familie kan spise noe annet enn drittmaten hun skal stappe i seg. Maten skal vasse i fett, og det skal ikke være grønsaker for det er ekkelt.

Poteter er det ikke snakk om å koke opp for å spise, det går i pommesfrits. Grønnsaker spises ikke, det skal helst være pizza, taco, lasagne eller den slags. Det ble laget noe sunn mat en periode, men da nektet hun pent å spise mesteparten av maten og fikk kanskje i seg litt pasta eller ris.

Dette går meg sånn på nervene at jeg holder på å bli helt sprø, men hva skal jeg gjøre med et menneske som er hellig overbevist om at variert kosthold betyr lasagne den ene dagen og makaroni med ost den andre?

Anonymous poster hash: 4478b...bbc

[primadonna]

Tror det lureste er å gå inn for det sammen. Kjøp DERE et medlemskap og tren SAMMEN. eller ta noen kveldsturer, få dere rutiner på "lørdagsgodtet"

[Meridian]

Det hjelper ikke bare å trene når man spiser usunt. Det blir som å tråkke på gasspedalen samtidig som man tråkker på bremsen...

Begynn på lavkarbo, så skal du se at han raser ned i vekt og humøret stiger.

Spis fett, protein og grønsaker til hvert måltid sammen med vann.

Ikke spis potet, ris eller pasta. Kutt ut brød, og kjøp/lag heller lavkarbo knekkebrød.

Om han spiser mye ute når han reiser, så be han drikke mest mulig vann til hvert måltid, og be han velge sunnere retter som fisk og biff med grønsaker og saus,

mens han bør unngå hamburgere og pizza og kebab.

Endret 13. januar 2014 av Bølle

[Corvo]

Tid har han uansett, det er bare å stå et par timer tidligere opp om morgenen. Energi til å trene får han ved å slanke seg og ved å trene, så her kan han komme inn i en god sirkel bare han kommer i gang. Jeg synes ikke knapt 1 kg i uka er for mye forlangt av vektnedgang, i hvert fall dersom han har BMI på 25 eller mer. Det bør settes opp en kontrakt der han forplikter seg til vektnedgang inntil et visst mål, og der han mister all rett til felles eiendom straks han ikke oppfyller kravet. Dette burde anspore ham til innsats.

Anonymous poster hash: 702d6...561

Trodde faktisk du var seriøs, helt til det siste der...

[Alex_Duo]

Jeg havnet på denne tråden ved en tilfeldighet etter søk om noe helt annet. Og jeg himler med øynene grunnet noen av svarene du trådstarter mottok i starten av tråden. Men fra en manns ståsted:

Du opplyser at manen din reiser mye, og du uttrykker da at du (forståelig nok) ikke har mye kontroll over hans diett når han er ute og reiser.

Du forteller også at du også selv kan lage og spise usunn mat, men at du personlig ikke legger på deg merkbart.

Selv om du ikke eser ut nevneverdig, har du kanskje hørt uttrykket "tynnfeit"? Man kan forklare det ved dette bildet:

To mennesker har en forskjellig metabolisme hvor den ene personen fra naturens side trenger lite kalorier for å legge på seg, mens den andre kan fråtse i hva det skal være uten å legge på seg; begge spiser akkurat den samme usunne maten, og begge har også adoptert den samme slappe sofalivsstilen. Personen med lav metabolisme eser ut mens den andre personen med høy metabolisme holder seg slank.

Tidligere trodde man at kun den fete hadde en helserisiko. Men det er feil. Det viser seg at aktivitet og diett har veldig mye å si også for de som forblir slanke uansett hva de propper i seg. Forenklet kan vi si at ved medisinsk test av organer og muskler viser det seg da at også den tynne personen med den slappe livsstilen og med sitt dårlige kosthold har den samme typen lave muskelmasse og for mye fett i sine slanke muskler, samt har et forhøyet nivå (gal type fett) i leveren og i blodbanen, og har da også en god dose disposisjon for en rekke livsstilssykdommer. Derav uttrykket "å være tynnfeit".

Vi elsker å lage unnskyldninger for ikke å starte med noe vi synes er pes, mens det egentlig har mye med prioriteringer. Så hvis vi går ut i fra at mannen din ikke arbeider 18 timer - slik noen påstår å gjøre - men faktisk har noen timer til rådighet mellom arbeid og søvn:

Jeg tenker at dere som et kollektiv (familien) ikke skal tenke så mye på kiloer i seg selv, men heller legge et trykk på generell helse for alle i husholdet - og med dette også være et forbilde for barna og peile dem inn på riktig vei spesielt når det gjelder kosthold: Helse går som sagt altså ikke bare på vekt, men på inntak av riktige typer fett og vitaminer, frukt, grønnsaker, fibre etc. samt mosjon. BM! Når barn vokser opp med foreldres usunne kosthold, så blir det veldig vanskelig for barna å endre det når de selv blir tenåringer og senere voksne. Derfor er det supert å tenke på generelt å forbedre kostholdet til familen som en enhet mens barna er små, for da er det mer sannsynlig at de tar med seg det sunne kostholdet inn i tenårene og voksenlivet.

I ditt spørsmål lå bekymringen din mye i hvordan å formidle til mannen din at du synes han bør tenke på vekten sin. Ut i fra hva jeg anbefalte, hvorfor ikke fortelle han noe i disse linjene: At du synes at dere begge har blitt slappere og energiløse, og at det blir feil kun å skylde på småbarnsforeldrerollen; og videre at du synes at dere skulle gjøre et kollektivt løft? Du kan fortelle at du opplever at det blir vanskelig for deg alene å leve et sunnere liv, om ikke dere begge går inn for en endring i livsstilen. Da har du du gått langt i å løse bekymringen i hvordan å formidle vektøkningen til mannen din, uten å bruke kiloene som en hovedgrunn.

Det er mulig at du i utgangspunktet bare ønsker mannen din tynnere av kosmetiske grunner, og at du selv ikke har lyst å måtte bevege deg mer. Men er det ikke greit også å tenke forebyggende helse for dere hele kjernefamilien?

Det området du kanskje mest av alt vil oppleve et utbytte av å peile manne din inn på rett spor, er nok når det gjelder mosjon; dette fordi han er mye ute og reiser og da blir det i deres situasjon ganske umulig kun å fokusere på kosthold. Men kostholdet bør også fokuserers på:

Altså selv om mannen din sklir ut med kosthold mens han er på reise, hvorfor ikke kollektivt legge et sunnhetsregime på mat og mosjon mens han er hjemme? I tillegg til å planlegge for en uke av gangen om hva dere skal spise hver dag, er det lurt å lage en tidsplan om presis de dagene dere skal trene sammen på helsestudio, (f.eks tre ganger i uka), mens f.eks besteforeldre passer barna. Evt. at dere trener hver for dere dersom dere ikke har muligheter for barnepass. (Det er forøvrig alltid noen tenåringsjenter som vil være glade for å tjene noen penger ved å sitte barnevakt mens dere trener.)

Dersom mannen din merker at han begynner å få litt ekstra overarmsmuskler eller mener at magen begynner å synke litt inn, da vil han som så mange menn (og kvinner) få den ekstra motivasjonen han trenger til selv å tenke på kostholdet sitt mens han er ute å reiser. Dersom dere har et abonnement til et stort helsestudio, vil han finne et av treningsstudioene til kjedet mange steder i landet. Da er han (dere) på god vei. Og energien kommer også etter hvert, etter en potensiell tøff start. Og det bør bemerkes at testosteronet øker også på menn ved høyaktivitetstrening (altså der det er fokus på hjerte- og muskeltrening), så dere kan også merke andre 'bivirkninger' - som igjen betyr ytterligere aktivitet og forbrenning. ;-)

Om barna er veldig små (og mannen som sagt ikke er på arbeidsreiser hele tiden og arbeider 18 timer hver dag) kan dere i tillegg å ta dere lange uteturer, der dere har med dere barna i barnevogn. Er de så store at minst et av barna ikke er barnevognsbarn, er det andre uteakativiteter dere kan gjøre. Man kan også gjøre det gøy for barna. Avhengig av hvor man bor kan det naturligvisvis bli noen begrensninger. Men dere må prøve å se forbi begrensningene og kikke etter mulighetene. F.eks. først kan dere ta dere en helt vanlig gåtur. Og for å få barna til å bli med på en 'kjedelig' gåtur kan dere motivere dem med at noe morsomt skal skje etter gåturen: f.eks. på østlandsområdet kan man besøke bondegårder lagt opp for familiebesøk, man kan besøke museer, parker, svømmehaller for barn osv. (Svømming er i det minste morsomt for barna.) ALLE slike små akkumulerte aktiviteter vil uansett være mye bedre enn bare å resignere i en slapp tilstand foran TVen, mellom bleieskift, lekser, innelek og mat.

Det er vanlig å føle seg veldig motivasjonsløs i starten, når man føler at man ikke har energi utenfor det rutinemessige (jobben og barna.) Men etter allerede bare et par uker kan man føle mer energi; kanskje merke at baken og magen føles litt strammere, og det kan begynne å føles gøy. Dette vil igjen føre til kreativ inspirasjon når det gjelder et sunnere kosthold.

Og så er det fint å sette av én dag timeout i uken, der man også tar seg helt fri fra diett og tillater seg å spise så usunt som man ønsker. F. eks. er lørdager en naturlig dag for dette. Da kan dere spise hva enn dere ønsker av usunn mat og godteri. Det oppleves som et sunt avbrekk, og kan bistå til å være gulroten foran nesen til å holde ut de første månedene med trening og kostholdsendring - til man har blitt vant til en sunnere livsstil.

Uansett hvordan du vil oppnå å få mannen din slankere, så får jeg ønske dere lykke til! :-)

Endret 13. januar 2014 av Alex_Duo

[AnonymBruker]

Du må motivere ham, og for all del ikke legg det frem slik at ham oppfatter det som at du tviler på at han kan sitt eget beste. Si til ham at " jeg synes det hadde vært fint hvis vi som par gikk skikkelig inn for å komme i bedre form. Det vil være bra for alle, også barna for da har vi bedre energi." meld dere inn i et treningsstudio, og pass på at de aller første timene er med personlig trener. Da er det vanskeligere å sluntre unna "kom i gang"-prosessen. Siden dere har barn kan dere sikkert ikke alltid trene sammen, men få ham til å tenke at tiden på treningssenteret er hans alenetid, hvor ingen barn skriker og du ikke maser på ham. Si "jeg vet at trening reduserer stress, og jeg vet at du har en stressende jobb." Og let opp oppskrifter på middager og lunsj med få kalorier og lag det når han er hjemme. Bannlys brus i huset, og si at det hadde vært fint om dere sammen kunne støtte hverandre i at man kuttet ut brus. Lykke til!

Anonymous poster hash: 962e5...788