Sjelden form for tvangslidelse

[AnonymBruker]

Jeg er en ung jente med en tvangslidelse som går ut på at jeg reagerer på mennesker. Det er selvsagt ikke alle mennesker, det er relativt få, men noen i hverdagen min som jeg kjenner at jeg ikke takler. Det har først og fremst med utseende å gjøre, og går på om de er feite, har mye hår/skjegg, lukter vondt, er stygge, urenslige, eller alt på en gang. Hvis jeg merker at jeg får "tvang" på en person, føles det veldig ubehagelig å være i nærheten av vedkommende. Jeg kan absolutt ikke komme i fysisk kontakt med personen, og om dette skjer får jeg et ekstremt ubehag, jeg kan begynne å gråte, og det prikker i huden min. Tvangshandlingen min er å vaske hendene hvis jeg har tatt på noe som har vært i kontakt med denne personen. Det danner seg mønstere i hodet mitt hele tiden, hvis denne personen er en lærer, noterer jeg meg hvor denne personen har gått, hva den har tatt på, hvilke dørhåndtak den bruker osv...

Dere kan vel bare tenke dere hvor store problemer dette skaper med lekser osv.

Jeg har hatt denne lidelsen siden 7.klasse, og den alene har skapet masse problemer som veldig høyt fravær, inn og ut av utallige hjelpeenheter som ikke klarer å hjelpe meg skikkelig, sosial angst pga fravær, lite venner og masse ensomhet, innleggelse på psykiatrisk, you name it.

Jeg er nå 17 år og har nå i det siste merket at tvangslidelsen min er sterkere enn noen gang, men at jeg bare de siste årene ikke har merket den så mye fordi jeg har vært isolert for meg selv. Etter at jeg nok en gang prøvde meg på skolen, blir bare dette med tvangslidelser, sosial angst, faglige huller og høyt fravær alt for mye. Jeg har mange personer som liksom skal følge meg opp, og har vært innom så og si alle hjelpeenhetene i fylket, og når jeg fortsatt sliter så mye som jeg gjør så er det helt klart noe galt med systemet. Jeg går for tiden hos BUP, men føler at det ikke hjelper meg i det hele tatt, og har planer om å snakke med behandleren min om det.

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget var en episode på mandag, da jeg endelig hadde klart å komme meg på skolen, men hele dagen ble ødelagt av en mannlig lærer som uten å tenke seg om klappet meg på ryggen. Jeg ble helt fra meg, gråt hele veien hjem og på bussen, jeg ble helt tappet for energi og har ikke orket å gjøre annet enn å sove siden mandag. Denne hendelsen gikk virkelig inn på meg og fikk meg til å innse at jeg burde ta et oppgjør med dette, men med alt som forventes av skolen vet jeg ikke om jeg klarer det.

Dette var ikke meningen at skulle bli så langt, men nå som jeg har forklart situasjonen min så lurer jeg ganske enkelt på om noen her har hatt samme eller en lignende form for tvangslidelse? Jeg har aldri møtt eller hørt om noen som har det på samme måte, og føler meg veldig alene i situasjonen fordi det er ingen rundt meg som skjønner eller kan forestille seg hvordan jeg har det.

Anonymous poster hash: 58182...f08

Anonymous poster hash: 58182...f08

[AnonymBruker]

dytt?

Anonymous poster hash: 58182...f08

[AnonymBruker]

Lillesøstern min taklet ikke at jeg tok på henne. Hvis jeg var borti henne ble hun helt hysterisk og utsatte meg for psykisk nedbrytende 3.gradsforhør.

Jeg fikk overhodet ikke være borti henne eller røre henne.

Jeg kunne være i samme rom som henne, men jeg kunne ikke røre ved henne, gi henne en klem eller noe.

Hun var veldig hysterisk for hendene mine, det var det værste. Var jeg borti med albuen eller ryggen, så var det greit, om jeg husker rett.

Etter 7 år fikk jeg plutselig røre henne. Hun tok meg i hendene mens hun stirret på meg med store øyne, og jeg ga henne en klem og sa "velkommen tilbake"

Da brøt hun helt samme og gråt, og mamma måtte ligge ved siden av henne hele natten.

Søstern min hadde OCD, vet ikke hva det var for noe, men hun vasket seg mye iallfall.

Husker at søstern min hadde store problem med å tørke seg selv, eller vaske seg selv nedentil.

Hun var 13/14 år før hun klarte å gjøre det alene, og det sier litt om problemet ... hun gikk på skole som vanlig, en slet veldig med å være i skolen.

Hun var flink på skolen, men slet veldig sosialt.

Vet ikke hva som feilte henne egentlig, for hun fikk aldri noen diagnose...

Anonymous poster hash: 07792...e78

[Nasse1]

Føler med deg, TS, tvangslidelser er ikke greit. Ut i fra hva du skriver, kan det hvertfall være til trøst at det du beskriver ikke høres så uvanlig (til tvangslidelse å være) ut. Om du er spesifikt redd for bakterier/smitte eller ikke, er atferden din veldig lik til oss som har smitteangst. Det finnes mange steder som er spesialister på tvangslidelse, du bør kanskje snakke med behandleren din om det. Vet ikke helt hvordan det er siden du er under 18.

Til AB nr 2. OCD, står for obsessive compulsive disorder, og er en diagnose. Det er det faglige begrepet som brukes for tvangslidelse.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg er TS.

Har i hele kveld følt meg melankolsk og oppgitt ovenfor alt jeg sliter med inkludert OCD, og husket på at jeg lagde denne tråden for lenge siden. Nå ser jeg at jeg har fått svar.

Lillesøstern min taklet ikke at jeg tok på henne. Hvis jeg var borti henne ble hun helt hysterisk og utsatte meg for psykisk nedbrytende 3.gradsforhør.

Jeg fikk overhodet ikke være borti henne eller røre henne.

Jeg kunne være i samme rom som henne, men jeg kunne ikke røre ved henne, gi henne en klem eller noe.

Hun var veldig hysterisk for hendene mine, det var det værste. Var jeg borti med albuen eller ryggen, så var det greit, om jeg husker rett.

Etter 7 år fikk jeg plutselig røre henne. Hun tok meg i hendene mens hun stirret på meg med store øyne, og jeg ga henne en klem og sa "velkommen tilbake"

Da brøt hun helt samme og gråt, og mamma måtte ligge ved siden av henne hele natten.

Søstern min hadde OCD, vet ikke hva det var for noe, men hun vasket seg mye iallfall.

Husker at søstern min hadde store problem med å tørke seg selv, eller vaske seg selv nedentil.

Hun var 13/14 år før hun klarte å gjøre det alene, og det sier litt om problemet ... hun gikk på skole som vanlig, en slet veldig med å være i skolen.

Hun var flink på skolen, men slet veldig sosialt.

Vet ikke hva som feilte henne egentlig, for hun fikk aldri noen diagnose...

Anonymous poster hash: 07792...e78

Jeg kan delvis kjenne meg igjen, men ikke det med underlivsgreiene. Kjenner meg igjen i både det å være flink på skolen, slite med å være på skolen og det å slite sosialt. Var det bare deg hun ikke ville røre? Gjaldt det lærere på skolen, folk på gata osv?

Det høres ikke greit ut å verken være deg eller henne, med tanke på barrieren som ble skapt mellom dere. Min bror er heller ikke så veldig interessert eller oppmerksom på at jeg har OCD, han vet bare at jeg "sikkert vasker meg en del" og at jeg har problemer i skolesammenheng.

Har dere ikke kontakt lenger siden du skriver i preteritum? Unnskyld at jeg spør, det er jo litt irrelevant, men samtidig veldig synd. Hun kan ikke ha hatt det lett og trengte sikkert all støtte hun kunne få.

Føler med deg, TS, tvangslidelser er ikke greit. Ut i fra hva du skriver, kan det hvertfall være til trøst at det du beskriver ikke høres så uvanlig (til tvangslidelse å være) ut. Om du er spesifikt redd for bakterier/smitte eller ikke, er atferden din veldig lik til oss som har smitteangst. Det finnes mange steder som er spesialister på tvangslidelse, du bør kanskje snakke med behandleren din om det. Vet ikke helt hvordan det er siden du er under 18.

Til AB nr 2. OCD, står for obsessive compulsive disorder, og er en diagnose. Det er det faglige begrepet som brukes for tvangslidelse.

Hei, takk for svar. Jeg har siden hovedinnlegget ble postet nå fylt 18 år, og har gått til DPS siden i sommer med litt ujevne mellomrom. Det er fordi jeg også har begynt på skolen igjen, og med igjen mener jeg at jeg har prøvd meg på vg1 for tredje gang. Denne gangen, med litt tilrettelegging har det faktisk gått greit, men jeg sliter fortsatt VELDIG i hverdagen.

Tvangen gjør at jeg bruker dobbelt så mye energi på lekser og skolearbeid og får ikke overskudd til annet. OCD'en tar opp så enormt mye energi om dagen. Jeg gråter virkelig oftere enn før og bryter sammen. Stakkars mamma. Jeg er ofte glad på gode dager og prøver å ta vare på de hyggelige øyeblikkene, men jeg kan bli vippet av pinnen av den minste ting og ende opp superstressa, håpløs og helt utrolig sliten. Det faglige presset hjelper heller ikke, og ei heller tanken på at alle andre kan jobbe med skolearbeid uten å ha OCD.

For noen dager siden gjorde jeg lekser med en helt ren blyant, ubrukt notatbok og ingen kilder til ubehag. Det var helt fantastisk. Denne gangen brukte jeg ikke læreboka, men det må jeg som oftest og det betyr at OCD'en kommer. Har tvang på alle bøkene.

Føler bare for å grine nå. Beklager rotete innlegg. Etter at jeg begynte på skolen og også flytta til et nytt hus, har jeg bare blitt mer og mer irritabel. Jeg er veldig estetisk anlagt og trenger at omgivelsene er fine og rene, og nå er det ikke det. Midlertidig soveromsløsning uten møbler, støv over alt, rotete hus, tvang på taxisjåfører, FAEN Jeg orker ikke mer

Anonymous poster hash: 58182...f08

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg er TS.

Har i hele kveld følt meg melankolsk og oppgitt ovenfor alt jeg sliter med inkludert OCD, og husket på at jeg lagde denne tråden for lenge siden. Nå ser jeg at jeg har fått svar.

Jeg kan delvis kjenne meg igjen, men ikke det med underlivsgreiene. Kjenner meg igjen i både det å være flink på skolen, slite med å være på skolen og det å slite sosialt. Var det bare deg hun ikke ville røre? Gjaldt det lærere på skolen, folk på gata osv?

Det høres ikke greit ut å verken være deg eller henne, med tanke på barrieren som ble skapt mellom dere. Min bror er heller ikke så veldig interessert eller oppmerksom på at jeg har OCD, han vet bare at jeg "sikkert vasker meg en del" og at jeg har problemer i skolesammenheng.

Har dere ikke kontakt lenger siden du skriver i preteritum? Unnskyld at jeg spør, det er jo litt irrelevant, men samtidig veldig synd. Hun kan ikke ha hatt det lett og trengte sikkert all støtte hun kunne få.

Hei, takk for svar. Jeg har siden hovedinnlegget ble postet nå fylt 18 år, og har gått til DPS siden i sommer med litt ujevne mellomrom. Det er fordi jeg også har begynt på skolen igjen, og med igjen mener jeg at jeg har prøvd meg på vg1 for tredje gang. Denne gangen, med litt tilrettelegging har det faktisk gått greit, men jeg sliter fortsatt VELDIG i hverdagen.

Tvangen gjør at jeg bruker dobbelt så mye energi på lekser og skolearbeid og får ikke overskudd til annet. OCD'en tar opp så enormt mye energi om dagen. Jeg gråter virkelig oftere enn før og bryter sammen. Stakkars mamma. Jeg er ofte glad på gode dager og prøver å ta vare på de hyggelige øyeblikkene, men jeg kan bli vippet av pinnen av den minste ting og ende opp superstressa, håpløs og helt utrolig sliten. Det faglige presset hjelper heller ikke, og ei heller tanken på at alle andre kan jobbe med skolearbeid uten å ha OCD.

For noen dager siden gjorde jeg lekser med en helt ren blyant, ubrukt notatbok og ingen kilder til ubehag. Det var helt fantastisk. Denne gangen brukte jeg ikke læreboka, men det må jeg som oftest og det betyr at OCD'en kommer. Har tvang på alle bøkene.

Føler bare for å grine nå. Beklager rotete innlegg. Etter at jeg begynte på skolen og også flytta til et nytt hus, har jeg bare blitt mer og mer irritabel. Jeg er veldig estetisk anlagt og trenger at omgivelsene er fine og rene, og nå er det ikke det. Midlertidig soveromsløsning uten møbler, støv over alt, rotete hus, tvang på taxisjåfører, FAEN Jeg orker ikke mer

Anonymous poster hash: 58182...f08

Hva med full døgnbehandling på et behandlingssenter? Såg du serien Psyk forandring på TV 3 for noen år siden? De var i hvertfall på Østmarka behandlingssenter. Det var mennesker med OCD.

https://www.google.no/search?q=behandlingssenter+for+tvangslidelser&oq=behandlingssenter+for+tvangslidelser&aqs=chrome..69i57.6275j0j4&sourceid=chrome&es_sm=122&ie=UTF-8#q=%C3%B8stmarka+behandlingssenter

Anonymous poster hash: 7d891...1d8

[AnonymBruker]

I følge dette møtet kan du komme fra hele landet til Østmarka behandlingssenter via henvisning fra fastlege (og sikkert psykolog osv) http://www.tv3.no/psykforandring/nettm%C3%B8te/nettm%C3%B8te-om-tvangslidelser

Anonymous poster hash: 7d891...1d8

[AnonymBruker]

I følge dette møtet kan du komme fra hele landet til Østmarka behandlingssenter via henvisning fra fastlege (og sikkert psykolog osv) http://www.tv3.no/psykforandring/nettm%C3%B8te/nettm%C3%B8te-om-tvangslidelser

Anonymous poster hash: 7d891...1d8

Tusen takk, jeg skal sjekke det ut.

Anonymous poster hash: 58182...f08

[AnonymBruker]

I følge dette møtet kan du komme fra hele landet til Østmarka behandlingssenter via henvisning fra fastlege (og sikkert psykolog osv) http://www.tv3.no/psykforandring/nettm%C3%B8te/nettm%C3%B8te-om-tvangslidelser

Anonymous poster hash: 7d891...1d8

Åja, det var i Trondheim, ja. Min eneste mulighet er å gjøre det i sommerferien, da jeg ikke klarer å behandles ved siden av skolen….

..

jeg vet ikke, men hver ferie jeg har er gull verdt som jeg bruker til å lade opp. Tanken på å vie en hel sommer til dette uten garanti for at det fungerer, er veldig skummel. Kanskje blir jeg utslitt til skolestart. Jeg har hatt en liten erfaring med at eksponeringsterapi fungerer, i 2010 da jeg fulgte noen vaskeregler. Den såkalte prikkingen i hendene ble redusert litt, helt til behandlerne bestemte seg for å avslutte behandlingen. Bedringen varte ikke lenge, jeg husker den knapt.

Men det er også mye mer komplekst enn prikkingen i hendene. Jeg føler at smitte fester seg til håret og klærne jeg går med, så alt dette må skiftes og vaskes når jeg kommer hjem i den "rene" sonen.

nå sporer jeg veldig av unnskyld

også tanken på at jeg har brukt 2 år på ingenting, som jeg kunne brukt i behandling, knekker meg. jeg kunne kanskje vært mye bedre nå, hvis jeg hadde brukt 2012 og/eller 2013 på behandling i stedet for å hele tiden begynne på skolen og deretter droppe ut. jeg har kastet bort så mye tid, og nå har jeg ikke mer tid å kaste bort.

Anonymous poster hash: 58182...f08

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som deg - og ble egentlig litt glad for å se at det finnes andre. Jeg har aldri hørt om noen andre som har det sånn.

Det som suger for meg er at jeg har det med min egen mor...

Anonymous poster hash: 363b4...4be

[AnonymBruker]

Åja, det var i Trondheim, ja. Min eneste mulighet er å gjøre det i sommerferien, da jeg ikke klarer å behandles ved siden av skolen….

..

jeg vet ikke, men hver ferie jeg har er gull verdt som jeg bruker til å lade opp. Tanken på å vie en hel sommer til dette uten garanti for at det fungerer, er veldig skummel. Kanskje blir jeg utslitt til skolestart. Jeg har hatt en liten erfaring med at eksponeringsterapi fungerer, i 2010 da jeg fulgte noen vaskeregler. Den såkalte prikkingen i hendene ble redusert litt, helt til behandlerne bestemte seg for å avslutte behandlingen. Bedringen varte ikke lenge, jeg husker den knapt.

Men det er også mye mer komplekst enn prikkingen i hendene. Jeg føler at smitte fester seg til håret og klærne jeg går med, så alt dette må skiftes og vaskes når jeg kommer hjem i den "rene" sonen.

nå sporer jeg veldig av unnskyld

også tanken på at jeg har brukt 2 år på ingenting, som jeg kunne brukt i behandling, knekker meg. jeg kunne kanskje vært mye bedre nå, hvis jeg hadde brukt 2012 og/eller 2013 på behandling i stedet for å hele tiden begynne på skolen og deretter droppe ut. jeg har kastet bort så mye tid, og nå har jeg ikke mer tid å kaste bort.

Anonymous poster hash: 58182...f08

Men om du ikke klarer skole likevel så kan du jo like så godt bare dra? Jeg tenker at det er sikkert litt ventetid for å komme til så det er ikke sikkert de er ledige før til sommeren likevel.

Eller kanskje rundt påsketider? Bestill iallfall time hos fastlege så fort som mulig og få henvendelsen av gårde, så er du litt på vei iallfall.

Anonymous poster hash: 7d891...1d8

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal prioritere å bli frisk. Du kan ikke gå på halv åtte sånn lenger uansett. Da er det bedre at du bruker tid på det behandlingssenteret. Om jeg ikke tar feil så får du permisjon og kan dra hjem så da får du slappet av. Når du har prøvd mye annet som ikke har fungert så bør du virkelig gi det en sjanse.

Anonymous poster hash: 7d891...1d8

[AnonymBruker]

Høres ut som OCD (på norsk Tvangstanker-Tvangslidelser. Det står for Obsessive-Compulsive disorder). Tvangstankene dine fører til tvangshandlingene. Hva føler du når du -ikke- får vasket deg? Angst? Du -må- få hjelp til det her, før det blir verre.

Anonymous poster hash: beda9...0b6

[Sugerøret]

Ikke så skjeldent som du tror :/ OCD kan behandles og kontrolleres.Kontakt fastlegen din og lykke til

[AnonymBruker]

Men om du ikke klarer skole likevel så kan du jo like så godt bare dra? Jeg tenker at det er sikkert litt ventetid for å komme til så det er ikke sikkert de er ledige før til sommeren likevel.

Eller kanskje rundt påsketider? Bestill iallfall time hos fastlege så fort som mulig og få henvendelsen av gårde, så er du litt på vei iallfall.

Anonymous poster hash: 7d891...1d8

Det var de to første årene jeg egentlig skulle gått vgs jeg ikke klarte å fullføre, men denne terminen har jeg faktisk klart meg til jul uten for høyt fravær, noe som ikke har skjedd på lenge. Jeg skal prøve alt jeg klarer å fullføre dette året, og vet med meg selv at jeg kommer til å klare det. Det er bare det at i det siste har OCD'en eskalert veldig slik at det blir vanskelig å jobbe jevnt med skolearbeidet. Det går, men jeg bruker utrolig mye energi på lekser sammelignet med normale folk, og har ikke overskudd til sosiale ting eller ting som skjer utenom skolen. Jeg blir urolig når vi får besøk, selv når det er nær familie, for føler at jeg ikke får slappet av og ladet opp.

Til dere over: Jeg vet at jeg har OCD, jeg bruker tvangslidelse og OCD om hverandre. Det jeg mente med "sjelden form" er at jeg ikke har hørt om noen som faktisk reagerer på personer. Folk har samlemani, sjekker ting, vasker hendene mange ganger etter hverandre eller har uønske tanker.

Det er bare ingen behandlingsenheter som har klart å forstå eller hjelpe meg på riktig måte, enda jeg har vært innom alle i fylket. Konklusjonen er at behandlingstilbudet for OCD i Norge for de under 18 er ganske dårlig, spesielt med tanke på at man sendes til enheter som egentlig ikke har kunnskap eller kapasitet nok til å faktisk gjøre en forskjell.

Anonymous poster hash: 58182...f08

[Sugerøret]

har du vært i kontakt med ananke?

http://www.ananke.no/index.php/om-ocd

[Nasse1]

Det var de to første årene jeg egentlig skulle gått vgs jeg ikke klarte å fullføre, men denne terminen har jeg faktisk klart meg til jul uten for høyt fravær, noe som ikke har skjedd på lenge. Jeg skal prøve alt jeg klarer å fullføre dette året, og vet med meg selv at jeg kommer til å klare det. Det er bare det at i det siste har OCD'en eskalert veldig slik at det blir vanskelig å jobbe jevnt med skolearbeidet. Det går, men jeg bruker utrolig mye energi på lekser sammelignet med normale folk, og har ikke overskudd til sosiale ting eller ting som skjer utenom skolen. Jeg blir urolig når vi får besøk, selv når det er nær familie, for føler at jeg ikke får slappet av og ladet opp.

Til dere over: Jeg vet at jeg har OCD, jeg bruker tvangslidelse og OCD om hverandre. Det jeg mente med "sjelden form" er at jeg ikke har hørt om noen som faktisk reagerer på personer. Folk har samlemani, sjekker ting, vasker hendene mange ganger etter hverandre eller har uønske tanker.

Det er bare ingen behandlingsenheter som har klart å forstå eller hjelpe meg på riktig måte, enda jeg har vært innom alle i fylket. Konklusjonen er at behandlingstilbudet for OCD i Norge for de under 18 er ganske dårlig, spesielt med tanke på at man sendes til enheter som egentlig ikke har kunnskap eller kapasitet nok til å faktisk gjøre en forskjell.

Anonymous poster hash: 58182...f08

Hvordan går det med deg, TS?

Jeg reagerer også på personer, men vet ikke om det er på samme måte som deg. Liker generelt ikke kontakt, men jeg kan rangere mennesker etter hvor renslige jeg synes de er, hvor stor sannsynlighet jeg mener det er at de kan bære på smittsomme sykdommer osv. Det er altså tvangstankene mine om smitte, som styrer hvordan jeg reagerer på personer.

Jeg forstår at du ønsker å fullføre skolen og at kombinasjon skole og behandling er veldig tøft, men OCD din virker såpass dyp, at du virkelig bør fokusere på å bli bedre. Østmarka tror jeg har lang ventetid, så det er bare å kontakte lege/psykolog og uttrykke ønske om henvisning. Mulig du rekker å bli ferdig med vårsemestesteret før eventuell plass er ledig.

Jeg har gått til behandling lenge, og føler litt som deg at det ikke virker helt på meg som med andre. Når jeg tenker over det, har jeg likevel blitt mye bedre det siste året, selv om det er et langt stykke igjen. Det er ofte lett å gi opp om man ikke ser like mye progresjon som man hadde håpet på, men jeg har kommet til å ta ting steg for steg, og være fornøyd med de fremskrittene jeg har, i stedet for å fokusere for mye på det jeg ikke har klart enda.