Blitt voldtatt, hater sex

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har blitt voldtatt 2 ganger på mine snart 18 år. Første var når jeg var 6 år gammel og andre når jeg var 14 år. Jeg har ikke et normalt forhold til sex føler jeg, jeg kan ikke fordra sex. Jeg føler meg skitten etter overgrepene, kan gjerne vaske meg nedentil 5 ganger om dagen og skrubbe skikkelig hardt så jeg blir rød og får vondt.

Jeg har en kjæreste, han vet om overgrepene. Han vil så gjerne ha sex, jeg har hatt sex med han 4 ganger på 2år. Jeg klarer ikke å nyte sexen, dessverre. Og jeg tror han blir lei seg og oppgitt av det..Han har jo sine behov,som jeg føler jeg ikke klarer å fylle..

Så er det noen her som har gått til sexolog? Jeg vurderer det veldig sterkt, fordi jeg vil tilfredstille min mann. Og jeg jobber med problemene som voldtektene har medført seg,men det er ikke så lett dessverre. For livet mitt startet med voldtekt og det ble helt ødelagt og når jeg var 14 år og nesten var komt på beina igjen, så ble jeg voldtatt igjen. Og jeg falt ned på bunnen av livet igjen. Nå har jeg komt meg litt opp, og jeg vil så gjerne ha et normalt sexliv som alle andre har...

Jeg blir så depremiert av dette.. :(

Anonymous poster hash: fb481...cf2

[AnonymBruker]

Det beste er å få kjæresten til å forstå deg best mulig. Ingen kan egentlig forstå 100% hva du har vært igjennom, men kanskje en liten anelse. Du bør dra til sexolog ja, har ikke erfaring selv men du burde nok i ditt tilfelle. Du kan jo også minne han på at det ikke er hans feil, kanskje det hjelper litt. Husk bare å stå på, uansett om hva som måtte skje videre.

Anonymous poster hash: bcf76...fe9

[Gjest lnx]

Jeg tror kanskje at psykolog passer bedre enn sexolog i dette tilfellet, fordi problemet ligger i hodet.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at psykolog passer bedre enn sexolog i dette tilfellet, fordi problemet ligger i hodet.

eeeh? sexologer jobber også som oftest med det som sitter i hodet.

forskjellen her er at jenta er traumatisert og dermed trenger psykolog

Anonymous poster hash: e2f65...ab1

[TLKH]

Anbefaler også psykolog. Men går du til psykolog fra før av siden du jobber med problemet som du sa? Det du har skal ikke kalles et problem men det er heller en sykdom vet du. Du har opplevd å bli voldtatt ikke bare en men 2 ganger.... At du har tatt steget og begynt å ha frivillig sex er utrolig. Jeg kjenner deg ikke rngang men er utrolig stolt av hvor langt du har kommet allerede! Husk det. Dette er ingen lett ting å håndtere ( vet ikke hvordan du har det siden jeg er mann og aldri blitt voldtatt heller) men vet om flere som har fått sterke depresjoner lagt inn på psykiatrisk osv. Du var jo selv deprimert og det er vanlig mrn du har kommet deg gjennom det meste nå virker det som. Nå må du bare si til kjæresten din at du er syk og trenger hjelp før du kan nyte sexen skikkelig. Minn han gjerne på at det ikke er hans feil. Vi menn kan veldig fort tro at det eer pga oss at jenta / dama ikke nyter det så om du bare langer ut alt av tanker og følrlser rundt det slipper han og tenke på det (dvs om han vet hva han gjør på forhånd da) Stå på du, det har vært en lang kamp for deg og den er ikke over enda. Nå må du overbevise deg selv om at sex med kjæresten din er ikke vondt men noe vakkert 2 personer gjør sammen og deler mange utrolig flotte øyeblikk og stunder mens man har seg. Tror nok pdykologen kommer til og si det samme at du må finne en måte og knytte sex med noe godt for å få "lurt" hjernen på plass. Litt feil ordvalg men du skjønte nok hva jeg mente:)

Lykke til videre, dette kommer du til å klare.og igjen jeg er utrolig stolt av deg!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har blitt voldtatt 2 ganger på mine snart 18 år. Første var når jeg var 6 år gammel og andre når jeg var 14 år. Jeg har ikke et normalt forhold til sex føler jeg, jeg kan ikke fordra sex. Jeg føler meg skitten etter overgrepene, kan gjerne vaske meg nedentil 5 ganger om dagen og skrubbe skikkelig hardt så jeg blir rød og får vondt.

Jeg har en kjæreste, han vet om overgrepene. Han vil så gjerne ha sex, jeg har hatt sex med han 4 ganger på 2år. Jeg klarer ikke å nyte sexen, dessverre. Og jeg tror han blir lei seg og oppgitt av det..Han har jo sine behov,som jeg føler jeg ikke klarer å fylle..

Så er det noen her som har gått til sexolog? Jeg vurderer det veldig sterkt, fordi jeg vil tilfredstille min mann. Og jeg jobber med problemene som voldtektene har medført seg,men det er ikke så lett dessverre. For livet mitt startet med voldtekt og det ble helt ødelagt og når jeg var 14 år og nesten var komt på beina igjen, så ble jeg voldtatt igjen. Og jeg falt ned på bunnen av livet igjen. Nå har jeg komt meg litt opp, og jeg vil så gjerne ha et normalt sexliv som alle andre har...

Jeg blir så depremiert av dette.. :(

Anonymous poster hash: fb481...cf2

Jeg og mannen min har gått til en sexolog. Vi heller anbefale familievernkontoret da vi har vært der også. På familievernkontoret vi var hos var det slik at vi kunne snakke om det vi trengte. Sexologen var mest interessert i at vi skulle svare på hundrevis av spørsmål hun hadde slik at hun sannsynligvis kunne bruke det til statistikk. Jeg tror også det vil være bra om kjæresten din er med på noen av samtalene.

Anonymous poster hash: 6c8c7...ad6

[AnonymBruker]

Anbefaler også psykolog. Men går du til psykolog fra før av siden du jobber med problemet som du sa? Det du har skal ikke kalles et problem men det er heller en sykdom vet du. Du har opplevd å bli voldtatt ikke bare en men 2 ganger.... At du har tatt steget og begynt å ha frivillig sex er utrolig. Jeg kjenner deg ikke rngang men er utrolig stolt av hvor langt du har kommet allerede! Husk det. Dette er ingen lett ting å håndtere ( vet ikke hvordan du har det siden jeg er mann og aldri blitt voldtatt heller) men vet om flere som har fått sterke depresjoner lagt inn på psykiatrisk osv. Du var jo selv deprimert og det er vanlig mrn du har kommet deg gjennom det meste nå virker det som. Nå må du bare si til kjæresten din at du er syk og trenger hjelp før du kan nyte sexen skikkelig. Minn han gjerne på at det ikke er hans feil. Vi menn kan veldig fort tro at det eer pga oss at jenta / dama ikke nyter det så om du bare langer ut alt av tanker og følrlser rundt det slipper han og tenke på det (dvs om han vet hva han gjør på forhånd da) Stå på du, det har vært en lang kamp for deg og den er ikke over enda. Nå må du overbevise deg selv om at sex med kjæresten din er ikke vondt men noe vakkert 2 personer gjør sammen og deler mange utrolig flotte øyeblikk og stunder mens man har seg. Tror nok pdykologen kommer til og si det samme at du må finne en måte og knytte sex med noe godt for å få "lurt" hjernen på plass. Litt feil ordvalg men du skjønte nok hva jeg mente:)

Lykke til videre, dette kommer du til å klare.og igjen jeg er utrolig stolt av deg!

Jeg går til psykolog, men jeg føler jeg ikke får noe ut av en samtale på 30 minutter. Jeg har ofte mareritt, og blir utrolig sliten av det. Jeg og kjæresten sover ikke sammen hele tiden, vi gjorde det før - men nå sover vi vær for oss, og da har jeg mareritt og våkner etter maks 3 timer med søvn, så er hele dagen ødelagt og jeg er kjempe trøtt men tør ikke sove igjen. Jeg føler jeg har komt meg en stykke på veien, men føler det er langt og gå.. Og kjæresten forstår ikke, han vet ikke hvordan han skal hjelpe meg i dette, han sier trøstende ord og sier han er her for meg, men han vil ikke være med på samtaler eller noe med psykolog, fordi han mener han ikke forstår og han ikke klarer og sette seg inn i dette. Da han ble sammen med meg uviten om at jeg er syk, og at jeg lider. Så er vanskelig for han også, for humøret mitt svinger, jeg kan være glad - andre sekundet kan jeg være lei meg og sur. Jeg prøver å nyte sexen, men det er ikke alltid så lett..Jeg har traumer, jeg lider og jeg er syk - han er frisk. Helt frisk. Jeg føler en trang for og ha kontroll over alt, noe han har funnet seg i - men jeg føler det er feil. Jeg er sånn, det er meg etter overgrepene. Jeg prøver og ikke være sånn, men noe i meg holder meg tilbake slik jeg er sånn. Har jeg ikke kontroll,føler jeg meg utrygg..Takk for det, jeg er litt stolt av meg selv, og jeg prøver virkelig mitt beste....

Anonymous poster hash: fb481...cf2

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har gått til en sexolog. Vi heller anbefale familievernkontoret da vi har vært der også. På familievernkontoret vi var hos var det slik at vi kunne snakke om det vi trengte. Sexologen var mest interessert i at vi skulle svare på hundrevis av spørsmål hun hadde slik at hun sannsynligvis kunne bruke det til statistikk. Jeg tror også det vil være bra om kjæresten din er med på noen av samtalene.

Anonymous poster hash: 6c8c7...ad6

Kjæresten min føler seg ikke komfortabel med og være med på slike samtaler da han ikke forstår hva jeg går gjennom, for han har aldri opplevd noe sånt. Og jeg er hans første kjæreste. Han er vel usikker han også, akkurat slik jeg er. Jeg har så mange tanker, han vet jeg er syk. Og jeg skjønner ikke hvordan han holder ut med en som er syk. Har så mange spørsmål, men så få svar. Og jeg har spurt han før om han kunne være med inn til psykologen min,men han føler seg vel ikke komfortabel med det. Fordi han ikke aner hvordan det er , og hvor syk jeg egentlig er.

Anonymous poster hash: fb481...cf2

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at psykolog passer bedre enn sexolog i dette tilfellet, fordi problemet ligger i hodet.

Jeg går til psykolog, men føler det ikke hjelper noenting. Og jeg er syk, og jeg trenger hjelp. Jeg innrømmer det, jeg trenger all hjelpen jeg kan få. Jeg har traumer, jeg lider og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg elsker kjæresten min, vil tilfredstille alle hans behov, og i min kropp - så er det ikke bare i hodet. Det er i hele kroppen min, jeg har vært sånn i alle år. Alle forteller meg at jeg er syk, det står i papirene mine at jeg er syk.

Anonymous poster hash: fb481...cf2

[GirlInterrupted]

Kjære deg, dette er en vond situasjon. Vet hvordan du har det, har også vært utsatt for overgrep. Ja, du er syk og det er da ikke så rart! Å bli utsatt for et traume er noe som vil forfølge deg lenge, og gi både fysiske og psykiske reaksjoner. Det er flott at du ønsker å bli bedre og flott at du går til psykolog. Når det gjelder å ta med kjæresten til psykologen, ikke "press" han. Som du sier, hsn er frisk, han forstår ikke fordi han jo ikke har vært utsatt for overgrep. Og bra er det! Jeg tror det ligger en viss redsel hos han. Selv om han sikkert vil hjelpe, er det veldig skummelt å skulle forstå også. Ignorance is a bliss av og til. Ta tiden til hjelp og prat sammen. La han selv få velge når han ønsker å dykke ned i dette som er så vondt for deg, men husk å "kreve" forståelse tilbake og for all del, ikke press dine egne grenser for mye for fort. Det kan gjøre vondt verre!

Et tips, dersom du ikke allerede gjør det, er å onanere. Bli kjent med kroppen din på nytt alene. Se hva som er godt og når du kommer til punktet der flashbackene tar overhånd. Det hjalp meg litt hvertfall. Ellers er dixi et flott tilbud. Vet det finnes i Oslo hvettfall, men er sikkert andre steder også.

Lykke, lykke till! Du kan og vil komme deg gjennom dette<3

Edit: et par skriveleifer her

Endret 10. januar 2014 av GirlInterrupted

[Druid]

Bytt psykolog. Dette skal ikke ta så lang tid. Dette er relativt enkelt å behandle med korrekt framgagnsmåte.

[GirlInterrupted]

Bytt psykolog. Dette skal ikke ta så lang tid. Dette er relativt enkelt å behandle med korrekt framgagnsmåte.

Det varierer vel strengt tatt fra person til person? Og enkelt kan jeg love at det ikke er!

[Druid]

Det varierer vel strengt tatt fra person til person? Og enkelt kan jeg love at det ikke er!

Ordet "relativt" har en betydning i setningen. Det flytter betydningen fra "selv mor kan gjøre det" til "i forhold til andre typer overgrep"

Behandling i 4 år basert på en voldtekt i 14 årsalderen er ALT for lenge. Klarer du ikke få gjordt mesteparten innen de to første årene, synker prognosen drastisk for effektiviteten av behandlingen. Vi ser KLART av hva hun skriver at behandlingen hennes virker mot sin hensikt.

Det er enda værre at det virker som det tok 8 år i forhold til første voldtekten; en 6 åring skal i utgangspunktet komme rundt veldig fort hvis behandlingen er effektiv. Man har latt ting gå alt for langt her.

[GirlInterrupted]

Beklager, så ikke ordet relativt.

Tja, det kommer vel an på hvor mottakelig man er for behandling i starten. Noen går til psykolog fordi det jo er det man gjør, uten å selv ønske å ta tak i problemet 100%. Og da kan det ta lang tid. Men psykologen burde skifte fokus, og/elller konfronter TS med hvorvidt hun virkelig er i stand til å bearbeide traumene. Og dessverre kan det å bli kalt "syk" bli en form for hvilepute. Protesterte litt på det med å skifte psykolog fordi det kan være tøft å skulle knytte seg til en ny person, men vi er i bunn og grunn enige.

[AnonymBruker]

Vel...jeg har gått til psykolog i 6 år og vi har enda ikke snakket detaljert om traumene jeg opplevde i barndommen, skal jeg også bytte psykolog?

Tror du Druid glemmer litt at traumatiserte pasienter ofte trenger lang tid på stabilisering før man kan jobbe med traumene, for ofte har man selvskadingsproblematikk/suicidal adferd og spiseproblemer i tillegg som man må få kontroll på før man kan begynne selve bearbeidingsprosessen. Fasen med stabilisering kan ta opptil flere år. I tillegg skal man jo også bli trygg i relasjonen til terapeuten før man tør å åpne seg.

Kjenner jeg blir skikkelig provosert når du sier at det skal være relativt enkelt å behandle, som om alle traumatiserte pasienter er like? Og forskjellige pasienter trenger forskjellige fremgangsmåter, det er ikke sånn at en fremgangsmåte nødvendigvis funker på alle med samme diagnose.

Anonymous poster hash: 77fa7...a39

[AnonymBruker]

Ordet "relativt" har en betydning i setningen. Det flytter betydningen fra "selv mor kan gjøre det" til "i forhold til andre typer overgrep"

Behandling i 4 år basert på en voldtekt i 14 årsalderen er ALT for lenge. Klarer du ikke få gjordt mesteparten innen de to første årene, synker prognosen drastisk for effektiviteten av behandlingen. Vi ser KLART av hva hun skriver at behandlingen hennes virker mot sin hensikt.

Det er enda værre at det virker som det tok 8 år i forhold til første voldtekten; en 6 åring skal i utgangspunktet komme rundt veldig fort hvis behandlingen er effektiv. Man har latt ting gå alt for langt her.

Jeg fikk ikke hjelp da jeg var 6 år, de sa jeg var for liten. Så jeg fikk aldri hjelp og nå i en alder av 18 må jeg jobbe med dette....fordi jeg aldri fikk hjelp når jeg trengte det. og no sliter jeg utrolig mye. med begge overgrepene.

Anonymous poster hash: fb481...cf2

[GirlInterrupted]

Til TS: fortsett hos psykologen du går til nå, dersom du er fornøyd med ham/henne eller bytt. Bruk den tida du trenger og husk at det er jævlig å konfrontere dette, men det må til for å bli bedre. Og gi kjæresten din den tiden han trenger, igjen husk å be om forståelse. Snakk sammen og gå forsiktig frem. Ikke press deg selv, er sikker på at kjæresten din ikke ønsker at du skal det heller.

Lykke til!