Vi kan dø når som helst....

[AnonymBruker]

Noe jeg plutselig kom til å tenke på! Jada, jeg vet - alle vet jo at vi kan dø når som helst! Om 5 minutter, om 4 timer, i morgen, på onsdag, neste søndag, neste uke, om 5 måneder. Og det er helt ærlig litt ekkelt, er det ikke? At du muligens ikke får en forvarsel på at du skal dø? Tenker da spesielt på de som dør i bilulykker eller arbeidsulykker, og de som blir drept av en annen person eller i et terrorangrep.

Det er så ekkelt å tenke på at jeg kan krasje i morgen og dø. At jeg kan være på feil sted til feil tid og bli et drapsoffer. Eller hva om jeg får kreft, og får vite at den har spredd seg så kraftig, at de ikke kan få den fjernet - og at jeg kommer til å dø om fem uker? Er det best å vite at man skal dø, eller det bedre å ikke vite noe som helst før det skjer? Man får så klart en "liten" forvarsel - på et halvt sekund. Muligens. Og hva tenker de som blir drept, før de slutter å puste og hjertet slutter å slå? Tenker de "nå dør jeg," eller tenker de "jeg kommer til å savne mamma og pappa," eller blir hjernen helt mørklagt? Det verste er vell kanskje å bli så hardt skadet i en ulykke at man kjenner at man skal dø. Å ligge der og bø ihjel. Vite at man skal forsvinne, at man ikke kan gjøre noe som helst. At man skal dø, aldri puste igjen, aldri tenke igjen, aldri føle igjen, aldri se igjen, aldri høre igjen.

Jeg blir gal av å tenke på dette, så skal gå vekk fra det tankefulle hjørnet mitt. Er jo en jævla merkelig ting å tenke på, men det slo meg i hodet som lyn fra klar himmel - bare det ikke er en forvarsel på at jeg snart skal i grava..................

Anonymous poster hash: 71f22...68b

[AnonymBruker]

Æsj nei, døden er jo bare drama egentlig? De aller fleste dør av alderdom og sykdom, ikke som et offer.

Anonymous poster hash: b2b76...ee2

[AnonymBruker]

Æsj nei, døden er jo bare drama egentlig? De aller fleste dør av alderdom og sykdom, ikke som et offer.

Anonymous poster hash: b2b76...ee2

Sant nok - men er jo så mange som dør som offer den dag i dag..

Anonymous poster hash: 71f22...68b

[mie23]

Kan hende noen skyter igjennom vinduet mitt om fem minutter, og jeg dør :o

[AnonymBruker]

Håper ikke jeg plutselig dør. Men vil gjerne dø når jeg er på vei mot 50 år. Altså en tidlig død.

Anonymous poster hash: e8ca6...74b

[AnonymBruker]

Visste dere forresten at dere dør hver gang dere hikker? Så mye for å være død liksom

Anonymous poster hash: b2b76...ee2

[DelvisPresley]

Vi kan dø når som helst, ja..

Men hvem gidder å gå rundt å tenke på det..?

[Gjest Halvor]

Hjelp, jeg kan dø. Hvem hadde trodd det? Uansett er ikke døden så galt tror nå jeg, de eneste det er galt for tror jeg er de gjenværende og for de som er veldig glad i livet. For resten av oss, er døden bare noe som uansett kommer, ingen vits i å grue seg eller tenke på det.

[AnonymBruker]

Visste dere forresten at dere dør hver gang dere hikker? Så mye for å være død liksom Anonymous poster hash: b2b76...ee2

Kan du utdype? Jeg hikker unormalt mye, og de fleste som kjenner/er ofte rundt meg har også påpekt dette. Gjort det så lenge jeg kan huske, ikke ekstremt, men mer enn noen andre jeg vet om.

Anonymous poster hash: 6f837...786

[AnonymBruker]

Det halve sekundet, når du skjønner at det er slutt..... For en enorm sorg en må føle. For et fryktelig langt øyeblikk det må være. Jeg håper det er noe på den andre siden.

Anonymous poster hash: 6463e...946

[AnonymBruker]

Kan du utdype? Jeg hikker unormalt mye, og de fleste som kjenner/er ofte rundt meg har også påpekt dette. Gjort det så lenge jeg kan huske, ikke ekstremt, men mer enn noen andre jeg vet om.

Anonymous poster hash: 6f837...786

Vedkommende sikter nok til myten om at hjertet stopper under hikking. Det er bare en skrøne, det stemmer ikke, og hikking er heller ikke farlig. Det samme gjelder greia om at hjertet stopper når du nyser, det er bare en vandrehistorie uten rot i virkeligheten. Hadde vært litt artig, men det er bare tøys.

Ellers skjønner jeg ikke helt hva som er ekkelt med å tenke på at vi kan dø når som helst. Jeg håper ikke det gjør vondt når det først skjer, men jeg går ikke akkurat og gruer meg til å dø. Gleder meg ikke heller, det er bare en av livets realiteter.

Anonymous poster hash: 8405e...2bb

[AnonymBruker]

Dyr og mennesker er biologisk programmert til å være redd for å dø. Ellers hadde ikke arten kunnet overleve. Men er det virkelig så fælt?

Anonymous poster hash: 2342b...69c

[Gjest Corto Maltese]

Folk dør.....................ja ikke akkurat en sjokkerende avsløring

[Gjest Corto Maltese]

Dyr og mennesker er biologisk programmert til å være redd for å dø. Ellers hadde ikke arten kunnet overleve. Men er det virkelig så fælt?

Anonymous poster hash: 2342b...69c

Da er det noe galt med min biologi siden jeg har ingen frykt for døden.

Og det er ikke alle mennesker som er redde for og dø. Ja mange er det men ikke alle

[Gamerfrue]

noen ganger så slår tanken meg også, og da har man jo mest lyst til å ligge under dyna og aldri gå ut igjen. Men så kommer neste tanke at "hva slags liv er dét?"

Og så tar man sjansen, og slik går dagene.

Når jeg får slike tanker så funker det ikke å legge seg ned og være redd for å leve - da pleier jeg heller å gjøre dagen som om det var min siste, og sette pris på menneskene rundt meg og at jeg er ung og frisk, og spise desserten før middagen sånn i tilfelle.

[Gjest Inferno]

Jeg tok overdose en gang. Når jeg sovnet inn tenkte jeg noe om Satan, husker ikke eksakt hva - antakelig "prepare thyself" eller noe i den duren.

Er imidlertid ikke redd for å dø. Det er faktisk ganske digg.

[Gjest Kv84]

At vi skal dø er noe av det vi vet helt sikkert av alt.

Når blir neste terroraksjon?

Tenk så mange mennesker vi er og flere blir det nå mens du leser, det blir født flere som kan drepe.

En dag er din siste.

Tenker omtrent ukentlig på at jeg skal dø, tenker særlig på det sekundet man kjenner at det skjer på et sykehjem.

[AnonymBruker]

Dere som sier "ja, folk dør, det visste jeg ikke, herregud altså" skjønte tydeligvis ikke hva jeg ville frem til. Tullinger..

Anonymous poster hash: 71f22...68b

[AnonymBruker]

Døden plager meg ikke det minste. Den kommer når den kommer.

Jeg er takknemlig for hver dag jeg får leve, men har egentlig fått gjort det jeg føler jeg må i livet.

Anonymous poster hash: 18652...ff4

[AnonymBruker]

Lev som om hver dag var den siste dagen i ditt liv.

Du snakker om døden. Men hva med sykdom? Det kan på mange måter være verre. I sommer ble jeg sengeliggende på sykehus i en mnd, mye smerter, og det ga meg virkelig et nytt perspektiv på livet. Lev mens du kan.

Anonymous poster hash: 8135d...cc1