Gå til innhold

Utrolig følsom overfor dyr


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ja, akkurat det er jo et litt ekstremt tilfelle også. Likevel hadde ingen profesjonelle avfeid det med at man ikke er riktig skrudd sammen, som regel ligger det nok noe bak. De fleste har heldigvis empati for både dyr og mennesker. Det som er litt skremmende er at få hadde reagert dersom man sa at man ikke påvirkes av at dyr lider - hvorfor det? Hadde du tenkt at en person ikke var riktig skrudd sammen dersom de påvirkes av lidende barn og ikke av lidende dyr?

Jeg tenker at folk ikke er riktig skrudd sammen dersom de ikke reagerer på dyr som lider også, selvfølgelig.

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Folk som aldri reagerer på dyr som lider er nok heller ikke helt riktig skrudd sammen. Men vi kan ikke ta innover oss all verdens elendlighet fra mishandlede barn og dyr. Vi kan heller ikke redde alle. Det er fælt å se barn i Syria som lider, men jeg gråter ikke i mange dager etter jeg har sett på Dagsrevyen. Jeg gråter heller ikke i mange dager etter et fælt program med dyr. Jeg er ikke uempatisk, jeg er bare ikke så skjør at det går utover livskvaliteten min.



Anonymous poster hash: 43e37...f99
  • Liker 2
Skrevet

Folk som aldri reagerer på dyr som lider er nok heller ikke helt riktig skrudd sammen. Men vi kan ikke ta innover oss all verdens elendlighet fra mishandlede barn og dyr. Vi kan heller ikke redde alle. Det er fælt å se barn i Syria som lider, men jeg gråter ikke i mange dager etter jeg har sett på Dagsrevyen. Jeg gråter heller ikke i mange dager etter et fælt program med dyr. Jeg er ikke uempatisk, jeg er bare ikke så skjør at det går utover livskvaliteten min.

Anonymous poster hash: 43e37...f99

Tommel opp!

Skrevet

Jeg har et problem, jeg er så utrolig følsom når det gjelder dyr. De går så utrolig inn på meg og jeg gråter omtrent daglig. Dette kan være at jeg ser en pjuskete katt på gata, en fugl i regnet som er alene, på tv at en sau blir tatt av ulv, et rådyr blir skutt, ja alt som har med dyr å gjøre. Dette begynner å bli utrolig slitsomt, fordi jeg hele tiden får vondt i hjertet av dyr.

Jeg har nok vært sånn hele livet, da jeg når jeg var liten ikke ville på fisketur fordi jeg synes synd på familien til fisken som ble fisket, eller at jeg gråt når fiskene mine i akvariet døde. Jeg er 29 år gammel nå, og orker ikke mer av dette, jeg gråter jo hele tiden! :sukk:

Anonymous poster hash: 7cb7a...f17

Jeg tror du sliter litt med det fordi du ilegger dyrene menneskelige følelser.

Fisker feks har ikke familie, der er det tøm og røm og de aller fleste fisker tar ikke engang vare på avkommet sitt, men stikker så snart de har lagt eggene.

Harer er solitære dyr, de lever sjelden i flokk, så ser du harespor er det en god indikator at du ikke ser rovdyrspor i nærheten. Ser du mange harespor et sted kan det indikere at harene sloss om revir. Som egentlig er en mye kjipere ting enn at en hare tusler rundt aleine.

Plager det deg veldig i hverdagen slik at du ikke klarer å fungere som menneske, ville jeg tatt kontakt med en psykolog for å få hjelp til å takle problemet.

Det er ikke normalt å sørge på den måten over dyr, særlig ikke over dyr som lever helt naturlige liv.

Å bli lei seg over mishandling eller sint på folk som er stygge mot dyr derimot, er jeg helt med på.

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Slettet.

Endret av Pheel
AnonymBruker
Skrevet

Blir dere like triste når dere ser syke/ensomme/døde barn?

Ja

Anonymous poster hash: fcf61...46e

  • 4 måneder senere...
Gjest chisandra
Skrevet

Er klar over at denne tråden er noen måneder, men jeg fant den nå.

Egentlig litt ålreit å lese at vi er flere som er skjøre når det kommer til dyr. Har til tider trodd jeg var hakke gal. :)

Det jeg har måttet trene mye på, er å ikke menneskeliggjøre dyreverden, altså tenke hva jeg selv som menneske ville følt hvis og om...! :)

Og jeg reagerer først og fremst når mennesker ikke behandler dyrene skikkelig eller uvettig. Da blir jeg ofte helt knust blandet med sinne.

At dyrene jakter på hverandre reagerer jeg ikke på på samme måte - men jeg unngår å se/lese om alt jeg kan unngå.

Samtidig er det flott at det kommer frem, det hjelper dyrene.

Gjest Jon Are
Skrevet

Synes du ikke det er rart at du reagerer sånn ovenfor dyr, men ikke din egen art? Angriper deg ikke nå, men jeg lurer bare.

det kan det være mange grunner til. mobbing, urettferdighet og at en kjenner menneskenaturen. nå reagerer jeg veldig kraftig på at dyr og spedbarn har det vondt. de er så uskyldige.

med hilsen fra

jon are

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...