AnonymBruker Skrevet 2. januar 2014 #1 Skrevet 2. januar 2014 Jeg går til behandling på DPS og har gjort det i mange år. Jeg merker at når jeg sitter på venterommet, så blir jeg veldig nysgjerrig på hva de andre sliter med. Jeg blir også litt usikker på om mine problemer er veldig små i forhold til deres, og at jeg ikke fortjener plassen min like mye som dem (vet at jeg ikke skal tenke sånn)... Så jeg tenkte vi kunne ha en tråd der vi forteller hverandre grunnen til at vi sitter på venterommet på DPS For å begynne, så går jeg der pga mobbing gjennom hele barndom og ungdomstid og fordi faren min psykisk mishandlet meg i alle årene jeg bodde hjemme. * Gir stafettpinnen videre * Anonymous poster hash: c87c2...f54 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2014 #2 Skrevet 2. januar 2014 Ingen problemer er for små, sånn skal du ikke tenke. Du sliter med dette og trenger å bearbeide det og da er det ikke feil av deg å gå til psykolog. Det er dessuten ganske høye krav for å komme inn på dps og den vurderingen er tatt så du opptar ikke andres plass. Jeg går til psykolog fordi jeg har hatt en vanskelig barndom, ble mobbet gjennom nesten hele skolegangen og har nå et barn med spesielle behov som krever mye av meg. Sliter en del med meg selv og trenger å få sortert tankene og følelsene mine slik at jeg kan føle meg bedre og få litt mer orden. Er henvist til dps nå fordi jeg tror jeg har adhd. Skal forhåpentligvis bli utredet snart tror nok at det vil gi meg svar på hvorfor jeg sliter sånn med meg selv om det viser seg at jeg har adhd. I følge legen var jeg ikke "syk nok" for å bli henvist til dps og i følge psykologen min er jeg ei reflektert og klok dame. Psykologen forstår altså ikke helt hvorfor jeg trenger psykolog, men han har heldigvis henvist meg videre til utredning fordet. Jeg vet hvorfor han tenker sånn for jeg er faktisk ganske reflektert. Jeg vet godt hva jeg sliter med og hvorfor så det er kanskje litt rart at jeg går til psykolog, men jeg føler jeg trenger det, klarer ikke ordne opp i alt rotet inni meg uten hjelpAnonymous poster hash: 0f582...743
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2014 #3 Skrevet 2. januar 2014 Pga mobbing i barne -og ungdomsskolen, omsorgssvikt og vanskelige familieforhold.Anonymous poster hash: 0b156...71a
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2014 #4 Skrevet 2. januar 2014 Hva er DPS? Jeg går til psykolog (privat) pga ekstrem kjærlighetssorg. Tåler ikke å bli avvist. Anonymous poster hash: 49b78...8c8
pantora Skrevet 2. januar 2014 #5 Skrevet 2. januar 2014 Alle som går der har jo sitt de sliter med, og jeg synes ikke problemer skal sammenlignes eller rangeres. Har man så "små" problemer at man ikke trenger gå til psykolog, ja da går man jo ikke til psykolog. Selv går jeg til psykolog på grunn av angst, depresjon, spiseforstyrrelse, tvangstanker og aspergers.
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2014 #6 Skrevet 2. januar 2014 Har gått av forskjellige grunner. Begynte der som barn da jeg fikk panikkangst og depresjoner, så var jeg litt av og på der, så ble jeg litt eldre og ble akuttinnlagt pga jeg var suicidal. Etter det gikk jeg til oppfølgningstimer, men likte ikke behandleren så ble overført til VOP for ny utredning fordi de mistenkte feil diagnose (for 14. gang). Der fikk jeg ingen diagnoser og forsåvidt heller ikke noe hjelp. Så var det på an igjen med ny depresjon og selvskading. Så henviste legen meg til nok en utredning for å utelukke psykisk årsak til fysiske problemer. Han var ikke fornøyd så han ville ha ENDA en utredning (gal lege), men mens jeg ventet på å få time fikk jeg panikkangsten tilbake etter 3 år uten anfall, så da ga jeg det et forsøk og gjorde ferdig utredningen. Nå har jeg noen få timer igjen for å avklare diverse familieproblemer. Har ikke hatt den beste oppveksten, men vil ikke utdype der her inne i frykt for å bli gjenkjent. Anonymous poster hash: 65bfd...1f8
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2014 #7 Skrevet 2. januar 2014 Angst og depresjon. Anonymous poster hash: 07352...d6a
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2014 #8 Skrevet 2. januar 2014 PTSD, men nå har jeg kommet så langt at det er hovedsaklig moralsk støtte (og noen ganger praktisk) på veien tilbake til et normalt liv. Anonymous poster hash: fd1b0...953 1
Gjest Gjest_Erica Skrevet 3. januar 2014 #9 Skrevet 3. januar 2014 Jeg har gått i terapi siden 2002 pga. PTSD, dissosiativ lidelse med hørselshallusinose og multippel personlighet (DID). Jeg har i 8 år kun gått i "her og nå".terapi for å holde hodet over vann, men nå har jeg vært fri for selvskading i over ett år, og skal få lov til å begynne i traumeterapi hos en psykologspesialist på EMDR. Det gleder jeg meg til. Blir godt å få orden på alle flashbackene...
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2014 #10 Skrevet 3. januar 2014 Begynte hos psykolog i 2007, hovedsaklig på grunn av selvskading og suicidalitet. Har fått diagnosen PTSD på grunn av omsorgssvikt og traumer i barndom + voldtekt i voksen alder. Anonymous poster hash: d23fc...008
Gjest Blomst83 Skrevet 3. januar 2014 #11 Skrevet 3. januar 2014 (endret) Angst,depresjon,ocd,spiseforstyrrelser og traumer som har ført til kompleks ptsd Endret 3. januar 2014 av Blomst83
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2014 #12 Skrevet 3. januar 2014 Ingen problemer er for små for å prate ut med noen om problene å komme til bunns i dem :-) Den sorgen du føler, kan ingen ta ifra deg. Jeg går til psykolog for å kunne bearbeide alle tankene mine om ting som har skjedd med familien oppigjennom tiden. Da jeg var liten ble storebroren min alvorlig syk å fikk en stor hjerneskade som gjør at han nå er som et lite barn. Faren min slet med rus hele barndommen min, noe som gjorde at jeg var omsorgspersonen hans istede for omvendt. Selvom dette var tilfelle var jeg veldig glad i faren min og tidligere i år fant jeg desverre pappa død. Uventet og ventet på samme tid siden det var overdose. Anonymous poster hash: 4ea23...cab
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå