Rota meg opp noe skikkelig

[AnonymBruker]

Har et lite problem nå..

For noen uker siden begynte en gutt å kontakte meg på facebook. Visste hvem han var, og vi begynte å prate mye sammen på facebook og meldinger. Var ikke noe spesiell flørting fra min side, for det meste han som har tatt kontakt først og som er mest "på".

Greit nok det, jeg tenkte jo at jeg kunne gi han en sjangse HVIS han inviterte meg ut, så skulle jeg si ja for å bli kjent med han. Ville ikke flørte særlig over meldinger osv fordi jeg ikke vil gi noe slags falske forhåpninger før jeg i det hele tatt visste hvordan han var som person.

Så i går endte jeg helt tilfeldig opp på samme fest som han. Vi prata sammen hele kvelden og natten, og det endte opp med klining og litt roting.. ikke noe mer. Vet ikke HVORFOR jeg klinte med han osv, får vel skylde på at jeg var full.

Han er veldig hyggelig gutt, virker snill og grei, koselig, ser helt ok ut, har bra jobb og felles venner og ikke noe å si på det. Nettopp spurte han om jeg ville komme til han å se film i kveld.. og jeg sa ja.

Høres sikkert ikke ut som noe annet enn en bra ting til nå, problemet er bare at det føles "feil". Vet jo at jeg ikke kjenner han noe særlig, men vi har jo prata på facebook i noen uker. Hele tiden har jeg hatt en følelse av noe er feil, men vet ikke hva. Er jo ikke noe å si på han, er bare en følelse jeg har.

Har lenge hatt lyst på kjæreste, men nå som jeg har muligheten til å bli kjent med han, så føler jeg at jeg utelukker alle andre gutter. Tenker at om det skulle bli noe med han så velger jeg bort alle andre. Det skremmer meg på en måte litt. Tenk om det dukker opp noen bedre osv.. Og slik har jeg følt helt etter det ble slutt med eksen for rundt et år siden. Har vært på flere dater, og hver gang tenker jeg at jeg ikke vet om jeg vil, for da kan jeg gå glipp av "drømmegutten". (som sikkert ikke finnes)

Har litt lyst å bare trekke tilbake at jeg sa ja, og ikke ha kontakt med han mer. Men så tenker jeg "jamen, tenk om jeg ikke finner noen som er så bra som han?" Han har jo alt jeg ser etter..

Burde jeg gi det en sjangse og bli bedre kjent med han? Eller burde jeg stole på den følelsen av at noe er feil? Aner ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymous poster hash: 29780...ab2

[AnonymBruker]

rota? hva er det?

Anonymous poster hash: 7517b...293

[Gjest HappyWaffle]

den følelsen er jo ganske vanlig å jeg har kjent på den selv. men jeg har funnet ut at selv om du hadde vært sammen med kronprinsen så kunne det alltids kommet noen bedre, så man kan bare ikke tenke sånn å selv om du går på date med han så betyr jo ikke det at du skal gifte deg med han i morgen

[AnonymBruker]

Huff, det er kjipt når en roter seg borti noe som gir en litt uggen magefølelse.

Jeg og er litt i en lignende situasjon, men den ikke er helt lik da. I mitt tilfelle har jeg rotet meg borti mye ustabilt og lite givende egentlig. Fordi det er slik at så snart jeg viser interesse, så blir den ikke noe godt mottatt i det hele tatt. Men når jeg ikke viser interesse, men heller derimot at jeg er mer uinteressert, da først våkner det noe og interessen som først var er ønsket igjen. Så interessen er liksom ikke ønsket, før den forsvinner og ikke eksisterer. Og så når interessen blir vist igjen, så er den ikke så ønsket lengre. Og sånn går det hele tiden.

Og det er ikke en spesielt god følelse for selvfølelsen. Og det gir også en ganske dominerende *feilaktig magefølelse*.

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

[AnonymBruker]

Huff, det er kjipt når en roter seg borti noe som gir en litt uggen magefølelse.

Jeg og er litt i en lignende situasjon, men den ikke er helt lik da. I mitt tilfelle har jeg rotet meg borti mye ustabilt og lite givende egentlig. Fordi det er slik at så snart jeg viser interesse, så blir den ikke noe godt mottatt i det hele tatt. Men når jeg ikke viser interesse, men heller derimot at jeg er mer uinteressert, da først våkner det noe og interessen som først var er ønsket igjen. Så interessen er liksom ikke ønsket, før den forsvinner og ikke eksisterer. Og så når interessen blir vist igjen, så er den ikke så ønsket lengre. Og sånn går det hele tiden.

Og det er ikke en spesielt god følelse for selvfølelsen. Og det gir også en ganske dominerende *feilaktig magefølelse*.

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

Hvis det er en mann du har rota deg borti er det sikkert bare en klassisk vinglepetter, men jeg er dame og har oppført meg på samme måte mot en jeg egnetlig var kjempeforelska i. Interessen hans var ikke uønsket, men der og da var jeg alt for redd. Han skulle bare ha holdt ut, så hadde det ordnet seg.

Anonymous poster hash: 2dec9...9b1

[AnonymBruker]

Hvis det er en mann du har rota deg borti er det sikkert bare en klassisk vinglepetter, men jeg er dame og har oppført meg på samme måte mot en jeg egnetlig var kjempeforelska i. Interessen hans var ikke uønsket, men der og da var jeg alt for redd. Han skulle bare ha holdt ut, så hadde det ordnet seg. Anonymous poster hash: 2dec9...9b1

Du burde ha åpnet med det da og vært ærlig med han. Så hadde kanskje snøballen hatt en sjans for å overleve en tur gjennom helvete.

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

[AnonymBruker]

Hvis det er en mann du har rota deg borti er det sikkert bare en klassisk vinglepetter, men jeg er dame og har oppført meg på samme måte mot en jeg egnetlig var kjempeforelska i. Interessen hans var ikke uønsket, men der og da var jeg alt for redd. Han skulle bare ha holdt ut, så hadde det ordnet seg. Anonymous poster hash: 2dec9...9b1

Altså, det er ikke en mann jeg har rotet meg borti, men handlingene og oppførselen ligner jo en del akkurat vedrørende dette da. Kjempefestlig i grunn. Som om det ikke er nok menn i relasjonen allerede..?

Og der og da var du redd sier du. Redd for hva, egentlig?

Og hvis han bare holdt ut så hadde det ordnet seg. Men hvordan da liksom?

Når det ikke er overhodet noe som helst som tilsier at interessen er gjensidig og ønsket fra begge evt? Det finnes derimot bare beviser for det motsatte. Hva er det å holde ut med egentlig?

Og det kan jo være at det fortsatt er liv i snøballen da. Det er som kjent ganske individuelt hvor kald noen mennesker er.

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

[AnonymBruker]

Du burde ha åpnet med det da og vært ærlig med han. Så hadde kanskje snøballen hatt en sjans for å overleve en tur gjennom helvete.

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

Jeg åpnet meg og var ærlig med han, jeg. Var dessverre ikke mye samarbeid å spore.

Anonymous poster hash: 2dec9...9b1

[AnonymBruker]

Altså, det er ikke en mann jeg har rotet meg borti, men handlingene og oppførselen ligner jo en del akkurat vedrørende dette da. Kjempefestlig i grunn. Som om det ikke er nok menn i relasjonen allerede..?

Og der og da var du redd sier du. Redd for hva, egentlig?

Og hvis han bare holdt ut så hadde det ordnet seg. Men hvordan da liksom?

Når det ikke er overhodet noe som helst som tilsier at interessen er gjensidig og ønsket fra begge evt? Det finnes derimot bare beviser for det motsatte. Hva er det å holde ut med egentlig?

Og det kan jo være at det fortsatt er liv i snøballen da. Det er som kjent ganske individuelt hvor kald noen mennesker er.

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

Fordi folk trenger tid. Men med en som deg hadde jeg følt det ble for forvirrende. Jeg skjønner sjelden hva du mener med alt du skriver.

Anonymous poster hash: 2dec9...9b1

[AnonymBruker]

Jeg åpnet meg og var ærlig med han, jeg. Var dessverre ikke mye samarbeid å spore. Anonymous poster hash: 2dec9...9b1

Aha. Da har vi jo kanskje samme problem.

Det er der hovedproblemet ligger i mitt tilfelle og. Jeg møter aldri noe tegn til samarbeid, verken den ene eller den andre veien. Så det blir feil uansett hva jeg gjør.

Fordi folk trenger tid. Men med en som deg hadde jeg følt det ble for forvirrende. Jeg skjønner sjelden hva du mener med alt du skriver. Anonymous poster hash: 2dec9...9b1

Har du ikke noe bedre å si enn dette så hadde jeg satt pris på om du bare lot være å svare på mine innlegg.

Hva du føler, ut i fra hvor lite du forstår, betyr jo naturligvis ikke så mye da lengre. Og når du ikke er i stand til å forstå hva jeg mener med det jeg skriver, så gjør jo det deg til en ganske inhabil og flåsete kilde av tilbakemeldinger da. Du ser den?

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

[Mariell007]

ta sjansen! ikke sitt inne å vent, din kjedelige person, kom deg ut av KG og inn i gutten

[AnonymBruker]

Hva tenker du da, TS..?

Komplisere det enda litt til eventuelt, eller bare si det som det er, at det rett og slett fungerer "for dårlig" mellom dere uten stort nok ønske om å gi det en sjanse og heller lete videre etter noen som kanskje er mer rett for hverandre?

Anonymous poster hash: f3d0d...b15

[AnonymBruker]

Du har vært singel i et år? Hva med å følge magefølelsen istedet for å slå deg på den første og som er "dugende"? Hvorfor et slikt hastverk med å komme deg inn i et nytt forhold?

Om du føler at en mann som du passer bedre med kan dukke opp så er ikke denne fyren noe for deg. Det er ikke slik at du må gå inn i et forhold og gifte deg med han om du møter han igjen, og det samme tenker nok han. Om du merker at du er betatt og føler det er spennende, gjør det. Om det er i den hensikt at du kun er ute etter et nytt forhold og stresser så mye med det så ville jeg ikke gjort det.

Forstår heller ikke den trangen til å måtte være i et forhold for å trives, men det blir jo noe annet.

Anonymous poster hash: 25c8c...34c

[Nettinettet]

Jeg synes du skal dra til han og se hva du føler når du har vært sammen med han jeg.. det betyr ikke at dere er kjærester eller at du skal leve resten av livet med han. Ikke vær en av de som går glipp av alle de bra mennene fordi det kanskje er noe mer spennende der ute. Gi gutten en sjanse og så ser du..

[AnonymBruker]

Det hørtes fornuftig ut det.

Ta en dag om gangen og bare se an hvordan det føles. Det kan jo være at han og er noe usikker inntil videre men ønsker å gi det en sjanse for å se det an og.

Dere vil jo ikke hoppe rett inn i noe dødsseriøst av seg heller hvis noen av dere viser litt interesse for å henge sammen, eller å prate litt sammen, så betyr jo ikke det automatisk at et ekteskap og full pakke plutselig er ønskelig da. Jeg hvert fall, har erfart at det er lurere å gå rolig frem med små forventninger og bare se an hvordan det føles underveis. Så merker en jo det.

Anonymous poster hash: f3d0d...b15