Hvordan avvise noen tydelig?

[Gjest Corto Maltese]

Da spør han om du er bifil :D

Da sier jeg nei

[AnonymBruker]

Da hadde jeg salt. Bra at du tok hintet

Hadde du egentlig det? Det gjør som regel ingen av de som prøver å ta den feige veien med å downplaye sin egen egnethet som kjæreste. Respektløst er det også, for da betyr det at du ikke anser meg som sterk nok til å takle sannheten og at du lyver for meg på toppen av at du ikke vil ha meg, og det er ikke greit.

Anonymous poster hash: efd06...f77

[Gjest Cartman]

Hadde du egentlig det? Det gjør som regel ingen av de som prøver å ta den feige veien med å downplaye sin egen egnethet som kjæreste. Respektløst er det også, for da betyr det at du ikke anser meg som sterk nok til å takle sannheten og at du lyver for meg på toppen av at du ikke vil ha meg, og det er ikke greit.

Anonymous poster hash: efd06...f77

Lyver du får å skåne en annen person så er det helt greit. Vi lever ikke etter de ti bud heller. Du skal ikke drikke, du skal ikke lyve, du skal ikke ha andre guder enn meg blablablabla.

[AnonymBruker]

Da kjører du på med "jeg føler ikke det rette". Det er ditt valg

Er enig i at voksne mennesker bør tåle avvisning, men det er mange som ikke tåler det.

Men verden kan ikke tilpasse seg til at de tåler det. Skal man være med på leken må man tåle steken. Hvis de ikke lærer seg å tåle det må de rett og slett la være å date folk.

Anonymous poster hash: efd06...f77

[AnonymBruker]

Lyver du får å skåne en annen person så er det helt greit. Vi lever ikke etter de ti bud heller. Du skal ikke drikke, du skal ikke lyve, du skal ikke ha andre guder enn meg blablablabla.

Så du synes det er helt greit at noen lyver til deg heller enn å si sannheten, når du merker at de lyver?

Anonymous poster hash: efd06...f77

[Gjest Cartman]

Men verden kan ikke tilpasse seg til at de tåler det. Skal man være med på leken må man tåle steken. Hvis de ikke lærer seg å tåle det må de rett og slett la være å date folk.

Anonymous poster hash: efd06...f77

Jo men da er det bare å kjøre på. Det er din sak dette. Har bare prøvd å legge inn argumenter for det motsatte av ditt synspunkt. Det ser ut til at du har bestemt deg og da kjører du din linje

Det finnes ikke noe fasitsvar. Så bare si til han det du vil si.

[Gjest Cartman]

Så du synes det er helt greit at noen lyver til deg heller enn å si sannheten, når du merker at de lyver?

Anonymous poster hash: efd06...f77

Ser ofte når folk lyver Men ja. Intensjonen bak handlingen er det avgjørende for meg. Det vil si at er intensjonen god, så er handlingen god. Du havner mer under pliktetikk. Det vil si at du avviser alle menn likt, mens jeg er under konsekvensetikk. Altså man veier konsekvensene av handlingen og handler deretter.

For hele problemstillingen er egentlig en etisk problemstilling.

Endret 1. januar 2014 av Cartman

[AnonymBruker]

Ser ofte når folk lyver Men ja. Intensjonen bak handlingen er det avgjørende for meg. Det vil si at er intensjonen god, så er handlingen god. Du havner mer under pliktetikk. Det vil si at du avviser alle menn likt, mens jeg er under konsekvensetikk. Altså man veier konsekvensene av handlingen og handler deretter.

For hele problemstillingen er egentlig en etisk problemstilling.

Selv under konsekvensetikk kan jeg utfordre din måte å gjøre det på. Konsekvensen av å lyve er nemlig at den andre føler seg svært lite respektert, og det kan være verre enn å bli avvist.

Anonymous poster hash: efd06...f77

[AnonymBruker]

Cluet er at de hvite løgnene ikke funker. Eller de virker, men de virker oppmuntrende. De legger opp til et håp. Han tenker, "kanskje når hun reiser mindre, er over eksen, skjønner at jeg er en bra fyr, kommer over vanskelighetene i livet sitt, blir klar for et forhold, slutter å tenke så negativt, begynner å tro på oss".

Det viktigste må være at han skjønner at det er JEG som rett og slett bare ikke vil ha han, ikke at det er noe galt med meg eller at noe kan endres.

Anonymous poster hash: efd06...f77

Greit nok, men da skriver du jo bare at det "ikke blir noe mer mellom oss", kort og konsist uten hvite løgner på slutten. Det må man jo se an i hvert enkelt tilfelle.

Men jeg er ikke helt enig i at hvite løgner aldri fungerer. De fleste tar hintet helt greit uansett om man gjennomskuer den hvite løgnen eller ei. Det er jo klart at man også har de som aldri tar noen hint, men for disse vil det ofte heller ikke fungere å være rett frem uten noen unnskyldninger da de tar alt som at h*n bare spiller kostbar og som en utfordring. For disse fungerer det ikke med noe annet enn å slutte å svare, så vil det gi seg over tid.

Anonymous poster hash: c4518...e50

[Gjest Gjest]

Eh jo. Ikke svare er bare stygt. Man skal være tydelig.

Anonymous poster hash: efd06...f77

Men TS var tydelig og fyren tar ikke et hint.

[Gjest Cartman]

Selv under konsekvensetikk kan jeg utfordre din måte å gjøre det på. Konsekvensen av å lyve er nemlig at den andre føler seg svært lite respektert, og det kan være verre enn å bli avvist.

Anonymous poster hash: efd06...f77

konsekvensetikken går som oftest ut på at du veier konsekvensene av handlingen. Ikke bare for din egen del, men andre berørte parter. Det vil si at JEG er den som bedømmer. Jeg kan feilbedømme, men jeg gjør det jeg mener er riktig. Min intensjon er god, så kan det likevel hende at utfallet er dårlig.

Problemet med pliktetikken er at du lager faste regler, men er alle mennesker like? Burde man ikke tilpasse tilbakemeldingene sine?

[AnonymBruker]

Men TS var tydelig og fyren tar ikke et hint.

Er faktisk enig i det i ytterste konsekvens og som siste virkemiddel. Om man gjentatte ganger har vært tydelig på at det ikke blir noe mer så har man jo ikke noe annet valg enn å slutte å svare da alt annet blir tatt som en oppfordring til å "klare utfordringen". Og ja, det finnes noen av de som elsker dette spillet av begge kjønn.

Anonymous poster hash: c4518...e50

[AnonymBruker]

Du sier til ham at du ikke er interessert i ham som en kjæreste og grunnen til at du ikke er det, dersom det er en grunn som passer seg å si. "Jeg var nok litt utydelig før jul, men jeg tror ikke vi passer så godt sammen. Jeg føler bare vennskap mellom oss og ikke noe romantisk".

Anonymous poster hash: 32396...e27

Å spille ut vennskaps-kortet kan være risikabelt. Med mindre man virkelig ønsker å ha vedkommende som venn,og vet at de kan gå over i vennerollen uten baktanker og forhåninger (gå å håpe på noe mer) bør man ikke si det.

Jeg sa det til en fyr jeg avviste,fordi han ble helt knust da jeg sa det ikke kunne bli noe mer mellom oss. Jeg så han var langt nede og ville gjøre det litt godt igjen ved å si "vi kan være venner". Dette synes han var flott, for det var jo (etter hans utsagn): ..."mange forhold som hadde startet med vennskap"...

Da visste jeg at jeg hadde begått en kjempetabbe, og det ble bare enda verre da han begynte å mase om at vi måtte møtes og finne på ting,for han ville ha et aktivt venskap,ikke et facebook-vennskap,som han sa...

Til slutt ignorerte jeg ham bare fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle bli kvitt ham

Anonymous poster hash: b2bed...82d

[AnonymBruker]

Greit nok, men da skriver du jo bare at det "ikke blir noe mer mellom oss", kort og konsist uten hvite løgner på slutten. Det må man jo se an i hvert enkelt tilfelle.

Men jeg er ikke helt enig i at hvite løgner aldri fungerer. De fleste tar hintet helt greit uansett om man gjennomskuer den hvite løgnen eller ei. Det er jo klart at man også har de som aldri tar noen hint, men for disse vil det ofte heller ikke fungere å være rett frem uten noen unnskyldninger da de tar alt som at h*n bare spiller kostbar og som en utfordring. For disse fungerer det ikke med noe annet enn å slutte å svare, så vil det gi seg over tid.

Anonymous poster hash: c4518...e50

Slett ikke så enkelt å ta hint hvis man har kommet i skade for å gi miksede signaler. Finnes en betydelig andel mennesker som den ene dagen sier "Det blir ikke mer mellom oss, glem meg", selv om de egentlig vil man skal komme løpende og overbevise dem. Derfor må man si det så rett ut som at JEG er ikke interessert. Ikke noe som kan tolkes til å være et slags skada spill.

Anonymous poster hash: efd06...f77

[AnonymBruker]

Men TS var tydelig og fyren tar ikke et hint.

Jeg var ikke tydelig nok, men NÅ har jeg sagt det rett ut og han har tatt et hint. Det er ikke sjans i havet for at han prøver mer nå, med mindre han er helt bunny boiler. Så nå kan jeg trygt møte han på gata og vite at jeg har vært veldig tydelig. Det hadde vært verre å møte på han hvis jeg bare hadde ignorert han. Verre for han å vite hvor han har meg også.

Anonymous poster hash: efd06...f77

[AnonymBruker]

Slett ikke så enkelt å ta hint hvis man har kommet i skade for å gi miksede signaler. Finnes en betydelig andel mennesker som den ene dagen sier "Det blir ikke mer mellom oss, glem meg", selv om de egentlig vil man skal komme løpende og overbevise dem. Derfor må man si det så rett ut som at JEG er ikke interessert. Ikke noe som kan tolkes til å være et slags skada spill.

Anonymous poster hash: efd06...f77

Ja, det finnes nok av dem men forskjellen mellom disse utsagnene er potensielt bare retorisk. Det er jo ingen ekstrem forskjell mellom "jeg er ikke interessert" og "det blir ikke mer mellom oss", en person som først er opptatt av spill vil ikke nødvendigvis gi seg på noen av dem. Da vil det stort sett kun fungere å ikke svare i siste instans.

Anonymous poster hash: c4518...e50

[AnonymBruker]

konsekvensetikken går som oftest ut på at du veier konsekvensene av handlingen. Ikke bare for din egen del, men andre berørte parter. Det vil si at JEG er den som bedømmer. Jeg kan feilbedømme, men jeg gjør det jeg mener er riktig. Min intensjon er god, så kan det likevel hende at utfallet er dårlig.

Problemet med pliktetikken er at du lager faste regler, men er alle mennesker like? Burde man ikke tilpasse tilbakemeldingene sine?

Poenget er at det som foregår inni et annet menneske ikke er noe man kan ta høyde for i den sammenheng. Å forsvare løgn under dekke av å kalle det konsekvensetikk mener jeg er å undervurdere, undergrave og disrespektere andre. Intensjonen din er likegyldig så lenge utfallet er dårlig. Jeg regner med de fleste menneskser, uansett psykiske tilstand, vil føle det ille å bli løyet for, fordi det signaliserer at man ikke anser de som sterke nok til å takle sannheten. Jeg regner med det vil være revnende likegyldig for dem hva intensjonene er. Best mulig utfall vil være målet for konsekvensetikken, enig? Synes å huske det fra exphil, ethics101 og alt det der. At de føler seg verre er ikke beste utfall.

Anonymous poster hash: efd06...f77

[AnonymBruker]

Ja, det finnes nok av dem men forskjellen mellom disse utsagnene er potensielt bare retorisk. Det er jo ingen ekstrem forskjell mellom "jeg er ikke interessert" og "det blir ikke mer mellom oss", en person som først er opptatt av spill vil ikke nødvendigvis gi seg på noen av dem. Da vil det stort sett kun fungere å ikke svare i siste instans.

Anonymous poster hash: c4518...e50

Faktisk ikke. Min beste venninne fikk "det blir ikke mer mellom oss". Ok, sa hun. Han ga ikke slipp, og det var tydelig at det bare var øyeblikkets frustrasjon som fikk han til å si det. Eventuelt ville han at hun skulle overbevise han, noe han også hadde bedt om en rekke ganger. Han flettet så mye motstridende at det var umulig for henne å vite, så hun spurte han rett ut: "Er du ikke interessert?".. Tror du han svarte på det?

Anonymous poster hash: efd06...f77

[AnonymBruker]

Faktisk ikke. Min beste venninne fikk "det blir ikke mer mellom oss". Ok, sa hun. Han ga ikke slipp, og det var tydelig at det bare var øyeblikkets frustrasjon som fikk han til å si det. Eventuelt ville han at hun skulle overbevise han, noe han også hadde bedt om en rekke ganger. Han flettet så mye motstridende at det var umulig for henne å vite, så hun spurte han rett ut: "Er du ikke interessert?".. Tror du han svarte på det?

Anonymous poster hash: efd06...f77

Ja, men det tilfeller der dreier seg jo om en som kanskje egentlig var interessert sendte det i forhold til en strategi, hvilket er en litt annen situasjon enn når man sender det og faktisk ikke er interessert.

Anonymous poster hash: c4518...e50

[Gjest Cartman]

Poenget er at det som foregår inni et annet menneske ikke er noe man kan ta høyde for i den sammenheng. Å forsvare løgn under dekke av å kalle det konsekvensetikk mener jeg er å undervurdere, undergrave og disrespektere andre. Intensjonen din er likegyldig så lenge utfallet er dårlig. Jeg regner med de fleste menneskser, uansett psykiske tilstand, vil føle det ille å bli løyet for, fordi det signaliserer at man ikke anser de som sterke nok til å takle sannheten. Jeg regner med det vil være revnende likegyldig for dem hva intensjonene er. Best mulig utfall vil være målet for konsekvensetikken, enig? Synes å huske det fra exphil, ethics101 og alt det der. At de føler seg verre er ikke beste utfall.

Anonymous poster hash: efd06...f77

I en ideell verden hadde vi alle vært hedonister hvor alle var lykkelige og fikk sin behov dekket. Slik er det ikke. Både i exphil og filosofistudiet er etikk sentralt. Gidder ikke å ta for meg regelutilitarisme, handlingsutilitarisme, Aristoteles og platons etikk etc.

Ingen etisk teori vil fungere i en hver situasjon. Likevel er det greit å tenke over hvilke etiskteori man selv følger. Som sagt du må gjøre det du mener er riktig. Poenget med denne tråden er vell å drøfte de ulike sidene ved saken, de ulike handlingsalternativene. Det har vi gjort

Tror vi alle er enige at utfallet må bli best mulig for deg og han. Spørsmålet er hvordan oppnår vi det. Der kan vi være litt uenige og det er ikke rart. Alle mennesker tenker forskjellig.

Så du må gjøre det du mener er riktig. Forstår jeg deg riktig, så vil du ikke lyve for han og du vil ikke unngå å svare han. Da må du bare svare han og si sannheten.

Sier som alvene jeg

"This task was appointed to you and if you do not find a way, no one will"