Sliter etter voldtekt.

[AnonymBruker]

Jeg skriver ikke dette for og få støtte eller eller noe som helst,må bare få dette ut.

Jeg fikk livet mitt ødelagt da jeg var 5 år gammel, jeg ble utsatt for voldtekt av en i familien. En som sto meg veldig nær. Jeg er 18 år nå, så det er noen år siden, men det plager meg, hver eneste dag. Jeg vil så gjerne få det minnet vekk, jeg prøver å fortrenge det så godt som mulig, det har jeg prøvd nå i mange år, allerede fra da overgrepet skjedde. Men det forfølger meg!

Jeg husker alt, som om det var i går. Om nettene når jeg skal sove, så kommer marerittene. Jeg har hatt stemmer i hodet så lenge som jeg kan huske, de tar over hodet mitt, sier jeg skal kutte meg selv, fordi jeg ikke klarer å vinne denne kampen, at jeg er mindreverdig og ekkel. Av og til så er stemmene så dominerende og sinte, av og til skriker de. Ingen forstår, ingen vet hvordan jeg egentlig har det. Jeg mistet mange av mine venner, fordi jeg låste meg selv inne, jeg orket ikke og gå ut eller gjøre noe som helst. Nå sitter jeg her, alene. Ingen og snakke med, ingen å være med. Jeg har vært innlagt, jeg har vært hos pyskolog mange ganger, men ingen forstår- ingen vet hva de skal gjøre med meg.

Jeg har holdt på med selvskading i flere år,nå har jeg klart meg uten i 1 uke, føler jeg skal sprekke snart. Jeg klarer ikke dette mer, jeg er full av angst, han som voldtok meg ser jeg av og til på butikken, jeg freaker helt ut. Jeg er livredd. Jeg har en kjæreste, vi har vært sammen i 3 år og jeg klarer IKKE og ha sex, jeg klarer ikke og fortelle han hva som plager meg, hva som gjør at jeg trekker meg tilbake når vi blir for intime, han vet hva som har skjedd med meg, men jeg er livredd for at dette skal ødelegge forholdet vårt, fordi han ikke får så ofte sex av meg som han kunne fått av noen andre. Jeg har innesperret meg, han går ofte ut med sine venner på byn, men jeg blir igjen hjemme alene. Og da kommer alle tankene, stemmene i hodet mitt, jeg vil bare dø. Jeg takler ikke dette mer. Jeg føler meg mindreverdt, etter overgrepet ble livet mitt totalt ødelagt. Ingen ser meg, ingen ser den jeg virkelig er, jeg tar på meg en maske hver eneste dag, en maske som er glad.

Jeg vil vise den virkelige meg, men jeg klarer det ikke. Jeg er redd for at folk vil snu ryggen til meg, familien min. Når de ser HVOR mye jeg egentlig sliter, min mamma hun er verdens beste, hun sliter med sine ting.Og jeg med mine, jeg vil ikke plage henne med mine problemer. Det var et reint helvete og være innlagt, jeg taklet det ikke. Jeg ble sperret ute fra samfunnet, men det er jeg jo likevel når jeg sperrer meg selv inne..Jeg tør såvidt og gå på butikken eller og ta bussen alene.

Jeg hater dette, jeg vil være en normal 18åring, som har det bra. Som går ut på byn med vennene sine, har jentekvelder og ikke har så mye og bekymre seg for..

Er det noen der ute som kan hjelpe meg på denne veien? Jeg klarer ikke og gå denne lange ensomme veien alene.Jeg vet det er flere der ute som har opplevd overgrep, vær så snill- bare gi et tegn til at jeg ikke er alene og at det er andre der ute som trenger noen..Noen som kan trøste, tørke vekk tårene dine, og bare være en venn....Jeg eksploderer snart..

- Sorry hvis det er noen skrivefeil, jeg skjelver her jeg sitter og tårene bare triller..

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[AnonymBruker]

Jeg ble også voldtatt som barn og har slitt med det i mange, mange år. Dette går ikke over av seg selv, du trenger profesjonell hjelp. Det beste er å få hjelp av noen som kan behandle traumer, sjekk hva du kan finne i ditt område. Ellers vil jeg gi deg en god klem og si at du ikke er alene, selv om det føles sånn.

Anonymous poster hash: e6e83...d57

[AnonymBruker]

Jeg ble også voldtatt som barn og har slitt med det i mange, mange år. Dette går ikke over av seg selv, du trenger profesjonell hjelp. Det beste er å få hjelp av noen som kan behandle traumer, sjekk hva du kan finne i ditt område. Ellers vil jeg gi deg en god klem og si at du ikke er alene, selv om det føles sånn.

Anonymous poster hash: e6e83...d57

Jeg har gått til psykolog, byttet mange ganger også. Den siste psykologen sa at det var min feil, fordi jeg ville si god natt til denne mannen. Han var tross alt en i familien min, han var sammen med min storesøster. Etter det har jeg ikke turt og oppsøke noen psykolog. For den kommentaren satt seg skikkelig fast i meg. Jeg føler meg alene, og at jeg står alene i denne kampen..

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykolog, byttet mange ganger også. Den siste psykologen sa at det var min feil, fordi jeg ville si god natt til denne mannen. Han var tross alt en i familien min, han var sammen med min storesøster. Etter det har jeg ikke turt og oppsøke noen psykolog. For den kommentaren satt seg skikkelig fast i meg. Jeg føler meg alene, og at jeg står alene i denne kampen..

Anonymous poster hash: 492fc...f68

ok, denne psykologen må du melde til helsetilsynet

Anonymous poster hash: 24f5c...65b

[AnonymBruker]

Først en stor klem til deg!

Jeg lurer litt på hva slags opplegg det har vært når du har gått til psykolog?

Ikke alle responderer særlig på kun samtaler hvor man "snakker ut om det", mange trenger konkrete øvelser og verktøy når man har opplevd vanskelige situasjoner og traumer som du jo har.

Altså - ting man kan bruke aktivt i hverdagen, ikke bare "snakke om følelser".

For som du erfarer så får jo dette også en praktisk dimensjon i livet ditt - i forhold til eksempelvis sex, og selvskading; og da blir du fortvilet fordi du ikke vet hvordan du skal håndtere det.

Så jeg får litt følelsen av at du kanskje ikke har funnet et opplegg som har fungert for deg?

Jeg ville undersøkt litt ulike muligheter for terapiopplegg, gjerne med fokus på ettervirkninger og hvordan de kan håndteres rent praktisk, og kanskje også samtaler hos en sexolog(med psykologbakgrunn) som jobber mye med nettopp voldtekt/overgrep og seksualitet hos dem som har opplevd dette.

Jeg ville forsøkt å starte litt på "nytt", du er jo først nå voksen nok til å kunne bearbeide disse tingene ordentlig - det er ikke så rart ikke psykolog har hatt god effekt før. Man vet jo ikke helt hvordan man skal jobbe aktivt med problemer når man er veldig ung, og det merker jo du effektene av nå.

Men du må ikke gi opp, prøv å sette deg et mål om å jobbe med dette i noen år fremover.

Det er ikke det samme, men eksempelvis så slet ei venninne av meg i årevis med spiseforstyrrelser og ble frustrert over at "ingenting hjalp" ifht psykolog. Jeg merket meg at hun ofte ble ekstra dårlig under stress, og jeg spurte henne om hun hadde lært seg stressmestringsmetoder hos psykologen - og da var jo svaret "nei" - de hadde aldri snakket om hvordan hun skulle rent praktisk håndtere trangen til å kaste opp i hverdagen når det faktisk skjer.

Så derfor lurer jeg på dette for din del - og tenker at det an være nyttig for deg å finne måter å

1. Håndtere vonde følelser

2. Håndtere trang til selvskading

3. Bygge opp din egen seksuelle identitet, og fjerne deg fra din historie som "voldtatt" over tid til å være bare "deg" med din egen seksualitet, kropp og sinn. Ta makten tilbake, rett og slett.

Anonymous poster hash: 604c6...350

[AnonymBruker]

ok, denne psykologen må du melde til helsetilsynet

Anonymous poster hash: 24f5c...65b

Jeg har tenkt og gjøre det, men vet ikke hvor man gjør det..

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykolog, byttet mange ganger også. Den siste psykologen sa at det var min feil, fordi jeg ville si god natt til denne mannen. Han var tross alt en i familien min, han var sammen med min storesøster. Etter det har jeg ikke turt og oppsøke noen psykolog. For den kommentaren satt seg skikkelig fast i meg. Jeg føler meg alene, og at jeg står alene i denne kampen..

Anonymous poster hash: 492fc...f68

Denne psykologen må du melde til fylkeslegen - dette er et grovt overtramp ovenfor en pasient.

Det er faktisk helt SYKT å si noe sånt.

Du kan og vurdere støttegruppe? Enten på nett eller der du bor? Kanskje de har tips om noen som er spesielt dyktige på feltet.

Anonymous poster hash: 604c6...350

[AnonymBruker]

Først en stor klem til deg!

Jeg lurer litt på hva slags opplegg det har vært når du har gått til psykolog?

Ikke alle responderer særlig på kun samtaler hvor man "snakker ut om det", mange trenger konkrete øvelser og verktøy når man har opplevd vanskelige situasjoner og traumer som du jo har.

Altså - ting man kan bruke aktivt i hverdagen, ikke bare "snakke om følelser".

For som du erfarer så får jo dette også en praktisk dimensjon i livet ditt - i forhold til eksempelvis sex, og selvskading; og da blir du fortvilet fordi du ikke vet hvordan du skal håndtere det.

Så jeg får litt følelsen av at du kanskje ikke har funnet et opplegg som har fungert for deg?

Jeg ville undersøkt litt ulike muligheter for terapiopplegg, gjerne med fokus på ettervirkninger og hvordan de kan håndteres rent praktisk, og kanskje også samtaler hos en sexolog(med psykologbakgrunn) som jobber mye med nettopp voldtekt/overgrep og seksualitet hos dem som har opplevd dette.

Jeg ville forsøkt å starte litt på "nytt", du er jo først nå voksen nok til å kunne bearbeide disse tingene ordentlig - det er ikke så rart ikke psykolog har hatt god effekt før. Man vet jo ikke helt hvordan man skal jobbe aktivt med problemer når man er veldig ung, og det merker jo du effektene av nå.

Men du må ikke gi opp, prøv å sette deg et mål om å jobbe med dette i noen år fremover.

Det er ikke det samme, men eksempelvis så slet ei venninne av meg i årevis med spiseforstyrrelser og ble frustrert over at "ingenting hjalp" ifht psykolog. Jeg merket meg at hun ofte ble ekstra dårlig under stress, og jeg spurte henne om hun hadde lært seg stressmestringsmetoder hos psykologen - og da var jo svaret "nei" - de hadde aldri snakket om hvordan hun skulle rent praktisk håndtere trangen til å kaste opp i hverdagen når det faktisk skjer.

Så derfor lurer jeg på dette for din del - og tenker at det an være nyttig for deg å finne måter å

1. Håndtere vonde følelser

2. Håndtere trang til selvskading

3. Bygge opp din egen seksuelle identitet, og fjerne deg fra din historie som "voldtatt" over tid til å være bare "deg" med din egen seksualitet, kropp og sinn. Ta makten tilbake, rett og slett.

Anonymous poster hash: 604c6...350

De jeg har vært hos har kun snakket om voldtekten. De har aldri gitt meg noe annet enn en samtale på 30 minutter. Føler jeg aldri har fått noe ut av de samtalene, for de virker ikke interessert i det hele tatt..Og jeg bruker litt tid på meg for å snakke om dette f2f med en person, det kan gjerne gå 20 minutter før jeg begynner å prate. For det er så vondt for meg. Og da er det bare 10 minutter igjen av samtalen og jeg har spurt om og få lenger tid hos de, men de sier at det er 30 minutter per person..Og jeg vil så gjerne være en blid og glad jente, og få hjelp med dette - men føler ingen kan hjelpe meg med dette på 30 minutter...Jeg trenger noen som vil sitte der og høre på og hjelpe meg, gi meg noen råd til hva som kan hjelpe. Jeg har ALDRI fått tilbudet om å snakke med noen som snakker om overgrep og dette vær eneste dag, aldri fått det tilbudet..Er det noe jeg må søke om selv? ...Dette sliter meg sånn ut, jeg går på vgs, for jeg hoppet ut pga jeg ikke klarte og fullføre pga dette

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[AnonymBruker]

Denne psykologen må du melde til fylkeslegen - dette er et grovt overtramp ovenfor en pasient.

Det er faktisk helt SYKT å si noe sånt.

Du kan og vurdere støttegruppe? Enten på nett eller der du bor? Kanskje de har tips om noen som er spesielt dyktige på feltet.

Anonymous poster hash: 604c6...350

Jeg skal melde det inn. Hvor har de støttegruppe på nett? Jeg trenger all den hjelpen jeg trenger, jeg fungerer ikke i dette samfunnet.. :-( Når jeg er ute på butikken så føler jeg alle ser stygt på meg og ser den mørke hemmeligheten jeg bærer på..Når vi er i middagsbesøk, de få gangene jeg orker og være med, da klager de på at jeg er så stille og ikke smiler...Blir så frustrert

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[Gjest Magdalene]

http://www.dixi.no

Her er en link til støttegruppe for voldtektsofre.

Om du bare klarer å sende de en Mail, er jeg ganske sikker på at de kan hjelpe deg videre.

De har nok også noen konkrete tips om behandlere som har rett kompetanse.

Jeg ønsker deg lykke til!

Husk du er bare 18år, og har så mange år igjen på denne kloden, så jeg håper virkelig du får den hjelpen du trenger.

[AnonymBruker]

http://www.dixi.no

Her er en link til støttegruppe for voldtektsofre.

Om du bare klarer å sende de en Mail, er jeg ganske sikker på at de kan hjelpe deg videre.

De har nok også noen konkrete tips om behandlere som har rett kompetanse.

Jeg ønsker deg lykke til!

Husk du er bare 18år, og har så mange år igjen på denne kloden, så jeg håper virkelig du får den hjelpen du trenger.

Tusen takk,skal inn og lese nå også kontakter jeg dem. Tusen takk for det gode snille du Jeg har mange år igjen, jeg skal gjøre mitt beste jeg vil klare dette!

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[Gjest Magdalene]

Tusen takk,skal inn og lese nå også kontakter jeg dem. Tusen takk for det gode snille du Jeg har mange år igjen, jeg skal gjøre mitt beste jeg vil klare dette!

Anonymous poster hash: 492fc...f68

Lykke til!

Det er en fane der inne som heter "kontakt oss". Der står det både mailadresse og telefonnummer du kan ta kontakt på.

[AnonymBruker]

Lykke til!

Det er en fane der inne som heter "kontakt oss". Der står det både mailadresse og telefonnummer du kan ta kontakt på.

Har de dette kun I oslo? jeg bor i bergen skjønner du..eller kan jeg bare prate med de via nettet?

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[AnonymBruker]

De jeg har vært hos har kun snakket om voldtekten. De har aldri gitt meg noe annet enn en samtale på 30 minutter. Føler jeg aldri har fått noe ut av de samtalene, for de virker ikke interessert i det hele tatt..Og jeg bruker litt tid på meg for å snakke om dette f2f med en person, det kan gjerne gå 20 minutter før jeg begynner å prate. For det er så vondt for meg. Og da er det bare 10 minutter igjen av samtalen og jeg har spurt om og få lenger tid hos de, men de sier at det er 30 minutter per person..Og jeg vil så gjerne være en blid og glad jente, og få hjelp med dette - men føler ingen kan hjelpe meg med dette på 30 minutter...Jeg trenger noen som vil sitte der og høre på og hjelpe meg, gi meg noen råd til hva som kan hjelpe. Jeg har ALDRI fått tilbudet om å snakke med noen som snakker om overgrep og dette vær eneste dag, aldri fått det tilbudet..Er det noe jeg må søke om selv? ...Dette sliter meg sånn ut, jeg går på vgs, for jeg hoppet ut pga jeg ikke klarte og fullføre pga dette

Anonymous poster hash: 492fc...f68

30 minutter hørtes alt for kort ut - bor du på en plass med lite behandlingstilbud?

Med tanke på at du sliter med selvskading og å ha et normalt sexliv tenker jeg det kan være du får plass på eksempelvis DPS - men, jeg ville faktisk kontaktet Dixi her som andre anbefaler og forhørt meg med dem også om de har oversikt over behandlingstilbud med spesielt fokus på seksuelle overgrep.

Det kan godt være de har en oversikt i ditt fylke/kommune.

Om du har tenkt å studere utenbys, eksempelvis i en større by(Oslo, Bergen, Trondheim) så er mitt inntrykk at behandlingstilbudene ofte er mer spesialiserte der.

Selv har jeg forsøkt å årevis å finne en god behandlingmetode for angst som jeg sliter med - og det var først når jeg kom til Oslo på DPS at jeg fant en god match - det var mye mer fokus på konkrete verktøy, ikke bare "snakke om problemer". Og det var hva jeg trengte. Ei venninne av meg me annen problematikk var på samme sted, og hadde mer behov for å snakke seg gjennom fortiden, typisk psykoterapi. Det var de og veldig dyktige på, og hun fikk også mer tilpasset behandling.

Uansett så hørtes 30 min ganske useriøst ut, er det kanskje bare en generell tjeneste ett sted?

Er det fastlegen som henviste deg?

Min erfaring er at man ofte må vite selv hva man ønsker av behandling for å komme rett sted, og jeg fant min beste behandling helt tilfeldig - etter å ha undersøkt ganske lenge.

Derfor kan Dixi være en veldig bra plass å starte

Anonymous poster hash: 604c6...350

[AnonymBruker]

Ser forresten nå at du bor i Bergen, da er jeg helt sikker på at du skal kunne finne bra behandlingstilbud som passer bedre for deg

Anonymous poster hash: 604c6...350

[AnonymBruker]

30 minutter hørtes alt for kort ut - bor du på en plass med lite behandlingstilbud?

Med tanke på at du sliter med selvskading og å ha et normalt sexliv tenker jeg det kan være du får plass på eksempelvis DPS - men, jeg ville faktisk kontaktet Dixi her som andre anbefaler og forhørt meg med dem også om de har oversikt over behandlingstilbud med spesielt fokus på seksuelle overgrep.

Det kan godt være de har en oversikt i ditt fylke/kommune.

Om du har tenkt å studere utenbys, eksempelvis i en større by(Oslo, Bergen, Trondheim) så er mitt inntrykk at behandlingstilbudene ofte er mer spesialiserte der.

Selv har jeg forsøkt å årevis å finne en god behandlingmetode for angst som jeg sliter med - og det var først når jeg kom til Oslo på DPS at jeg fant en god match - det var mye mer fokus på konkrete verktøy, ikke bare "snakke om problemer". Og det var hva jeg trengte. Ei venninne av meg me annen problematikk var på samme sted, og hadde mer behov for å snakke seg gjennom fortiden, typisk psykoterapi. Det var de og veldig dyktige på, og hun fikk også mer tilpasset behandling.

Uansett så hørtes 30 min ganske useriøst ut, er det kanskje bare en generell tjeneste ett sted?

Er det fastlegen som henviste deg?

Min erfaring er at man ofte må vite selv hva man ønsker av behandling for å komme rett sted, og jeg fant min beste behandling helt tilfeldig - etter å ha undersøkt ganske lenge.

Derfor kan Dixi være en veldig bra plass å starte

Anonymous poster hash: 604c6...350

Barnevernet henviste meg. Det er noe som heter Kompasset - for unge som har foreldre som ruser seg. Jeg skal kontakte Dixi. Men jeg bor i Bergen og vet ikke om de har Dixi i Bergen. Jeg skal undersøke litt, og tusen takk til alle dere som gir meg råd! Jeg skal klare dette, jeg vil ha et normalt liv, uten angst og alt det drite det fører med seg..

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[Gjest Magdalene]

Har de dette kun I oslo? jeg bor i bergen skjønner du..eller kan jeg bare prate med de via nettet?

Anonymous poster hash: 492fc...f68

Litt usikker på om de har kontorer flere steder, men om du tar kontakt med de på Mail eller telefon, så kan de garantert hjelpe deg videre om de ikke er rett instans.

[Gjest Runforit]

Fant denne: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/livskrisehjelpen

Uansett så må du få skikkelig hjelp. Gå til fastlegen og få henvisning til DPS. Der er det flinke psykologer og de setter av 1 time hver gang så mange ganger i uka du trenger for å få fremgang.

De du har vært borti høres uprofesjonelle ut og skjønner du ikke har stor tiltro til psykologer etter en sånn opplevelse. Men det er mange dyktige psykologer der ute som kan og vil hjelpe deg. Du skal ikke bare snakke om voldtekten, men om andre ting i livet ditt som påvirker hverdagen idag slik at du kan få verktøy og øvelser som kan hjelpe deg å komme videre i livet ditt.

Du er ung og har en hel fremtid foran deg, men du må få hjelp med å bearbeide fortiden din slik at du kan starte å se fremover.

Det aller viktigste her er at du SKAL vite at dette selvsagt ikke var din feil. Det er kun overgriperen og ingen andre som skal dømmes for dette. Du er verken mindre verdt og det er ingen som tenker tenker stygt om deg

Han gjorde noe grusomt og utilgivelig mot deg, men for at du skal komme deg videre så må du ikke la han ha mer makt over deg. Verken ovenfor drømmene dine, hverdagen din, forholdet ditt eller for fremtiden din.

Når du får hjelp så vil du etterhvert klare å legge dette bak deg. Du vil bli sterkere og du vil se lyst på fremtiden igjen

[AnonymBruker]

Fant denne: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/livskrisehjelpen

Uansett så må du få skikkelig hjelp. Gå til fastlegen og få henvisning til DPS. Der er det flinke psykologer og de setter av 1 time hver gang så mange ganger i uka du trenger for å få fremgang.

De du har vært borti høres uprofesjonelle ut og skjønner du ikke har stor tiltro til psykologer etter en sånn opplevelse. Men det er mange dyktige psykologer der ute som kan og vil hjelpe deg. Du skal ikke bare snakke om voldtekten, men om andre ting i livet ditt som påvirker hverdagen idag slik at du kan få verktøy og øvelser som kan hjelpe deg å komme videre i livet ditt.

Du er ung og har en hel fremtid foran deg, men du må få hjelp med å bearbeide fortiden din slik at du kan starte å se fremover.

Det aller viktigste her er at du SKAL vite at dette selvsagt ikke var din feil. Det er kun overgriperen og ingen andre som skal dømmes for dette. Du er verken mindre verdt og det er ingen som tenker tenker stygt om deg

Han gjorde noe grusomt og utilgivelig mot deg, men for at du skal komme deg videre så må du ikke la han ha mer makt over deg. Verken ovenfor drømmene dine, hverdagen din, forholdet ditt eller for fremtiden din.

Når du får hjelp så vil du etterhvert klare å legge dette bak deg. Du vil bli sterkere og du vil se lyst på fremtiden igjen

Skal undersøke de, tusen takk! Jeg skal gjøre mitt beste, men vurderer sterkt og flytte vekk fra Bergen. Pga han bor her, ikke langt fra meg. Da vi flyttet, så flyttet han etter. Så kan gå forbi han bare jeg går på butikken eller andre steder, det er skikkelig ekkel følelse. Og jeg husker navnet hans og alt, og sist jeg så han gikk han faktisk og leverte ungen sin i barnehagen, tror ungen er 2 år gammel...Det sliter på, iallefall når jeg ser han tit og stadig.. :-(

Anonymous poster hash: 492fc...f68

[Gjest Runforit]

Skal undersøke de, tusen takk! Jeg skal gjøre mitt beste, men vurderer sterkt og flytte vekk fra Bergen. Pga han bor her, ikke langt fra meg. Da vi flyttet, så flyttet han etter. Så kan gå forbi han bare jeg går på butikken eller andre steder, det er skikkelig ekkel følelse. Og jeg husker navnet hans og alt, og sist jeg så han gikk han faktisk og leverte ungen sin i barnehagen, tror ungen er 2 år gammel...Det sliter på, iallefall når jeg ser han tit og stadig.. :-( Anonymous poster hash: 492fc...f68

Det skjønner jeg veldig godt. Kanskje det kan være godt for deg å flytte? Starte ferskt på et nytt sted med nye mennesker rundt deg? Skal du til Oslo så er det jo mange gode tilbud når det kommer både til skoler og det er gode behandlingstilbud der

Har du tenkt på hva du vil gjøre med livet ditt? Om du tar bort all dritten nå; hva vil du gjøre om du kan velge?