Kontakte hjelp?

[AnonymBruker]

Etter flere år sammen valgte kjæresten å dra fra meg da jeg ble gravid. Graviditeten var planlagt, men kom likevel som et sjokk på han. Han er ikke interessert i hverken meg eller babyen når den kommer, det kan såklart forandre seg, men pr idag ser det mørkt ut. Det er nå 3 mnd siden han dro. Har ikke hørt noe fra han siden, men så på lille julaften tok jeg kontakt. Han var ganske hyggelig mot meg og vi hadde en koselig samtale. Jeg ble så glad og hadde en lite håp om at det kanskje skulle ordne seg nå som han har fått tenkt seg om. Dum som jeg var ringte jeg han på nytt på kvelden. Han ble sint å sa at jeg skulle slutte å kontakte han. Det er slutt! Å det måtte jeg forstå. Han sa jeg må gå videre å glemme han, og hvis jeg ringte igjen ville han ikke ta den. Nå er jeg helt knust. Jeg har mistet det lille håpet jeg har bært på om at det skal bli oss, bare han får tid. Det er så tungt, for alt minner meg om han og oss. Og ikke nok med det, jeg bærer tross alt på barnet vårt! Jeg skulle vært glad og full av forventninger for det lille vidunderet som vokser i meg. Jeg burde følt meg heldig som får oppleve å gå gravid og skulle bli mamma. Men å gå gjennom dette alene uten han hadde jeg aldri sett for meg. Jeg har vært til svangerskapskontroll hos fastlegen min og der har jeg fortalt om situasjonen, jeg har sagt at det går bra og at jeg klarer meg fint. Men etter jeg var på tidelig ultralyd å det gikk mere opp for meg at jeg faktisk bærer på et barn og etter samtalen med han, har jeg gått helt i kjelleren. Jeg går på jobb og prøver konsentrere meg om det jeg skal, men så fort jeg kommer hjem presser tårene på å jeg knekker totalt sammen. Jeg føler ingenting hjelper. Har prøvd å komme meg ut, være med folk, men jeg sitter å prøver så hardt å ikke knekke sammen. Det ender med at jeg må dra fordi jeg ikke klarer holde maska lenger. Jeg gråter i pausene på jobb, og jeg gråter hele ettermiddagen å kvelden hjemme. Jeg føler jeg har nådd bunnen å trenger hjelp til å komme meg opp igjen. Men samtidig føler jeg det er en skam om å be om hjelp å ikke ha det bra, jeg føler det er forventet at jeg må skjerpe meg, ta meg sammen, for jeg skal jo bli mamma. Men hadde jeg klart det, hadde det vært gjort for lengst. Jeg lurer rett og slett på om jeg bør kontakte noen for litt hjelp? Kanskje noen samtaler? Noe som kan hjelpe meg til å tenke annerledes og positivt, som jeg ikke klarer å gjøre selv akkurat nå. Jeg tenker også det er lurt å ta tak i "problemet" så tidelig som mulig så ikke det baller seg på. Men hvem skal jeg kontakte?

Anonymous poster hash: cfad2...69a

[lillemeg90]

Kjære deg! Det er tydelig at du ikke har det bra. Først vil jeg bare gi deg en god klem <3

Har de familievernkontor der du bor?

[Akvalise]

Eller bestill time hos fastlegen og snakk med h*n om det og hvordan du har det i hverdagen på jobb og hjemme. Fastlegen har oversikt over hvor du ev. kan få hjelp.

Lykke til! 💜