Typisk 2 åring?

[AnonymBruker]

Har ei skjønn jente på to år og to mnd. Hun er veldig høflig og empatisk.

Hun har den siste tiden virkelig begynt å vise vilje. Det meste svares med "nei" eller "jeg vil ikke" "jeg klarer ikke", "jeg skal ikke" osv. Dette blir sagt når vi skal pusse tenner, kle på klær, ta på yttertøy, når vi skal i barnehagen og når vi skal hjem fra barnehagen. Det er også det samme når vi skal ha middag, det vil hun ikke ha. Pirker bare i maten. (Brødmat spiser hun) Jeg forsøker så langt det lar seg gjøre og være konsekvent, og håper det bare er en periode.

Hun er heller ikke selvstendig når det gjelder leiking. Hun "krever" at en av oss foreldre er med nesten hele tiden og er veldig lite selvstendig. Hun går også lei leikene fort. Er dette noe som de vokser av seg? Søkte litt rundt på nett og leste ei som hadde en åtteåring som fortsatt var slik og jeg kjente et stikk av angst.

Hun er også veldig mammadalt om dagen og sier "gå vekk" til pappaen sin noen ganger. Det går vel i perioder det også?

Også over til noe litt annet. Pappaen her i huset er ganske bløt hvis man kan kalle det det. Dersom jenta protesterer så sier han at hun hører ikke på han og jeg må overta. Kan det, på sikt, ha noe å si? Kan det ende med at det alltid vil være sånn? Eller blir det bedre når jenta blir større? Jeg har forsøkt å si at han må forholde seg rolig og si tydelig i fra og ikke gi seg, men til ingen nytte.

Anonymous poster hash: 7975b...a58

[Vera Vinge]

Er ikke dette nærmest standard oppførsel fra en 2-åring? Ikke så rart at de begynner å bli veeldig bestemte når de plutselig skjønner at de kan.

Vi sliter ikke med den vanskeligste trassen foreløpig, men det er fryktelig slitsomt når pjokken først slår seg fullstendig vrang. Hos oss skjer det oftest med meg, antakeligvis en kombinasjon av at jeg er mindre tålmodig enn mannen (spesielt nå som jeg er gravid...) og at jeg er mer bestemt. Til det siste, så merker jeg at han som en konsekvens maser mindre på meg, og lettere godtar et nei, men det kan sikkert også da bety at han kan ha noen episoder hvor han legger seg ned og hyler. Til det andre, så merker jeg også at det lettere blir vrang vilje når jeg blir litt brå og utålmodig. Det er veldig mye lettere å få med gutten på ting jeg mistenker at han egentlig ikke er så interessert i hvis jeg forbereder ham litt og gjerne med en viss entusiasme.

Ellers syns jeg der er utrolig viktig at man som foreldre i hovedsak er på linje. Det skaper bare problemer på sikt, dersom barnet skjønner at den ene forelderen alltid ender med å gi seg f.eks. Lite hyggelig for dere begge. Jeg ville dermed trukket meg unna ved slike episoder og på den måten tvunget mannen til å ta det selv. Og snakket sammen på forhånd om hvordan han kan håndtere dette.

Endret 26. desember 2013 av Vera Vinge

[absinthia]

Du har et helt sunt og normalt barn som er i en fase der de forsøker å bli mer selvstendig.

[Timseh]

Min gutt på 2 år og 2 mnd er ganske lik, bare at han er pappa-dalt og ber meg (mor) om å gå vekk.