Er du rett til å gifte deg ?

[JamesHardy]

Cave ab homine unius libri..

Endret 14. januar 2014 av JamesHardy

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke være megge, jeg er mann. Magge ?

Når jeg skriver ett sånt innlegg, så venter jeg sure reaksjoner tilbake. Grunnen er att det jeg skriver er fakta som ikke passer det folk vil det skal være. Og folk vil det skal være lettkjøpte sukkersaker de kan grabbe til seg uten å gjøre noe for det, ikke betale og helst ikke måtte leve opp til noen som helst standarer. Sånn er mange. Landet blir stadig mere ryggradsløst og den Norske kirken er og ryggradsløs og har måttet betale en pris for det. Ingen har mye respekt for en, eller noe, som er ryggradsløst og ikke står for det de skal.

Sukk, når vi først skal snakke om fakta så burde du vite mer om ekteskapet. Ekteskapet er ikke en kristen eller religiøs "rett". Faktisk så er ekteskapet, slik det defineres mye eldre enn religionene. Dermed er argumentet om at man ikke kan gifte seg i kirken når man ikke er religiøs urimelig. Ekteskapet er ikke en religiøs handling som hører til innenfor kirken, ekteskapet hører til hvor en partene som ønsker å inngå denne pakten ønsker å gjennomføre den. Om det så er en gammel kirke, en strand, en eng, eller en gammel bygning.

Kirken i seg selv er basert på hedenske religioner, som startet den utgangspunkt, siden er alt blit blandet så godt sammen at med mindre man faktisk kjenner til historien så kan man ikke skille dem så lett.

Anonymous poster hash: 3565c...00e

[Tarsan97]

Ja, noe sånt. Tror jeg? Jeg synes ikke TS er fryktelig tydelig, i grunn.

Altså - jeg kan til dels være enig i at man ihvertfall bør tenke seg om både to og tre ganger før man gifter seg i kirken når man ikke er kristen.

Vi giftet oss i høst, er begge ateister og valgte følgelig å ha sermonien på et ikke-vigslet sted, i regi av en humanistisk organisasjon.

Først og fremst fordi det føltes feil for oss personlig å skulle stå og love noe til en gud vi ikke tror på, å inkluderer tro og verdier vi ikke har og ikke alltid er enige i, og å generelt ha en religiøs ramme rundt sermonien som markerer at vi skal ha et liv sammen - et liv som etter all sannsynlighet blir uten religion.

Med den bakgrunnen følte jeg også at det ville vært ekstremt respektløst ovenfor de troende og hyklersk av oss å skulle gifte oss i kirken. Det ville innebære å bruke noe som er veldig viktig og betydningsfullt for mange mennesker, som kun et middel for å oppnå målet vårt om å bli gift. Det blir for dumt.

Det syns jeg det står respekt av og da har dere forstått en hel del.

[Tarsan97]

Det er litt her som må kommenteres.

Ja, man giftet seg før kristendommen og før de store religionene. Men,- det var og i en setting med de religionene man hadde da.

Staten ( kongen) kan egentlig ikke gifte noen. D.v.s de kan de, for de har tatt seg den retten av behov for kontroll. Da er man jo som kjent borgerligt viet. Det er allt du trenger i dagens samfunn om du ikke hører til noen religion. Staten har til og med juridisk gjort det sånn att en kirkelig vielsen kan sees på som en borgerlig, med en kirkelig velsingnelse på toppen. Det har vert mulig via jerngrepet når stat og kirke var i sammen. Ikke alle prester har vert begeistret for det og det er helt forkastelig selfølgelig. Kirken skal følge den religionen de tilhører, ikke politikere sine innfall.

Men det har ikke vert sånn lenge.

Men alltså, skal det være på ordentlig er det kirkelig vielse, og den gjør du meningsløs om det ikke betyr noe for deg, annet enn att du vil være Disneyprinsesse for en dag. Det var det jeg sa,

Men gjør ikke feilen

[AnonymBruker]

I Norge er ikke ekteskapet en religiøs institusjon, men en juridisk. Ta DNK har vigselsrett endrer ikke det faktum. Kunnskapsløsheten lenge leve.

Anonymous poster hash: fe5ac...1c2

[Gjest Riskjeks]

Ekteskapet er ikke en kristen institusjon (eller tilhørende noen religion i det hele tatt). Som flere andre her påpeker, virker det ikke som om du kan mye om ekteskapets historie. Det var først i høymiddelalderen at det ble vanlig at kirken blandet seg inn i vielser, altså hadde Norge vært kristent i flere hundre år før det ble vanlig å gifte seg i kirken. Samme gjelder for Europa generelt. At man kanskje ikke bør gifte seg i kriken når man ikke er kristen, kan jeg være enig i, men ekteskapet er IKKE en kristen institusjon.

[Gjest Riskjeks]

Det er litt her som må kommenteres.

Ja, man giftet seg før kristendommen og før de store religionene. Men,- det var og i en setting med de religionene man hadde da.

Staten ( kongen) kan egentlig ikke gifte noen. D.v.s de kan de, for de har tatt seg den retten av behov for kontroll. Da er man jo som kjent borgerligt viet. Det er allt du trenger i dagens samfunn om du ikke hører til noen religion. Staten har til og med juridisk gjort det sånn att en kirkelig vielsen kan sees på som en borgerlig, med en kirkelig velsingnelse på toppen. Det har vert mulig via jerngrepet når stat og kirke var i sammen. Ikke alle prester har vert begeistret for det og det er helt forkastelig selfølgelig. Kirken skal følge den religionen de tilhører, ikke politikere sine innfall.

Men det har ikke vert sånn lenge.

Men alltså, skal det være på ordentlig er det kirkelig vielse, og den gjør du meningsløs om det ikke betyr noe for deg, annet enn att du vil være Disneyprinsesse for en dag. Det var det jeg sa,

Men gjør ikke feilen

Helt feil. Ekteskapet ble kun sett på som en avtale mellom to parter/to familier. Dette gjaldt også i tidlig kristen tid. Før kirken begynte med vielser, var det ingen som viet folk - det var bare en gjensidig forpliktende avtale mellom to parter.

[Snowblind]

Personlig så har jeg aldri hatt interesse av å gifte meg. Mye på grunn av det med religion og at jeg har meldt meg ut av statskirken. Men også fordi jeg ikke helt skjønner "vitsen". Hvis man vil være sammen så synes jeg ikke det er nødvendig å måtte "bevise" noe.

Endret 15. januar 2014 av Snowblind

[Tarsan97]

Helt feil. Ekteskapet ble kun sett på som en avtale mellom to parter/to familier. Dette gjaldt også i tidlig kristen tid. Før kirken begynte med vielser, var det ingen som viet folk - det var bare en gjensidig forpliktende avtale mellom to parter.

Skjønner en feiger ut mye her inne med anonym når det er sånnt opplysningsnivå. Dette er innlimt :

Ekteskap har alltid vært regulert på en eller annen måte, forteller Jørn Øyrehagen Sunde. Han er professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen. – Ikke av moralske årsaker, men av økonomiske.

I førkristen tid kunne et ungt par ikke gifte seg uten foreldrenes samtykke. Kvinnen var en «gjenstand» som parets familier forhandlet om. Dette ble kalt kvinnekaup, eller konehandel, i Gulatingsloven. Familiene ble enige om en kontrakt om hva som skulle sendes med kvinnen inn i ekteskapet, og hvordan familiene skulle bidra økonomisk til at paret klarte å etablere seg og fostre opp barn. Et jordstykke eller en skogteig var vanlig medgift.

Gulatingsloven fra om lag 1260 er den første nedskrevne loven vi har om ekteskap i Norge. Men innholdet i loven er mye eldre, med røtter i førkristen tid.

[Tarsan97]

Men eller så sies det det jeg allerede har sagt.

Før kirken viet ingen noen slik vi oppfatter vielse nå.

Derfor er ikke ett ekteskap "velsignet" av staten verdt mye mer en papiriet som er bare juridisk.

[Tarsan97]

Personlig så har jeg aldri hatt interesse av å gifte meg. Mye på grunn av det med religion og at jeg har meldt meg ut av statskirken. Men også fordi jeg ikke helt skjønner "vitsen". Hvis man vil være sammen så synes jeg ikke det er nødvendig å måtte "bevise" noe.

Det er ett godt poeng.

Mange ser på det som deg, men gifter seg allikevel, p.g.a "glamouren" og det å prøve å gni litt av verdigheten over på seg selv, når det egentlig er helt feil. Betyr ikke religionen noe så ikke gift deg i kirken. Fordi jeg sier det.

[Portvinpiken]

Det er litt her som må kommenteres.

Ja, man giftet seg før kristendommen og før de store religionene. Men,- det var og i en setting med de religionene man hadde da.

Staten ( kongen) kan egentlig ikke gifte noen. D.v.s de kan de, for de har tatt seg den retten av behov for kontroll. Da er man jo som kjent borgerligt viet. Det er allt du trenger i dagens samfunn om du ikke hører til noen religion. Staten har til og med juridisk gjort det sånn att en kirkelig vielsen kan sees på som en borgerlig, med en kirkelig velsingnelse på toppen. Det har vert mulig via jerngrepet når stat og kirke var i sammen. Ikke alle prester har vert begeistret for det og det er helt forkastelig selfølgelig. Kirken skal følge den religionen de tilhører, ikke politikere sine innfall.

Men det har ikke vert sånn lenge.

Men alltså, skal det være på ordentlig er det kirkelig vielse, og den gjør du meningsløs om det ikke betyr noe for deg, annet enn att du vil være Disneyprinsesse for en dag. Det var det jeg sa,

Men gjør ikke feilen

Hehe dette er jo nesten litt morsom lesning. Så ditt argument er at man ikke er gift på ordentlig om man ikke vies i kirken? Da er det mange som egentlig ikke er gift her på jorden gitt :-)

Og hva er egentlig problemet? Hva er feil med å ønske å feire et giftemål eller at man har bestemt seg for å leve sammen? All grunn til en fest synes jeg! Du verden så kjedelig livet ville vært hvis vi ikke skulle kunne feire og ha festligheter.

[AnonymBruker]

Skjønner en feiger ut mye her inne med anonym når det er sånnt opplysningsnivå. Dette er innlimt :

Ekteskap har alltid vært regulert på en eller annen måte, forteller Jørn Øyrehagen Sunde. Han er professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen. – Ikke av moralske årsaker, men av økonomiske.

I førkristen tid kunne et ungt par ikke gifte seg uten foreldrenes samtykke. Kvinnen var en «gjenstand» som parets familier forhandlet om. Dette ble kalt kvinnekaup, eller konehandel, i Gulatingsloven. Familiene ble enige om en kontrakt om hva som skulle sendes med kvinnen inn i ekteskapet, og hvordan familiene skulle bidra økonomisk til at paret klarte å etablere seg og fostre opp barn. Et jordstykke eller en skogteig var vanlig medgift.

Gulatingsloven fra om lag 1260 er den første nedskrevne loven vi har om ekteskap i Norge. Men innholdet i loven er mye eldre, med røtter i førkristen tid.

Til å være professor i rettshistorie har han overraskende lite greie på romerrett.

Anonymous poster hash: fe5ac...1c2

[Gjest Riskjeks]

Skjønner en feiger ut mye her inne med anonym når det er sånnt opplysningsnivå. Dette er innlimt :

Ekteskap har alltid vært regulert på en eller annen måte, forteller Jørn Øyrehagen Sunde. Han er professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen. – Ikke av moralske årsaker, men av økonomiske.

I førkristen tid kunne et ungt par ikke gifte seg uten foreldrenes samtykke. Kvinnen var en «gjenstand» som parets familier forhandlet om. Dette ble kalt kvinnekaup, eller konehandel, i Gulatingsloven. Familiene ble enige om en kontrakt om hva som skulle sendes med kvinnen inn i ekteskapet, og hvordan familiene skulle bidra økonomisk til at paret klarte å etablere seg og fostre opp barn. Et jordstykke eller en skogteig var vanlig medgift.

Gulatingsloven fra om lag 1260 er den første nedskrevne loven vi har om ekteskap i Norge. Men innholdet i loven er mye eldre, med røtter i førkristen tid.

Sukk. Reguleringen før dreide seg om en avtale mellom to familier, ikke om vielse i kirken, som jeg skrev. Ingenting av det du skriver her som er motstridende til det jeg skrev... Og kirkelig vigsel ble heller ikke vanlig med en gang man gikk over til kristendommen.

Ekteskap er, og har alltid vært, en juridisk avtale.

[Tarsan97]

Ekteskap er, og har alltid vært, en juridisk avtale.

Det er det for staten. Men det er ikke staten som eier ekteskapet, det er mann - kvinne og Gud.

[Gjest Riskjeks]

Det er det for staten. Men det er ikke staten som eier ekteskapet, det er mann - kvinne og Gud.

Stryk det siste, så er jeg enig.

[Gjest Gjest]

Personlig så har jeg aldri hatt interesse av å gifte meg. Mye på grunn av det med religion og at jeg har meldt meg ut av statskirken. Men også fordi jeg ikke helt skjønner "vitsen". Hvis man vil være sammen så synes jeg ikke det er nødvendig å måtte "bevise" noe.

Vel, den holdningen er det mange som har brent seg på når samboeren har falt i fra og de ikke har papirer noe sted på hvem som eier hva og arvingene kommer og skal ha arven sin...

[Tarsan97]

Hehe dette er jo nesten litt morsom lesning. Så ditt argument er at man ikke er gift på ordentlig om man ikke vies i kirken? Da er det mange som egentlig ikke er gift her på jorden gitt :-)

Og hva er egentlig problemet? Hva er feil med å ønske å feire et giftemål eller at man har bestemt seg for å leve sammen? All grunn til en fest synes jeg! Du verden så kjedelig livet ville vært hvis vi ikke skulle kunne feire og ha festligheter.

Les tråden.

[Tarsan97]

Stryk det siste, så er jeg enig.

Stryker du det siste er det enten borgerlig vielse, og det har vi sett på hva er, eller så er det en kirkelig vielse helt meningsløs.

[Gjest Riskjeks]

Stryker du det siste er det enten borgerlig vielse, og det har vi sett på hva er, eller så er det en kirkelig vielse helt meningsløs.

Og hva er galt med en borgelig vielse? Ekteskapet er som sagt en juridisk avtale mellom to parter, uansett hvor det inngås. Man kan selvsagt late om om det er en gud som blander seg inn også hvis man tror på sånt, men i realiteten er det det samme hvor man gifter seg. Det er en verdslig, juridisk avtale.