Holde venninnes bulimi skjult?

[AnonymBruker]

For noen måneder siden fortalte en god venninne meg at hun har bulimi, og har hatt det i omtrent ett år. Hun hadde drukket alkohol da hun fortalte det, men ikke så mye at jeg er skeptisk til om hun snakket tull eller ikke. Jeg lovte henne å ikke fortelle det til noen, og hun sa at dersom jeg gjør det vil hun ikke ha noe godt venninneforhold til meg noe mer osvosv. Det er tydeligvis kun jeg som vet det, ingen andre av hennes gode venninner, ikke kjæresten hennes eller foreldrene hennes. Hun sa at hun fortalte det til meg bare fordi hun ville dele det med noen, og at jeg er den hun stoler mest på, samt at jeg har fortalt mye privat til henne tidligere. Hun er normalvektig, og det syns ikke på henne på noen måte at hun har bulimi. Burde jeg fortelle noen om dette selv om jeg lovte å holde tett? Evt foreldrene, kjæresten eller noe. Sliter veldig med hva jeg skal gjøre, har tenkt på dette nesten hver dag siden hun fortalte det.

Anonymous poster hash: ca13b...a01

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal avsløre dette for noen. Å respektere hennes grenser er superviktig, hennes bulemi er jo veldig grenseoverskridende i seg selv. Å beholde en viss verdighet er noe du burde unne henne. Hvis hun blir avslørt uten selv å ha kontroll, vil kanskje føles som et svik og et overgrep. Hvis du tror det kan hjelpe henne, bør du heller snakke med venninnen og overtale henne til å fortelle om problemene sine og helst oppsøke profesjonell hjelp.

Foreningen for spiseforstyrrelser (jeg husker ikke helt hva den heter, søk på google så finner du ut av det) kan kanskje gi deg råd om hvordan du skal forholde seg, og hva du kan gjøre for å hjelpe.

Anonymous poster hash: 0315b...714

[QueenOfTheSidewalk]

Hva oppnår du med å fortelle det? Om det er sånn at du vil hjelpe venninna de, kan du fortelle henne at det finnes hjelp, kanskje du kan hjelpe henne å finne det og støtte henne igjennom det.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal si noe til noen. Dersom du ønsker å hjelpe, er det mye bedre om du snakker med henne, det er hun som må ville ha hjelp om hun skal få det. Du kan be henne snakke med IKS www.iks.no.

Anonymous poster hash: ce3da...b69

[Ingvilddd]

Hva oppnår du med å fortelle det? Om det er sånn at du vil hjelpe venninna de, kan du fortelle henne at det finnes hjelp, kanskje du kan hjelpe henne å finne det og støtte henne igjennom det

Endret 19. desember 2013 av Ingvilddd

[According To]

Jeg ville fortalt det til foreldrene hennes.
Vært borti to lignende situasjoner, en med en vennine og et familiemedlem. Ved å si ifra fikk de den hjelpen de trengte og var ikke lenger alene om å takle det.

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt det til foreldrene hennes.

Vært borti to lignende situasjoner, en med en vennine og et familiemedlem. Ved å si ifra fikk de den hjelpen de trengte og var ikke lenger alene om å takle det.

Foreldrene kan ikke tvinge henne til hjelp. Det er mye bedre at hun snakker med venninna og får henne til å innse at hun trenger behandling, sannsynligvis vil ikke foreldrene klare å snakke med henne på samme måte. Siden TS er den eneste venninna har betrodd seg til, er det nok mest sannsynlig at hun er den personen i venninna sin omgangskrets som kan klare å få henne til å innse at hun trenger hjelp.

Anonymous poster hash: ce3da...b69

[According To]

Foreldrene kan ikke tvinge henne til hjelp. Det er mye bedre at hun snakker med venninna og får henne til å innse at hun trenger behandling, sannsynligvis vil ikke foreldrene klare å snakke med henne på samme måte. Siden TS er den eneste venninna har betrodd seg til, er det nok mest sannsynlig at hun er den personen i venninna sin omgangskrets som kan klare å få henne til å innse at hun trenger hjelp.

Anonymous poster hash: ce3da...b69

Jeg bare forteller hva jeg syntes er best opplevd fra egne erfaringer om hva som har fungert for dem jeg kjenner :-) Sier ikke at foreldrene skal tvinge noen til hjelp, men å vite at en har et støtteaparat rundt seg og som vet om det, hjelper for noen.

[AnonymBruker]

Hva oppnår du med å fortelle det? Om det er sånn at du vil hjelpe venninna de, kan du fortelle henne at det finnes hjelp, kanskje du kan hjelpe henne å finne det og støtte henne igjennom det.

Jeg oppnår at en god venninne får hjelp med noe som egentlig er ganske alvorlig. Selv om hun kanskje er vant med bulimien siden hun har hatt det ganske lenge, er det ikke nromalt å kaste opp etter måltider. Det plager meg at hun har en slik hverdag, da jeg bryr meg veldig om henne. Dersom jeg snakker med henne om det er jeg redd hun kommer til å bli både sint og irritert, da hun sa klart ifra samtidig som hun fortalte meg det, om at jeg ikke skulle snakke med henne om det senere, og at hun fortalte det til meg fordi hun bare hadde behov for å dele det med noen, som om å skrive det i en slags dagbok. Hun stoler på meg, og jeg er så redd hun ikke vil gjøre det mer dersom jeg forteller det til noen eller gir uttrykk til henne for at jeg har tenkt på å fortelle det. Er også redd for at hun vil "hevne" seg og fortelle noen om private ting jeg har delt med henne tidligere, da hun egentlig er en veldig hevngjerrig person.

Anonymous poster hash: ca13b...a01

[According To]

TS, jeg ville ikke spurt om dette her på forumet. For alt du vet kan det være at folk som svarer har selv bulimi og er svært følsom ovenfor det.
Jeg ville heller oppsøkt en profesjonell og fått hørt hva dem mener du burde gjøre i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Jeg oppnår at en god venninne får hjelp med noe som egentlig er ganske alvorlig. Selv om hun kanskje er vant med bulimien siden hun har hatt det ganske lenge, er det ikke nromalt å kaste opp etter måltider. Det plager meg at hun har en slik hverdag, da jeg bryr meg veldig om henne. Dersom jeg snakker med henne om det er jeg redd hun kommer til å bli både sint og irritert, da hun sa klart ifra samtidig som hun fortalte meg det, om at jeg ikke skulle snakke med henne om det senere, og at hun fortalte det til meg fordi hun bare hadde behov for å dele det med noen, som om å skrive det i en slags dagbok. Hun stoler på meg, og jeg er så redd hun ikke vil gjøre det mer dersom jeg forteller det til noen eller gir uttrykk til henne for at jeg har tenkt på å fortelle det. Er også redd for at hun vil "hevne" seg og fortelle noen om private ting jeg har delt med henne tidligere, da hun egentlig er en veldig hevngjerrig person.

Anonymous poster hash: ca13b...a01

Å komme ut av en spiseforstyrrelse er en prosess. Første steg er å fortelle noen om problemet. Og nå har venninnen din fortalt sin hemmelighet til deg. Så får du gi henne tid til å ta det neste steget når hun er klar for det. Evt. kan du også ringe IKS og spør hva de anbefaler. http://www.iks.no

Anonymous poster hash: 0315b...714

[AnonymBruker]

PS. Hjelpetelefon til IKS er 22 94 00 10. Du er anonym og de du snakker med er kvinner som har hatt spiseforstyrrelser selv. Ta det derfra.

Anonymous poster hash: 0315b...714

[AnonymBruker]

PS. Hjelpetelefon til IKS er 22 94 00 10. Du er anonym og de du snakker med er kvinner som har hatt spiseforstyrrelser selv. Ta det derfra.

Anonymous poster hash: 0315b...714

Trollet vil heller fortelle andre hva venninna gjør.

Anonymous poster hash: 97a9c...155

[Ingvilddd]

Å komme ut av en spiseforstyrrelse er en prosess. Første steg er å fortelle noen om problemet. Og nå har venninnen din fortalt sin hemmelighet til deg. Så får du gi henne tid til å ta det neste steget når hun er klar for det. Evt. kan du også ringe IKS og spør hva de anbefaler. http://www.iks.no

Anonymous poster hash: 0315b...714

Endret 19. desember 2013 av Ingvilddd

[AnonymBruker]

Å komme ut av en spiseforstyrrelse er en prosess. Første steg er å fortelle noen om problemet. Og nå har venninnen din fortalt sin hemmelighet til deg. Så får du gi henne tid til å ta det neste steget når hun er klar for det. Evt. kan du også ringe IKS og spør hva de anbefaler. http://www.iks.no

Anonymous poster hash: 0315b...714

PS. Hjelpetelefon til IKS er 22 94 00 10. Du er anonym og de du snakker med er kvinner som har hatt spiseforstyrrelser selv. Ta det derfra.

Anonymous poster hash: 0315b...714

Så du mener det beste er om jeg venter og ser om hun gjør noe med det selv?

Jeg hadde ringt Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelsers anonyme hjelpetelefon 22 94 00 10. Da snakker du med kvinner som har hatt spiseforstyrrelser selv. Be dem om råd og ta det derfra.

Anonymous poster hash: 0315b...714

[pantora]

Hvor gammel er hun?

[The Kitten]

Jeg ville fortalt det.