Samfunnets holdninger til HIV-smittede

[Cosette]

I kjølvannet av tv-serien Tørk aldri tårer uten hansker har det vært skrevet flere kronikker om HIV/AIDS. Jeg har også vært interessert i temaet, og starter dermed en tråd her, hvis flere har lyst til å diskutere dette.

Jeg husker selv AIDS-frykten fra et par tiår tilbake, da jeg var liten. Et av de første marerittene jeg husker handlet om at jeg rørte ved blodet til en HIV-smittet. Jeg husker også at en voksen i min familie pekte ut en skrøpelig, nærmest aldersløs mann med innhulte kinn på gaten og hvisket: «Han der har AIDS!». HIV/AIDS var det verste av det verste, det var død og helvete og veldig ekkelt.

De siste årene har HIV/AIDS forsvunnet gradvis fra mediebildet. Det bruker å dukke opp hver sommer som en advarsel mot ubeskyttede ferieromanser i syden, og gjennom noen statistikker over gateprostituerte og ikke-vestlige. Men det er ikke den store snakkisen lenger. Moderne medisiner har gitt HIV-smittede mulighet til å leve lange liv, og vi vet at viruset ikke smittes gjennom ren hudkontakt.

Allikevel synes jeg ikke holdningen til HIV-smittede har endret seg i takt med folkeopplysningen. Fremdeles må det for mange oppleves tungt og ensomt å leve med diagnosen. Ikke fordi det er så fysisk smertefullt og livstruende lenger, men fordi det er en mangel på åpenhet som er ganske slående. Det er fremdeles noe «skittent» ved HIV, som jeg tror har mye å gjøre med smittemåten - at HIV har smittet blant «folk på gata» hovedsaklig gjennom seksuell kontakt og sprøyter. Er det en slags underliggende holdning til HIV som noe man har fortjent å pådra seg ved å leve utagerende og uskikkelig? Jeg er ikke sikker, men noe er det. Hvor mange kjendiser har stått frem som HIV-smittede? Jeg kjenner heller ingen personlig som har innrømmet å ha HIV eller å ha et familiemedlem med HIV. Ingen! Selv å HIV-teste seg virker å være noe mange gjør i hemmelighet - man vil for all del ikke assosieres med denne sykdommen på noe vis.

For ikke så veldig mange år siden var jeg sytten år og helt knust etter å ha hatt sex med en mann på ferie. HIV-angsten var enorm, og jeg husker at jeg planla hvordan jeg skulle ta livet mitt om jeg slo positivt ut på en test. Ikke fordi jeg hadde utsikter til å dø i smerter av AIDS, jeg ville jo fått livreddende medisiner, men på grunn av skammen og følelsen av å falle utenfor samfunnet. Å skuffe familien min (!). Å leve med HIV fremsto som helt forjævlig. Jeg ville heller hatt kreft, for da kunne jeg i det minste vært åpen om det, folk ville kommet med blomster og holdt rundt meg og jeg ville fått omsorg og støtte.

Nå hadde jeg ikke HIV, og har ikke fått det siden heller, men jeg kjenner jeg er lei meg på vegne av de som føler seg alene og ensomme om en diagnose som jo burde mane til den samme empatien og omsorgen fra samfunnet rundt som en hvilket som helst annen sykdom. Det er på høy tid å fjerne tabuet rundt HIV-smittede, og la det være overkommelig å være åpen og ærlig om at man er smittet. Ikke bare for de aller modigste, men for alle. Bare ved å være åpen kan man motta all den kjærligheten og støtten man trenger fra omverden når man har det vanskelig.

Dette var noen (lange) tanker. Noen flere som har innspill?

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke så mye på det for å være ærlig. Jeg hadde nok ikke stolt blindt på at det ikke kan smitte hvis man f.eks deler drikkeflaske, selv om jeg vet at det ikke skal gjøre det.

Du danser ikke med løver selv om sirkussjefen sier det er trygt...

Anonymous poster hash: 365bd...d47

[AnonymBruker]

Ja, det må være tungt å leve med en sykdom som er forbundet med skam, som assosieres med bestemte grupper og som er en sykdom mange vil holde hemmelig. Mange lider sånn sett i det skjulte. Jeg kan skjønne at mange gjør det, for selv om mange vil støtte om man er åpen, er det sikkert mange som vil fordømme eller være redd for smitte (selv om det er lite smittsomt).

Sånn sett kan man si det er lettere å ha en del andre kroniske/dødelige sykdommer, for man kan lettere være åpen om det. Det er veldig synd at det er sånn.

Kanskje vil det endres med årene, men jeg er litt i tvil. Smittsomme, seksuelt overførbare sykdommer er ikke noe som er enkelt å være åpen om med alle, vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 03bd3...6fb

[AnonymBruker]

Ja, det er fortsatt en stigma rundt HIV og det er noe som HIV-organisasjoner konstant jobber med. Det er imidlertid en vanskelig balanse å finne. Man vil informere unge om at mennesker med HIV kan leve normalt, at smittefaren ikke er høy osv., men samtidig vil man ikke bagatellisere det. Det er en dødelig sykdom, og den siste tiden man lever, der HIV er gått over i AIDS, er forferderlig. Man kan leve langt lenger enn man kunne for 20 år siden, men likevel ikke like lenge som folk flest. Og det er et liv under konstant medisinering.

Nordmenn er dårlige på kondombruk og blir ikke bedre. Så man skal jo være "litt redd".

Du har kanskje sett filmen "Philadelphia!? Det er kanskje den beste filmen om HIV i USA på 80-tallet. Her nevnes også noe i rettssaken: stigmaet rundt AIDS gjør at det kan defineres som et "handicap" mht. loven, ettersom den medfører en sosial død som forgår den rent fysiske.

Stigma er selvsagt relatert til promiskuøsitet. Det er fullt mulig å få HIV den "ene gangen" man har ubeskyttet sex, men sjansen er såpass lav, at statistisk sett har de fleste som er blitt HIV-smittet hatt mye ubeskyttet sex. Blant heterofile er en stor økning, menn som har hatt sex med afrikanske prostituerte, og deretter smittet sin egen kone. At alt dette blir sett ned på er åpenbart.

Jeg tror likevel det er få mennesker som ser på HIV som en "straff". Jeg unner ingen å få kreft heller. Men jeg synes det er utrolig hvor mange som ikke bruker kondom, selv ved analsex, hyppig partnerbytte og samleie med mennesker i risikosonen.

Anonymous poster hash: e9fec...5b5

[waco]

Ifjor var det ingen under tjuefem år som fikk hiv i norge, og godt er det. Først etter den endelige legaliseringen av narkotiske stoffer som heroin og amfetamin så vil hiv blant rusbrukere forsvinne, da kan kjøre en nullvisjon i norge.

Hvem som dør av aids i verden er vel stort raseorienterert, i usa har en mørk ti ganger større sannsynlighet for å dø av aids enn en hvit.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal egentlig Generell debatt-kategorien være tom? Tråden passer jo bedre der enn her.

Anonymous poster hash: 25a3e...586

[AnonymBruker]

For bare noen få år siden leste jeg en artikkel om en mann som hadde HIV som fortalte om sin hverdag og stigmaet han opplevde. Han fortalte bla om en episode da han var på sykehus hvor legen ikledde seg nesten fullt smittevernutstyr og beordret sykepleirne til å dekke hele toalettet med plast og henge opp et skilt utenfor om at toalettet var reservert en HIV-smittet. I Norge, på 2000-tallet!

Anonymous poster hash: 133a3...c64