tilbake til jobb mens man er i sorg..

[AnonymBruker]

Sorg kan jo ikke være noen diagnose, det vil bli helt feil. Men leger bruker situasjonsbetinget depresjon og det er for så vidt en grei diagnose.

En lege fortalte meg at det jobbes med å få en sykemeldingsgrunn for pårørende. Og det synes jeg er utrolig viktig. Pårørende kan spille en stor rolle for alvorlig syke mennesker og det er vanskelig, for ikke si nesten umulig å jobbe 100 % mens man skal støtte og følge en av våre nærmeste gjennom behandlinger, møter og operasjoner.

Sorg er faktisk en diagnose, den ligger under kategorien Z i ICPC 2, psykososiale og sosiale problemer. Her finner man diagnoser legen kan sette i forhold til dødsfall og det å miste partner/barn. Legen kan sette denne diagnosen for at den ansatte kan få lovlig fravær fra jobb, men dette er ikke en diagnose som gir rett til sykepenger. Man får kun lov til å være borte fra jobb uten andre konsekvenser, man trenger da ikke å bruke feriedager etc. Men skal man ha utbetalt sykepenger må legen sette en annen diagnose som f.eks psykiske situasjonsbetingede diagnoser.

Anonymous poster hash: c3038...5ae

[AnonymBruker]

Jo, legen må oppgi diagnose (til Nav) og den diagnosen må gi rett til sykepenger dersom man skal få det.

Anonymous poster hash: 2e7c6...445

Da vet jeg ikke hva min lege skrev. Jeg fikk ihvertfall sykepenger. Først for å være hos min far på sykehuset siste måneden, så ei uke etter at han døde.

Anonymous poster hash: 0c9d4...e67

[Solstrålemamma]

Du må gjøre det dom føles riktig og ikke ta hensyn til andre! Jeg mistet noen i nær familie for noen år siden. Det skjedde plutselig og jeg gikk rett og slett hjem i pausen. Ble borte tre dager men arbeidsgivern min likte ikke dette. I tillegg tenkte jeg at det var riktig å komme seg på jobb og tenke på andre ting. Dette viste seg å være helt feil for meg. Jobbet ca 6 mnd og ble så sykmeldt over en lang periode. Hadde det som deg. Følte meg nærtagen osv. Jeg jobbet også i et omsorgsyrke og spesielt for oss som jobber med mennesker tror jeg det er riktig å ta seg litt fri når sånne ting skjer. Man gir mye på jobb av seg selv. Ofte er det kollegaer å forholde seg til hele dagen. Men folk er selvsagt ulike. Noen er tøffere og for dem er det riktig å gå fort tilbake. Men ikke ha dårlig samvittighet om du tenker på deg selv i en vanskelig stund. Du kommer sikkert sterkere tilbake

[AnonymBruker]

Du må gjøre det dom føles riktig og ikke ta hensyn til andre! Jeg mistet noen i nær familie for noen år siden. Det skjedde plutselig og jeg gikk rett og slett hjem i pausen. Ble borte tre dager men arbeidsgivern min likte ikke dette. I tillegg tenkte jeg at det var riktig å komme seg på jobb og tenke på andre ting. Dette viste seg å være helt feil for meg. Jobbet ca 6 mnd og ble så sykmeldt over en lang periode. Hadde det som deg. Følte meg nærtagen osv. Jeg jobbet også i et omsorgsyrke og spesielt for oss som jobber med mennesker tror jeg det er riktig å ta seg litt fri når sånne ting skjer. Man gir mye på jobb av seg selv. Ofte er det kollegaer å forholde seg til hele dagen. Men folk er selvsagt ulike. Noen er tøffere og for dem er det riktig å gå fort tilbake. Men ikke ha dårlig samvittighet om du tenker på deg selv i en vanskelig stund. Du kommer sikkert sterkere tilbake

Det er forståelig (og ofte helt nødvendig) å være tilstede for den syke - spesielt den siste tiden personen lever. Dette er det som regel egne regler for og på de fleste arbeidssteder har man rett på velferdspermisjon i denne perioden.

Men å gå hjemme lenge etter et dødsfall er sjeldent smart. All forskning viser at personer som blir sykemeldt over en lengre tid har vanskeligere for å komme tilbake i arbeid igjen.

Anonymous poster hash: 4f2d1...264

[Solstrålemamma]

Det er sant men i en sorgsituasjon skal denne personen ta hensyn til seg selv. Man skal ikke presse seg selv tilbake i jobb før tiden. Mennesker er forskjellige og de fleste arbeidsgivere har en viss

forståelse for dette. Hvilken relasjon man

hadde til avdøde vil også spille inn. Hva

som er "smart" i en sorgsutuasjon vil være

individuelt. Man skal iallefall ikke gå på

jobb fordi andre mener det men ta hensyn til seg selv.

[AnonymBruker]

Det er sant men i en sorgsituasjon skal denne personen ta hensyn til seg selv. Man skal ikke presse seg selv tilbake i jobb før tiden. Mennesker er forskjellige og de fleste arbeidsgivere har en viss

forståelse for dette. Hvilken relasjon man

hadde til avdøde vil også spille inn. Hva

som er "smart" i en sorgsutuasjon vil være

individuelt. Man skal iallefall ikke gå på

jobb fordi andre mener det men ta hensyn til seg selv.

Det er faktisk svært ofte at man ikke vet sitt eget beste.

Anonymous poster hash: 4f2d1...264

[Solstrålemamma]

Jeg tror som de fleste andre at de fleste kjenner sitt eget beste bedre enn andre. Folk som mener de vet andres beste blir man fort lei av. Det kommer selvsagt an på hva det gjelder men feks er det opp til en pasirnt å avgjøre om vedkommende føler seg opplagt til å gå på jobb og ikke en lege. Heldigvis har vi dette prinsippet i Norge blandt lege. Folk som alltid vet best kalles besserwisere det er sjelden et kompliment

[Solstrålemamma]

Når det gjelder røyking og overvekt osv har du rett men folks helse må de få bestemme over selv. Les mitt eksempel tidligere i tråden så skjønner du litt mer

[AnonymBruker]

Jeg har også mistet noen svært nær meg og var sykemeldt den første tiden etterpå fordi jeg ikke var i stand til å jobbe. Hadde nok med meg selv og det som skjedde rundt meg. Er tilbake på jobb, men føler fremdeles det er for mye med 100%. Er ikke så fokusert på jobb som jeg burde være.

Jeg vil ikke be om mer sykemelding fordi jeg syns det er ekkelt og er redd for at folk skal syns det er på tide jeg blir ferdig med det. Jeg står på venteliste hos psykolog så jeg håper jeg får plass der snart. Heldigvis har jeg en jobb hvor jeg kan ta tid for meg selv og kolleger jeg kan prate med.

Anonymous poster hash: bad96...d5c

[Solstrålemamma]

Du må ikke bry deg om hva andre tenker.

Ingen skam å gå til psykolog lenger!

Lykke til iallefall !

[AnonymBruker]

Føler med deg!

Tenker at mange sliter seg totalt ut i sykdomsperioden til noen som står en nær. Og at når den syke dør, så får man virkelig kjenne at nok er nok og da er ikke annet enn sykemelding aktuelt.

Det er bedre å ta noen uker fri fra jobb da, enn å møte veggen fullstendig senere og bli langvarig sykemeldt.

For noen passer det kanskje å prøve å jobbe, jobbe kortere dager, færre dager etc. For andre passer det å holde seg hjemme en stund.

Det er ikke bra å stenge seg inne lenge, og "drukne" i sorgen. Men det må være lov å ha det kjipt, ikke orke stort, men gråte ut og la det ta litt tid.

Da jeg mistet faren min begynte jeg å jobbe igjen etter 2-3 uker. Det gikk fint. Før det hadde jeg ikke kontroll på gråten min, konsentrasjonen var på bånn osv. Jeg var assistent i barnehage, og føler ikke det hadde vært forsvarlig å jobbe sånn som tilstanden min var før de ukene hadde gått.

Det er ekstremt individuelt, og man får vurdere selv. Greit å komme med velmente råd, men man kjenner seg selv best.

Anonymous poster hash: 17cfc...b39

[AnonymBruker]

Ble borte tre dager men arbeidsgivern min likte ikke dette.........

.......Jobbet ca 6 mnd og ble så sykmeldt over en lang periode.

Dette er forferdelig! Man kan ha dårlig samvittighet og møte opp på jobben selv om man ikke er helt istand til det, og virkelig slite seg ut for sjefen. Hva får man som regel igjen for det? Ingenting! Man må ta vare på seg selv, for hvem gjør det ellers? Sjefer kan drive rovdrift uten å mukke..

Anonymous poster hash: 17cfc...b39

[Solstrålemamma]

Det var derfor jeg delte min historie Dårlig samvittighet kan tvinge folk tilbake i jobb for fort Eller en tøff sjef. Mitt tilfelle er nok ikke unikt. Desverre. Men alle er selvsagt ulike.

[AnonymBruker]

jeg var tilbake i jobb etter et par dager etter at moren min døde uventet.

Jeg hadde fått så stort sjokk at jeg prøvde å fornekte det og fortsette som før. Alle synes jeg var så flink og taklet det så bra. Etter ca ett år kom det en kjempesmell, og jeg var ute av arbeid i ca fem år, tror ikke den smellen hadde kommet hvis jeg hadde tatt meg tid til sorgen i utgangspunktet. Det blir helt feil når andre skal fortelle deg den rette måten å sørge på, i tillegg til at de skal "bestemme" hvor lang tid det skal ta

Anonymous poster hash: d1faa...c01

Ikke sant. Dette tror jeg ofte kan skje! Jeg var jobbsøker da en av mine foreldre døde, da jeg var 22 år. Noen dager før begravelsen var jeg i jobbintervju. Litt over en uke etter var jeg i jobb. Det var mye nytt å forholde seg til, både på jobb og når jeg hadde fri. Det tok tre år før sorgen kom skyllende over meg, på samme tid som jeg var i en tøff situasjon pga. sykdom hos samboer.

For noen er det kanskje lurt å jobbe/få tankene over på noe annet. Men jeg tror mange som er "flinke" og "tøffe" er i fare for å få seg en smell. Muligens langt frem i tid..

Mange i dagens samfunn har ikke tid til kvalitetstid med seg selv, til å virkelig tenke over hvordan de har det. De bare kjører på med jobb, masse sosialt, takler ikke å være alene, multitasker og har et generelt høyt tempo.

Man bør ikke skamme seg om man bruker tid i alle fall. Sorg er individuelt.

Anonymous poster hash: 9e9f9...f60