Fortsatt kjærlighetssorg :(

[AnonymBruker]

Aner ikke hva jeg skal gjøre. 9 mnd siden jeg ble dumpet og jeg kommer ikke over det. Har prøvd å date andre, men jeg får ikke exen ut av hodet. Har ganske ille mareritt og får anfall i fylla der jeg vil ta selvmord for jeg orker ikke mer. Altså, hva gjør man? Får jo ikke fred fra den forbanna drittsekken, selv om vi ikke har hatt kontakt etter bruddet. Jeg går til psykolog også. Venninna mi mener jeg får mure meg inne til det går over, men jeg vet ikke jeg. Alt er bare DRITT

Anonymous poster hash: b7aa7...784

[studerende]

Tror psykologen din er bedre kvalifisert til å svare enn noen her på forumet

[AnonymBruker]

Tror psykologen din er bedre kvalifisert til å svare enn noen her på forumet

Enig!

Men tror også det vil være uklokt å mure deg inne. Tvert i mot bør du i større grad komme deg ut, blant folk, og helst fylle dagene dine med gjøremål slik at du etterhvert får fokuset bort fra fyren. Men dette er altså mine oppfatninger, og jeg vil anbefale deg et besøk hos lege eller annen instans som kan hjelpe deg på vei.

Dessverre så vet jeg så alt for mye om hvor vondt du har det, og det er jammen ikke enkelt! Ønsker deg lykke til

Anonymous poster hash: 5836b...000

[Gjest Gjest]

Kan ta opp til to år og komme totalt over noen.

[embla1807]

Herregud, åssen venninne har du? Å mure seg inne er det dummeste du kan gjøre. Greit i et par dager eller en uke. du bør finne på noe med venninner, ikke sitte alene. Begynn på et treningssenter, eller kurs etter nyttår? du møter nye mennesker og får overskudd av energi. Jeg vet at det ikke er lett, gikk ca 1 år før jeg kom ordentlig over exen selv, men det går til slutt. Men var ekstra leit når jeg satt inne fo meg selv, det hjalp å finne på noe med jentegjengen, delta på alle familiemiddager, få frisk luft, bestill en sydenferie? jeg lover at det ordner seg, livet din kan ikke svirre rundt en fyr, og ha selvmordstanker på grunn av han. det er ikke bra!

Start med noe helt nytt som interesserer deg, som du kan bruke fritiden din på Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for råd folkens. Jeg føler virkelig jeg har prøvd alt, har reist masse, trener, har pælma alt som minner om exen etc. Men merker jeg får slike anfall når jeg fester mye som jeg har gjort i det siste. Så ja, burde ikke drikke så mye... Føler meg bare så ensom og mislykket, skulle ønske det fantes en måte å komme over drittsekken. Og jeg har helt sinnsyke mareritt der han er slem mot meg, er så lei av å aldri få en god natts søvn pga han..

Tar det virkelig over 1 år å komme over noen? Jeg skal seriøst ALDRI bli sammen med noen igjen, orker ikke gå gjennom kjærlighetssorg flere ganger.

Anonymous poster hash: b7aa7...784

[Gjest caramiacaramella]

9 mnd er ikke veldig lenge om dere var sammen en stund. Bare ta tiden til hjelp Dersom jeg var deg ville jeg bare prøvd å holde meg aktiv og frisk og prøve å være positiv til livet generelt. Jeg ville nok sluttet å drikke en stund (eller bare drikke veldig lite) siden det høres ut som du har problemer med å savne ham når du drikker. Ta det en dag om gangen.

[AnonymBruker]

Aner ikke hva jeg skal gjøre. 9 mnd siden jeg ble dumpet og jeg kommer ikke over det. Har prøvd å date andre, men jeg får ikke exen ut av hodet. Har ganske ille mareritt og får anfall i fylla der jeg vil ta selvmord for jeg orker ikke mer. Altså, hva gjør man? Får jo ikke fred fra den forbanna drittsekken, selv om vi ikke har hatt kontakt etter bruddet. Jeg går til psykolog også. Venninna mi mener jeg får mure meg inne til det går over, men jeg vet ikke jeg. Alt er bare DRITT

Anonymous poster hash: b7aa7...784

Drikk mindre når du drikker i alle fall, alkohol kan gjøre en depressiv tilstand verre.

Hvor lenge var dere sammen? Etter ni måneder burde man ha kommet seg litt videre selv om det kan ta par, tre år. Har man kontakt med eksen de første månedene /året er min erfaring at det kan hjelpe (det vil si om begge vil det og man kanskje har vært sammen i noen år).

Du må i alle fall ikke mure deg inne til det går over, da har du all verdens tid til å gruble og tenke negative tanker. Det er ok å mure seg inne noen dager (alle har mørke dager), men ikke over tid. Kan det være at bruddet var veldig brutalt eller at du tidligere har mistet andre enten i dødsfall eller brudd og at du drar med deg gammel sorg? Ville vært ærlig med psykologen og spurt hva hun/han tenker om så langvarig depressivitet etter et brudd. Jeg innbiller meg at du er relativt ung og at måten du ble dumpet på eller måten han behandlet deg på i forholdet ikke var helt etter boka sånn at din selvfølelse har fått en ekstra knekk, men kanskje jeg tar feil.

Anonymous poster hash: b4301...1cc

[super-s]

Har du prøvd å akseptere at det er slutt? Jeg sliter mye psykisk, og noe av det som har hjulpet meg mest med å komme over ting som mobbing, overgrep og andre ting jeg har slitt med, er å akseptere at det har hendt, og heller prøve å se fremover. Det er ikke nødvendigvis så lett, men det er veldig viktig.

Og jeg ville holdt meg unna alkohol når du reagerer sånn på det. Fortsett å prøve å være sosial, og leve livet. Gjør ting som gjør deg glad, og sett pris på de små gledene i hverdagen.

[AnonymBruker]

Drikk mindre når du drikker i alle fall, alkohol kan gjøre en depressiv tilstand verre.

Hvor lenge var dere sammen? Etter ni måneder burde man ha kommet seg litt videre selv om det kan ta par, tre år. Har man kontakt med eksen de første månedene /året er min erfaring at det kan hjelpe (det vil si om begge vil det og man kanskje har vært sammen i noen år).

Du må i alle fall ikke mure deg inne til det går over, da har du all verdens tid til å gruble og tenke negative tanker. Det er ok å mure seg inne noen dager (alle har mørke dager), men ikke over tid. Kan det være at bruddet var veldig brutalt eller at du tidligere har mistet andre enten i dødsfall eller brudd og at du drar med deg gammel sorg? Ville vært ærlig med psykologen og spurt hva hun/han tenker om så langvarig depressivitet etter et brudd. Jeg innbiller meg at du er relativt ung og at måten du ble dumpet på eller måten han behandlet deg på i forholdet ikke var helt etter boka sånn at din selvfølelse har fått en ekstra knekk, men kanskje jeg tar feil.

Anonymous poster hash: b4301...1cc

Jeg er faktisk ikke så ung, er 32 år. Exen var 22 så var nok dømt til å gå til helvete uansett. Var veldig vondt måten han dumpet meg på, han tok meg med på ferie og snakket ikke til meg hele uken. Hadde han bare sagt han ikke ville være sammen med meg hadde jeg taklet det helt fint.

Jeg sliter nok med å akseptere at det er slutt ja. Kommer aldri til å møte en så fantastisk person igjen. Altså, da han var fantastisk, ikke på slutten da han behandlet meg dårlig. Han var jo utro mot meg så jeg vet jeg fortjener bedre.

Føler meg bare så teit som takler dette så dårlig, jeg har jo blitt dumpa hundrevis av ganger og har ikke hatt kjærlighetssorg mer enn max et par mnd.

Syns alle andre er så mye sterkere enn meg, føler meg som en patetisk grineunge.. Psykologen mener jeg bare skal finne meg en ny mann men det funker ikke for meg.

Anonymous poster hash: b7aa7...784

[AnonymBruker]

Det er over to år siden far til barna forlot meg til fordel for en annen dame, jeg sliter fortsatt med det inimellom... : Grunnen for meg er vel at jeg ikke har funnet den rette ennå... og har vært uheldig med de menn jeg har møtt etter han, og da faller jeg hele tiden tilbake på hva far til barna mine gjorde selvtillitsmessig , og begynner å tenke....

Anonymous poster hash: deb22...1ca

[Tradegy]

Jeg er 35, ble slutt i fjor etter 12år og to barn. Har fått meg en skikkelig knekk nå. Grått i snart to uker og klarer ikke ta vare på barna mine. Det gjør så uendelig vondt.

Alt med måte, tenker jeg. Det er ikke bra å bure seg inne, men dette med å være sosial hele tiden, trene osv, følte jeg hjalp der og da. Likevel, for min del, så satte det bare sorgen på vent.

Nå har ex ei ny ei, og først NÅ skjønner jeg at det virkelig, virkelig ikke er håp. Det gjør så vondt at jeg er helt øm i hjertet mitt. Totalt på bærtur.

Jeg ble i tillegg veldig dårlig når minstejenta mi ble født, så jeg føler skyld herfra til månen. Det blir så ufattelig mye å takle. Det verste er at jeg mister så fotfeste at selv barna blir vanskelig å ta seg av.

Det gjør vondt. Så jævlig vondt, så vit at vi er fler.