Fortrengte seksuelle overgrep

[AnonymBruker]

Da bestevenninna mi døde.

Jeg visste jo at noe hadde skjedd, men begynte å huske stadig flere bruddstykker.

Anonymous poster hash: fd946...05a

[Fråde]

Kan være verdt å gå til hypnosetime, da de ofte kan hjelpe til med å trekke minner ut av underbevisstheten.

[AnonymBruker]

Kan være verdt å gå til hypnosetime, da de ofte kan hjelpe til med å trekke minner ut av underbevisstheten.

Har prøvd.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

[Fråde]

Har prøvd.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Neste er vel å gå til psykolog...

[AnonymBruker]

Neste er vel å gå til psykolog...

Terapi er i gang. Lagde en tråd for å finne ut om andre hadde lignende opplevelser, og det var det jo.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

[Gjest Roookk]

Grove overgrep ville dere ha husket. Som en sa lenger her oppe. Jeg ble voldtatt når jeg var 6 år gammel, og jeg HUSKER alt, absolutt alt. Ingenting er glemt. Husker hver minste lille detalj, og nå er jeg snart 18 år gammel. Og jeg sliter så intenst med dette, mareritt ofte og stemmer i hodet.

Så hvis dere har gått gjennom et så grovt overgrep, trust me. Du husker det! Om du så vil eller ikke.

[AnonymBruker]

Grove overgrep ville dere ha husket. Som en sa lenger her oppe. Jeg ble voldtatt når jeg var 6 år gammel, og jeg HUSKER alt, absolutt alt. Ingenting er glemt. Husker hver minste lille detalj, og nå er jeg snart 18 år gammel. Og jeg sliter så intenst med dette, mareritt ofte og stemmer i hodet.

Så hvis dere har gått gjennom et så grovt overgrep, trust me. Du husker det! Om du så vil eller ikke.

Selv om du husker, så er det andre som ikke gjør. Og som det forgjeves prøves å forklare; mange overgrep skjer i så tidlig alder at man ikke har bevisste minner fra noe din helst. Hadde dine overgrep skjedd da du var 1 år og ikke 6 år, ville du trolig ikke husket du heller. Og som det også er nevnt, noen fortrenger hendelsen som en overlevelseamekanisme. Det er regelrett frekt å komme med de påstandene du gjør, det er et hån mot meg og mange andre.

Denne tråden er ikke om synsinger og arrogante holdninger, den er om erfaringer om det jeg spør om. Så vær så snill, la være å komme med flere slike svar.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

[Gjest Blomst83]

Grove overgrep ville dere ha husket. Som en sa lenger her oppe. Jeg ble voldtatt når jeg var 6 år gammel, og jeg HUSKER alt, absolutt alt. Ingenting er glemt. Husker hver minste lille detalj, og nå er jeg snart 18 år gammel. Og jeg sliter så intenst med dette, mareritt ofte og stemmer i hodet.

Så hvis dere har gått gjennom et så grovt overgrep, trust me. Du husker det! Om du så vil eller ikke.

Prat for deg selv!

[AnonymBruker]

Bare lurer på en ting.

Først: jeg mistror dere ikke på noen som helst måte. Overgrep er ille uansett, men er bare nysgjerrig...

Dere som tror på fortrengte minner, og opplever dette selv, tror dere også på falske minner? Og hvis dere gjør det, hvordan greier dere å skille de ekte fra de falske?

Anonymous poster hash: eb982...e0b

[Brimi]

Forskning viser også at fortrengelse skjer. Jeg fortrenger mye i det dagligdagse. Jeg kan krangle med noen og så husker jeg ikke mesteparten som ble sagt. Det gjelder også møter, legebesøk osv. Så jeg må ha med meg noen om det er et viktig møte eller skrive det ned. Ellers husker jeg det ikke.

Det blir litt det samme om forskning på mat. En forskning sier at det er farlig og en annen sier at det ikke er farlig. Men å si at det ikke skjer blir helt feil, for det skjer.

[AnonymBruker]

Bare lurer på en ting.

Først: jeg mistror dere ikke på noen som helst måte. Overgrep er ille uansett, men er bare nysgjerrig...

Dere som tror på fortrengte minner, og opplever dette selv, tror dere også på falske minner? Og hvis dere gjør det, hvordan greier dere å skille de ekte fra de falske?

Anonymous poster hash: eb982...e0b

Jeg har ikke noen formening om det egentlig, fordi jeg ikke har noen erfaring med det annet enn jeg har opplevd i dette tilfellet. Jeg vet at alt er mulig både den ene og den andre veien, jeg ser ikke verden i svart-hvitt film. Husk at det å ikke ha visuelle minner om er traume, kan vise seg i minner via den fysiske kroppen. Eks på dette kan være panikkangst under sex, eller ved spesiell type berøring. Dette kan også være en form for flashbacks

Anonymous poster hash: b29ff...a92

[Gjest Blomst83]

HEHE, gjør jo det. Sier bare min mening, problem med det? Og i de fleste tilfeller så husker de som blir utsatt for voldtekt det.

Du snakket for alle. Du sa at hadde man vært utsatt for noe som glemmer man det ikke,og det har jeg problem med ja. Men nå er det plutselig de fleste...?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen formening om det egentlig, fordi jeg ikke har noen erfaring med det annet enn jeg har opplevd i dette tilfellet. Jeg vet at alt er mulig både den ene og den andre veien, jeg ser ikke verden i svart-hvitt film. Husk at det å ikke ha visuelle minner om er traume, kan vise seg i minner via den fysiske kroppen. Eks på dette kan være panikkangst under sex, eller ved spesiell type berøring. Dette kan også være en form for flashbacks

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Men du må likevel kunne knytte denne panikkangsten til bestemte hendelser eller traumer for å kunne si at det dreier seg om PTSD. At man får panikkangst ved fysiske opplevelser og under sex kan bety at man har vært utsatt for overgrep, men det behøver ikke å bety det.

I forhold til fokuset ditt i åpningsinnlegget og svarene du får her om hvordan vi andre har opplevd at fortrengte minner kommer til overflaten, synes jeg du ikke skal drive og lete etter overgrep når du selv sier at du ikke husker noenting. Jeg har lang erfaring med ulike former for terapi over et par tiår fordi situasjonen min forverret seg, og jeg vil sterkt råde deg til å fokusere på å håndtere reaksjonene dine og panikkangsten snarere enn å regelrett famle i blinde etter en årsak. Selv mange som har opplevd overgrep og husker, husker slett ikke alt, og det må man slå seg til ro med. Et eksempel jeg har er at jeg ikke vet hvorfor jeg reagerer på yoghurt, tannlegebesøk etc. Man kan tenke seg til det, og det er trolig at det er pga tvungen oralsex, men dette er ikke noe jeg med noen som helst sikkerhet kan si og dermed heller ikke gå ut fra. Selvsagt kan hypnose og andre former for psykoterapi mane frem minner, men det er ikke like enkelt som å rekonstruere data fra en harddisk. Problemene du opplever må likevel håndteres.

Jo mer du påstår at du har vært utsatt for overgrep uten at du husker noe konkret, jo mer vil du få falske-minner-brigaden på nakken, som du ser her i tråden. Det skader både deg og oss andre.

Anonymous poster hash: d5944...e86

[AnonymBruker]

Men du må likevel kunne knytte denne panikkangsten til bestemte hendelser eller traumer for å kunne si at det dreier seg om PTSD. At man får panikkangst ved fysiske opplevelser og under sex kan bety at man har vært utsatt for overgrep, men det behøver ikke å bety det.

I forhold til fokuset ditt i åpningsinnlegget og svarene du får her om hvordan vi andre har opplevd at fortrengte minner kommer til overflaten, synes jeg du ikke skal drive og lete etter overgrep når du selv sier at du ikke husker noenting. Jeg har lang erfaring med ulike former for terapi over et par tiår fordi situasjonen min forverret seg, og jeg vil sterkt råde deg til å fokusere på å håndtere reaksjonene dine og panikkangsten snarere enn å regelrett famle i blinde etter en årsak. Selv mange som har opplevd overgrep og husker, husker slett ikke alt, og det må man slå seg til ro med. Et eksempel jeg har er at jeg ikke vet hvorfor jeg reagerer på yoghurt, tannlegebesøk etc. Man kan tenke seg til det, og det er trolig at det er pga tvungen oralsex, men dette er ikke noe jeg med noen som helst sikkerhet kan si og dermed heller ikke gå ut fra. Selvsagt kan hypnose og andre former for psykoterapi mane frem minner, men det er ikke like enkelt som å rekonstruere data fra en harddisk. Problemene du opplever må likevel håndteres.

Jo mer du påstår at du har vært utsatt for overgrep uten at du husker noe konkret, jo mer vil du få falske-minner-brigaden på nakken, som du ser her i tråden. Det skader både deg og oss andre.

Anonymous poster hash: d5944...e86

Jeg har ikke en eneste gang sagt at jeg har konkludert med at jeg har vært utsatt for overgrep fordi jeg skulle ha hatt panikkangst under sex, jeg har ikke en gang sagt at jeg noensinne har hatt panikkangst. Jeg kom med et generellt eksempel på hvordan en kropp kan varsle om fortrengte hendelser. Herregud!

Anonymous poster hash: b29ff...a92

[AnonymBruker]

Jeg får seriøst angst av mange av svarene i denne tråden. Virkelig.

Jeg har aldri spesifisert årsakene og symptomene rundt mine opplevelser, likevel er det synsing og mistenkeliggjøring, og en helvetes arroganse. Jeg blir opprørt og syk av denne tråden, jeg klarer ikke dette mer. Skam dere.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

[Lillemø]

Forskning viser også at fortrengelse skjer. Jeg fortrenger mye i det dagligdagse. Jeg kan krangle med noen og så husker jeg ikke mesteparten som ble sagt. Det gjelder også møter, legebesøk osv. Så jeg må ha med meg noen om det er et viktig møte eller skrive det ned. Ellers husker jeg det ikke.

Det blir litt det samme om forskning på mat. En forskning sier at det er farlig og en annen sier at det ikke er farlig. Men å si at det ikke skjer blir helt feil, for det skjer.

Det du beskriver her er jo kun hvordan hukommelsen generelt fungerer. Vi vil jo alltid glemme ting da hukommelsen ikke har kapasitet til å plukke opp alt og dette er en effektiv strategi hukommelsessystemet har tilegnet seg gjennom evolusjon.

Jeg får seriøst angst av mange av svarene i denne tråden. Virkelig.

Jeg har aldri spesifisert årsakene og symptomene rundt mine opplevelser, likevel er det synsing og mistenkeliggjøring, og en helvetes arroganse. Jeg blir opprørt og syk av denne tråden, jeg klarer ikke dette mer. Skam dere.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Det er jo veldig bekymringsfullt om du får angst av svar på et spørsmål som ble stilt. Ingen har på noen måte mistenkeliggjort noe og jeg synes ikke det er å vise arroganse selv om man har et annet synspunkt på dette, som også er støttet av forskning. Håper du kan ta dette opp med psykologen din som kanskje kan gi deg et objektivt ståsted på dette.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke en eneste gang sagt at jeg har konkludert med at jeg har vært utsatt for overgrep fordi jeg skulle ha hatt panikkangst under sex, jeg har ikke en gang sagt at jeg noensinne har hatt panikkangst. Jeg kom med et generellt eksempel på hvordan en kropp kan varsle om fortrengte hendelser. Herregud!

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Nei, og det har ikke jeg sagt heller. Jeg kommenterte i forhold til eksempelet du ga og det du skrev i åpningsinnlegget ditt. Og et generelt svar er at panikkangst under sex kan bety at man har vært utsatt for overgrep, men det behøver ikke å bety det.

Jeg får seriøst angst av mange av svarene i denne tråden. Virkelig.

Jeg har aldri spesifisert årsakene og symptomene rundt mine opplevelser, likevel er det synsing og mistenkeliggjøring, og en helvetes arroganse. Jeg blir opprørt og syk av denne tråden, jeg klarer ikke dette mer. Skam dere.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Du spør om våre meninger og råd, og da må du tåle å høre dem også. Du kan godt avfeie det som synsing. Jeg har ikke mistenkeliggjort deg en eneste gang, men vil bare påpeke at jeg svarer ut fra det du skriver her - uthevet:

Hei,

Dere som har vært i en slik situasjon, hvordan kom sannheten frem? Fikk dere klare visuelle bilder, og hva var det som trigget det? Hvor gamle var dere da overgrepene skjedde, og hvordan har det preget dere?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har PTSD, og det er grunn til å tro at det ligger overgrep bak. Jeg tror det kan dreie seg om 3-års alderen. Jeg har ingen minner om det, det er isåfall svært fortrengt. Jeg vet at slike ting kan skje, og det vil virkelig forklare "alt".

Vil gjerne høre om deres opplevelser og råd.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Du skriver ikke hvilke grunner det dreier seg om, men et tenkt eksempel er jo nettopp panikkangst under sex eller ved bestemte former for berøring, nakenhet osv. Det gir grunn til mistanke om at overgrep har skjedd, men uten minner eller andre bevis (det har vært nevnt flere eksempler i tråden hvor det var vitner eller dokumentasjon på at andre har vært utsatt for overgrep av nærstående personer) kan man ikke si at det er det. Som med alle "ulne" plager, enten fysiske eller psykiske, vil det være en lettelse å få en diagnose eller merkelapp som forklarer "alt", men det kan fort gjøre mye større skade om man trekker konklusjoner og starter behandling på for tynt grunnlag enn om man avventer og konsentrerer seg om symptomene og de konkrete plagene.

At du blir syk av tråden, kan tyde på at du ikke er stabil og sterk nok til å snakke om disse tingene ennå, særlig når du tar opp slike ømtålige emner i et åpent forum. Hadde du tatt det opp i et forum for overgrepsofre, ville du kanskje fått litt andre svar, men uansett kan du aldri vente å få høre det du vil høre og det er aldri noen garanti mot å få kommentarer som kan oppleves vanskelige. Dette gjelder faktisk også i terapi. Det virker på meg som om du er ute etter bestemte svar her, og det er veldig trist at du avfeier svarene mine. Jeg mistror deg ikke, og jeg mener bestemt at jeg har vært respektfull overfor deg. I og med at dette er såpass vanskelig for deg, bør du vurdere å slutte å lese tråden. Det er et velment råd.

Anonymous poster hash: d5944...e86

[Skilpadden]

Vet du hvem som var overgriperen?

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Lurer jeg også på

Endret 15. desember 2013 av Skilpadden

[Slimproppen]

Det har aldri blitt bedt om råd i denne tråden, kan dere ikke lese? Har dere enda ikke fått mes dere hva tråden handler om? Det sier seg vel selv at når man har diagnosen PTSD, så er man ikke akkurat i balanse. Det er en alvorlig angstlidelse. En person med et snev av empatiske evner vil kunne forstå at denne tråden bryter et allerede ødelagt menneske enda mer ned.

Noen ganger skammer jeg mer over menneskeenheten.

[AnonymBruker]

Det har aldri blitt bedt om råd i denne tråden, kan dere ikke lese? Har dere enda ikke fått mes dere hva tråden handler om? Det sier seg vel selv at når man har diagnosen PTSD, så er man ikke akkurat i balanse. Det er en alvorlig angstlidelse. En person med et snev av empatiske evner vil kunne forstå at denne tråden bryter et allerede ødelagt menneske enda mer ned.

Noen ganger skammer jeg mer over menneskeenheten.

Nei, ærlig talt, det ble faktisk bedt om råd i åpningsinnlegget:

Vil gjerne høre om deres opplevelser og råd.

Anonymous poster hash: b29ff...a92

Anonymous poster hash: d5944...e86