Bestemor ber aftenbønn med mitt barn

[Gjest Eurodice]

I denne tråden har det utkrystallisert seg to fronter. Den ene tror og synser og innbiller seg at alle kristensamfunn driver med all slags forferdelig virksomhet og ødelegger barn og deres evne til å ta selvstendige beslutninger, når de blir eldre og får mer erfaring. Den andre gruppen består av folk som har faktisk kunnskap om og kjennskap til kristendom og forskjellige menigheter, og vet at hjemmemiljøet ikke er slik som i suggestive situasjoner (som det meget vel også er i for eksempel åsatru, wicca og paganismeritualer), og at en aftenbønn med en bestemor eller bestefar av og til slett ikke er det sammen som en forkynnelse.

Dere som er ateister, er dere så overbevist om at deres oppfatninger er de eneste riktige?

[Gjest Blondie65]

Hva i all verden vet vel du Arrabella om våre erfaringer? Kan det være at en nåværende ateist har vokst opp som noe helt annet og derfor vet at i enkelte grupperinger er ikke en aftenbønn en uskyldig sak? Og hvordan skal trådstarter vite at det ikke bare er aftenbønn men misjonering - morgen, middag og kvelds?

Det er min påstand at ingen av oss i denne tråden kan vite om dette er en uskyldig aftenbønn eller om det er misjonering på høyt plan. Trådstarter, derimot kjenner barnets bestemor og hennes religion og kan ta denne avgjørelsen.

Noen av oss er nok så svidd når det gjelder religion at vi ikke - under noen omstendighet - aksepterer misjonering av noe som helst slag. Siden trådstarter ikke kan kontrollere hva bestemoren sier i sin aftenbønn er hun i sin fulle rett til å si nei takk til dette.

Det er farlig å se på religion som "uskyldig kosestund" når en ikke er 100 % sikker på at det er uskyldig morro.

Og påvirkningskraft? Ja, man har større påvirkningskraft som forelder som ser sitt barn daglig enn en bestemor som ser sitt barn av og til. Men når man ikke aner hva man skal demme opp for av sneversynt tankegang så kan man heller ikke demme opp for det.

Hvis man vet at onkel Kåre er en overgriper lar man ikke barnet være alene med onkel Kåre. Hvis man tror at onkel Kåre kanskje liker småunger, skal man da la barnet være der fordi de fleste onkler ikke er overgripere? Ærlig talt. Trådstarter vet at bestemor er i en noe mer spesiell menighet enn den vanlige statskirken. Derfor vil hun ha kontroll med hva barnet får av påvirkning. Akkurat som en mor som ikke er sikker på at onkel er helt god med barn heller vil være sikker på at barnet er trygt og derfor overvåker onkels omgang med barnet.

[Gjest pysepusen]

Jeg vil ikke si at jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen til Arabella her. Om min slektning som er prest vil lære mine barn om kristendommen når de blir eldre, blir jeg kjempeglad! Men hun får ikke utøve religion sammen med dem. Ser dere ikke forskjellen? Kunnskap er viktig, men den kan man få uten å be aftenbønn eller gjennomføre andre religiøse ritualer.

Hadde det vært greit om jeg "ødela" mine nevøers tro om julen? Jeg vet jo litt mer enn at vi feirer jul "fordi Jesus ble født", men jeg snakker ikke om dette til dem fordi jeg respekterer foreldrenes tro og hva de forteller sine barn.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke at hun skal fortelle mitt barn om religion.

Anonymous poster hash: d878c...b3e

Slik er verden - noen tror på en hellighet i form av en gud (eller annet), andre gjør det ikke. Er det ikke bare et pluss at barnet ditt får innsyn i denne virkeligheten? Så kan du heller snakke med henne, og si at "slik tror bestemor", "sånn tror mamma og pappa" og "slik og sånn tror andre mennesker". Rett og slett lære henne å respektere at mennesker har ulik tro eller ikke-tro, og slik sette henne i stand til å selv ta standpunkt. Eller har du tenkt å nedlegge forbud for datteren din hva angår religiøs tro? Nå har jeg ikke finlest tråden og vet ikke hvor gammel hun er, men la oss si at hun om x antall år, som 14-åring, forteller deg at hun tror på Gud - skal du da irettesette henne og si at du ikke tillater det?

Nei, benytt heller anledningen til å fortelle ungen at bestemor tror på Gud, mens du ikke gjør det.

Anonymous poster hash: f5bb1...575

[Passereaux]

Datteren din kan lære om religion på skolen og ta det valget når hun skal konfirmeres. Barn tar veldig lett til seg andres holdninger.

[Passereaux]

*snip*

Dere som er ateister, er dere så overbevist om at deres oppfatninger er de eneste riktige?

Ja.

[Gjest navnelapp]

Eg har vel prøvd å representere ei slags kombo-ateisme, der eg vil framheve den kulturelle betydninga av kristendommen (og definitivt også andre religionar) i vårt samfunn.

Det å ha legning for det religiøse er nok mest sannsynleg genetisk bestemt, så mitt syn er at kva ei bestemor gjer ikkje har så stor innverknad på om eit menneske vender seg mot ein gud eller ikkje. Noko anna er viss påverkninga er grenseoverskridande, med sterke uttrykk og emosjonelt press. Det er noko anna enn det å lære om og på eit uskuldig nivå delta i religiøse aktivitetar.

I møtet med kunst, musikk, teater og litteratur er det ein hemsko å ikkje kjenne den religiøse tradisjonen og retorikken. Det er ei ulempe å ikkje kjenne dei sentrale historiene i dei store religionane. Difor er eg ikkje så bekymra i slike tilfelle som det ts beskriv. Det finst imidlertid mange situasjonar der dei religiøse går alt for langt i si påverking, eg har ikkje inntrykk av at det ts beskriv er ein slik situasjon. Uansett har faktisk foreldra langt større innflytelse på det barna får med seg enn ei bestemor som er innom ein gong i blant.

[pusefrøken]

Jeg tok akkurat bestemor i å lese aftenbønn med datteren min. Jeg sa ifra til henne at jeg ikke ønsker at hun skal be med henne, men svigermor sier bare at hun syntes det er så hyggelig, og at datteren min selv ber om at hun skal be aftenbønn. Dette syntes jeg er rart ettersom hun aldri sier hun vil be aftenbønn hjemme. Synes det er vanskelig å snakke med svigermor om dette, men ønsker jo ikke denne utidige innblandingen.

Hva ville dere gjort? Hvordan få henne til å slutte uten å såre følelsene hennes?

Anonymous poster hash: d878c...b3e

syns ikke det er så ille jeg. Det er jo bare en koselig stund mellom de

Jeg husker jeg av og til fikk den her:

Jeg folder mine hender små, i takk og bønn til deg.

La alle barn i verden få det like godt som meg.

Aaaaamen

Syns den er kjempekoselig f.eks

Er det av denne typen du mener, eller at hun leser bibelen for henne og ber om det som står i bibelen?

[Surriball]

Ryddet for avsporing.

Stjernesol, mod.

[Millimani]

Jeg tok akkurat bestemor i å lese aftenbønn med datteren min. Jeg sa ifra til henne at jeg ikke ønsker at hun skal be med henne, men svigermor sier bare at hun syntes det er så hyggelig, og at datteren min selv ber om at hun skal be aftenbønn. Dette syntes jeg er rart ettersom hun aldri sier hun vil be aftenbønn hjemme. Synes det er vanskelig å snakke med svigermor om dette, men ønsker jo ikke denne utidige innblandingen. Hva ville dere gjort? Hvordan få henne til å slutte uten å såre følelsene hennes? Anonymous poster hash: d878c...b3e

Hvorfor kan ikke bestemor få lov å lage sin egen god natt/senge-rutine med barnet? Barnet har selv gitt uttrykk for at det er en verdifull handling. Vær heller takknemlig for t bestemor stiller opp for barnet, og bryr seg, - og at barnet ditt opplever det verdifullt. Det finnes mange verre ting enn å be aftenbønn.

Bestemor på sengekanten er annerledes enn mamma på sengekanten. Bestemor sang en god natt sang for meg som bare hun kunne, for meg var det aldri det samme om mamma sang den. Mamma sang en som bestemor ikke sang