Bestemor ber aftenbønn med mitt barn

[Gjest pysepusen]

Jeg skjønte ikke om det var en ironisk undertone her men vi kan vel som alltid bare konkludere med at vi mennesker er forskjellige, og så lenge vi lever godt med de valgene vi tar så bør vi kunne leve med ulike synspunkter!

Ingen ironisk undertone her. Og ja, heldigvis er vi forskjellige Men det betyr ikke at en eventuell bestemor får be aftenbønn med mitt barn. Lære om religionen, ja, men ikke utøve. Det er to svært viktige forskjeller for meg.

[Lea2]

En ting er i alle fall sikkert, man må fortelle folk at det de gjør er uønsket, ellers har de ingen forutsetninger til å endre eller forstå.

[Gjest pysepusen]

En ting er i alle fall sikkert, man må fortelle folk at det de gjør er uønsket, ellers har de ingen forutsetninger til å endre eller forstå.

Nettopp! Og gjerne forklare hvorfor man mener det man gjør. Som oftest møter man aksept for ens ønsker/meninger.

[AnonymBruker]

Mora mi er Jehovas Vitne, og mannen og jeg er enige i at hun ikke får forkynne sin tro for barnebarna. Om hun ikke klarer å respektere oss får hun bare la være å møte dem.

Barn skal selvfølgelig lære om religion, men gjennom barnehage, skole og foreldre, ikke bestemødres overbevsning på sengekanten (veldig lett å påvirke unger når man har anledning fra tidlig alder og i enerom).

Tenkte jeg det ikke! Selvfølgelig er det en svigermor (mannens mor) som er utidig .

Kan du være så snill å holde opp med dette svigermor-issuet ditt?

En ting er i alle fall sikkert, man må fortelle folk at det de gjør er uønsket, ellers har de ingen forutsetninger til å endre eller forstå.

Ts skriver at hun sa fra til bestemora.

Anonymous poster hash: 763f3...21d

[Lea2]

Synes det er vanskelig å snakke med svigermor om dette, men ønsker jo ikke denne utidige innblandingen.

(fra det første innlegget)

[Gjest Blondie65]

Det finnes ingen regel her, men spørsmålet er jo i hvilken utstrekning man skal gjøre "kveldsbønn" til en kampsak. Jeg har en troende svigermor som har sunget religiøse sanger til mine barn i alle år. Ingen av barne mine er døpt. Den kulturelle påvirkningen de har vært utsatt for har nok ikke kommet fra henne. Om svigermor hadde dyttet veldig mange religiøse greier på mine barn så hadde jeg nok reagert. Men en nattasang i ny og ne har jeg ikke reagert på. Det er ikke bare snakk om å "respektere" andres syn, men om også å vurdere hvilke kampsaker som er nyttig i opprettholdelsen av en relasjon.

Jeg er helt enig i at man skal velge sine kamper. Jeg bare påpeker at de som forventer respekt ofte blir unnskyldt med at det ikke er så farlig og at ingen holder dem ansvarlig for å vise respekt tilbake.

[Lillemø]

Min bestemor gjorde dette for oss. Jeg har kun gode minner fra dette og er ikke kristen idag.

[AnonymBruker]

Så ond bestemor, grenser til barnemishandling

Anonymous poster hash: 19c00...73e

Hun oppdrar barnebarnet sitt stikk imot hva foreldrene ønsker at barnet skal lære. Hun er rett og slett jævla respektløs mot foreldrene til barnebarnet. Typisk religiøse mennesker egentlig, de gir faen så lenge de får viljen sin.

Jeg ville ALDRI gått bort til ett kristent barn og sagt at gud ikke finnes, at det bare er vås fra ende til annen og forklart hvorfor jeg mener det. Det handler om respekt for hva foreldrene ønsker at barnet skal oppdras med.

Anonymous poster hash: db6c1...bee

[Gjest pysepusen]

Hun oppdrar barnebarnet sitt stikk imot hva foreldrene ønsker at barnet skal lære. Hun er rett og slett jævla respektløs mot foreldrene til barnebarnet. Typisk religiøse mennesker egentlig, de gir faen så lenge de får viljen sin.

Jeg ville ALDRI gått bort til ett kristent barn og sagt at gud ikke finnes, at det bare er vås fra ende til annen og forklart hvorfor jeg mener det. Det handler om respekt for hva foreldrene ønsker at barnet skal oppdras med.

Anonymous poster hash: db6c1...bee

Nettopp! Respekt for begge syn er viktig. Og uansett så skal man respektere foreldrenes valg.

[Gjest navnelapp]

Jeg ønsker ikke at hun skal fortelle mitt barn om religion. Hverken jeg eller mannen min er religiøse og ønsker ikke at bestemor skal styre tankene hennes mot kristendom. Datteren min synes jo bare det er koselig fordi hun får alenetid med bestemor, og hun ser at bestemor koser seg...

Anonymous poster hash: d878c...b3e

Eg må innrømme at eg ikkje ser problemet, til tross for at både eg og mannen min er ateistar, og barna ikkje er verken døypt eller kyrkjeleg konfirmerte. Det å ha ei religiøs legning er etter mitt syn nettopp det, ei legning. Viss ditt barn har anlegg for religiøse tankar og fantasiar så kan ikkje du stoppe det, og viss barnet ditt ikkje har det kan ikkje bestemor gi barnet ditt det. Eg har blitt beden for heile mitt liv av min bestefar, det syns eg er utruleg koseleg. Det betyr at minst ein gong for dag har han tenkt inderlege gode tankar for meg. Det er noko han trur på, og det respekterer eg.

Eg vil oppfordre til å respektere svigermors tankar om dette, og la barnet ditt ta stilling til dette sjølv. Vi hadde desse samtalane med våre barn tidleg, der vi snakka om at nokre trur på gud, og nokre gjer ikkje det, og det er heilt ok. Viss dei vil tru på gud kan dei bestemme det sjølv. Sonen min var vel seks år, då han kom til meg og sa: Mamma, jeg tror ikke på gud, jeg. Det syns eg var fint, då hadde han tenkt over det, og kjent etter kva han meinte. Det er jo det spørsmålet om religion handlar om i vårt samfunn: Kva betyr gud og religion for deg og ditt liv? Viss det ikkje betyr noko så er du så heldig at du har eit val. Det same valet har barnet ditt.

[Gjest navnelapp]

Og så må eg berre få føye til at kristendommen er ein sentral del av vår kulturarv, og det å berre gi barna det mest nørtøftige av kjennskap til dette gjer at barna mistar masse kulturelle referansar og metaforar som dei kan ha nytte av seinare i livet. Kristne uttrykk, likningar og begrep er brukt i mange kunstformer, og retorikk og i samfunnsdebatten forøvrig, så viss dei skal henge med der bør dei kunne litt om det. Å kjenne til slike ting som den religiøse historia i middelhavsregionen, Matheus-prinsippet, den gylne regelen (og at den finst i alle kulturar) og dei mange fellestrekka mellom islam og kristendommen er ein del av almenndannelsen, syns eg.

Endret 15. desember 2013 av Alt godt

[Lea2]

Vil bare legge til (sånn for å spore på igjen) at jeg ikke synes det er greit om noen presser religion/tro på andre, barn eller ikke. Det jeg synes er helt greit er om barnet er med på aftenbønn eller bordbønn hjemme hos folk som har dette som vane og at det gjøres der og ikke hjemme (om barnet ikke ønsker det selv da, etter hvert).

[Kittykat]

Jeg hadde ikke reagert på dette. Jeg er ikke noe særlig kristen av meg, og det er ikke samboeren heller. Dette er ingenting å reagere negativt på. Selv om du og mannen din ikke er kristne, så betyr ikke det at datteren deres følger i deres fotspor når det gjelder dette.

Hva skal du gjøre når barnet begynner på skolen og skal ha om dette på skolen? Nekte henne å være i timene?

Det hadde vært noe helt annet om svigermoren din "presser" sin religion på barnebarnet sitt, men en aftenbønn nå og da er ingenting å bekymre seg over. Jeg husker at vi ba bordbønn før vi spiste på skolen. Jeg har også gått på søndagsskole. Jeg ble ikke mer kristen av den grunn.

Endret 15. desember 2013 av Kittykat

[plix]

Det siste du bør gjøre, om du ikke ønsker at datteren din skal bli kristen, er å forby slikt.

Har du ikke fått med deg at barna kan komme i flere faser i livet som består av å gjøre det motsatte av det foreldrene vil?

[Teeny]

Hvis barnet syns det er greit ser jeg ikke problemet i det? Man bestemmer uansett hva man vil tro på når man blir større. Vokste opp i en veldig kristen familie og gikk i kirken hver søndag, men ser ut som jeg var immun mot det.

[Gjest pysepusen]

Hva skal du gjøre når barnet begynner på skolen og skal ha om dette på skolen? Nekte henne å være i timene?

Det er jo her den viktige forskjellen ligger: Skolen driver med opplæring (det gjør man også om man lærer dem om det kulturelle). Bestemoren i dette tilfellet driver med utøving av religion. Barnet tar ikke skade av det, det er helt sikkert.

Jeg kan bare snakke for meg selv, og ikke TS. Men det er helt uaktuelt at noen skal utøve religion sammen med dem på en fast basis.

[AnonymBruker]

Vi har motsatt problem

Er kristne og går regelmessig i kirken, og har besteforeldre som ikke bryr seg om religion. Tre av dem lager ikke noen sak utav det, den fjerde er ateist på sin hals og klarer ikke nevne for eksempel jul uten å legge til "med Gud og Jesus og alt det tullet der". Kirken og religion omtales alltid i sterkt negative ordelag.

Jeg er jo uenig, og synes det er litt unødvendig. Men jeg lager ikke noen sak av det, og barna kan like gjerne få se at det finnes forskjellige synspunkter. Det er jo sånn det er, alle trenger ikke være enige om en sak. Beste har sin mening, og vi har vår.

Anonymous poster hash: 1777e...354

[xinnia]

Siden mannen din er sannsynlig er vokst opp med aftenbønn etc av sin mor.. og når han ikke har blitt kristen, hvordan kan du da tro at bestemoren vil "omvende" barne ditt med litt aftenbønn?

Regner ikke med at barnet ditt er hos farmor hver dag?

[Gjest Tekola]

Ryddet for avsporinger, hets, AB-hets og svar til disse.

Tekola, mod.

[AnonymBruker]

Lykke til med å ikke la henne bli noe som helst religiøst påvirket i løpet av de 18 årene du har forsøreransvar for henne.

Anonymous poster hash: 8b279...ff9

Hun kan godt bli religiøst påvirket. Hverken jeg eller faren er ateister, men jeg ønsker ikke at denne påvirkningen skal komme fra bestemor eller frikirken hennes. Hun må gjerne lære om det på solen...

Anonymous poster hash: d878c...b3e