Fant kondomer i lommeboka - er helt knust

[Peter007]

Jeg synes det er slitsomt å holde maska nå for å bevare ungenes glade forventninger til jula.

Mannen spurte meg om jeg trodde forholdet kunne reddes,og om vi skal ta familerådgivningskontoret i januar. Jeg sa at det var et spørsmål han burde rette til seg selv. Jeg har ikke konfrontert ham med mine "funn", det skal jeg en gjøre en av dagene etter julaften. Jeg ser ikke at forholdet kan reddes, men jeg tror vi kan bevare vennskap og samarbeid om ungene. Jeg er ikke fremmed for tanken om å bruke tid sammen på turer og høytider med barna, det er slike ting som har fungert for oss tidligere. Men da må det være som venner. Jeg kommer til å skåne barna for hva faren har gjort, men jeg tror jeg må fortelle familie og mine venninner om hva som er bakgrunnen for et brudd.

Det er fordi jeg vil komme til å trenge både medlidenhet og støtte.

Synes du skal være forsiktig med å fortelle dette til familie og venner. Det kan fort komme barna for øret. En del mennesker er "jævlig" skravlete.

Jeg ser ikke hva du vinner på det.

Beklager å si det, men får inntrykk av du har startet en hevnaksjon mot mannen. Det er ikke sikkert du ser dette selv.

Dette gavnet ikke samarbeidet om barn og annet framover.

Det som er så synd er at du tar dette som har hendt for så lenge siden. Det minner om hevn.

Er det noe mer som ligger bak dine aksjonsformer mot mannen?

Endret 19. desember 2013 av Peter007

[AnonymBruker]

Enig med siste taler.

Bitterhet går som regel kun utover deg selv.

Gå med hodet hevet. Ikke prat med noen, bevar stoltheten din, gå til psykolog evt.

Anonymous poster hash: 22f00...1f0

[Peter007]

Oj. Her har du vært naiv over lang tid - og det er jo absolutt null tvil om at denne mannen er notorisk utro.

Det er ikke snakk om mer forståelige omstendigheter, alle kan gjøre feil - og alle kan oppleve å bli betatt osv av andre.

Men han her er jo helt rå, klamydiatester, masse aktiviteter overalt og så kondomer på julebordet.

Det er jo helt ekstremt, og utenfor hva de fleste "driver" med når de engang selv er utro(altså med en enkeltperson).

Enten må du akseptere hans konstante sidesprang og ta stor helserisiko, eller så må du forlate ham.

Uansett tror jeg du gjør rett i å vente til etter julaften - og å skåne barna nå for hva som faktisk har skjedd.

Jeg ville heller ikke holdt dette skjult for andre,du trenger all støtte du kan få.

Den timen på familievernkontoret kan være an avsluttende samtale,for å forberede dere begge på tiden som kommer.

Anonymous poster hash: db36c...b11

Forsiktig med dine slutninger her.

(vet ikke)

[Peter007]

Det er tydelig at det er noe han prøver å skjule.

Ja det virker slik.

Men hva prøve han og å skjule?

(vi vet ikke)

[AnonymBruker]

Jeg torturerer meg selv ved å vente med å si noe, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom julaften hvis jeg tar en konfrontasjon nå. Jeg er fortsatt i sjokk, og vet ikke helt hva som er klokt å gjøre. De jeg har snakket med sier jeg ikke må gjøre noe overilt. Og barna betyr alt for meg, jeg vil skåne dem for det verste i denne historien.

De du har snakket med har helt rett.

Det du må passe på i mellomtiden er at du ikke konstruerer opp "din" versjon av historien og gjør den til en sannhet som gnager på deg.

Du vil nok aldri få vite hva som er sannheten fullt ut, men det er jo ingen tvil om at du har rett i din hovedmistanke.

Jeg ville ikke konfrontert med detaljer selv - altså ledende spørsmål, men jeg ville sagt fra til ham en liten stund før samtalen på familievernkontoret at jeg hadde funnet ut av ganske mange ting - jeg hadde kommet til den konklusjon at brudd var eneste utvei. Han kan selv velge om han forteller sannheten eller ikke, men sannheten vil lette samarbeidet dere mellom - noe som er viktig for barnas del.

Utfra det vil han nok aldri fortelle sannheten, men han vil forhåpentligvis fortelle hvorvidt han har vært utro eller ikke.

Om det har skjedd i den skalaen du antar ville det ikke falle ham inn å fortelle sannheten, det setter jo ham i ekstremt dårlig lys.

Om du har rett i alle antakelser, så vil du nok ikke vite sannheten heller - det kommer høyst sannsynlig til å gjøre samarbeid svært vanskelig.

Ingen får antibiotika til stadighet uten god grunn, og når man bor sammen med noen ser man grunnen umiddelbart og opplyser om det som normale mennesker.

En ting er som sagt om du hadde oppdaget noe ved enkelttilfeller og det høyst sannsynlig var snakk om en kvinne over kortere/lengre tid - men dette høres faktisk helt vilt ut.

Og av den grunn hadde jeg tenkt meg godt om før jeg krevde detaljer, ikke alt er noe man ønsker vite.

Anonymous poster hash: db36c...b11

[AnonymBruker]

Ja det virker slik.

Men hva prøve han og å skjule?

(vi vet ikke)

Nei, det vet ingen - men du virker å ha noen veldig sære baktanker selv.

Selvsagt skal man ikke anta ukritisk at hennes antakelser er riktige - det vet hun jo ikke enda, men du snakker jo som om du er som denne mannen selv

Ikke fordi du eventuelt maner til forsiktighet, kommunikasjon og å ta ting i riktig rekkefølge(selvsagt er det lurt) - men fordi du sår så mye dels ubegrunnet tvil om helt banale ting.

Jeg kunne personlig lyttet til mange som kom med "nå må du tenke deg om" råd - men dine hadde virkelig ikke nådd inn, du snakker jo som om du selv har en agenda.

Anonymous poster hash: db36c...b11

[Peter007]

Nei, det vet ingen - men du virker å ha noen veldig sære baktanker selv.

Selvsagt skal man ikke anta ukritisk at hennes antakelser er riktige - det vet hun jo ikke enda, men du snakker jo som om du er som denne mannen selv

Ikke fordi du eventuelt maner til forsiktighet, kommunikasjon og å ta ting i riktig rekkefølge(selvsagt er det lurt) - men fordi du sår så mye dels ubegrunnet tvil om helt banale ting.

Jeg kunne personlig lyttet til mange som kom med "nå må du tenke deg om" råd - men dine hadde virkelig ikke nådd inn, du snakker jo som om du selv har en agenda.

Anonymous poster hash: db36c...b11

(sukk) sier ikke mer

[Peter007]

De du har snakket med har helt rett.

Det du må passe på i mellomtiden er at du ikke konstruerer opp "din" versjon av historien og gjør den til en sannhet som gnager på deg.

Du vil nok aldri få vite hva som er sannheten fullt ut, men det er jo ingen tvil om at du har rett i din hovedmistanke.

Jeg ville ikke konfrontert med detaljer selv - altså ledende spørsmål, men jeg ville sagt fra til ham en liten stund før samtalen på familievernkontoret at jeg hadde funnet ut av ganske mange ting - jeg hadde kommet til den konklusjon at brudd var eneste utvei. Han kan selv velge om han forteller sannheten eller ikke, men sannheten vil lette samarbeidet dere mellom - noe som er viktig for barnas del.

Utfra det vil han nok aldri fortelle sannheten, men han vil forhåpentligvis fortelle hvorvidt han har vært utro eller ikke.

Om det har skjedd i den skalaen du antar ville det ikke falle ham inn å fortelle sannheten, det setter jo ham i ekstremt dårlig lys.

Om du har rett i alle antakelser, så vil du nok ikke vite sannheten heller - det kommer høyst sannsynlig til å gjøre samarbeid svært vanskelig.

Ingen får antibiotika til stadighet uten god grunn, og når man bor sammen med noen ser man grunnen umiddelbart og opplyser om det som normale mennesker.

En ting er som sagt om du hadde oppdaget noe ved enkelttilfeller og det høyst sannsynlig var snakk om en kvinne over kortere/lengre tid - men dette høres faktisk helt vilt ut.

Og av den grunn hadde jeg tenkt meg godt om før jeg krevde detaljer, ikke alt er noe man ønsker vite.

Anonymous poster hash: db36c...b11

Sitat: Jeg ville ikke konfrontert med detaljer selv - altså ledende spørsmål, men jeg ville sagt fra til ham en liten stund før samtalen på familievernkontoret at jeg hadde funnet ut av ganske mange ting - jeg hadde kommet til den konklusjon at brudd var eneste utvei. Han kan selv velge om han forteller sannheten eller ikke, men sannheten vil lette samarbeidet dere mellom - noe som er viktig for barnas del.

Er dette lurt?

Som megler ville jeg ikke legge meg bort i om partene visste alt om årsaker.

Jeg vil si den som gjør dette. Det kommer fram undermegling og bruker dette som argument. Denne har gjort seg bort.

Som motsatt part ville jeg fått fram trusselen om og gjøre samarbeidet om barna dårligere visst ikke alt ble fortalt.

Dette kan slå tilbake på den parten som truer.

Angående motta en slik trussel like før vil det forsterke det hele.

Så meklingen er om barnas bosted og samvær i grove trekk. Det er dette som hovedinnholdet.

Jeg synes dette andre oppfordrer til noe helt annet.

For øvrig skal ikke den som har vært eventuelt utro ha noe mindre årsak til å kunne ha bosted barn, delt bosted osv. Det samme gjeldet deling av felles bolig og eiendeler.

Her er det viktig og skille sakene fra hverandre og ikke koke det sammen som mange har en tendens til.

Fordi h*n gjorde det så må jeg få det.....vite slik..... barna bo hos meg..............bl.a.

Dette går ikke i jussens verden.

[Elmamora]

Jeg er en ektefelle som har fått et sjokk. Jeg har ingen annen agenda enn å være en god mor for mine barn, og jeg hadde tillit til at min partner hadde samme intensjoner.

Har dere lest tråden, vet dere at han har tatt med seg kondomer på julebord, noe som ikke er langt tilbake i tid. Hans forklaring var mistenkelig, derfor tok jeg meg til rette i hans private saker. Jeg mener at vi ikke skal ha hemmeligheter for hverandre i et godt ekteskap. peter007 slår tvil om det jeg skriver, som om jeg søker hevn eller noe. Det er jo absolutt det motsatte av det jeg gjør. Jeg gjør mitt beste for å skåne både mann og barn. Jeg vil vite sikkert før jeg sier noe, og vil under ingen omstendigheter fortelle noe til barna som sverter mannen min. Men, jeg har snakket med fortrolige mennesker, et par av de har taushetsplikt. Det må jeg kunne gjøre.

Endret 19. desember 2013 av Elmamora

[AnonymBruker]

Jeg er en ektefelle som har fått et sjokk. Jeg har ingen annen agenda enn å være en god mor for mine barn, og jeg hadde tillit til at min partner hadde samme intensjoner.

Har dere lest tråden, vet dere at han har tatt med seg kondomer på julebord, noe som ikke er langt tilbake i tid. Hans forklaring var mistenkelig, derfor tok jeg meg til rette i hans private saker. Jeg mener at vi ikke skal ha hemmeligheter for hverandre i et godt ekteskap. peter007 slår tvil om det jeg skriver, som om jeg søker hevn eller noe. Det er jo absolutt det motsatte av det jeg gjør. Jeg gjør mitt beste for å skåne både mann og barn. Jeg vil vite sikkert før jeg sier noe, og vil under ingen omstendigheter fortelle noe til barna som sverter mannen min. Men, jeg har snakket med fortrolige mennesker, et par av de har taushetsplikt. Det må jeg kunne gjøre.

Selvsagt kan du fortelle folk om hva han har gjort, mennesker som du stoler på og som vil ditt og barna dine sitt beste.

Da min mann var utro, fortalte jeg det til de som spurte. Sikkert ikke riktig, men godt å få trøst og omsorg.

Anonymous poster hash: 439ee...696

[Lexandra]

Jeg kan heller ikke se hvorfor TS skal skåne mannen.

Han var utro, i forholdet er sex privat.. Kun mellom kvinnen og mannen..dette er kun mellom de. I det en av partene er utro og har sex med en utenforstående så mister han/hun retten til sitt sexuelle privatliv..

Syns ts skal fortelle alle hun føler for hva som skjedde.. Og faktisk, når barna blir eldre så syns jeg også de har rett til å vite hvorfor det ble slutt mellom mor og far..

Dersom man er utro har man ikke krav på respekt..

[lillsunshine]

Jeg synes det høres ut som det er mye som tyder på at mannen din har holdt ting skjult for deg i årevis, og det er forståelig at du er i sjokk og ikke har det så bra nå. Upraktisk når det kommer midt i juletiden også, det som skal være en kjærkommen familiehøytid for mange.

Men ja, som noen sier over, så er det lurt å prøve å ikke konstruere for mye en egen historie i hodet, selv om det er vanskelig. Jeg er ikke enig i at du ikke skal konfrontere mannen din med bevisene, det synes jeg du skal gjøre - for å prøve å få en forklaring. Han virker heller ikke sint over det at du har tatt deg til rette i hans private ting, noe jeg faktisk synes du gjør med rette etter å ha oppdaget kondomene.

En ting jeg lurer på om ikke mannen forsøkte å gi deg en forklaring når han innrømte at han tok med kondomene. Spurte du ikke han hva han skulle med dem, og hva svarte han på det? Det virker ikke som har har protestert særlig mot noe.

Mitt siste råd er, selv om du må lide deg gjennom romjulen, er å vente med å konfrontere han fullstendig til etter nyttårsaften. Jeg foreslår dere prøver å gå i den familieterapitimen, og til da eller da bør du ha konfrontert han med funnene dine. Jeg synes det er dumt at du skal ha det så vondt nå gjennom romjulen, men jeg tror at barna vil ta det veldig tungt om det skjer noe i romjulen, og antagelig om de er veldig unge, kommer de til å ha et anstrengt forhold til julefeiringen etter det. Som skilsmissebarn må jeg innrømme at juletiden ofte er med en bismak grunnet famileforholdene, selv om vi har det bra ellers av året og forlengst har tilpasset oss omstendighetene. Men om det skjer på så dramatisk så vil nok jula være veldig tung i åra fremover for dine barn.

Men har du en god venninne eller to som du vet du kan stole på, eller en annen tillitsperson, snakk med alt du sitter inne med og føler. Du må jo få ut følelsene dine på en måte.

Synes det er ufattelig kjip situasjon mannen har satt dere i. En god klem til deg

[Elmamora]

Takk, lillsunshine, det var et konstruktivt svar.

Angående kondomene, så sa han at han hadde funnet dem. Da jeg avslørte at det var løgn, sa han at det ikke var planlagt, at han ikke hadde tenkt å bruke dem.

Ytterligere forklaring var han ikke villig til å gi.... :-(

Jeg tenker på hva jeg skal si til mine svigerforeldre i det det blir et brudd. Jeg har tenkt på å skrive et brev, og der må jeg innrømme at jeg har tenkt å informere dem for at ikke mannen min skal havne i offerrollen. (Hvis det er jeg som velger å gå ut av ekteskapet, da blir det veldig synd på ham...forlatt av kona osv...)

Endret 20. desember 2013 av Elmamora

[Sign]

Jeg tror du ennå er i sjokk, det er nok mange tanker og følelser i sving for øyeblikket. Det virker som du har godt belegg for dine mistanker, håper du klarer å få bekreftet eventuelt avkreftet disse gjennom samtaler på familievernkontoret.

MEN, jeg mener virkelig at ansvaret for et eventuelt samlivsbrudd skal plasseres der det hører hjemme; hos han. Dersom han har sviktet slik du mistenker, hvorfor skal du bekymre deg for om mannen din havner i "offerrollen"? Dersom han gjort det du tror, er det han som har ansvaret for at familien går i oppløsning, ikke du. Det er ikke du som eventuelt velger å gå ut av ekteskapet, det er hans handlinger som gir en slik konsekvens.

Jeg sier ikke at du skal fortelle alle og enhver detaljer, men at hans foreldre blir informert om at dere går fra hverandre fordi han har vært utro synes jeg er en selvfølge. Er det bedre at de tror du dumpet han? Skal du sette deg i en situasjon hvor du "får skylden" for et brudd? Jeg synes ikke det.

[Peter007]

Jeg er en ektefelle som har fått et sjokk. Jeg har ingen annen agenda enn å være en god mor for mine barn, og jeg hadde tillit til at min partner hadde samme intensjoner.

Har dere lest tråden, vet dere at han har tatt med seg kondomer på julebord, noe som ikke er langt tilbake i tid. Hans forklaring var mistenkelig, derfor tok jeg meg til rette i hans private saker. Jeg mener at vi ikke skal ha hemmeligheter for hverandre i et godt ekteskap. peter007 slår tvil om det jeg skriver, som om jeg søker hevn eller noe. Det er jo absolutt det motsatte av det jeg gjør. Jeg gjør mitt beste for å skåne både mann og barn. Jeg vil vite sikkert før jeg sier noe, og vil under ingen omstendigheter fortelle noe til barna som sverter mannen min. Men, jeg har snakket med fortrolige mennesker, et par av de har taushetsplikt. Det må jeg kunne gjøre.

Sitat: Jeg er en ektefelle som har fått et sjokk. - Ja ser du kan ha fått dette ,panisk. Det kommer fram av ditt handlingsmønster,

Sitat: . peter007 slår tvil om det jeg skriver, som om jeg søker hevn eller noe. Det er jo absolutt det motsatte av det jeg gjør. - Jeg er ikke i tvil om hva du skriver, ser ditt handlingsmønster, (se selv)

[Peter007]

Jeg tror du ennå er i sjokk, det er nok mange tanker og følelser i sving for øyeblikket. Det virker som du har godt belegg for dine mistanker, håper du klarer å få bekreftet eventuelt avkreftet disse gjennom samtaler på familievernkontoret.

MEN, jeg mener virkelig at ansvaret for et eventuelt samlivsbrudd skal plasseres der det hører hjemme; hos han. Dersom han har sviktet slik du mistenker, hvorfor skal du bekymre deg for om mannen din havner i "offerrollen"? Dersom han gjort det du tror, er det han som har ansvaret for at familien går i oppløsning, ikke du. Det er ikke du som eventuelt velger å gå ut av ekteskapet, det er hans handlinger som gir en slik konsekvens.

Jeg sier ikke at du skal fortelle alle og enhver detaljer, men at hans foreldre blir informert om at dere går fra hverandre fordi han har vært utro synes jeg er en selvfølge. Er det bedre at de tror du dumpet han? Skal du sette deg i en situasjon hvor du "får skylden" for ? Jeg synes ikke det.

Hva har samtaler under mekling med dette å gjøre ? (Se uthevet)

Det skal snakkes om veien videre angående barna.

Nå må du ikke røre dette i ei gryte.

Skill de forskjellige trinnene i et samlivsbrudd.

[Peter007]

Takk, lillsunshine, det var et konstruktivt svar.

Angående kondomene, så sa han at han hadde funnet dem. Da jeg avslørte at det var løgn, sa han at det ikke var planlagt, at han ikke hadde tenkt å bruke dem.

Ytterligere forklaring var han ikke villig til å gi.... :-(

Jeg tenker på hva jeg skal si til mine svigerforeldre i det det blir et brudd. Jeg har tenkt på å skrive et brev, og der må jeg innrømme at jeg har tenkt å informere dem for at ikke mannen min skal havne i offerrollen. (Hvis det er jeg som velger å gå ut av ekteskapet, da blir det veldig synd på ham...forlatt av kona osv...)

Jeg synes da du skal informere svigerforeldre akkurat slik du mener det er. De kan trekke sine egne slutninger selv. De vil høre med sønnen selv. Men hva han vil si er noe annet..

Jeg regner med at den som ikke barna bor vil ha samvær/eller delt bosted. Da blir det slik dere må ha et visst samkvem angående barna.

[AnonymBruker]

Jeg håper du greier å overse de merkelige innleggene til Peter007, for han virker å ha en merkelig, egen agenda. Ellers får du mange gode råd, synes jeg, og jeg tror også det er best å bare karre seg igjennom jula på et vis nå, og så rydde opp på nyåret.

Jeg er også enig i at du bør være ærlig overfor svigers, slik at ikke de tar hans parti mot deg (mer enn nødvendig, iallefall) hvis det blir en konflikt.

(Tror et par andre har misforstått begrepet "offerrolle", det betyr jo at de synes synd på ham og tar hans parti)

Anonymous poster hash: 7a523...c30

[Peter007]

Jeg håper du greier å overse de merkelige innleggene til Peter007, for han virker å ha en merkelig, egen agenda. Ellers får du mange gode råd, synes jeg, og jeg tror også det er best å bare karre seg igjennom jula på et vis nå, og så rydde opp på nyåret.

Jeg er også enig i at du bør være ærlig overfor svigers, slik at ikke de tar hans parti mot deg (mer enn nødvendig, iallefall) hvis det blir en konflikt.

(Tror et par andre har misforstått begrepet "offerrolle", det betyr jo at de synes synd på ham og tar hans parti)

Anonymous poster hash: 7a523...c30

Kan avkrefte at jeg har en egen agenda. Jeg prøver se det fra en litt annen plass enn et damesinn.

Det er ærlig og si det som det er til svigerforeldre. Men det gir ikke alltid et like positivt inntrykk av en selv om en baserer et samlivsbrudd på antagelser om utroskap. Det finnes faktisk ingen tilståelse fra mann til TS. Beviser peker mot noe som holdes skjult.

Hele historien kan brukes til bli kvitt en partner en angrer på:.En vet partner ikke elsker en . Men ikke vil si at vi passer ikke sammen.

Det er spesielt TS. mann jeg tenker på. Jeg kunne tenkt kjøre denne "storien" mot en partner jeg ville skilles fra der hun ikke ville. Men for å bli kvitt henne kunne en lage flere indisier som peker mot en selv uten at det finnes konkrete beviser.

For så etter bruddet legge fram beviser for at hun tok feil.

[lillsunshine]

Hele historien kan brukes til bli kvitt en partner en angrer på:.En vet partner ikke elsker en . Men ikke vil si at vi passer ikke sammen.

Det er spesielt TS. mann jeg tenker på. Jeg kunne tenkt kjøre denne "storien" mot en partner jeg ville skilles fra der hun ikke ville. Men for å bli kvitt henne kunne en lage flere indisier som peker mot en selv uten at det finnes konkrete beviser.

For så etter bruddet legge fram beviser for at hun tok feil.

Seriøst? Å plante falske beviser for å få en partner til å ville skille seg, fordi en ikke har baller nok til å si det rett som det er, at en ønsker brudd og skilsmisse?

Herregud da. Om menn har så stort behov for å kjøre en story for sin egen glede, skriv heller en hysterisk dårlig krimfortelling i stedet, og be om skillsmisse, men ikke konstruer mistanker om utroskap for å skade et brudd. Det er det dummeste jeg har lest på lenge. Jeg tror faktisk de fleste kvinner vil oppleve et brudd som følge at partneren ikke vil mer/er lei/ "elsker" ikke lenger, fremfor å tro at mannen sviktet en til fordel for en annen kvinne. Men hensikten er vel kanskje å skape mest mulig sorg hos kvinnen samtidig? Ja, da har du jammen lykkest med den ville storyen din!

Endret 20. desember 2013 av lillsunshine