Fant kondomer i lommeboka - er helt knust

[Elmamora]

Hvordan skal jeg få han til å fortelle hele sannheten?

[kareen]

Hvordan skal jeg få han til å fortelle hele sannheten?

Hvorfor trenger du å vite mer? Han har vært utro, move on.

[Gjest Chloe87]

Holder det ikke å vite at han har vært utro da, må han utbrodere det, må du vite mer? Detaljene trenger du ikke og det å få vite mer vil jeg tro gjør deg enda mer vondt. Dette er et ekteskap basert på løgn og bedrag fra hans side, det er ikke noe å bygge videre på. Forlat han i respekt for deg selv.

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg få han til å fortelle hele sannheten?

Det får du ikke. Og det er heller ikke noe poeng i det, spesielt ikke om du vurderer skilsmisse sterkt ved det du vet nå.

Det er åpenbart at han lyver om disse kondomene, ergo lyver han om noe. Hva er ikke så interessant, med mindre du ønsker bli dersom ikke sannheten er helt far out there og kan akseptere endel.

Det virker det jo ikke som du kan.

Anonymous poster hash: db36c...b11

[Elmamora]

Kan ikke akseptere, men han sier han vil redde ekteskapet. Kanskje jeg får ro etterhvert, men akkurat nå føler jeg for å få alle detaljer.

[AnonymBruker]

Har du konfrontert ham med alle funnene dine? Hvis ikke ville jeg lagt det frem med en tredjeperson til stede, når dere er hos rådgiveren. Menn er helt utrolige til å juge og vri seg unna når de konfronteres, og man blir forvirret selv og får kanskje ikke svart eller spurt ordentlig. En objektiv tredjeperson vil kunne få en slik samtale konstruktiv og kanskje hjelpe deg med å få mer sanne svar.

Det er nå så at mange års ekteskap kanskje medfører en krise eller fem, men bedrag over mange år er vel ikke noe som kan leges igjen ville jeg sagt... Går det i det hele tatt an å bygge tillit igjen når du vet hvor "flink" han er til å leve et dobbeltliv? Går det an å ikke leve med konstant usikkerhet etterpå? Det krever MYE åpenhet å jobbe med et forhold, og han her virker ikke som den åpne typen slik han holder på.

Det finnes (noen få) menn som setter trofasthet høyt. Finn en slik i stedet. Masse masse lykke til

Anonymous poster hash: 92779...759

[Elmamora]

Har konfrontert ham med en del, men ikke alt. Han vil ikke ta opp noe med tredjepart, bare snakke om kommunikasjonsproblemene. Han har tydeligvis problemer med ærlighet og åpenhet, selv om det var motsatt da vi traff hverandre. Jeg falt for hans åpenhet, ømhet, trygghet og lojalitet. Hva som skjedde med denne personen jeg trodde jeg kjente, lurer jeg på. Jeg tror stresset med å bli far, ha en krevende jobb med mye reising og ansvar har gjort at han ikke har klart å holde hodet klart. Han har søkt å få noen behov dekket uten at det har vært følelser med i bildet, og så prøver han å "beskytte" meg ved å dekke over. Han har jobbet i en veldig mannsdominert kultur, hvor jeg tror grensene for hva som er akseptabelt er noe annet enn i min organisasjon. Jeg ser dette som en forklaring, men ikke som noen akseptabel måte å håndtere livet og ekteskapet på.

[AnonymBruker]

Snakke om kommunikasjonsproblemene, uten å ta ansvar for egne handlinger? For en utrolig lite empatisk innfalssvinkel, til et problem så stort at det kan velte tilværelsen hans! Det er i alle fall tydelig at han ikke ser så mange andres følelser enn sine egne behov. Det er kanskje ikke en slik type mann man ønsker å satse tilværelsen sin på?

Det er som du sier, det er en forklaring, men så lenge han ikke forstår hvor stort et slikt svik er innenfor et forpliktende samliv, så har dere vel såpass ulikt verdisyn at det ikke er liv laga i noe tilfelle, og det kan du med fordel fortelle han. Første skrikende advarsel her er at han ikke engang vil se sin egen atferd som et problem.

Jeg tror heller ikke han forstår hva det vil si å redde ekteskapet. I hans hode tror jeg det betyr å roe ned følelsene etter det som er skjedd, og deretter se fremover med blanke ark - og så vil det samme skje igjen, fordi han ikke takler neste utfordring i samlivet på noen annen måte enn å finne adspredelser.

Dette er måten han håndterer motgang på; ikke ved å finne løsninger i samråd med deg, men ved å vende deg ryggen.

Menn i mannsdominerte miljøer har jeg vært borti selv. Det byr på en del utfordringer. Det blir litt for mye egne lover og regler som gjelder dem imellom, lojaliteten blir til "gutta" i stedet for til livspartneren, og "what happens in Vegas, stays in Vegas"-mentalitet. Ekstremt lite kompatibelt med et fungerende samliv spør du meg, men mange menns foretrukne modus operandi

Håper det nye året gir deg nye, bedre veier

Anonymous poster hash: 92779...759

[Sign]

Kan ikke akseptere, men han sier han vil redde ekteskapet. Kanskje jeg får ro etterhvert, men akkurat nå føler jeg for å få alle detaljer.

Mulig det er forskjell når man velger å fortsette sammen videre og det å skilles, men jeg tror det å få vite masse detaljer gjør vondt verre. Jeg presset min x for å få vite så mye som mulig når jeg oppdaget at han var utro, det skulle jeg ønske jeg ikke hadde gjort. Ennå i dag har jeg bilder i hodet mitt som jeg skulle ønske jeg ikke hadde.

[Peter007]

Jeg skjønne TS er i villrede for hva hun skal gjøre. Hun vektlegger barna som et sterkt argument for å bli i forholdet.

Det er mulig du og din mann ikke har samme filosofien over hvordan en skal dele alt i et parforhold.

Hvor går grensen for det en skal holde for seg selv? Det vil variere fra menneske til menneske.

Når deres alder er ukjent, årene dere har vært et par og hatt barn ikke vites er det ikke godt å si hvor godt dere kjenner hverandres hemmeligheter. Noen hemmeligheter vil et par uansett ha for hverandre.

Håper du finner ut hva DU SELV vil gjøre.

Jeg ser du ønsker å ta vare på forholdet deres om du føler der noen du klarer.

Men du virker slite med å akseptere det hele slik det er nå.

Så det er bar DEG SELV som kan bestemme hva du vil i livet.

Jeg synes du virker være ei flott jente som prøver det meste før du bestemmer deg.

Lykke til.

[Elmamora]

Snakke om kommunikasjonsproblemene, uten å ta ansvar for egne handlinger? For en utrolig lite empatisk innfalssvinkel, til et problem så stort at det kan velte tilværelsen hans! Det er i alle fall tydelig at han ikke ser så mange andres følelser enn sine egne behov. Det er kanskje ikke en slik type mann man ønsker å satse tilværelsen sin på?

Det er som du sier, det er en forklaring, men så lenge han ikke forstår hvor stort et slikt svik er innenfor et forpliktende samliv, så har dere vel såpass ulikt verdisyn at det ikke er liv laga i noe tilfelle, og det kan du med fordel fortelle han. Første skrikende advarsel her er at han ikke engang vil se sin egen atferd som et problem.

Jeg tror heller ikke han forstår hva det vil si å redde ekteskapet. I hans hode tror jeg det betyr å roe ned følelsene etter det som er skjedd, og deretter se fremover med blanke ark - og så vil det samme skje igjen, fordi han ikke takler neste utfordring i samlivet på noen annen måte enn å finne adspredelser.

Dette er måten han håndterer motgang på; ikke ved å finne løsninger i samråd med deg, men ved å vende deg ryggen.

Menn i mannsdominerte miljøer har jeg vært borti selv. Det byr på en del utfordringer. Det blir litt for mye egne lover og regler som gjelder dem imellom, lojaliteten blir til "gutta" i stedet for til livspartneren, og "what happens in Vegas, stays in Vegas"-mentalitet. Ekstremt lite kompatibelt med et fungerende samliv spør du meg, men mange menns foretrukne modus operandi

Håper det nye året gir deg nye, bedre veier

Anonymous poster hash: 92779...759

Veldig godt formulert. Har sagt det til han også, at jeg tror han kommer til å la ting gå over av seg selv når jeg har roet meg ned - slik det pleier å være. Nå har jeg sagt at dette ikke kommer til å gå over uten at han tar noen grep, og gjerne kom med noen betraktninger SKRIFTLIG. Jeg vil ikke ha tomme ord. Vil han redde ekteskapet, så skal han komme med løsninger og handlinger. Så langt har ikke det skjedd, annet enn at han forsto at han kanskje måtte være den som tok inititativ til å flytte neste time hos familieterapeuten. Han lurte på om det var noe håp, og jeg sa at jeg ikke visste, men han må uansett begynne å se for seg ulike alternativer til samarbeid - brudd eller ikke.

Når jeg ser på barna tenker jeg at det blir umulig å bryte ut, men samtidig er det umulig å bli. Uansett hva jeg gjør blir det en negativ konsekvens, og jeg føler det er opp til meg å ta valget. Hadde han sagt han ville skilles, så hadde det på sett og vis vært et felles valg.

Vi har vært sammen i over 20 år, hele vårt voksne liv.

Endret 7. januar 2014 av Elmamora

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Hvis han reiser mye er det uansett logisk at de bor mest hos deg. Dette er likevel langt frem i tid - det kan være lurt å gå noen runder med rådgivning når ting kjøler seg litt, som du sier så er dere avhengige av et godt forhold for å samarbeide om barna i alle tilfeller. Jeg ville fått regelmessige timer med ikke altfor lange mellomrom, hos rådgiveren/psykolog. Om ikke han vil bli med kan du jo bruke det som støtte for deg selv i en prosess som sikkert vil bli tøff uansett I mellom tiden, har dere plass nok til å ha egne soverom en stund etc? Har du familie å betro deg til eller venninner som er pålitelige?

Anonymous poster hash: 92779...759

[Havbris]

Veldig godt formulert. Har sagt det til han også, at jeg tror han kommer til å la ting gå over av seg selv når jeg har roet meg ned - slik det pleier å være. Nå har jeg sagt at dette ikke kommer til å gå over uten at han tar noen grep, og gjerne kom med noen betraktninger SKRIFTLIG. Jeg vil ikke ha tomme ord. Vil han redde ekteskapet, så skal han komme med løsninger og handlinger. Så langt har ikke det skjedd, annet enn at han forsto at han kanskje måtte være den som tok inititativ til å flytte neste time hos familieterapeuten. Han lurte på om det var noe håp, og jeg sa at jeg ikke visste, men han må uansett begynne å se for seg ulike alternativer til samarbeid - brudd eller ikke.

Når jeg ser på barna tenker jeg at det blir umulig å bryte ut, men samtidig er det umulig å bli. Uansett hva jeg gjør blir det en negativ konsekvens, og jeg føler det er opp til meg å ta valget. Hadde han sagt han ville skilles, så hadde det på sett og vis vært et felles valg.

Vi har vært sammen i over 20 år, hele vårt voksne liv.

Veldig godt formulert. Har sagt det til han også, at jeg tror han kommer til å la ting gå over av seg selv når jeg har roet meg ned - slik det pleier å være. Nå har jeg sagt at dette ikke kommer til å gå over uten at han tar noen grep, og gjerne kom med noen betraktninger SKRIFTLIG. Jeg vil ikke ha tomme ord. Vil han redde ekteskapet, så skal han komme med løsninger og handlinger. Så langt har ikke det skjedd, annet enn at han forsto at han kanskje måtte være den som tok inititativ til å flytte neste time hos familieterapeuten. Han lurte på om det var noe håp, og jeg sa at jeg ikke visste, men han må uansett begynne å se for seg ulike alternativer til samarbeid - brudd eller ikke.

Når jeg ser på barna tenker jeg at det blir umulig å bryte ut, men samtidig er det umulig å bli. Uansett hva jeg gjør blir det en negativ konsekvens, og jeg føler det er opp til meg å ta valget. Hadde han sagt han ville skilles, så hadde det på sett og vis vært et felles valg.

Vi har vært sammen i over 20 år, hele vårt voksne liv.

Dette går ikke over av seg selv og denne mannen blir nødt til å ta 100 % innover seg hva han har påført deg/dere og hva han har satt på spill. Det virker som han kjemper for å beholde en siste flik av beskyttelse ved å unnlate å være åpen - i håp om at dette går over. Dette handler ikke om et samlivsproblem men om en gedigen samlivskrise, hvis ikke livskrise. Han beskytter seg og gjør som strutsen - stikker hodet i sanden. Han er sikkert livredd for en slik prosess, men han må inn i den - med eller uten hjelp. Han er sikkert livredd.

Dere har vært sammen i over 20 år og mye står på spill. Om han ønsker å redde ekteskapet sitt må han ha et aktivt og reflektert forhold til de redningsmanøvrene som blir viktig. Og kanskje trenger han også mer kjennskap til seg selv?

Du er tydelig på premissene her TS - hold fast i de. Uten et bevisst og åpent forhold til hva som skal til for å redde dette, så går det ikke. Det hjelper ikke at du er reflektert så lenge han ikke slipper taket og lar det stå til. Han har bare alt å vinne ved å slippe kortene, og alt å tape ved å sitte fast i stoltheten sin.

Edit: Ble visst med samme sitat to ganger. Vet ikke hvorfor.

Endret 7. januar 2014 av Havbris

[Elmamora]

Takk for reflekterte ord, Havbris.

Mannen min reiser veldig lite nå. Gjorde det mye før, og det er nok da skaden har skjedd..

Endret 7. januar 2014 av Elmamora

[oeas]

Dette er det ingen på KG som kan gi deg svar på. Men det høres jo it som at han ikke lenger er like interessert i deg. Og da er jo spørsmålet om det er noe du vil leve med, eller om du vil få det bedre om du finner deg noen som synes at du er god nok.

Men som sagt, å gi noen andre samlivstips over nett er ingen enkel sak.

[Havbris]

Takk for reflekterte ord, Havbris.

Mannen min reiser veldig lite nå. Gjorde det mye før, og det er nok da skaden har skjedd..

Og husk at det jeg skriver er på bakgrunn av mine opplevelser, og de omstendighetene som var rundt utroskapen her. Kan hende jeg hadde handlet annerledes hvis omstendighetene hadde vært annerledes. Familieterapeuten som jeg snakket med sa at det er noen omstendigheter som ofte vil gi retning til utviklingen videre:

- fortalte din partner dette uoppfordret eller ble det oppdaget?

- hvor lenge hadde det pågått?

- hvor hadde de sex (på hytta deres, i senga hjemme eller på et nøytralt sted)

- var det andre følelser enn sexbegjær inne i bildet?

- ble du utlevert?

- hvor lenge hadde dere vært sammen?

- har partner tatt på seg det fulle ansvar?

- er partner villig til å gjøre det som er nødvendig for å reparere skaden?

Og mye annet. Så som sagt - dette er kun mine erfaringer. Andres erfaringer kan sikkert hjelpe deg vel så mye.

[Vasilisa]

Jeg kan ikke se noen grunn til å dra med seg kondomer med mindre man har en plan eller forhåpninger om å få bruk for dem.

Ville like innlegget ditt bare for å gi deg 100 likes. You're welcome.

[AnonymBruker]

Takk for reflekterte ord, Havbris.

Mannen min reiser veldig lite nå. Gjorde det mye før, og det er nok da skaden har skjedd..

Hvordan går det med dere nå?

Anonymous poster hash: 6b9fb...b77

[Elmamora]

Det går egentlig ikke så bra med meg. det er en berg- og dalbane av følelser. Jeg føler meg absorbert av dette som har skjedd, er fortsatt i sjokk på en måte, og hater meg selv fordi jeg ikke klarer å gå. (enda) Vi er siviliserte og prøver å få hverdagen til å fungere. Vi er enige om at barna skal prioriteres, og at vi skal ordne opp i praktiske ting og få til en god arbeidsdeling. Jeg prøver å fokusere på å bygge meg selv opp,bli sterkere (både fysisk og psykisk. Jeg trener så mye som mulig. Treningen gir meg avveksling, og jeg får ut stress. Og jeg føler meg bra - når jeg ser bra ut ;-)

Han på sin side går på gummisåler, gjør ting for å få hverdagen til å gå, tar ansvar for barn og avtaler, og sier han vil jobbe med forholdet. Det vil si, vi unngår for det meste å snakke om forholdet nå. Han spør hvordan jeg har det, men er forsiktig ut over det. Han mener det er mer åpenhet, men åpenheten går mer ut på at han alltid sier hvor han er og hva han skal.......Han har ikke sagt noe mer om fortiden. Jeg avventer å ta det opp på en stund. Trenger litt ro. Jeg fungerer dårligst på jobb. Har lett for å sette i gang med destruktive tanker. Jeg burde gå fra han, tenker det hver dag når jeg sitter på job. Idet jeg kommer hjem og inn døra til mine barn. da klarer jeg ikke tanken likevel.

[AnonymBruker]

Kjenner igjen det så altfor godt, sitte på jobb og bli overveldet av alle tankene og følelsene som ikke egentlig får plass når man er hjemme og har barn å tenke på Det er en veldig stressende og belastende situasjon for deg å være i, og det er kjempebra at du trener så du får hjelp til å håndtere det, men jeg tror det også ville vært veldig godt for deg å få noen å snakke med, på tomannshånd. Noen som kan la deg ha plass til dine reaksjoner og hva du egentlig føler, så du får en god prosess underveis og kan ta gode avgjørelser. En rådgiver på familiekontoret, fastlegen din etc.

Pass på deg selv

Anonymous poster hash: 92779...759