Tidlig spontanabort.

[Elenanena]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Hva jeg skal gjøre.

Jeg visste ikke at jeg var gravid, før det plutselig var over.

Har jeg da lov til å være trist?

Jeg fikk ikke tid til å glede meg eller grue meg.

Når jeg tenker tilbake er det rart jeg ikke tenkte over at jeg kanskje kunne være gravid. Har regnet ut at jeg må ha vært ca 5 uker på vei. Symptomene var jo der, jeg bare overså dem.

Det ble slutt mellom meg og kjæresten 2 uker før jeg mistet.

Var det stresset og "depresjonen" som gjorde det?

Jeg sitter igjen med skyldfølelse og vonde tanker.

Jeg har ingen å snakke med. Jeg føler meg så alene.

Noen som har gode råd til meg? Eller noe?

[Frisørdama]

Det var trist å høre. Selvsagt har du lov til å være trist. Om det er noen trøst så spontaborterer veldig mange så tidlig og da er det som regel for at det er noe galt. Ikke tenk at noe er din skyld eller at det er noe du har gjort, for det er det ikke.

Bruk dagene fremover til å gjøre ting du liker, finn på hyggelige ting med familie og venner, ta vare på deg selv!

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har du lov til å være trist. Du mistet noe som skulle blitt det beste i livet.

Det er nok ikke noe du har gjort/ikke gjort som forårsaket spontanaborten. Legen min sier det på en ok men brutal måte: "Det er kroppens måte å rydde opp på, det er naturens gang i å ordne opp i noe som ikke ville blitt et liv likevel på grunn av misdannelser/feil under celledelingen"

Håper du innser at det ikke er noe du har forårsaket selv på noen måte. Håper det går bedre en annen gang med ny mann når den tid kommer

Anonymous poster hash: c10c9...f12

[Meline37]

Du har lov å være lei deg. Jeg spontanabortte en gang. Trodde jeg var 3 måneder på vei, men det viste seg at svangerskapet hadde stoppet tidlig opp i 5--10 uke, vet ikke helt når. Jeg kjente igrunnen symptomene på det. Du kan ikke klandre deg selv for det. Det er noe du ikke kan råde over. Jeg var mye deppa når jeg fikk to barn og når jeg spontanaborterte, men jeg mistet jo ikke de to andre.... Så ikke ta på deg skylden.

Jeg vet hvor sterk skuffelsen din er... For jeg tenker i dag at jeg egentlig skulle hatt tre barn.... Spontanaborten blir aldri glemt! Det føltes som om det var et liv som var på vei men stoppet opp uten jeg kjenner årsaken, og det livet lever fortsatt inni meg tenker jeg.... for jeg glemmer det aldri.

Ta vare på deg selv ,og slapp av og unne deg noe godt... Skjønner hvordan det føles for skuffelsen blir så stor, for å få barn er veldig stort.

[Rainbow]

Tråden er ryddet for støtende innlegg og svar til dette. Dette er et forumrom der vanskelige følelser skal få lov til å ta plass, vennligst vis respekt for andre.

Rainbow81, mod

[Gjest HappyWaffle]

så klart har du lov til å være trist. man begynner jo å tenke på hva som kunne blitt når dette først har skjedd. sender deg en klem

[Monstrum]

Jeg mistet i uke 4 eller 5 da jeg var 16. Er snart 20 nå, og det er fortsatt noe jeg tenker mye på. Hvordan kunne livet vært i dag? Var det min skyld at jeg mistet, fordi jeg ikke visste? Eller var det sjokket over å oppdage graviditeten som gjorde at jeg mistet? (mistet neste dag)

Det er så tungt, det er knallhardt. Håper du har gode mennesker rundt deg som støtter deg <3

[Gjest me2u]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Hva jeg skal gjøre.

Jeg visste ikke at jeg var gravid, før det plutselig var over.

Har jeg da lov til å være trist?

Jeg fikk ikke tid til å glede meg eller grue meg.

Når jeg tenker tilbake er det rart jeg ikke tenkte over at jeg kanskje kunne være gravid. Har regnet ut at jeg må ha vært ca 5 uker på vei. Symptomene var jo der, jeg bare overså dem.

Det ble slutt mellom meg og kjæresten 2 uker før jeg mistet.

Var det stresset og "depresjonen" som gjorde det?

Jeg sitter igjen med skyldfølelse og vonde tanker.

Jeg har ingen å snakke med. Jeg føler meg så alene.

Noen som har gode råd til meg? Eller noe?

Hei du

Jeg spontanaborterte i helgen jeg. 5 uker på vei. Er lykkelig gift. Visste heller ikke om graviditeten. Er helt normalt å spontanabortere, spesielt for førstegangsgravide. Er selvsagt litt i sjokk for jeg trodde ikke jeg kom til å bli gravid før om lenge etter mange år på piller, men så fort kan det altså gå.

Det gode tegnet er at du vet at du kan bli gravid og neste gang då går det mest sannsynlig bra

Du har selvsagt lov å være lei deg og trist, men ikke tenke på at det var noe du gjorde galt. Av og til er det bare ikke ment å være. Som legen min sa så avviser kroppen graviditeten så tidlig fordi noe mest sannsynlig var galt med forsteret i utgangspunktet. Han sa jeg allerede kan bli gravid igjen neste måned.

Så sørg og vær lei deg om du fler for det, men ikke anklag deg selv for noe

Klem.