Hva sier man til en som sørger?

[AnonymBruker]

Leser litt i tråden "Hva man ikke sier til en som sørger". Men hva kan man si? En bekjent har mistet noen svært nær. Min bekjente er ikke en så nær venn at vi kan sette oss ned og virkelig snakke sammen, men en jeg skal omgås jevnlig. Hva sier man egentlig når man treffes første gang etter dødsfallet? "Kondolerer" blir så fattig... Bør man sende noe, blomster, melding, etc? Eller er det bare for de som kjente den avdøde? Uff, blir så usikker på hva som blir rett å gjøre, for ikke å gjøre sorgen enda verre...

Anonymous poster hash: f9b07...0b5

[Gjest Gjest]

Man sier Medfølelse i sorgen.

[Gancider]

Jeg føler selv jeg er vanvittig dårlig på det, og er redd for å si noe feil. Så som regel blir jeg stum og bare gir vedkommede en god klem

[Gjest sophia21]

Fra en som opplevde nært dødsfall: si i alle fall noe. I det minste "kondolerer". Jeg syntes slikt som "tenker på deg", jeg er for deg, si fra om du ønsker prate, tenker på dere i sorgen, mine tanker går til deg og dine, jeg kan ikke vite hva du går gjennom,men skjønner det er helt forferdeli, bruk den tiden du trenger, du hhar lov til å sørge på din måte, sorg er individuelt, ikke føl at folk forventer du skal komme deg videre med det første, ta vare på deg selv etc - greie ting å si.

[Gjest sophia21]

Mange kom innom med kaker, rundstykker, til og med middag, og blomster. Det satte vi kjempepris på, også fra de som ikke kjente avdøde.

[QueenOfTheSidewalk]

Mange kom innom med kaker, rundstykker, til og med middag, og blomster. Det satte vi kjempepris på, også fra de som ikke kjente avdøde.

Så koselig gjort. Skulle ønske noen gjorde det da bestevenninna mi døde. Det var sommer, så de kunne bare rivd opp en løvetann og sendt den i posten. Jeg hadde blitt glad for det

Endret 15. desember 2013 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Takk Vi har nå sendt blomster og et lite kort, så håper jeg at jeg får sagt noe halvveis fornuftig når jeg treffer henne igjen. "Tenker på deg" er iallefall svært sant, har tenkt på henne flere ganger om dagen siden dette skjedde, det å miste sin far i ung alder må være grusomt i seg selv, og i tillegg midt i julegleden og omgitt av smilende mennesker som sier "God jul" i hytt og pine...

Anonymous poster hash: f9b07...0b5

[AnonymBruker]

Ser at du løste denne fint, Ts Fint gjort.

Jeg vil bare legge til noen få ting (hvis det er andre som lurer på dette senere og finner frem til tråden).

Uansett bør man si NOE! Hva som helst egentlig. Som regel er det ingenting (hvertfall lite) som er dumt å si. Det er mye verre å ikke si noen ting.

Vi mistet babyen vår og en av våre beste venner sa ingenting, overså oss i flere måneder, helt til vi tok kontakt og spurte om VI hadde gjort noe galt. Det kan aldri tilgis, vi kommer nok ikke til å treffe den personen igjen. Så, si noe til den som sørger, vis at dere er der og tenker på den sørgende.

Det har kommet gode forslag før i tråden her, trenger ikke å legge til flere forslag

Anonymous poster hash: 75b2f...866

[AnonymBruker]

Det verste er om folk unngår å se/snakke. Ofte er en klem det aller beste. Vis at du er der, og ikke ta avstand. Mange tenker nok at den som sørger, kan komme selv om de føler for det. Oftest er det nok ikke slik. Jeg kan kun snakke for meg selv, men da dette hendte meg var jeg ute av stand til å ta kontakt med noen som helst. De måtte komme til meg, å det gjorde de heldigvis. Ofte bare for å gi en klem, sitte stille sammen med meg, snakke om jeg ville det, komme med mat, spise sammen med meg, blomster, ordne med praktiske ting o.l.

For meg betydde det alt der og da.

Og hva gjelder de få som ikke engang kunne si hei til meg i tiden etter.. vel, de er ikke en del av min omgangskrets i dag.

Anonymous poster hash: dc1d7...d1d

[AnonymBruker]

Mange kom innom med kaker, rundstykker, til og med middag, og blomster. Det satte vi kjempepris på, også fra de som ikke kjente avdøde.

Mange burde gjøre slike ting, også etter begravelse og senere. Min tante mistet mannen sin, og alle sprang ned dørene den første tida. Etter 2-3 mnd kom ingen lengre, det var DA det ble tøft for henne. Tenk på å vis omsorg også etter at nyhetens interesse har lagt seg!

Anonymous poster hash: 37ff9...84c

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det absolutt verste må være når folk bare unngår den som sørger. Men etter å ha lest denne tråden begynner jeg faktisk å forstå hvorfor noen velger å distansere seg fra de som sørger. I denne tråden er det brukere som forteller at de ville blitt forbannet, at de ville rast og at de ville klikket dersom folk hadde valgt å uttrykke sin medfølelse på feil måte.

Anonymous poster hash: cb3b2...7b1

[Amy2014]

Jeg forstår at det absolutt verste må være når folk bare unngår den som sørger. Men etter å ha lest denne tråden begynner jeg faktisk å forstå hvorfor noen velger å distansere seg fra de som sørger. I denne tråden er det brukere som forteller at de ville blitt forbannet, at de ville rast og at de ville klikket dersom folk hadde valgt å uttrykke sin medfølelse på feil måte.

Anonymous poster hash: cb3b2...7b1

Jeg ble faktisk veldig lei meg for at noen linker til en så usympatisk tråd her inne på underforumet for sorg. De meningene der var rett og slett sårende for meg som har mistet et barn for få måneder siden. Skulle ønske jeg aldri hadde lest det der.

[AnonymBruker]

Jeg ble faktisk veldig lei meg for at noen linker til en så usympatisk tråd her inne på underforumet for sorg. De meningene der var rett og slett sårende for meg som har mistet et barn for få måneder siden. Skulle ønske jeg aldri hadde lest det der.

Beklager, jeg skulle nok ha tenkt meg litt om før jeg linket til den tråden ja.

Trist å høre at du har mistet barnet ditt. Håper det år bra med deg.

Anonymous poster hash: cb3b2...7b1

[Medusa13]

Personlig ville jeg ikke likt hverken klemmer, mat, boller eller hva det nå måtte være. Jeg har vært i sorg selv, og det jeg satte pris på var når noen torde å snakke konkret og saklig med meg om det som hadde skjedd. Spørre hvordan det skjedde, hvordan jeg følte det, hvordan det var å måtte være på jobb, rydde ting etter dødsboet etc. etc. Det at folk tør å snakke direkte og naturlig med deg er en måte å bearbeide sorg på. Det jeg ofte opplevde var at folk startet med å spørre, men trakk seg unna når jeg begynte å snakke direkte og åpent om det. Jeg kan også skjønne at sorg og død er temaer som folk er redde for å nærme seg