Nok en merkelig samtale med sjefen...

[philippa starck]

Jeg har det ganske stressende for tiden på jobb - har to sjefer som henger over meg som hauker, og det fordi de mener jeg jobber for lite. Jeg jobber i et mannsdominert miljø, der det ikke er så viktig å komme hjem til klokken 17, der det ikke må stresses for å hente barna i barnehage/dagmamma, der det er viktigere å gjøre det bra på jobben enn å ha fritid. Jeg, som kvinne, føler meg skikkelig uglesett fordi jeg MÅ ut døren klokken 1615 (vi har bare arbeidstid til 1600...!) for å hente småen i tide. Dessuten har det hendt èn gang at jeg måtte droppe et møte på kveldstid fordi jeg ikke hadde barnevakt. Dette har nå ledelsen bestemt er dårlig stil, og idag fikk jeg beskjed om at jeg måtte jobbe mer hvis jeg skulle få bra nok resultater. Dessuten burde jeg, siden jeg måtte gå så tidlig fra jobb(!), heller da prøve å komme en time tidligere om morgenen. Arbeidstidbestemmelser gjelder nok ikke her i gården - her er det kun resultater som teller!

Nå er jeg ganske frustrert og trøtt og lei av vanskelige sjefer som ikke forstår ordet "familie", og driver og ser meg om etter noe annet. Tror det er den beste løsningen sånn som ting er nå. Selv om jeg egentlig ikke VIL slutte - jobben min er egentlig en sånn jobb man ikke bør gi sipp på - så kan jeg ikke leve av prestisje alene.

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men det var godt å få skrive av seg litt frustrasjon og aggresjon....!

[Gjest Skrållan - ikke innlogget]

Kanskje du burde organisere deg? Sjefen(e) blir sikkert ikke kjempehappy når du kommer trekkende med fagforeningen, men hvis miljøet i utgangspunktet er dårlig hadde jeg følt det som en kjempeforsikring med fagforeningen i ryggen dersom noe skulle skje.... (nå tenker jeg oppsigelse og sånne ting)

[aowi]

høres ikke ut som den mest tilrettelagte arbeidsplassen nei...

arbeidsplassen til mannen min er litt sånn - for de som ikke har barn.. de som har barn får stort sett være med på om de kan jobbe overtid eller ikke, eventuelt hvilke skift som passer dem best - så langt det går.

er det ikke rettigheter i arbeidsmiljø loven du kan brife litt med? eventuelt ta kontakt med arbeidstilsynet og hør med dem?

desverre har antallet timer arbeidsgiver har lov til å pålegge deg overtid steget m masse, husker ikke akkurat hvor mye..

vet ikke om dette hjalp stort.. føler m deg

[philippa starck]

Det er mange her som er organiserte, men det hjelper ikke å være organisert så lenge ingen er interesserte i å følge reglene. Vi jobber delvis på provisjon, så det er jo i egen interesse å jobbe mye, egentlig. Det er bare jeg her på min avd som synes det er viktigere å tilbringe tid med barna enn å få den feiteste lønningsposen - så da blir det jo jeg som stikker meg litt ut.

Ang rettigheter ol, så kan jeg godt finne noen paragrafer å vifte med, men da er de svært flinke til å finne en grunn til å "kvitte seg" med deg... Det er mange som har følt seg presset til å si opp/har blitt sagt opp fordi de har kommet litt på kant med ledelsen. Man er ok helt til man motsier sjefen, liksom...

Puh, vanskelige greier dette - jeg har vel egentlig gitt litt opp, for jeg vet at ting ikke kommer til å bli bedre.

[Gjest Anonymous]

jobber du som eiendomsmegler ?

[philippa starck]

jobber du som eiendomsmegler ?

Nei.

[Gjest Anonymous]

Nei.

Hva som da? Ble litt nysjerrig nå jeg;)

[vackraflickan]

Jeg har selv jobbet i et firma hvor 12 timers dager ikke var unormalt. Det å gå hjem klokken tre var unormalt. Skulle må oppnå noe og komme seg frem i firma så måtte man sette 8 timersdagen til side.

Det å vifte med en fagforening vil ikke hjelpe i ditt tilfelle. En fagforening vil ikke endre holdningene til ledelsen. Den ville bare få dem til å ville skvise deg ut.

Fagforeninger gjør mye bra for steder hvor regler blir satt til side, men så lenge du ikke blir pålagt å jobbe 4 timer ekstra hver dag uten lønn er det ikke stort de kan gjøre.

Min erfaring i arbeidslivet er at (dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men er bare hva jeg selv har opplevd) de som er de verste til å rope opp med alle lover og regel er de som er mest late på jobb. De som vil tjene mest å jobbe minst.

Det at de ikke respekterer at du ikke kan jobbe døgnet rundt pga familien din er skikkelig ille. Det burde de. Jeg er glad pappa'n min ikke er som sjefene dine.

Jeg syns at du skal fortsette å prioritere familien din. Har du ekstra tid en dag eller i helgene går det jo ann å bruke den på jobben. Jobb er utrolig viktig for mange, men jeg er glad du syns at barna dine er viktigere.

Har egentlig ikke noen gode forslag. Jeg syns du blir urettferdig behandlet. Du burde være stolt av prioriteringen du gjør. Fortsett å gjøre en så god jobb du klarer innenfor arbeidstiden din. Mulig du får mindre provisjon av prioriteringene din. Men jeg antar at den lykke du gir barna dine ved å prioritere dem ikke kan måles i penger.

[Gjest Pjusk]

Fryktelig frustrerende og slitsomt!!

Siden du tydligvis er "kjerringa mot strømmen", vil jeg foreslå at du bytter jobb.

[Twigi]

Hei Philippa!

Slitsomt det der. Det er vanskelig for deg å ha noe pressmiddel, med mindre du har knallgode resultater/gode kundekontakter etc.

Jeg var i noe av en tilsvarende situasjon for noen år siden: Kvinnelig sjef uten barn, jeg hadde selv små, lang reisevei, barnehage, SFO - hele pakka. Pga rushtid/barnehage hadde jeg ikke mulighet til rekke jobben før 8 15 (satt alltid til minst kl. fem, da.....) Sjefen min presiserte i salgsmøte at alle måtte møte til kl. 8!!!!

Jeg ba om et møte, og la frem mitt syn: Jeg hadde kjemperesultater, og syntes det var synd å bli målt på fremmøte i en salgsjobb. Beklaget å si at med de kravene så måtte jeg dessverre si opp stillingen min.

Da ble det en annen tone! Det var ikke måte på hvor fornøyd hun var, og vi skulle selvsagt få til det........

Det holdt ikke all verdens tid, men det funket en stund. Likevel :Skummel trussel å komme med hvis man

1) ikke er sikker på at man er "uerstattelig"

2)- eller faktisk gjerne vil slutte

En annen ting: Virker uoversiktlig med 2 sjefer. Har dere en definert matrise, eller er det helt tilfeldig hvem som beslutter hva?

Be om et møte med sjefene dine, hvor de legger frem organisasjonskartet med ansvarsfordeling og rapportering på de ulike fagområdene, så slipper du i det minste forvirringen....... (eller setter dem til veggs, alternativt )

Lykke til!!!

[Lillebi]

Men hvor tidlig begynner du da? Starter du likt som alle andre, men går en timer før dem?

Slik du har det får meg til å ønske meg færre barn - og vente en stund til.. Nettopp fordi jeg trenger den fleksibiliteten jeg har til å jobbe lengre uten å måtte stresse for å hente barn (eller syke barn..)

Lykke til! (Men noen av mennene der er vel pappaer og burde forstå - kan de støtte deg?)

[Julie]

Hva med å organsiere deg for så å ta kontakt med fagforeninga? Kommer de på banen, så bør det bli andre boller.

[Gjest Kjipt]

Klart det er kjipt å jobbe med salg/konsulettjenester i et slikt miljø- som er helt avhengig av økonomisk profitt. Slike steder er aldri barne/familievennlige overfor de ansatte (det vet alle).

Det finnes dog noen unntak. Enkelte mannlige sjefer har forstått at penger tjenes ikke inn med trusler og tvang som virkemiddel, men derimot med frihet. Synd dette ikke er tilfellet hos deg.

Menn selv har også et ansvar for å si ifra. Selv skal jeg ikke velge en mann fra finansmiljøet når jeg skal stifte familie: dem holder jeg meg bevisst unna! Takke meg til familie-orienterte menn med høyere utdanning som jobber i staten

Lykke til i jungelen!

[Gjest Amy]

Mulig at det er feigt osv, men jeg ville faktisk sett etter en ny jobb. For meg er smaværet med småen så viktig at jeg aldri ville nedprioritert han fremfor å oppnå resultater for mine sjefer. Aldri! Da hadde jeg heller gått ned i lønn i en annen jobb!