Er såå sint hele tiden; Vil bytte jobb, men til hva?

[Galactica]

Kjære Sunniva, det kan ikke være lett for deg å leve slik som dette med piggene ute hele tiden. Det må være veldig slitsomt å være på hugget til en hver tid. Du er åpen på at du har problemer på jobb, men ikke villig til å gjøre noe med disse problemene. Jeg tror du vil tjene mye på å legge dette sinnet til side en stund og se litt på hva du driver med, fremfor å bare ture frem, hellig overbevist om at det du gjør nå er det eneste riktige. Jeg skal love deg at du vil få en mye bedre arbeidshverdag om du er villig til å løsne litt på egne tøyler. Vær også villig til å høre på hva andre sier, for det er mange som gjerne vil dele egne erfaringer med deg. Se på dette som en mulighet, ikke en hindring.

Hilsen en som har undervist i ungdomsskolen, på VGS, fremmedspråklige og voksne.

[Sunniva86]

Disse svarene bekrefter bare det jeg allerede har skrevet, du må se på dine egne holdninger. Du går rett i offerposisjon uten å ta til deg noe av det som skrives.

For nei, det var ikke noe i innlegget mitt som handler om jantelov. Jeg får positive tilbakemeldinger på det jeg gjør fra både ledelse, kolleger, elever og foreldre. Det er hyggelig. Allikevel er jeg mer opptatt av å bli bedre, enn jeg er av at jeg er "flink". Og ikke bare det, jeg er også redd for å ikke være flink, til tross for gode tilbakemeldinger. Det tror jeg faktisk er sunt. For det gjør at jeg også er åpen for å ta til meg nye ting, utvikle egen praksis og bli bedre. I motsetningen til den holdningen du viser her, hvor alt som går på at DU kan gjøre ting annerledes avfeies med at du er flink og blir angrepet. Disse påstandene dine om at du er flink minner mer om forsvar enn reell selvsikkerhet. Det er tydelig at du sliter i klasserommet på en del områder, og fremfor å ta innover deg at det også kan skyldes ting du gjør, så legger du skylda på alle andre. Og det blir for dumt.

Ok, godt at du sitter med fasitsvaret til hvordan ting bør gjøres. Du høres ut som en typisk firkantet person uten særlig forståelse eller respekt for andre mennesker. Jeg tar til meg kritikk og er veldig redd for å ikke være flink jeg også. Det var blant annet en tilbakemelding jeg fikk fra en praksislærer da jeg var i praksis: En av mine styrker var at jeg hele tiden vurderte meg selv og reflekterte over min egen praksis. På den måten kan man også hele tiden ha mulighet til å bli bedre.

Men jeg synes samtidig det er viktig at man må få gi seg selv litt cred også, for det man har fått til så langt. Og ikke bare hige etter det perfekte hele jævla tiden! For ingenting er perfekt, og ingen er perfekte. Og det er nok ikke du heller, selv om det på meg kan virke som om du mener at du er det.

Nå kommer du til å svare: "Nei, jeg mener på ingen måte at jeg er pefekt. Jeg mener at du må ta til deg tilbakemeldinger og prøve å gjøre noe med det, så det kan bli bedre." Tror du ikke jeg skjønner hvordan mennesker fungerer? Det er for lett å si!

Du vet ingenting om situasjonen! Du virker som en kjedelig og snusfornudtig person. Finn deg noe annet å gjøre enn å komme med bedreviter-kommentarer til en person du ikke kjenner. Please.

Ingenting av det du sier hjelper meg uansett, men du skal ha takk for forsøket!

[MunaMadan]

Jeg er ikke lærer, jeg står på den andre siden, med nær kjennskap til flere voksne ikkevestlige innvandrere som lærer norsk. Jeg er stadig leksehjelp, og ser på nært hold hvilke utfordringer de har. Jeg har fått innblikk i hvor utfordrende det er å lære grammatikk når de kanskje aldri har lært grammatikk systematisk på sitt eget språk. Når substantiv, adjektiv osv ikke kan oversettes, for de kjenner ikke til termene eller betydningen av en slik inndeling på morsmålet. Mange av de jeg kjenner til har hatt et dårlig skoletilbud i hjemlandet, og har overhodet ikke kjennskap til studieteknikk. Innlæringsrutiner og "triks" som vi får inn allerede med riktige leker, barnebøker og spill gjennom barndommen, har de ingen trening i.

Flere har skriftspråk som er lydbasert, og vår "inkonsekvente" skrivemåte, der vi ikke uttaler ord slik de skrives, gir store utfordringer i rettskrivning. Bare det å huske å ha stor bokstav i begynnelsen av en setning er jo en utfordring når man har et skriftspråk som ikke bruker små og store bokstaver, og det gjelder jo de fleste lydbaserte språk. Så store og små utfordringer pga deres eget språks utforming og kanskje manglende ferdigheter og skrivetrening på morsmålet, gjør seg gjeldende hele tiden.

Jeg er overrasket over hvor liten innsikt du virker å ha når det gjelder å lære språk i voksen alder, med kulturforskjeller i tillegg og uten den pedagogiske bagasjen vi nordmenn har med oss fra vår barndom og skolegang. Som lærer for utenlandske elever bør man vise stor ydmykhet i hvor til kort man kommer som lærer nettopp fordi man ikke kan morsmålet til eleven.

Endret 26. januar 2014 av MunaMadan

[Sunniva86]

Kjære Sunniva, det kan ikke være lett for deg å leve slik som dette med piggene ute hele tiden. Det må være veldig slitsomt å være på hugget til en hver tid. Du er åpen på at du har problemer på jobb, men ikke villig til å gjøre noe med disse problemene. Jeg tror du vil tjene mye på å legge dette sinnet til side en stund og se litt på hva du driver med, fremfor å bare ture frem, hellig overbevist om at det du gjør nå er det eneste riktige. Jeg skal love deg at du vil få en mye bedre arbeidshverdag om du er villig til å løsne litt på egne tøyler. Vær også villig til å høre på hva andre sier, for det er mange som gjerne vil dele egne erfaringer med deg. Se på dette som en mulighet, ikke en hindring.

Hilsen en som har undervist i ungdomsskolen, på VGS, fremmedspråklige og voksne.

Joda, kjære En som har undervist i ungdomsskolen, på VGS, fremmedspråklige og voksne.

Jeg tar til meg saklig kritikk. Ikke det som er usaklig. Jeg mener at det er viktig å skille på det. For å ikke grave seg helt ned. Tro meg, jeg er ikke alltid så tøff som jeg virker nå, eller i forvarsposisjon. Jeg sitter store eler av dagen og er frustrert og føler meg helt maktesløs og håpløs. OG jeg får hjelp, trøst og gode råd av kollegaer. Men jeg mener dessverre at det finnes flere gode personer i verden, enn onde. JEg har før dette vært veldig "flink-pike" syndrom, konstant på jakt etter å være flink, gjøre som alle andre sier, ta til meg alt alle andre sier hele tiden! Og vet du hva? Jeg ble utslitt av det. Derfor bestemte jeg meg for å senke skuldrene og ta det litt mer med ro. Men hva skjer? Klaging da også! Jeg føler derfor at jeg har prøvd de fleste metoder. Fordeler og ulemper med de alle. JEg skrev her fori jeg ønsket råd fra de som har opplevd noe av det samme. F.eks hva kan man gjøre for å ikke slite seg ut i en jobb, men samtidig bevare den gode flyten og selvtilliten?

Det er ikke sånn at jeg sliter med respekten i klasserommet på samme måte nå. Men det er akkurat som at hvis jeg står mindre på pinne for de, så har de mer respekt. MEN så kom klagene om at da lærer de ikke noe. Skjønner du problemstillingen? Jeg har erfart at uansett hva man gjør, så blir det FEIL! DERFOR er jeg lei. og derfor gidder jeg ikke ta til meg usaklig kritikk som overhodet ikke hjelper meg videre.

[Sunniva86]

Joda, kjære En som har undervist i ungdomsskolen, på VGS, fremmedspråklige og voksne.

Jeg tar til meg saklig kritikk. Ikke det som er usaklig. Jeg mener at det er viktig å skille på det. For å ikke grave seg helt ned. Tro meg, jeg er ikke alltid så tøff som jeg virker nå, eller i forvarsposisjon. Jeg sitter store eler av dagen og er frustrert og føler meg helt maktesløs og håpløs. OG jeg får hjelp, trøst og gode råd av kollegaer. Men jeg mener dessverre at det finnes flere gode personer i verden, enn onde. JEg har før dette vært veldig "flink-pike" syndrom, konstant på jakt etter å være flink, gjøre som alle andre sier, ta til meg alt alle andre sier hele tiden! Og vet du hva? Jeg ble utslitt av det. Derfor bestemte jeg meg for å senke skuldrene og ta det litt mer med ro. Men hva skjer? Klaging da også! Jeg føler derfor at jeg har prøvd de fleste metoder. Fordeler og ulemper med de alle. JEg skrev her fori jeg ønsket råd fra de som har opplevd noe av det samme. F.eks hva kan man gjøre for å ikke slite seg ut i en jobb, men samtidig bevare den gode flyten og selvtilliten?

Det er ikke sånn at jeg sliter med respekten i klasserommet på samme måte nå. Men det er akkurat som at hvis jeg står mindre på pinne for de, så har de mer respekt. MEN så kom klagene om at da lærer de ikke noe. Skjønner du problemstillingen? Jeg har erfart at uansett hva man gjør, så blir det FEIL! DERFOR er jeg lei. og derfor gidder jeg ikke ta til meg usaklig kritikk som overhodet ikke hjelper meg videre.

hehe, jeg skrev feil! jeg mener dessverre at det finnes flere onde personer i verden, enn gode. :/

[Gjest Vampen]

Ok, godt at du sitter med fasitsvaret til hvordan ting bør gjøres. Du høres ut som en typisk firkantet person uten særlig forståelse eller respekt for andre mennesker. Jeg tar til meg kritikk og er veldig redd for å ikke være flink jeg også. Det var blant annet en tilbakemelding jeg fikk fra en praksislærer da jeg var i praksis: En av mine styrker var at jeg hele tiden vurderte meg selv og reflekterte over min egen praksis. På den måten kan man også hele tiden ha mulighet til å bli bedre.

Men jeg synes samtidig det er viktig at man må få gi seg selv litt cred også, for det man har fått til så langt. Og ikke bare hige etter det perfekte hele jævla tiden! For ingenting er perfekt, og ingen er perfekte. Og det er nok ikke du heller, selv om det på meg kan virke som om du mener at du er det.

Nå kommer du til å svare: "Nei, jeg mener på ingen måte at jeg er pefekt. Jeg mener at du må ta til deg tilbakemeldinger og prøve å gjøre noe med det, så det kan bli bedre." Tror du ikke jeg skjønner hvordan mennesker fungerer? Det er for lett å si!

Du vet ingenting om situasjonen! Du virker som en kjedelig og snusfornudtig person. Finn deg noe annet å gjøre enn å komme med bedreviter-kommentarer til en person du ikke kjenner. Please.

Ingenting av det du sier hjelper meg uansett, men du skal ha takk for forsøket!

Jepp, jeg er firkantet, kjedelig og snusfornuftig, elevene er fæle og rektor er en Disney-skurk. Buhu.

Jeg tror du skal finne deg en ny jobb jeg, for alles skyld.

[Sunniva86]

Jeg er ikke lærer, jeg står på den andre siden, med nær kjennskap til flere voksne ikkevestlige innvandrere som lærer norsk. Jeg er stadig leksehjelp, og ser på nært hold hvilke utfordringer de har. Jeg har fått innblikk i hvor utfordrende det er å lære grammatikk når de kanskje aldri har lært grammatikk systematisk på sitt eget språk. Når substantiv, adjektiv osv ikke kan oversettes, for de kjenner ikke til termene eller betydningen av en slik inndeling på morsmålet. Mange av de jeg kjenner til har hatt et dårlig skoletilbud i hjemlandet, og har overhodet ikke kjennskap til studieteknikk. Innlæringsrutiner og "triks" som vi får inn allerede med riktige leker, barnebøker og spill gjennom barndommen, har de ingen trening i.

Flere har skriftspråk som er lydbasert, og vår "inkonsekvente" skrivemåte, der vi ikke uttaler ord slik de skrives, gir store utfordringer i rettskrivning. Bare det å huske å ha stor bokstav i begynnelsen av en setning er jo en utfordring når man har et skriftspråk som ikke bruker små og store bokstaver, og det gjelder jo de fleste lydbaserte språk. Så store og små utfordringer pga deres eget språks utforming og kanskje manglende ferdigheter og skrivetrening på morsmålet, gjør seg gjeldende hele tiden.

Jeg er overrasket over hvor liten innsikt du virker å ha når det gjelder å lære språk i voksen alder, med kulturforskjeller i tillegg og uten den pedagogiske bagasjen vi nordmenn har med oss fra vår barndom og skolegang. Som lærer for utenlandske elever bør man vise stor ydmykhet i hvor til kort man kommer som lærer nettopp fordi man ikke kan morsmålet til eleven.

Oh my god. Jeg kjenner meg igjen i alle utfordringene du beskriver. Blant annet at ord uttales annerledes enn de skrives, og bare det å ha stor bokstav i begynnelsen av en setning og riktig tegnsetting er en stor utfodring for de fleste. Dette er også noe jeg systematisk ser etter i min vurdering når jeg skal gi tilbakemeldinger til elevene. Jeg samler inn prøver, eller oppgaver, ser spesifikt etter dette osv. Hva mener du med at jeg har liten innsikt? Selv om du har lest all denne teorien i en bok og sikkert også opplevd den i praksis, gjør ikk deg til ekspert på området: Hvordan lærer man best bort alt dette til utenlandske elever, for det? Jeg bruker mange ulike metoder. Blant annet diktat, da får de sammenhengen mellom lyd, tale og skrivemåte.

Elevene liker dette og jeg ser resultater for hver gang, og de blir stadig flinkere og flinkere. Jeg er selv opptatt av rettskriving og mener det er utrolig viktig. Men det er ikke bare dette elevene sliter med. Det er selve forståelsen av norsk, leseforståelse, og syntaks ,- setningsoppbygging. De bytter om plassering av verb, substantiv, adjektiv osv. Og dette er ting vi jobber med hele tiden.

Problemet er ikke at jeg ikke er klar over hvilke utfordringer de sliter med. Problemet er at jeg som lærer faktisk ikke kan gjøre jobben for dem! De MÅ være motiverte og jobbe hardt selv! Selv rektor ahr sagt dette til dem, men skylder da på meg fordi de er svake.

Men så langt har ingen annen lærer lykkes i å lære de dette heller, på tross av at de fleste av dem har vært i systemet i mange år!

Jeg mener DERFOR at det er naturlig at det er en vanskelig gruppe å få opp på et godt nivå. Selv om vi lærenre jobber hardt, og står på dag ut og dag inn! PROBLEMET her er ikke at jeg ikke forstår problemstillingene,- men problemet er at jeg er ingen mirakelperson som kan fikse alt dette på null komma niks! Du er velkommen til å prøve, dersom du mener at gjennom å kunne alt dette, ha så stor innsikt og blablabla at du da kan forandre verden. Vel, ønsker deg lykke til!!

[Sunniva86]

Jepp, jeg er firkantet, kjedelig og snusfornuftig, elevene er fæle og rektor er en Disney-skurk. Buhu.

Jeg tror du skal finne deg en ny jobb jeg, for alles skyld.

Beklager at jeg trakk inn litt humor i det hele. Jeg mente ikke alvorlig at rektor er en Disney skurk. Beklager at jeg ikke var klar over at humor og ironi ikke var ord som fantes i din personlige ordliste.

Skaff deg et liv du! For alles skyld!

[Sunniva86]

Hvorfor ikke lage en egen dagboka, hvor du kan syte og klage over hvor forferdelig slemme alle er mot deg, Sunniva86?

Anonymous poster hash: 4f376...bcd

Hvis du har fulgt denne tråden, så handler det ikke om hvor slemme alle er mot meg. Det handler om at det suger å være en person som lett blir tråkket på og får masse ufortjent kritikk for den minste lille ting. Jeg er tro det eller ei, en person som vil andre godt og som er opptatt av å gjøre mitt aller best. Grunnen til at jeg skrev her var for å få hjelp fra varme og hyggelige mennesker.

Ikke få usaklige kommentarer fra sånne som deg som føler et lite løft for å trykke ned andre personer. På den måten føler du deg selv bedre, flott ikkesant? Fortsett sånn, sånne som deg gjør virkelig verden til et bedre sted å leve! NOT

[Gjest Vampen]

Beklager at jeg trakk inn litt humor i det hele. Jeg mente ikke alvorlig at rektor er en Disney skurk. Beklager at jeg ikke var klar over at humor og ironi ikke var ord som fantes i din personlige ordliste.

Skaff deg et liv du! For alles skyld!

Ok, jeg har vært snill lenge, men la meg gi deg ting i klartekst:

Jeg skjønner JÆVLIG godt at du sliter med alle de tingene du syter over.

Om du er halvparten så fjern som du fremstår her, så er det jammen ikke rart. Du sitter på et forum og bitcher over både ledelse og elever, tar alt som ufortjent kritikk og kommer med stakkarslige forsøk på personangrep i alle retninger. Inkludert til to brukere, Galictica og MunaMadan, som har gitt deg gode svar på en hyggelig måte. Hva nøyaktig er det å respektere her? Dårlig humor? Søte forsøk på å være tøff i trynet? Dritt om de du jobber for og med? Sutringa? Selvmedlidenheten? Dårlige ferdigheter innen spådom og menneskekunnskap?

La meg også gi deg et tips til, inntil du tåler kritikk og innspill, så tror jeg også du skal skrinlegge planene om å bli forfatter eller jobbe med forlag. For der må du faktisk også tåle det.

[Sunniva86]

Ok, jeg har vært snill lenge, men la meg gi deg ting i klartekst:

Jeg skjønner JÆVLIG godt at du sliter med alle de tingene du syter over.

Om du er halvparten så fjern som du fremstår her, så er det jammen ikke rart. Du sitter på et forum og bitcher over både ledelse og elever, tar alt som ufortjent kritikk og kommer med stakkarslige forsøk på personangrep i alle retninger. Inkludert til to brukere, Galictica og MunaMadan, som har gitt deg gode svar på en hyggelig måte. Hva nøyaktig er det å respektere her? Dårlig humor? Søte forsøk på å være tøff i trynet? Dritt om de du jobber for og med? Sutringa? Selvmedlidenheten? Dårlige ferdigheter innen spådom og menneskekunnskap?

La meg også gi deg et tips til, inntil du tåler kritikk og innspill, så tror jeg også du skal skrinlegge planene om å bli forfatter eller jobbe med forlag. For der må du faktisk også tåle det.

Ok. Så hva er dine forslag? At jeg skal legge meg ned å gi opp? Du kjenner meg ikke. Likevel bruker du søndagskvelden din på å frivillig besvare mine innlegg her inne. Og komme med "råd" som ikke er særlig gode eller hyggelige. Du er her KUN for å kritisere, og du kjenner meg ikke. Du vet ingenting om meg.

Derfor mener jeg helt ærlig at du må skaffe deg et liv.

Jeg kunne ikke drømt om å gidde å bruke så mye tid på å bare skrive drit til en person her inne. Som er åpen om sine problemer og som ønsker gode tips fra hyggelige personer som kanskje har hatt mange av disse erfaringene selv. Eller som bare er oppegående og har en forståelse av at arbeidslivet kan være tøft og som faktisk velger å kommentere her inne med det formål om å hjelpe andre. Er ditt formål å hjelpe meg? Eller er målet å kritisere på en sånn måte at jeg bare skal føle meg verre med meg selv? Hvem er du til å dømme meg?

Jeg tror jeg avslutter denne diskusjonen med deg. Du er ingen god person ut ifra all den driten du har kommet med.

Som nevnt tidlig i innlegget, jeg skriver fort og sint på tastaturet. Derfor blir det litt slurvefeil her og der. Men vet du hva, det er ingen som tvinger deg til å lese det jeg skriver? Eller til å svare? Så hvorfor gjør du det da?

Det føles deilig å få sagt all den driten du mener ikke sant? Det føles deilig å dømme meg etter alle mine ærlige meninger som jeg valgte å dele her inne, ikkesant? Det føles deilig å stemple meg som dårligere enn deg selv, for å føle seg bedre ikkesant? Jeg prøver å finne fram til motivet ditt med i det hele tatt å kommentere her inne. Det er i hvertfall ikke for å hjelpe meg videre, såpass har jeg skjønt.

Du virker som om du er person med mye hat mot andre. I og med at du velger å hate meg, og du kjenner meg ikke en gang! Istedenfor å prøve å forstå. Jeg synes synd på sånne som deg. Virkelig. Bare skriv all den driten du orker nå, kom igjen a? Er det noe mer du kan grave fram om meg som du kan ta meg på? Nå er jeg spent. Virkelig givende og oppløftende å lese alt du skriver. Men du har da ikke slengt all drit enda? Obs, jeg minner om at jeg rapporterer neste gang det kommer noe verre. Men du må nå gjerne forsøke? Kvelden er da fortsatt ung? Og i og med at du fortsatt kommenterer her inne,- går jeg ut ifra at du ikke har stort bedre å foreta deg?

Ja, for du er her for å hjelpe meg ikkesant? Og dette er din måte å hjelpe på? Og du kritiserer MINE HOLDNINGER mot andre? Ta en titt på deg selv i speilet først!

[Gjest Vampen]

Ok. Så hva er dine forslag? At jeg skal legge meg ned å gi opp? Du kjenner meg ikke. Likevel bruker du søndagskvelden din på å frivillig besvare mine innlegg her inne. Og komme med "råd" som ikke er særlig gode eller hyggelige. Du er her KUN for å kritisere, og du kjenner meg ikke. Du vet ingenting om meg.

Derfor mener jeg helt ærlig at du må skaffe deg et liv.

Jeg kunne ikke drømt om å gidde å bruke så mye tid på å bare skrive drit til en person her inne. Som er åpen om sine problemer og som ønsker gode tips fra hyggelige personer som kanskje har hatt mange av disse erfaringene selv. Eller som bare er oppegående og har en forståelse av at arbeidslivet kan være tøft og som faktisk velger å kommentere her inne med det formål om å hjelpe andre. Er ditt formål å hjelpe meg? Eller er målet å kritisere på en sånn måte at jeg bare skal føle meg verre med meg selv? Hvem er du til å dømme meg?

Jeg tror jeg avslutter denne diskusjonen med deg. Du er ingen god person ut ifra all den driten du har kommet med.

Som nevnt tidlig i innlegget, jeg skriver fort og sint på tastaturet. Derfor blir det litt slurvefeil her og der. Men vet du hva, det er ingen som tvinger deg til å lese det jeg skriver? Eller til å svare? Så hvorfor gjør du det da?

Det føles deilig å få sagt all den driten du mener ikke sant? Det føles deilig å dømme meg etter alle mine ærlige meninger som jeg valgte å dele her inne, ikkesant? Det føles deilig å stemple meg som dårligere enn deg selv, for å føle seg bedre ikkesant? Jeg prøver å finne fram til motivet ditt med i det hele tatt å kommentere her inne. Det er i hvertfall ikke for å hjelpe meg videre, såpass har jeg skjønt.

Du virker som om du er person med mye hat mot andre. I og med at du velger å hate meg, og du kjenner meg ikke en gang! Istedenfor å prøve å forstå. Jeg synes synd på sånne som deg. Virkelig. Bare skriv all den driten du orker nå, kom igjen a? Er det noe mer du kan grave fram om meg som du kan ta meg på? Nå er jeg spent. Virkelig givende og oppløftende å lese alt du skriver. Men du har da ikke slengt all drit enda? Obs, jeg minner om at jeg rapporterer neste gang det kommer noe verre. Men du må nå gjerne forsøke? Kvelden er da fortsatt ung? Og i og med at du fortsatt kommenterer her inne,- går jeg ut ifra at du ikke har stort bedre å foreta deg?

Ja, for du er her for å hjelpe meg ikkesant? Og dette er din måte å hjelpe på? Og du kritiserer MINE HOLDNINGER mot andre? Ta en titt på deg selv i speilet først!

HERREGUD OG JESUS!

Ser du i det hele tatt hva du skriver? Og du må for all del rapportere meg. Jeg regner med at du rapporterer deg selv i samme slengen? For du har delt ut flere personangrep enn du har fått mot deg her.

Og jo, jeg prøver faktisk å hjelpe deg. Å si "staaaaaaakkars deg da, alle er slemme mot deg. Jeg kjenner deg ikke, men du er sikkert dritflink!<<33 *klemmz" er ikke å hjelpe deg. Du får det kanskje godt i egoet i noen minutter av det, men det hjelper fint lite på det som er problemet her. Arbeidsdagen din. For er det ikke den du er så misfornøyd med? Da må du prøve å gjøre noe med det. Og første bud ser ut til å være å snu fokuset ditt, og bryte ut av den negative tenkemåten som du har luftet over flere sider her. Og det er det flere av oss prøver å få deg til å se. Og selv om du ikke liker det, så er sansynligvis mer hjelp enn å dulle med deg.

[Sunniva86]

HERREGUD OG JESUS!

Ser du i det hele tatt hva du skriver? Og du må for all del rapportere meg. Jeg regner med at du rapporterer deg selv i samme slengen? For du har delt ut flere personangrep enn du har fått mot deg her.

Og jo, jeg prøver faktisk å hjelpe deg. Å si "staaaaaaakkars deg da, alle er slemme mot deg. Jeg kjenner deg ikke, men du er sikkert dritflink!<<33 *klemmz" er ikke å hjelpe deg. Du får det kanskje godt i egoet i noen minutter av det, men det hjelper fint lite på det som er problemet her. Arbeidsdagen din. For er det ikke den du er så misfornøyd med? Da må du prøve å gjøre noe med det. Og første bud ser ut til å være å snu fokuset ditt, og bryte ut av den negative tenkemåten som du har luftet over flere sider her. Og det er det flere av oss prøver å få deg til å se. Og selv om du ikke liker det, så er sansynligvis mer hjelp enn å dulle med deg.

Ok. Men du foreslår at jeg finner meg en annen jobb. For alles skyld. At jeg er fjern, at jeg heller aldri burde jobbe som journalist eller forfatter. For jeg tåler jo ikke kritikk.. Ut i fra alt dette, hvor vil du hjelpe meg hen?

[AnonymBruker]

Ok. Så hva er dine forslag? At jeg skal legge meg ned å gi opp? Du kjenner meg ikke. Likevel bruker du søndagskvelden din på å frivillig besvare mine innlegg her inne. Og komme med "råd" som ikke er særlig gode eller hyggelige. Du er her KUN for å kritisere, og du kjenner meg ikke. Du vet ingenting om meg.

Derfor mener jeg helt ærlig at du må skaffe deg et liv.

Jeg kunne ikke drømt om å gidde å bruke så mye tid på å bare skrive drit til en person her inne. Som er åpen om sine problemer og som ønsker gode tips fra hyggelige personer som kanskje har hatt mange av disse erfaringene selv. Eller som bare er oppegående og har en forståelse av at arbeidslivet kan være tøft og som faktisk velger å kommentere her inne med det formål om å hjelpe andre. Er ditt formål å hjelpe meg? Eller er målet å kritisere på en sånn måte at jeg bare skal føle meg verre med meg selv? Hvem er du til å dømme meg?

Jeg tror jeg avslutter denne diskusjonen med deg. Du er ingen god person ut ifra all den driten du har kommet med.

Som nevnt tidlig i innlegget, jeg skriver fort og sint på tastaturet. Derfor blir det litt slurvefeil her og der. Men vet du hva, det er ingen som tvinger deg til å lese det jeg skriver? Eller til å svare? Så hvorfor gjør du det da?

Det føles deilig å få sagt all den driten du mener ikke sant? Det føles deilig å dømme meg etter alle mine ærlige meninger som jeg valgte å dele her inne, ikkesant? Det føles deilig å stemple meg som dårligere enn deg selv, for å føle seg bedre ikkesant? Jeg prøver å finne fram til motivet ditt med i det hele tatt å kommentere her inne. Det er i hvertfall ikke for å hjelpe meg videre, såpass har jeg skjønt.

Du virker som om du er person med mye hat mot andre. I og med at du velger å hate meg, og du kjenner meg ikke en gang! Istedenfor å prøve å forstå. Jeg synes synd på sånne som deg. Virkelig. Bare skriv all den driten du orker nå, kom igjen a? Er det noe mer du kan grave fram om meg som du kan ta meg på? Nå er jeg spent. Virkelig givende og oppløftende å lese alt du skriver. Men du har da ikke slengt all drit enda? Obs, jeg minner om at jeg rapporterer neste gang det kommer noe verre. Men du må nå gjerne forsøke? Kvelden er da fortsatt ung? Og i og med at du fortsatt kommenterer her inne,- går jeg ut ifra at du ikke har stort bedre å foreta deg?

Ja, for du er her for å hjelpe meg ikkesant? Og dette er din måte å hjelpe på? Og du kritiserer MINE HOLDNINGER mot andre? Ta en titt på deg selv i speilet først!

Sunniva, jeg tror du rett og slett har latt alt gå litt for langt.. Det ser ut som du skulle sluttet i den jobben du har for lenge siden. Jeg vet ikke hva du har gjort for å prøve å gjøre hverdagen din bedre, men det sinnet og den frustrasjonen du sitter inne med nå er ikke bra. Jeg merker det på måten du skriver på, og på måten du svarer andre på her inne. Jeg er ikke ute etter å krititsere deg, men jeg merker som du selv også sier, at du ikke har det bra med livet ditt slik det er nå.

Jeg kan godt tenke meg at mye av det du beskriver i jobben din som lærer er en realitet, men det er hvordan person man er som har mye å si på hvordan man godtar og takler all "driten". Jeg er selv utdannet sykepleier, og tro meg.....Det er så mye drit ute å går. Her står jeg på og gir hele meg selv for å hjelpe deg som er syk, også våger du å være ufin mot meg??? Noen bare børster det av seg, mens andre blir så forbanna at de har lyst å slå til personen det gjelder, og tar med seg sinnet hjem fra jobb. Det ødelegger vennskap, sexliv, matlyst, alt. Da må man skifte jobb. For noen er det vi snakker om drittjobber, for andre er det drømmejobber. Vi er alle forskjellige, og må bare finne det som passer best for oss.

Anonymous poster hash: eea85...1b2

[Gjest Vampen]

Ok. Men du foreslår at jeg finner meg en annen jobb. For alles skyld. At jeg er fjern, at jeg heller aldri burde jobbe som journalist eller forfatter. For jeg tåler jo ikke kritikk.. Ut i fra alt dette, hvor vil du hjelpe meg hen?

Det er en ganske nøyaktig beskrivelse av hvordan du fremstår ja. Er det feil, så se på måten du fremstiller deg selv.

Og jeg kan godt gjenta det, du må gjøre noe med holdningene dine. Både overfor elevene, ledelsen og egen praksis. Om du ikke klarer det, så bør du finne deg en annen jobb. For den fiendligheten til både ledelse og elever som du viser frem her, kan jeg love deg at de også merker. Og da har du null sjanse til å få det til å funke. Om du vil ha konkrete tips og råd, så er det sikkert mange som vil gi deg det. Men da må du komme med noe litt mer konkret og mindre sytete, slik at man faktisk har noe å gå på.

[Sunniva86]

Sunniva, jeg tror du rett og slett har latt alt gå litt for langt.. Det ser ut som du skulle sluttet i den jobben du har for lenge siden. Jeg vet ikke hva du har gjort for å prøve å gjøre hverdagen din bedre, men det sinnet og den frustrasjonen du sitter inne med nå er ikke bra. Jeg merker det på måten du skriver på, og på måten du svarer andre på her inne. Jeg er ikke ute etter å krititsere deg, men jeg merker som du selv også sier, at du ikke har det bra med livet ditt slik det er nå.

Jeg kan godt tenke meg at mye av det du beskriver i jobben din som lærer er en realitet, men det er hvordan person man er som har mye å si på hvordan man godtar og takler all "driten". Jeg er selv utdannet sykepleier, og tro meg.....Det er så mye drit ute å går. Her står jeg på og gir hele meg selv for å hjelpe deg som er syk, også våger du å være ufin mot meg??? Noen bare børster det av seg, mens andre blir så forbanna at de har lyst å slå til personen det gjelder, og tar med seg sinnet hjem fra jobb. Det ødelegger vennskap, sexliv, matlyst, alt. Da må man skifte jobb. For noen er det vi snakker om drittjobber, for andre er det drømmejobber. Vi er alle forskjellige, og må bare finne det som passer best for oss.

Anonymous poster hash: eea85...1b2

Takk for varmt og hyggelig råd:) Endelig en person som virker god og som støtter på en positiv måte. Ja, det er virkelig mye drit ute og går. Og det er ikke fordi man er en negativ person at man sier det, men fordi det er trist å oppleve dette. Jeg føler selv at jeg er en snill og god person, men blir så trist inni meg når sånne ting skjer. Vet jeg burde bytte jobb, men er så redd for at det ikke vil bli noe bedre. Problemstillinger møter man på overalt.. Men kanskje jeg rett og slett må kaste inn håndkle og innse at dette ikke var noe for meg. Men problemet er at jeg egentlig har veldig høye krav til meg selv, og behov for å føle at jeg mestrer jobben. Er også mye jeg er fornøyd med den, mest av alt kollegaene jeg jobber sammen med. Men jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at det er en dårlig ledelse der,- det ER det. Og det mener alle jeg jobber med. Men man får liksom ikke gjort noe med det, og det er det som er så utrolig frustrerende. Nei, jeg har det ikke så veldig bra nå i livet mitt.. det går utover forholdet mitt, sexlivet alt... Og det er skikkelig dritt. Alt jeg prøver er å gjøre en god jobb, men på grunn av alt jeg har beskrevet, virker det umulig! Så bra at du står på i jobben din, jeg tror du er en flink sykepleier! Og det er ikke bare noe jeg sier. Jeg sier det fordi du har en varme når du skriver. Du kommer faktisk med gode og fine råd. Og jeg føler på hele meg at du faktisk prøver å hjelpe andre mennesker.

Jeg er bare redd og synes det er dumt å måtte skifte jobb når jeg trives med kollegaene. Er bare alt det andre som virker håpløst.. Redd jeg må forandre på noe også, vil så gjerne at jeg skal klare det. MEN jeg må ogå lytte til meg selv, jeg er sint og sur hele tiden, og da er det kanskje ikke verdt det. Samtidig som det er vanskelig å bare bytte jobb! Hadde håpet at dette skulle løse seg, derfor jeg er i samme jobb.. Jeg er en fighter om ikke annet. Kjemper meg videre! Føler at det kanskje ikke blir bedre i noen annen jobb.. nesten redd for å skrive det, for da dømmer folk igjen. Og skriver at det er meg det er noe feil med. Jeg er førnøyd med den jeg er. Og gjør så godt jeg kan. Men om det ikke er bra nok, jaja.. Føles bare urettferdig fordi jeg oppriktig mener at det er mange sleipe personer som egentlig ikke gjør noen bedre jobb enn meg.. men blir likevel behandlet bedre. Jaja, tusen takk skal du ha i hvertfall!

[Sunniva86]

Det er en ganske nøyaktig beskrivelse av hvordan du fremstår ja. Er det feil, så se på måten du fremstiller deg selv.

Og jeg kan godt gjenta det, du må gjøre noe med holdningene dine. Både overfor elevene, ledelsen og egen praksis. Om du ikke klarer det, så bør du finne deg en annen jobb. For den fiendligheten til både ledelse og elever som du viser frem her, kan jeg love deg at de også merker. Og da har du null sjanse til å få det til å funke. Om du vil ha konkrete tips og råd, så er det sikkert mange som vil gi deg det. Men da må du komme med noe litt mer konkret og mindre sytete, slik at man faktisk har noe å gå på.

Jeg er alltid ydmyk på jobb, så tror ikke de merker det. Jeg har fått mange gode råd her inne. Du er ikke en av dem. Håper ikke du jobber som psykolog som skal forstå andres psyke i hvertfall. Jeg har det ikke så bra nå, vanskelig å la være å syte da. Men det beste er om du slutter å kommentere, for kommer ingen vei med dine kommentarer. Skjønner ikke at du gidder, når du synes jeg framstiller meg selv så ræva som du sier. Gjør deg selv en tjeneste å la være å kommentere innlegg på personer du ikke liker. Ser ikke poenget med det.

[Lilje:)]

Takk for varmt og hyggelig råd:) Endelig en person som virker god og som støtter på en positiv måte. Ja, det er virkelig mye drit ute og går. Og det er ikke fordi man er en negativ person at man sier det, men fordi det er trist å oppleve dette. Jeg føler selv at jeg er en snill og god person, men blir så trist inni meg når sånne ting skjer. Vet jeg burde bytte jobb, men er så redd for at det ikke vil bli noe bedre. Problemstillinger møter man på overalt.. Men kanskje jeg rett og slett må kaste inn håndkle og innse at dette ikke var noe for meg. Men problemet er at jeg egentlig har veldig høye krav til meg selv, og behov for å føle at jeg mestrer jobben. Er også mye jeg er fornøyd med den, mest av alt kollegaene jeg jobber sammen med. Men jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at det er en dårlig ledelse der,- det ER det. Og det mener alle jeg jobber med. Men man får liksom ikke gjort noe med det, og det er det som er så utrolig frustrerende. Nei, jeg har det ikke så veldig bra nå i livet mitt.. det går utover forholdet mitt, sexlivet alt... Og det er skikkelig dritt. Alt jeg prøver er å gjøre en god jobb, men på grunn av alt jeg har beskrevet, virker det umulig! Så bra at du står på i jobben din, jeg tror du er en flink sykepleier! Og det er ikke bare noe jeg sier. Jeg sier det fordi du har en varme når du skriver. Du kommer faktisk med gode og fine råd. Og jeg føler på hele meg at du faktisk prøver å hjelpe andre mennesker.

Jeg er bare redd og synes det er dumt å måtte skifte jobb når jeg trives med kollegaene. Er bare alt det andre som virker håpløst.. Redd jeg må forandre på noe også, vil så gjerne at jeg skal klare det. MEN jeg må ogå lytte til meg selv, jeg er sint og sur hele tiden, og da er det kanskje ikke verdt det. Samtidig som det er vanskelig å bare bytte jobb! Hadde håpet at dette skulle løse seg, derfor jeg er i samme jobb.. Jeg er en fighter om ikke annet. Kjemper meg videre! Føler at det kanskje ikke blir bedre i noen annen jobb.. nesten redd for å skrive det, for da dømmer folk igjen. Og skriver at det er meg det er noe feil med. Jeg er førnøyd med den jeg er. Og gjør så godt jeg kan. Men om det ikke er bra nok, jaja.. Føles bare urettferdig fordi jeg oppriktig mener at det er mange sleipe personer som egentlig ikke gjør noen bedre jobb enn meg.. men blir likevel behandlet bedre. Jaja, tusen takk skal du ha i hvertfall!

Bare hyggelig, og takk for mine ord Men jeg tror at flere av de andre som har skrevet her inne, også bare er ute etter å hjelpe deg. Jeg skjønner godt at du er redd for å si opp jobben du har nå og gå til noe annet. Man vet jo aldri hvordan det blir. Og som du sier - du er deg, og du trives med å være den du er. Og det er ingenting feil ved det. Det eneste er at man ofte er nødt til å forandre seg etter hvem man er med, og hvor man er. Dessverre er det slik at mye av livet er et slags skuespill. Man klistrer på seg et smil når man egentlig vil skrike av sinne, man presser fram en latter når man egentlig vil gråte, og man later som man godtar ting man egentlig ikke aksepterer i det hele tatt.

Som lærer så må man hele tiden omstille seg etter hvem man skal undervise. Man må ha en enorm tålmodighet... Man må tåle å bli snakket om. (Dette betyr ikke at man skal finne seg i drit), man må (dessverre) møte en haug av utakknemlige, respektløse idioter (elever) både voksne og barn, alt ettersom hvor man jobber. Men så er det de takknemlige, de lærevillige, de som kommer med komplimenter og de som smiler til deg, som forhåpentligvis gjør det verdt for mange å jobbe som lærere, og som gjør at man kan like jobben sin.

Jeg tror de aller færreste av oss har en jobb de elsker. Som bare er fryd og gammen, og som de gleder seg til å gå på hver dag. Ofte når jeg tenker på det - at man skal gå i en jobb man ikke er 100% fornøyd med hver bidige dag kan jeg bli litt deprimert.. Men uansett så skal man ikke stå i en jobb man ikke kan fordra fordi andre forteller deg at det er deg det er noe galt med. Det er helt feil.

[Gjest Vampen]

Jeg er alltid ydmyk på jobb, så tror ikke de merker det. Jeg har fått mange gode råd her inne. Du er ikke en av dem. Håper ikke du jobber som psykolog som skal forstå andres psyke i hvertfall. Jeg har det ikke så bra nå, vanskelig å la være å syte da. Men det beste er om du slutter å kommentere, for kommer ingen vei med dine kommentarer. Skjønner ikke at du gidder, når du synes jeg framstiller meg selv så ræva som du sier. Gjør deg selv en tjeneste å la være å kommentere innlegg på personer du ikke liker. Ser ikke poenget med det.

Nei, jeg er heldigvis ikke psykolog. Jeg er som sagt lærer. Og derfor vet jeg også at elever, uavhengig av alder, merker veldig raskt hva læreren synes om dem. Og det påvirker igjen det som skjer inne i klasserommet.

Og kutt ut det jævla offerdramaet ditt. Jeg kjenner deg ikke, altså verken hater eller misliker jeg deg.

[MunaMadan]

Oh my god. Jeg kjenner meg igjen i alle utfordringene du beskriver. Blant annet at ord uttales annerledes enn de skrives, og bare det å ha stor bokstav i begynnelsen av en setning og riktig tegnsetting er en stor utfodring for de fleste. Dette er også noe jeg systematisk ser etter i min vurdering når jeg skal gi tilbakemeldinger til elevene. Jeg samler inn prøver, eller oppgaver, ser spesifikt etter dette osv. Hva mener du med at jeg har liten innsikt? Selv om du har lest all denne teorien i en bok og sikkert også opplevd den i praksis, gjør ikk deg til ekspert på området: Hvordan lærer man best bort alt dette til utenlandske elever, for det? Jeg bruker mange ulike metoder. Blant annet diktat, da får de sammenhengen mellom lyd, tale og skrivemåte.

Elevene liker dette og jeg ser resultater for hver gang, og de blir stadig flinkere og flinkere. Jeg er selv opptatt av rettskriving og mener det er utrolig viktig. Men det er ikke bare dette elevene sliter med. Det er selve forståelsen av norsk, leseforståelse, og syntaks ,- setningsoppbygging. De bytter om plassering av verb, substantiv, adjektiv osv. Og dette er ting vi jobber med hele tiden.

Problemet er ikke at jeg ikke er klar over hvilke utfordringer de sliter med. Problemet er at jeg som lærer faktisk ikke kan gjøre jobben for dem! De MÅ være motiverte og jobbe hardt selv! Selv rektor ahr sagt dette til dem, men skylder da på meg fordi de er svake.

Men så langt har ingen annen lærer lykkes i å lære de dette heller, på tross av at de fleste av dem har vært i systemet i mange år!

Jeg mener DERFOR at det er naturlig at det er en vanskelig gruppe å få opp på et godt nivå. Selv om vi lærenre jobber hardt, og står på dag ut og dag inn! PROBLEMET her er ikke at jeg ikke forstår problemstillingene,- men problemet er at jeg er ingen mirakelperson som kan fikse alt dette på null komma niks! Du er velkommen til å prøve, dersom du mener at gjennom å kunne alt dette, ha så stor innsikt og blablabla at du da kan forandre verden. Vel, ønsker deg lykke til!!

Jeg velger å overse at du tillegger meg å være selvutnevnt ekspert og istand til å redde verden pga mitt innlegg, som du mer eller mindre oppsummerer som blablabla.

Hvis du mistrives i jobben og med ledelsen, så bør du nok skifte jobb ja. Høres ikke ut som det kommer noe godt ut av denne arbeidssituasjonen. Selv om du er sliten av å være lærer, kunne du tenkt deg å dra ut i verden da, å være lærer i et u-land feks? Mange steder det er lite ressurser, hvor de har stor mangel på lærere. Jeg tenker at det kunne være veldig givende og meningsfyllt. Under et slikt opphold så kunne du jo samtidig skrevet om dine erfaringer og kanskje brukt det til en bok eller manusidè. Kanskje det ville hjulpet på det sinnet du har bygget opp inne i deg også, flytte fokus litt.

Uansett, lykke til!

Endret 26. januar 2014 av MunaMadan