konfirmasjon: Kristelig eller borgerlig? Hva valgte du?

[Gjest GreenSky]

Jeg var i konfirmasjon i helga. Flinke søster'n som gikk mot strømmen og konfirmerte seg borgerlig. (har blitt hjernevaska av meg, seffers ) Da jeg var på hennes alder konfirmerte meg kristelig. Det var vel fordi alle de andre konfirmerte seg kristelig (ikke en eneste borgerlig konfirmasjon det året) og jeg brydde meg ikke så veldig mye heller, at det gjorde noe. Det var først etterpå jeg begynte å tenke, det føltes "feil". Meldte meg ut av statskirka rett etterpå.

Jeg respekterer absolutt de som konfirmerer seg kirkelig pga sin tro, men jeg tror nok at mange unge bare følger strømmen, og ikke tenker så mye over det. Et lite flertall velger borgerlig konfirmasjon.

Hvilken type valgte du - og hvorfor?

[Edie]

Jeg konfirmerte meg borgelig. På den tiden hadde jeg absolutt ingen tro til kirken, men ville markere den såkalte overgangen til voksenlivet. Jeg trivdes godt på møter og lærte mye, og angrer ikke på valget mitt.

Det skal sies at både min bror og kusine hadde konfirmert seg borgelig før meg. Vi var vel en fire-fem i klassen som konfirmerte seg borgelig.

Men jeg er døpt i kirken, er fortsatt medlem i statskirken, og skal gifte meg i kirken. Ettersom jeg har blitt eldre, har tradisjon og tro blitt viktigere for meg.

[Gjest TomKrus]

Jeg var i konfirmasjon i helga. Flinke søster'n som gikk mot strømmen og konfirmerte seg borgerlig. (har blitt hjernevaska av meg, seffers ) Da jeg var på hennes alder konfirmerte meg kristelig. Det var vel fordi alle de andre konfirmerte seg kristelig (ikke en eneste borgerlig konfirmasjon det året) og jeg brydde meg ikke så veldig mye heller, at det gjorde noe. Det var først etterpå jeg begynte å tenke, det føltes "feil". Meldte meg ut av statskirka rett etterpå.

Jeg respekterer absolutt de som konfirmerer seg kirkelig pga sin tro, men jeg tror nok at mange unge bare følger strømmen, og ikke tenker så mye over det. Et lite flertall velger borgerlig konfirmasjon.

Hvilken type valgte du - og hvorfor?

Min historie er veldig lik. Konfirmerte meg kirkelig mer for at alle andre gjorde det og for familiens skyld, men trodde aldri på noe av "konfirmasjonspensumet". Vurderte aldri borgerlig konfirmasjon. For meg var det enten kirkelig som alle andre eller ingen konfirmasjon. Meldte meg ut av statskirken og inn i hef noen år senere.

[Gjest Malama]

Jeg synes det er grunnleggende feil å kalle den borgerlige seremonien for konfirmasjon jeg.... for konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen, og det er jo ikke akkurat det den borgerlige løsningen er, så det burde het noe helt annet...

Jeg har fullstendig respekt for de som velger en borgerlig løsning fordi det føes mer rett for dem altså, synes bare ordet "konfirmasjon" hører til den kirkelige løsningen.

Forøvrig er jeg selv konfirmert ( altså i kirka) og det angrer jeg slett ikke på. Skulle jeg valgt igjen, hadde jeg atter en gang valgt kirka.

Men fint at vi har et borgerlig alternativ for de som ønsker denne "overgangsriten" uten religion altså, misforstå meg ikke.

[Grooo]

Konfirmerte meg kirkelig fordi jeg var (og er) kristen. Men må ærlig innrømme at jeg kjedet livet av meg på timene og undervisningen, vi hadde en ur-gammel prest som var utrolig tørr og kjedelig. Jeg fikk ikke noe ut av det, de andre fikk bare ett enda mer negativt syn på det å være kristen. Noe jeg forstår godt, for dette var gørr-kjedelig...

[Gjest TomKrus]

Jeg synes det er grunnleggende feil å kalle den borgerlige seremonien for konfirmasjon jeg.... for konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen, og det er jo ikke akkurat det den borgerlige løsningen er, så det burde het noe helt annet...

Fra human.no ang. borgerlig konfirmasjon:

Ordet konfirmasjon har vi skaffet oss takket være en "gjenbruksordning". Konfirmasjon var betegnelsen på en rekruttskole for romerske soldater. 1500 år senere tok kirken ordet i bruk til sitt formål. Siden har mange ment at Human-Etisk Forbund har stjålet ordet "konfirmasjon" fra kirken. Nei, det var som nevnt en gjenbruksordning. Ordet var ikke til å unngå. Hvorfor? Fordi vi skulle finne navn på en verdslig konfirmasjonsordning. Den kirkelige konfirmasjon hadde allerede langt på vei vært en verdslig ordning gjennom flere hundre år. Konfirmasjon i kirken var nødvendig for å oppnå rent verdslige goder så som videre utdanning, arbeid og giftermål. Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt. Det norsk folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet "konfirmasjon".

[Gjest Malama]

Mulig det, fra gammelt av, men slik det er definert i min ordbok er konfimasjon en bekreftelse av dåpspakta.

At ordet fra gammel romersk tradisjon (da selvsagt på et litt annet språk enn norsk) hadde en annen betydning forandrer ikke det faktum at i norsk språk har dette ordet slik det er definert og alment oppfattet en religiøs betydning.

Derfor er det FOR MEG helt feil å kalle denne denne borgerlige seremonien for "konfimasjon" fordi det da slik ordboka definerer det blir "borgerlig bekreftelse av dåpspakta" og det henger bare ikke på greip... Men, det at dette er grunnleggende feil FOR MEG betyr ikke at alle andre er enige. Og det respekterer jeg selvsagt.

[opa|]

Jeg konfirmerte meg også kristelig fordi alle de jeg kjente og hadde lyst til å "gå sammen med" gjorde dette. Når jeg tenker på det seinere, føles det også "feil", så hadde jeg hatt de samme tankene den gangen som da, vil jeg kanskje vurdert borgerlig nøyere.

Når det gjelder "strømmen" så er det faktisk veldig mange i min kommune som konfirmerer seg borgerlig nå. Mener å huske at det var snakk om hele 123 i følge lokalavisen, og selv om et flertall velger kristelig, er det ikke lenger en så klar strøm som før, og det er ikke uvanlig lenger at folk velger den borgerlige versjonen

[Gjest TomKrus]

At ordet fra gammel romersk tradisjon (da selvsagt på et litt annet språk enn norsk) hadde en annen betydning forandrer ikke det faktum at i norsk språk har dette ordet slik det er definert og alment oppfattet en religiøs betydning.

Det var ikke allment oppfattet blant noen av mine venner at det var bekreftelse av dåpspakten vi gjorde da vi konfirmerte oss. Tror heller ikke at noen av min familie så det som det. Vi gjorde noe alle andre ungdom i vår alder gjorde og hadde alltid gjort. Det var primært en overgansrite og familiefest. Ikke noe annet. Jeg er klar over hva ordboken sier, men det er ikke nødvendigvis den allmenne oppfatningen av en konfirmasjon. Verdsliggjort ble den vel for lenge siden.

[Jinx]

Jeg konfirmerte meg kristelig pga min tro!

Jeg synes det er grunnleggende feil å kalle den borgerlige seremonien for konfirmasjon jeg.... for konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen' date=' og det er jo ikke akkurat det den borgerlige løsningen er, så det burde het noe helt annet...[/quote']

Det er jeg enig i ..

Skjønner absolutt ikke hvorfor man konfirmerer seg borgerlig..

Enn om man skulle døpt seg borgerlig ??

I forhold til dåp har vi jo nå fått navnefest.

Men hvorfor ha navnefest er vel en annen debatt

[Piglet]

Jeg komfirmerte meg borgerlig, og er veldig glad for det. Jeg lærte masse om etik og moral, som jeg tror ga meg en god balast på veien mot det voksne liv.

Malama: Ordboken din tar feil. Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet konfirmare, som ganske riktig betyr bekrefte (altså dåpen), men også støtte og styrke. Og det å støtte og styrke mener jeg alle typer konfirmasjon bidrar til. Dette lærte jeg i HEFs konfirmasjonsundervisning.

Her i DK finnes det ingen alternativ til konfirmasjon i kirken, og det synes jeg er veldig problematisk. Ungdommene har ikke noe valg, og får dermed ikke muligheten til å tenke igjenom hva det å konfirmere seg i kirken innebærer. Generelt synes jeg foreldre har et stort ansvar for å snakke med barna sine om hva konfirmasjon og bekreftelse av dåpen vil si. Mine foreldre tilbød å "bare" holde en ungdomsfest for meg, hvis jeg ikke ønsket en konfirmasjon. Det synes jeg er et godt utgangspunk for å fjerne det presset noen unge kanskje føler ved at de må konfirmere seg i kirken får å få gaver og bli "akseptert". Synes selvfølgelig at det er helt fint med kirkelig konfirmasjon hvis det er det man ønsker og tror på, men tror mange ville ha godt av å følge konfirmasjonsundervisningen til HEF også.

Piglet

[Gjest TomKrus]

I forhold til dåp har vi jo nå fått navnefest.

Men hvorfor ha navnefest er vel en annen debatt

Hvorfor skal man gidde å debattere hvorfor man ønsker å feire navngivingen av barnet da? Dette er da veldig vanlig i mange kulturer. Og det er vel primært derfor mange velger å døpe barnet også. Det er ikke så mange kristne i dette landet.

Vi kan kanskje heller debattere hvorfor de kristne valgte julen som gebursdagen til Jesus. Kunne de ikke brukt en annen dag i stedet?

[Jinx]

Vi kan kanskje heller debattere hvorfor de kristne valgte julen som gebursdagen til Jesus. Kunne de ikke brukt en annen dag i stedet?

Ja, du kan jo starte en tråd om det du

Ang navnefest.. Har man ikke det først og fremst for å

få gaver til barnet sitt ??

[Gjest Mrs. Potter]

Jeg konfirmerte meg kristelig..fordi alle vennene mine gjorde det.

det var endel som konfirmerte seg borgelig også det året,men ingen av de jeg kjente.

[Gjest 1111]

Jeg valgte borgelig konfirmasjon og jeg er fortsatt veldig glad for at jeg gjorde det. har ikke noe forhold til kristendommen i det hele tatt - har for så vidt aldri hatt det heller. (og det kan jo også nevnes at jeg ikke ble døpt, men hadde navnefest)

[Gjest TomKrus]

Ang navnefest.. Har man ikke det først og fremst for å

få gaver til barnet sitt ??

Hører rykter om at det er derfor man gifter seg også. Ikke for å få gaver til barnet, men til seg selv

[Jinx]

Hører rykter om at det er derfor man gifter seg også. Ikke for å få gaver til barnet, men til seg selv

Hm..

Du snakker for deg selv nå skjønner jeg...

[Gjest GreenSky]

Jeg synes det er grunnleggende feil å kalle den borgerlige seremonien for konfirmasjon jeg.... for konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen, og det er jo ikke akkurat det den borgerlige løsningen er, så det burde het noe helt annet...

Jeg satt å hørte på en tale fra humanistforbundet holdt til de borgerlige konfirmantene på lørdag. Ordet konfirmasjon kommer fra det latinske ordet confirmatio, som betyr stadfestelse eller styrkelse. Hun sa at dette ordet i utgangspunktet ikke har noe med kristendom å gjøre, og at humanistene har valgt å fortsette å bruke det samme ordet pga at det ikke finnes noe annet ord som er mer dekkende.

[Dru]

Jeg konfirmerte meg borgerlig, og har ikke angret et sekund på det.

Det jeg egentlig reagerte på var ei venninne av meg som døpte seg et år før konfirmasjonen, selv om hun ikke var kristen. Hvorfor? Jo, så hun kunne konfirmere seg i kirka sammen med alle de andre...

For meg handlet det om respekt for kristendommen, jeg ville ikke konfirmere meg i kirka fordi alle andre gjorde det. Jeg oppfattet det allerede da som grunnleggende respektløst mot kristendommen og de kristne.

[M-ling]

Jeg konfimerte meg borgerlig, noe jeg er litt glad for i dag - ikke fordi det spiller noen rolle for meg, men fordi det da var så og si ingen som gjorde det der jeg bodde, samt at man var garantert kanskje dobbelt så mye pengegaver dersom man konfirmerte seg i kirken.

Så det synes jeg var bra gjort av meg som 14-åring.