Er vi uvanlige?

[AnonymBruker]

Men hvordan VET man at barnet aldri kommer til å sove borte? Ting kan skje, der behovet melder seg. Selv om det å sove borte ikke er et must, så anser jeg det som best for barnet at det har andre trygge omsorgspersoner enn foreldrene. Og det betyr nødvendigvis at de i løpet av de tidlige årene lærer seg at disse finnes, gjerne gjennom annet enn overnatting altså. Jeg syns absolutt en toåring kan begynne å lære at det finnes trygge favner andre steder enn hos mamma og pappa, dersom man har muligheten til dette.

Men hvordan skal man gjøre dette når barnet helt tydelig mistrives med å være uten mamma eller pappa? Det er kanskje enkelt for dere med tøffe barn å gjøre det, men jeg tror ikke press vil gjøre ting bedre i vår situasjon. Jeg tror hun vil bli enda mer usikker og at det tar enda lenger tid før hun finner trygghet borte. Hun er jo bare to år.

Jeg kan ikke huske at mine og venners foreldre på død og liv skulle ha barnevakt med overnatting fra barna var små. Tror det er et fenomen nå, for å selvrealisere seg.

Kan også nevne at vi nå bor et midlertidig sted, hvor ingenting er våre ting. Vi bygger hus og venter på at det skal bli ferdig. Jeg føler jenta vår ble mer usikker og utrygg da vi flyttet ut av gamle huset vårt og inn i det midlertidige. Det var for tre måneder siden. Håper kanskje det blir annerledes igjen når huset er ferdig.

Anonymous poster hash: bad1a...6ed

[Silfen]

Ved å unngå situasjonen så blir det iallfall ingen bedring.

[AnonymBruker]

Men hvordan skal man gjøre dette når barnet helt tydelig mistrives med å være uten mamma eller pappa? Det er kanskje enkelt for dere med tøffe barn å gjøre det, men jeg tror ikke press vil gjøre ting bedre i vår situasjon. Jeg tror hun vil bli enda mer usikker og at det tar enda lenger tid før hun finner trygghet borte. Hun er jo bare to år.

Jeg kan ikke huske at mine og venners foreldre på død og liv skulle ha barnevakt med overnatting fra barna var små. Tror det er et fenomen nå, for å selvrealisere seg.

Kan også nevne at vi nå bor et midlertidig sted, hvor ingenting er våre ting. Vi bygger hus og venter på at det skal bli ferdig. Jeg føler jenta vår ble mer usikker og utrygg da vi flyttet ut av gamle huset vårt og inn i det midlertidige. Det var for tre måneder siden. Håper kanskje det blir annerledes igjen når huset er ferdig.

Anonymous poster hash: bad1a...6ed

Men det er jo ikke slik at barn forstår at dere foreldre kommer tilbake helt av seg selv. "Trygge barn" har alt forstått at når mor eller far går ut døren så kommer de tilbake igjen. Dette har barnet erfart gang på gang på gang og er dermed like trygg på det som jeg og du er på at sola står opp også i morgen.

For ditt barn er her en glipp. Man kan derfor anta at barnet ikke har erfart at mor og far kommer igjen ofte nok. Jeg ville derfor startet med å "forlate" i korte perioder. Om og om og om og om igjen. For at dere vil returnere er noe ungen MÅ lære. Det er faktisk like viktig som å lære å lese. Dere vil vel at ungen skal forstå at dere aldri vil bare forsvinne?

Så når dere er hos bestemor så går dere ut av rommet. Om ungen er ok med 5 min, så gå ut 5 min. Om og om igjen. Når ungen er ok med 10 min så forlater dere huset for 10 min. Kanskje kan dere la ungen være ute hos bestemor mens dere går i butikken en halvtime? På kino 3 timer? Og først når barnet er trygg og har forstått at foreldre er som boomeranger og aldri er å bli kvitt så kan h*n overnatte. Men det er jo ikke slik at man bare plumper ungen fra seg. Man øver. Og øver.

Anonymous poster hash: 88097...be6

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke slik at barn forstår at dere foreldre kommer tilbake helt av seg selv. "Trygge barn" har alt forstått at når mor eller far går ut døren så kommer de tilbake igjen. Dette har barnet erfart gang på gang på gang og er dermed like trygg på det som jeg og du er på at sola står opp også i morgen.

For ditt barn er her en glipp. Man kan derfor anta at barnet ikke har erfart at mor og far kommer igjen ofte nok. Jeg ville derfor startet med å "forlate" i korte perioder. Om og om og om og om igjen. For at dere vil returnere er noe ungen MÅ lære. Det er faktisk like viktig som å lære å lese. Dere vil vel at ungen skal forstå at dere aldri vil bare forsvinne?

Så når dere er hos bestemor så går dere ut av rommet. Om ungen er ok med 5 min, så gå ut 5 min. Om og om igjen. Når ungen er ok med 10 min så forlater dere huset for 10 min. Kanskje kan dere la ungen være ute hos bestemor mens dere går i butikken en halvtime? På kino 3 timer? Og først når barnet er trygg og har forstått at foreldre er som boomeranger og aldri er å bli kvitt så kan h*n overnatte. Men det er jo ikke slik at man bare plumper ungen fra seg. Man øver. Og øver.

Anonymous poster hash: 88097...be6

Takk for godt forslag! Det skal prøves ut. Men vi kommer til å vente med å prøve det ut frem til vi har flyttet inn i huset som bygges og ting har roet seg litt. Men det skal prøves!

Anonymous poster hash: bad1a...6ed

[Schadenfreude]

Mini på 16 måneder har aldri sovet borte, han heller. Vi har rett og slett ikke hatt behovet for det. Syns det er så lite tid vi har sammen med ham allerede, nå som vi er i jobb og han er i barnehagen på dagtid i uka, så jeg er skikkelig gjerrig på å låne ham bort.

Når det er sagt trives han veldig godt sammen med besteforeldrene, så de kommer til å få låne ham mer etterhvert. I hvert fall hvis det viser seg at han syns det er stas, det blir selvsagt noe annet om han blir utrygg av det.

Jeg tenker som så at både besteforeldre og Mini kan ha glede av å være alene sammen litt og at det kan være praktisk at han er vant med å være sammen med dem dersom vi skulle ha behov for barnevakt natta over eller lignende. Men det er ikke noe jeg er fast bestemt på å gjennomføre DERSOM det virker som om ungen ikke er klar for det.

[kaprifolen]

Her ser jeg heller ikke noen grunn til at hun skal på overnatting hos andre enda, hun er 13 mnd. Hun våkner fortsatt som regel en gang om natten, og da skal hun vite at mamma og/eller pappa er der.

I løpet av våren må vi begynne å øve på overnatting, da hun skal bli storesøster til sommeren, men aller helst har jeg mest lyst til å ha henne i reiseseng på familierommet på sykehuset, kjenner jeg..

Tenk om man kunne bestille dagtidsfødsel uten komplikasjoner, og rekke hjem igjen til leggetid, hehe!

[Enyya]

I tidligere innlegg skriver du at besteforeldre kun har hatt henne noen timer og nå har hun også overnattet der?

Hvis barnet deres er så redd som det virker på deg, så tenker jeg hun absolutt trenger trening i å være litt borte fra dere. Virker som om hun lider av veldig sterk separasjonsangst.

Det er den siste setningen her jeg blir kraftig provosert av! Ja, det er vanlig at barn gråter når foreldrene går. Men når vi var hos mine foreldre etter hun hadde vært på overnatting der, så klenget hun på oss og var livredd for at vi skulle dra fra henne. Det var full krise om en av oss gikk på do. Dette vil jeg ikke utsette henne for igjen.

Anonymous poster hash: bad1a...6ed

[AnonymBruker]

I tidligere innlegg skriver du at besteforeldre kun har hatt henne noen timer og nå har hun også overnattet der?

Hvis barnet deres er så redd som det virker på deg, så tenker jeg hun absolutt trenger trening i å være litt borte fra dere. Virker som om hun lider av veldig sterk separasjonsangst.

Leser du første innlegget mitt så ser du da at jeg har skrevet at hun har vært på overnatting hos besteforeldre!! Mener du fortsatt at hun lider av sterk separasjonsangst når det går supert i barnehagen? Ingen problem der. Jeg innbiller meg at all uroligheter rundt midlertidig bosted er en medvirkende årsak til skepsisen hennes.

Anonymous poster hash: bad1a...6ed