Henting/ bringing av særkullsbarn - kan mor nekte å bidra?

[Gjest sliten i dag]

Du har min fulle sympati la Flaca.

Det er helt tydelig at barnets mor ikke tar hensyn til barnet sitt og tenker på at barnet faktisk har behov for å møte sin far. "Hvis han vil se henne får han hente og kjøre henne" - dette sier det meste om hvor egoistisk moren er *ggggggrrrrrrrrrrrrr*.  Jeg blir så sint når jeg hører selv.  

Jeg fatter ikke foreldre som kan sette sin "hevn/bitterhet" ovenfor den andre voksne foran barnet. Hadde jeg hatt barn og flyttet fra barnefaren, ville jeg strukket meg langt for at barnet skulle kunne ha samvær med faren, og det uten at faren skulle ta alle utgifter i den forbindelse.

Og så var det det med at en historie ofte har flere sider. Så snevre mange av dere er..... :fy:

[la Flaca]

Har lest denne tråden, og må jammen si at du inntar en lite hyggelig og arrogant holdning til hva andre måtte mene. Jeg opplever en viss sjalusi hos deg og en vanskeliggjøring av noe som ikke burde være et problem. Når dere allikevel er såpass sjelden sammen med din samboers datter, burde det vel ikke bety at far må ta mindre del i stell av den lille som kommer fordi han må kjøre og hente sin datter en sjelden gang. Jeg tror fint du klarer å passe babyen disse få gangene "lille venn" (typisk hersketeknikk utsagn.

Vi har overhodet ikke vært sjelden sammen med datteren siden mor reiste - til tross for null deltagelse fra henne. Vi har faktisk hentet datteren hver 3 torsdag, og hatt henne til tirsdag-onsdag uka etter, i tillegg til ferier! Det har betydd at vi har tatt fri mange uker i året for å kunne hente/ bringe, og være hjemme med henne.

Vi har sett med gru på dagen da hun skulle begynne på skolen - da kan vi ikke opprettholde denne måten å gjøre samværet på. På toppen av alt faller familieforøkelsen sammen med skolestart. -Nå som hun får søsken burde hun være oftere hos oss heller enn sjeldnere. Det er altså ikke barnefødsel som er hovedproblemet, men kombinasjonen. See?

[Bronce]

Typisk bedrevitere å beskylde stemor for å være sjalu, dårlig argument spør du meg! Kjøring 100 mil til sammen hver tredje helg er MYE, ISÆR hvis du har en liten baby! Dessuten er det MOR som har valgt å flytte, det er MOR som SAMMEN med far burde legge til rette for at samvær skal kunne skje i ordnede former og så ofte som mulig!

Det blir bare pes for hele familien, far som gruer seg til kjøreturen osv.

De som velger å kalle denne stemoren sjalu fordi hun vil ha livet i ordnede og rettferdige former for at babytiden skal bli rolig, og pga at stebarnet begynner på skole nå og fordi BARNA skal få god og jevn kontakt - de som kaller dette sjalusi må være vanskelige og skilte mødre som gir fan i faren til barna sine - bare han betaler bidrag selvsagt!

[Gjest Anonymous]

Typisk bedrevitere å beskylde stemor for å være sjalu, dårlig argument spør du meg! Kjøring 100 mil til sammen hver tredje helg er MYE, ISÆR hvis du har en liten baby! Dessuten er det MOR som har valgt å flytte, det er MOR som SAMMEN med far burde legge til rette for at samvær skal kunne skje i ordnede former og så ofte som mulig!

Det blir bare pes for hele familien, far som gruer seg til kjøreturen osv.

De som velger å kalle denne stemoren sjalu fordi hun vil ha livet i ordnede og rettferdige former for at babytiden skal bli rolig, og pga at stebarnet begynner på skole nå og fordi BARNA skal få god og jevn kontakt - de som kaller dette sjalusi må være vanskelige og skilte mødre som gir fan i faren til barna sine - bare han betaler bidrag selvsagt!

Jeg mente at la flaca kunne være sjalu midt oppe i alt som skjer. Og det er faktisk lov og være sjalu, jeg har vært der selv.Og vet også hvor jævlig det kan være...

Hun skal ikke skjemmes over det! Jeg vil ikke påstå at jeg vet så mye bedre enn alle andre fordi om jeg lurte på om hun kunne være sjalu! Jeg holder heller kjeft enn og mene noe om alt og alle!

Her har mor valgt og flytte, men det kan være gode grunner til det: jobb, nærheten til egen familie osv. osv. Min manns eks valgte også og flytte og vi kunne ikke gjøre noe annet med det enn og innrette oss etter beste evne.

Og hvis du kan sitte og si at jeg er både vanskelig og i tillegg må jeg være skilt for og påstå at la flaca kan være sjalu, så er jeg faktisk ingen av delene. Det hadde vært mer merkelig hvis hun overhodet ikke var sjalu! Hun er jo tross alt glad i mannen sin og muligens redd for at noe skal ødelegge for forholdet dems.

Det er fullt mulig jeg er vansklig i dine øyne, men vi er alle forskjellige og jeg prøver og se tingene fra alles perspektiv.

Og ting hadde faktisk vært enklere hvis man holdt en hygglig tone mot hverandre når man diskuterer ting. Person angrep kommer man sjelden langt med!

[Letti]

Ja, dette var jo meg da uten og logge meg på...............

[la Flaca]

Må bare få kommentere at intensjonen med innlegget ikke var å svartmale mor, men å få greie på hvilke rettigheter man har i forhold til samvær osv. Hvem som er "drittsekken", meg - far eller mor er vel heller underordnet. Men diskusjoner generelt (og særlig på KG) har det jo med å ta sånne vendinger...

[Gjest Anonymous]

Stemor blir her beskyldt for å være sjalu, ingen av innleggene hennes forteller at det er slik hun føler det, alltså er dette en følelse som andre tillegger henne :o Disse "andre" blir da fornærmet når jeg tillegger dem følelser og meninger

Mvh ikke pålogget BRONCE

[nessi]

Jeg kan ikke skjønne at det nye barnet kan ha noe med saken å gjøre i dette tilfelle.

Når to personer som har et barn sammen, velger å ikke bo sammen, bør begge de voksne gjøre det de kan for at barnet skal kunne ha samvære med begge foreldrene sine. Det er nå min mening. Og dette gjelder uansett om barnet til vanlig bor hos mor eller far.

Jeg synes den nye regelen om at utgifter i forbindelse med henting og bringing av barn ved samvær er en rettferdig regel.

[Gjest Anonymous]

Er selv alenemor, og gjør selvfølgelig alt for at min sønn skal få møte, og bli godt kjent med sin far, da dette er veldig viktig. Jeg bor i Trondheim, han i Oslo, og vi veksler annenhver helg på å fly med sønnen vår til hverandre. Vi er ikke supervenner, men forstår jo viktigheten i at han skal ha både en god mors- og farsfigur. un burde skjerpe seg, uansett hva som ligger bak. lykke til

[Gjest sliten i dag]

Vi har overhodet ikke vært sjelden sammen med datteren siden mor reiste - til tross for null deltagelse fra henne. Vi har faktisk hentet datteren hver 3 torsdag, og hatt henne til tirsdag-onsdag uka etter, i tillegg til ferier! Det har betydd at vi har tatt fri mange uker i året for å kunne hente/ bringe, og være hjemme med henne.

Vi har sett med gru på dagen da hun skulle begynne på skolen - da kan vi ikke opprettholde denne måten å gjøre samværet på. På toppen av alt faller familieforøkelsen sammen med skolestart. -Nå som hun får søsken burde hun være oftere hos oss heller enn sjeldnere. Det er altså ikke barnefødsel som er hovedproblemet, men kombinasjonen. See?

Beklager litt krass tilbakemelding Jeg er litt grinete i dag... men det er ikke til å komme bort fra at saken gjerne har to sider. Har mor sagt noe om hvorfor hun bidrar så lite?

[Gjest sliten i dag]

Typisk bedrevitere å beskylde stemor for å være sjalu, dårlig argument spør du meg! Kjøring 100 mil til sammen hver tredje helg er MYE, ISÆR hvis du har en liten baby! Dessuten er det MOR som har valgt å flytte, det er MOR som SAMMEN med far burde legge til rette for at samvær skal kunne skje i ordnede former og så ofte som mulig!

Det blir bare pes for hele familien, far som gruer seg til kjøreturen osv.

De som velger å kalle denne stemoren sjalu fordi hun vil ha livet i ordnede og rettferdige former for at babytiden skal bli rolig, og pga at stebarnet begynner på skole nå og fordi BARNA skal få god og jevn kontakt - de som kaller dette sjalusi må være vanskelige og skilte mødre som gir fan i faren til barna sine - bare han betaler bidrag selvsagt!

Hvorfor er det slik at man må være vanskelig og skilt mor som gir fan i faren til barna sine for å antyde at stemor kanskje kan være litt sjalu?

Ja, jeg er skilt, men jeg har et glimrende samarbeid med far til mine to barn. Vi har dem annenhver uke, snakker sammen flere ganger i uken, gjør til og med ting sammen med barna i ny og ne. Og ingen av oss betaler bidrag :-)

Det kan være jeg har mistolket henne litt, noe som er lett i skriftlig fora, men jeg forstod det slik at hun heller ville at far skulle være hjemme med ny baby og at det da ble vanskelig å ta seg fri for å hente datter. Dessuten vet vi jo egentlig ikke hvordan eller hvorfor mor "sitter med hendene i fanget".

[liv]

nå har ikke jeg lest hele, men har en kliten kommentar til å la små barn reise alene. Da jeg var 5 år så fly jeg aleine mellom øst og vestlandet flere ganger. Har ikke tatt noen skade av det jeg..

[la Flaca]

Beklager litt krass tilbakemelding Jeg er litt grinete i dag... men det er ikke til å komme bort fra at saken gjerne har to sider. Har mor sagt noe om hvorfor hun bidrar så lite?

Kjenner ikke mor noe særlig ettersom hun er lite deltagende i dette. Men jeg har jo spurt far litt om kommunikasjonen dem imellom. Mor uttrykker visst at hun bidrar mer enn nok. Hun er jo alene om datteren i det daglige :o , og beklager seg faktisk over det. (Antakelig er det glemt at hun valgte det selv).

Selvfølgelig kan det være mange sider av den saken også, men man bør nå uansett sette barnas interesser fremfor sine egne eventuelle nykker.

[Gjest Tex]

Til Tex - Mulig dine barn/stebarn passer til så lite samvær eller ikke "tåler" å reise - men da er det dere voksne som har skylda for det! Mammadalter kommer ikke langt i livet

Barn som er så små bør ikke reise alene, du kan spørre en hvilken som helst ekspert. Men jeg går utifra at du alltid utstyrer dine med mobiltelefon, at de vet hvordan de skal forholde seg i en hver katastrofe og at de er veldig selvstendige små barn som klarer seg helt selv bestandig. i enhver situasjon. Videre regner jeg med at de kan klokken slik at de kan følge med på hvor langt de har reist og hvor langt det er igjen, at de kan lese kart slik at de vet hvor de er og kan fortelle det ved en ulykke og at de selvsagt kan alle nødnumrene.

Mine barn ville aldri blitt overlatt til seg selv på denne måten, jeg er altfor glad i dem til det. Forøvrig har jeg verdens beste forhold til stemoren. Og mammadalt kan du være selv.

[Letti]

Barn som er så små bør ikke reise alene, du kan spørre en hvilken som helst ekspert. Men jeg går utifra at du alltid utstyrer dine med mobiltelefon, at de vet hvordan de skal forholde seg i en hver katastrofe og at de er veldig selvstendige små barn som klarer seg helt selv bestandig. i enhver situasjon. Videre regner jeg med at de kan klokken slik at de kan følge med på hvor langt de har reist og hvor langt det er igjen, at de kan lese kart slik at de vet hvor de er og kan fortelle det ved en ulykke og at de selvsagt kan alle nødnumrene.

Mine barn ville aldri blitt overlatt til seg selv på denne måten, jeg er altfor glad i dem til det. Forøvrig har jeg verdens beste forhold til stemoren. Og mammadalt kan du være selv.

Bronce:

Jeg vil også påsta at mine barn ikke er mammadalter. De er svært selvstendige i forhold til sin alder, og uansett om de hadde vært mammadalter eller ikke, aldri i livet om de som seksåringer skulle overlates til seg selv på en buss eller tog alene i flere timer. Det har ingenting med og være mammadalt og gjøre!

Det er direkte usakelig og komme med slike kommentarer.

I mitt forhold til min manns eks og min manns sønn, så er det faktisk jeg som har pushet på at han måtte begynne og ta toget selv da han kom i en viss alder. Men jeg ville aldri påstå at min stesønn var en mammadalt.

Det er for dumt!!!

[Bronce]

Tex skrev:

"Men kjære deg LaFlaca, du må jo forstå at det ikke finnes mange som bor tjuefem mil fra sine skolebarn som ser dem noe særlig mer enn tre fire ganger i året. Derfor kan jeg ikke forstå at det kan være noe problem for hverken deg eller din mann at han kjører og henter disse gangene.

Hva i all verden er det du mener med sure oppstøt...? "

Tja Tex, sure oppstøt er hva jeg kaller kommentaren din ovenfor

Måten du svarer LaFlaca på er belærende og nedlatende, og i min verden FORSTÅR jeg ikke mennesker som mener akkurat det du skriver ovenfor

Du og Goliat reagerer på måten jeg skriver på, tar mine innlegg som en personlig fornærmelse, ser dere ikke at jeg bare etterligner deres måte å skrive på

Vell, vi kan jo være enige i at vi er uenige

[Gjest Tex]

Tja Tex, sure oppstøt er hva jeg kaller kommentaren din ovenfor  

Måten du svarer LaFlaca på er belærende og nedlatende, og i min verden FORSTÅR jeg ikke mennesker som mener akkurat det du skriver ovenfor  

Du og Goliat reagerer på måten jeg skriver på, tar mine innlegg som en personlig fornærmelse, ser dere ikke at jeg bare etterligner deres måte å skrive på  

...så egentlig sier du bare at vi er teite og ikke engang ser at du senker deg ned på vårt nivå for at vi skal forstå hvor dumme vi er....?

[la Flaca]

Nå må dere være snille med hverandre, Tuppen og Lillemor!

[Bø]

For å komme tilbake til det tråden egentlig handlet om. Hva slags ordning kunne dere tenke dere å ha da LaFlaca?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ville ha sett særlig lyst på å sende mitt barn på en 50-mils reise annenhver helg. Det blir slitsomt!

Jeg hadde foretrukket sjeldnere, men mer langvarig samvær.

Hva om dere alle tre går på et familievernkontor? De ansatte der har som regel god peiling på hvilke ordninger som fungerer. Dere kan bestille en time der mor bor, så blir det vanskeligere for henne å si nei.

Alle har godt av å høre vurderinger av en objektiv tredjepart.

Men dersom mor er forlatt, og er såra og fornærmet, vil kanskje ditt nærvær forverre situasjonen.

Selv om far ikke har delt foreldreansvar, kan han med enkelthet få det. Han må kanskje gå rettens vei, men sannsynligvis vil mor gi seg før det har gått så langt. (I en slik sak vil ALLTID far vinne, og få delt ansvar.) Det er unektelig litt rart at han ikke allerede har det. Han har kanskje ikke vært like engasjert hele veien, og mor kan være sår pga det, og føle at hun har større "hevd" på barnet.

Dersom far jobber for det, vil han få en samværsordning som er forpliktende. Dersom mor saboterer dette, vil hun bli ilagt bøter hver gang. Så det kommer også an på fars engasjement. Dersom han virkelig vil ha et nært og godt forhold til dattera må han kjempe for henne, om så det betyr å gå rettens vei.

Lykke til!

[la Flaca]

Kvinnen i hans liv: Mange spørsmål, og jeg får ikke til å dele opp sitater, så jeg får bare ta ett av gangen:

Vi kunne tenke oss samvær hver 3 uke, der mor kunne kjøre datteren til oss etter skoletid, og vi hjem igjen etter helga. Benytte kollektivtransport begge veier dersom noen kunne holde et øye med jenta. Så langt har vi hatt henne 5 dager hver 3 uke, men det går ikke nå som hyn begynner på skolen.

Vi har fått time på Familievernkontoret om 2 uker, men jeg skal ikke være med. Ville gjerne, men føler dette er noe far og mor må finne ut av. For ordens skyld: Mor er ikke "forlatt", men flyttet hjem til mor med hvalpen og dattera på 1 da mannen min var utenlands for å hente bil til henne. :o

Vi håper å slippe å gå rettens vei. Faren har vært like engasjert og stilt opp maksimalt hele veien, så mor har ingen grunn til å være bitter. Grunnen til at han ikke har delt ansvar er nok at han er en smule feig, samt at hun har vært flink til å antyde "trusler"!