Henting/ bringing av særkullsbarn - kan mor nekte å bidra?

[Gjest Anonymous]

Hva ønsker barnet da? Synes hun det er greit å kjøre 50 mil annen hver helg? Jeg har en sønn på samme alder. Han synes en kjøretur på 10-15 mil er langt.

Kanskje dere av og til kan tilbringe en helg i nærheten av barnets bosted eller hennes mor kan ta en helg i nærheten av deres bosted? Forutsatt at det finnes overnattingsmuligheter (rimelig hotell). Det blir jo fryktelig mye kjøring ellers. Forstår jo veldig godt at 100 mil annen hver helg er forferdelig slitsomt for din mann. Synd at dere bor så langt fra hverandre. Særlig nå som hun skal få en lilten søster eller bror.

Jeg ville ikke sendt min sønn alene med kollektivtransport selv om hans far "bare" bor 3-4 mil herfra.

Jeg vil anbefale mindre samvær i helgene og heller prioritere ferier, telefonkontakt og brev. Ellers tror jeg både din mann og barnet sliter seg ut. Hvis samværet ikke blir så hyppig blir det kanskje også lettere for mor å dele på kjøringen.

[Nasseline]

Et lite spørsmål til dere her som ikke lar barna deres reise alene... Skal ikke barna få bli selvstendige? Hva er dere for slags hønemødre som ikke lar barna deres ta bussen alene? Det er ingen heksekunst å ta buss når man er liten (jeg snakker om barn rundt skolealder). Jeg har selv vært med på dette da jeg var liten, og det var NO problem! Jeg ble satt på bussen hjemmefra av mamma, og pappa kom å møtte meg utefor bussen når jeg kom fram. Fikk vindusplass på bussen, hadde kosedyr med, og litt å drikke/spise. Kan ikke huske at det var spesielt traumatisk for meg.

La Flaca: Stå på - håper dere finner en løsning!

[la Flaca]

Et lite spørsmål til dere her som ikke lar barna deres reise alene... Skal ikke barna få bli selvstendige? Hva er dere for slags hønemødre som ikke lar barna deres ta bussen alene? Det er ingen heksekunst å ta buss når man er liten (jeg snakker om barn rundt skolealder). Jeg har selv vært med på dette da jeg var liten, og det var NO problem! Jeg ble satt på bussen hjemmefra av mamma, og pappa kom å møtte meg utefor bussen når jeg kom fram. Fikk vindusplass på bussen, hadde kosedyr med, og litt å drikke/spise. Kan ikke huske at det var spesielt traumatisk for meg.

La Flaca: Stå på - håper dere finner en løsning!

Takk for støtten! :klem2:

Nei, det er faktisk ikke kjøringen jeg er bekymret for med hensyn til stedatteren. Man må jo se an barnet, og som du sier er det mange som syns det går helt greit. Hun har kjørt den avstanden hver 3 uke fra hun var 2 år, og har faktisk aldri klaget! :o Hun er helt fantastisk, og heldigvis aldri plaget av bilsyke som jeg var da jeg var liten. Hun traller og synger og snakker høl i hodet på oss, når hun ikke sover da... Nei, den biten går helt fint!

Jeg er mer bekymret for faren. Jobben hans er mentalt krevende, og han må nødvendigvis kjøre etter arbeidstid (tidligere tok han fri). Mange ganger har han måttet stoppe bilen for å sove i 5-10 minutter i frykt for å sovne bak rattet. Dette hadde vi sluppet hvis mor feks. kunne møtt på halvveien med datteren, eller levert henne hos oss, slik at vi kunne kjøre henne hjem igjen etter besøket.

Jeg krysser fingre for at vi skal finne en løsning på dette som alle kan leve med, men frykter det verste. Den som får lide mest er datteren hans, og pappan selv selvfølgelig - og det er veldig trist... :cry:

[Nasseline]

Ja, det er nettopp det som er så synd... At til syvende og sist er det BARNET som lider under dette, dessverre.

[Gjest Tex]

Far og datter har også allerede vært ute for autovernet, og han ser det som et tidsspørsmål før noe går galt på en strekning med særlig mange ulykker...

Hva mener du egentlig med dette? Det har vel ingenting med saken å gjøre...? Hvis han mener seg uegnet til å kjøre bil med barnet får han jo la være... Det går vel offentlig kommunikasjon, en kan jo ikke utsette barnet for noe.

Det som irriterer meg er at mor kan sitte med hendene i fanget

Her kommer det frem......

[la Flaca]

Hva mener du egentlig med dette? Det har vel ingenting med saken å gjøre...? Hvis han mener seg uegnet til å kjøre bil med barnet får han jo la være... Det går vel offentlig kommunikasjon, en kan jo ikke utsette barnet for noe.

Her kommer det frem......

[Gjest Tex]

Bitter....?

Nei, jeg er overhodet ikke bitter, men det høres veldig ut som om du er bitter på din stedatters mor......

Hvorfor er det så vanskelig for mannen din å fortsette å hente datteren sin? Det kan da ikke være bare fordi dere skal ha en baby, den klarer da du å passe selv de få gangene det er snakk om....

[Nasseline]

Om du ikke er bitter, Tex, så lyser det bitterhet ut av måten du ordlegger deg på, dessverre.

[Gjest Tex]

Kunne noen være så vennlige å opplyse meg om hva det er jeg har skrevet som får dere til å tro at jeg er bitter...?

[la Flaca]

Bitter....?

Nei, jeg er overhodet ikke bitter, men det høres veldig ut som om du er bitter på din stedatters mor......

Hvorfor er det så vanskelig for mannen din å fortsette å hente datteren sin? Det kan da ikke være bare fordi dere skal ha en baby, den klarer da du å passe selv de få gangene det er snakk om....

Å kjære meg. Ja ja, når du ikke gidder å lese innleggene mine engang tar jeg ikke de sure oppstøtene dine så veldig høytidelig. Som regel er problemstillinger komplekse og ikke sort/ hvitt vet du!

Som nevnt tidligere begynner jenta på SKOLEN i august. Er ikke bare å få fritak fra skolen for å være hos pappa da vet du - blir veldig mye kjøring på pappa over få dager, i en periode i livet hans da han i tillegg har en nyfødt som han gjerne vil engasjere seg så mye som mulig i! At du velger å sette fingern på min egoisme, eller hva du antyder, i forhold barnefødsel er din sak... sier mer om deg det lille venn...

[Nasseline]

Der sa du det, la Flaca! Problemer er ofte komplekse og ikke svart/hvitt!!!

[Gjest Tex]

Men kjære deg LaFlaca, du må jo forstå at det ikke finnes mange som bor tjuefem mil fra sine skolebarn som ser dem noe særlig mer enn tre fire ganger i året. Derfor kan jeg ikke forstå at det kan være noe problem for hverken deg eller din mann at han kjører og henter disse gangene.

Hva i all verden er det du mener med sure oppstøt...? :o

Du skrev jo selv Det som irriterer meg er at mor kan sitte med hendene i fanget så da må en jo begynne å lure. eller er det bare ok med kommentarer når de går i din favør? Du var jo kjapt ute med å takke meg på første side....

Jeg har vært enig med deg nesten hele veien, jeg syns det er urettferdig at en far har så dårlige rettigheter. Men jeg sier også at en må forholde seg til virkelighetens verden, og når tingenes tilstand er slik de er, at du velger å finne deg en mann som har barn fra før, må du faktisk forholde deg til at han må bruke tid på dette barnet også.

Jeg har ikke sett et eneste sted at du kunne tenke deg å løfte en finger for å få til samvær, eller noe som helst positivt fra din side i barnets retning.

Jeg tror faktisk at du ikke ser med bare blide øyne på din egen situasjon, og gjerne skulle sett at alt var annerledes. Men fyren har et barn fra før, det må du faktisk bare leve med, enten dere får ett eller fem barn selv senere.

Og hva i all verden skulle jeg være bitter for og hva skulle det ha med saken å gjøre?

[la Flaca]

Jeg har ikke sett et eneste sted at du kunne tenke deg å løfte en finger for å få til samvær, eller noe som helst positivt fra din side i barnets retning.

Jeg tror faktisk at du ikke ser med bare blide øyne på din egen situasjon, og gjerne skulle sett at alt var annerledes. Men fyren har et barn fra før, det må du faktisk bare leve med, enten dere får ett eller fem barn selv senere.

Og hva i all verden skulle jeg være bitter for og hva skulle det ha med saken å gjøre?

1. Ettersom dette ikke handler om hva JEG gjør i forhold til samvær har jeg ikke lagt særlig vekt på å fremheve det. Det eneste jeg har nevnt er at både faren OG jeg har tatt oss fri jenvnt og trutt for å forlende oppholdene mest mulig. At du kaller det "å ikke løfte en finger" får igjen være din sak.

2. Selvfølgelig ser jeg ikke med blide øyne på min egen situasjon! :-? Dette føles blodig urettferdig både for meg og faren!

3. Når du velger å se utelukkende etter ting som setter meg i negativt lys virker det som du har en bagasje å drasse på selv. Man er seg selv nærmest...

Ellers så er dette i det hele tatt en problemstilling fordi vi begge faktisk ønsker å se ungen oftere enn jul, påske og sommerferie... syns du det er så rart?

[nessi]

Du har min fulle sympati la Flaca.

Det er helt tydelig at barnets mor ikke tar hensyn til barnet sitt og tenker på at barnet faktisk har behov for å møte sin far. "Hvis han vil se henne får han hente og kjøre henne" - dette sier det meste om hvor egoistisk moren er *ggggggrrrrrrrrrrrrr*. Jeg blir så sint når jeg hører selv.

Jeg fatter ikke foreldre som kan sette sin "hevn/bitterhet" ovenfor den andre voksne foran barnet. Hadde jeg hatt barn og flyttet fra barnefaren, ville jeg strukket meg langt for at barnet skulle kunne ha samvær med faren, og det uten at faren skulle ta alle utgifter i den forbindelse.

[Gjest Anonymous]

Haddde tenkt at en så liten unge skal på tog alene?

Om du får barn så kan vel far kjøre?

Han er vel like mye far selv om det kommer et barn til?

Selfølgelig kan man få til en avtale med mor, men tror ikke hun ser problemet pga nytt barn. Er man far, så er man far.

Det viste du vel

[la Flaca]

Haddde tenkt at en så liten unge skal på tog alene?

Om du får barn så kan vel far kjøre?

Han er vel like mye far selv om det kommer et barn til?

Selfølgelig kan man få til en avtale med mor, men tror ikke hun ser problemet pga nytt barn. Er man far, så er man far.

Det viste du vel

Som sagt; barnefødsel er HALVE problemet: jenta begynner på skolen nå. Som kjent er man pliktig å møte hver dag. Vanskelig å opprettholde den gode kontakten...

[AUF]

Det er faktisk lovpålagt at begge parter skal bidra likt i både det praktiske og økonomiske når det gjelder henting og bringing... Uansett hvem som har barnet mest og minst

[Bronce]

La Flaca - jeg er enig med deg, mor bør stille opp, ikke fordi du skal ha barn nå, men hun burde ha gjort sitt fra den dagen hun flyttet!!

Vi sitter i samme situasjon, men her er det 60 mil og flyreise til samvær. I lang tid styrte mor ALT, betalte ikke en krone og vanskeliggjorde samvær

Min mann var tafatt og ville unngå konfrontasjon, hadde også fått vite at bare en domstol kunne hjelpe hvis mor nektet avtaler og deling av reiseutgifter, samt delt ansvar. Han begynte å skrive brev til eksen med avtaler, satte seg skikkelig inn i lover og regler, sendte utskrifter fra lovdata til eksen, eksen tok advokat i redselen, heldigvis fordi denne personen fortalte eksen hva som ville skje dersom hun laget unødvendig trøbbel. Min mann fikk samværsavtale, deling av reiseutgifter og delt ansvar uten å gå til retten!

Barnet går i 6 klasse og tar fri etpar dager i forbindelse med helgesamvær, dette går helt greit da han er skoleflink og henger med. Skolene bruker å være fleksible i slike situasjoner.

Til Tex - Vi er så "dårlige" foreldre at våre barn har reist alene fra de var 5 år - vi har samvær med min reservesønn hver 5 uke, selv vil han gjerne komme oftere! Hvor i all verden har du det fra at ved 20-25 mils avstand er det vanlig med 4 samvær i året? Hårreisende lite!! Absolutt ikke nok til å opprettholde samhørigheten! Mulig dine barn/stebarn passer til så lite samvær eller ikke "tåler" å reise - men da er det dere voksne som har skylda for det! Mammadalter kommer ikke langt i livet

[la Flaca]

Bronce: :kysse: Godt å høre at det gikk så bra for dere, håper vi kommer like langt...

[Gjest sliten i dag]

Å kjære meg. Ja ja, når du ikke gidder å lese innleggene mine engang tar jeg ikke de sure oppstøtene dine så veldig høytidelig. Som regel er problemstillinger komplekse og ikke sort/ hvitt vet du!

Som nevnt tidligere begynner jenta på SKOLEN i august. Er ikke bare å få fritak fra skolen for å være hos pappa da vet du - blir veldig mye kjøring på pappa over få dager, i en periode i livet hans da han i tillegg har en nyfødt som han gjerne vil engasjere seg så mye som mulig i! At du velger å sette fingern på min egoisme, eller hva du antyder, i forhold barnefødsel er din sak... sier mer om deg det lille venn...

Har lest denne tråden, og må jammen si at du inntar en lite hyggelig og arrogant holdning til hva andre måtte mene. Jeg opplever en viss sjalusi hos deg og en vanskeliggjøring av noe som ikke burde være et problem. Når dere allikevel er såpass sjelden sammen med din samboers datter, burde det vel ikke bety at far må ta mindre del i stell av den lille som kommer fordi han må kjøre og hente sin datter en sjelden gang. Jeg tror fint du klarer å passe babyen disse få gangene "lille venn" (typisk hersketeknikk utsagn.