Bonusbarn

[AnonymBruker]

Hun spør om hun kan være helt ærlig med ham.

Hun forteller at hun annen hver uke gruer seg til N kommer fordi hun ikke vet hvordan den uken kommer til å bli med N og hennes innstilling til henne (varm/kald), noe hun finner slitsomt.

Hun innrømmer også, selv om hun aldri har blitt spurt; at hun frykter eventuell hovedomsorg for N.

Hun forteller at hun ikke vet hvordan hun ville taklet å ha N hele tiden, det med dagens situasjon, og at hun sier fra om dette nå før det eventuelt skjer.

Hun gir tillit til at hun også kan få snakke om sine tanker og følelser.

Han mottar dette ved å si at hun vil tvinge ham til å velge mellom N og seg, før han sender henne ut døren.

Hun opplever at hun må tåle mye i dette forholdet, holde ut at N oppfører seg sånn og slik, fordi N's hensyn må komme først.

Men hun tenker at dette er hennes liv også, og hun har lenge følt at hun ikke har så mye hun skulle sagt, og at hun helst skal holde ting for seg selv uten å belemre ham med det.

Ber hun ham virkelig om å velge mellom seg og barnet ?

Anonymous poster hash: e0925...d9f

[Gjest Gresshoppesang]

Ja. Hun gjør nok det. Regelen er som oftest at den som stiller ultimatum også er den som taper.

For øvrig tenker jeg at det i dette tilfellet er helt greit å forlate ham. Når ting blir så vanskelige og hun føler som hun gjør og at hun har tålt mye, er det kanskje ikke liv laga?

[AnonymBruker]

Ber hun ham virkelig om å velge mellom seg og barnet ?

Kanskje ber hun ham om å velge, kanskje ville hun bare ta opp et problem i håp om at det skulle løses via kommunikasjon. Det kommer helt an på hva innstillingen hennes er og hva hun forventet å få ut av det her. Dersom hun forventet at han skulle kvitte seg med - eller nedprioritere - ungen, så ja, da ber hun ham om å velge.

Anonymous poster hash: 79865...338

[Ninakanin]

Tydeligvis har han sett problemet eller kjent på det selv, og reagerer slik man ofte gjør når noen snakker om rosa elefanter: man angriper.

Det er så forløsende og man har så mye trykk i kroppen som venter på å komme ut når man tar opp vonde tema, at man av og til mister litt kontroll?

Kanskje han har kjent på at han er sliten av N selv? At han ser hvordan hun oppfører seg og hvordan det sliter på forholdet? Men at han ikke vet hvordan han skal takle det, og legger det over på henne i frustrasjon og hjelpeløshet fordi rt barn er tross alt et barn...?

[Gjest Conradine]

Hadde jeg vært faren hadde jeg sendt henne på dør jeg og - og takket meg lykkelig at jeg fant ut hvordan hun følte det før hun ble enda mer innlemmet i familien.

Om en mann ikke hadde gått sammen med mine barn så hadde det ikke vært noen mann for meg.

[Ninakanin]

Hadde jeg vært faren hadde jeg sendt henne på dør jeg og - og takket meg lykkelig at jeg fant ut hvordan hun følte det før hun ble enda mer innlemmet i familien.

Om en mann ikke hadde gått sammen med mine barn så hadde det ikke vært noen mann for meg.

Det må være lov å sette ord på vanskelige følelser? Det er ikke lett å komme utenfra bog inn i en slik situasjon. Har man ikke barn selv kan man aldri forestille seg AKKURAT hvordan det er. Hva om alt dette paret trenger å snakke ut om er at N ser fars nye kjæreste som en trussel og at hun bare trenger mer tid, og at fars nye kjæreste faktisk bare er såret og usikker og redd for å ikke være god nok..?

Alt er ikke sort hvitt. Alle følelser kommer til ikke ferdig fordøyde og reflekterte når de dukker opp.

Et sunt forhold skal ha rom for vanskelige samtaler. Denne krangelen kan på sikt føre dem nærmere hverandre alle tre.

[Trapp]

Hadde jeg vært faren hadde jeg sendt henne på dør jeg og - og takket meg lykkelig at jeg fant ut hvordan hun følte det før hun ble enda mer innlemmet i familien.

Om en mann ikke hadde gått sammen med mine barn så hadde det ikke vært noen mann for meg.

Enig. Kommunikasjon er for tapere, ikke for folk med bein i nesa.

Endret 28. november 2013 av Trapp

[xinnia]

Det må være lov å sette ord på vanskelige følelser? Det er ikke lett å komme utenfra bog inn i en slik situasjon. Har man ikke barn selv kan man aldri forestille seg AKKURAT hvordan det er. Hva om alt dette paret trenger å snakke ut om er at N ser fars nye kjæreste som en trussel og at hun bare trenger mer tid, og at fars nye kjæreste faktisk bare er såret og usikker og redd for å ikke være god nok..?

Alt er ikke sort hvitt. Alle følelser kommer til ikke ferdig fordøyde og reflekterte når de dukker opp.

Et sunt forhold skal ha rom for vanskelige samtaler. Denne krangelen kan på sikt føre dem nærmere hverandre alle tre.

Men burde man ikke snakke om slike ting FØR man flytter sammen med en som har allerede har barn ?

For meg så er det en selvfølge at hensyn til barna kommer først uansett..

[Trapp]

Men burde man ikke snakke om slike ting FØR man flytter sammen med en som har allerede har barn ?

For meg så er det en selvfølge at hensyn til barna kommer først uansett..

Det er ikke alltid man vet på forhånd hvordan ting blir, og det kan ikke være sånn at det ikke er lov å ta opp ting som ikke ble tatt opp på forhånd. Har selv vært involvert med en alenemor, og det ble ikke som jeg hadde sett for meg. Hun forventet bl.a. mer av meg i forhold til ungen enn det jeg hadde trodd på forhånd. Man kan ikke forutse alt, spesielt når man har med mennesker å gjøre.

[Ninakanin]

Men burde man ikke snakke om slike ting FØR man flytter sammen med en som har allerede har barn ?

For meg så er det en selvfølge at hensyn til barna kommer først uansett..

Hvordan kan man på forhånd snakke om alle mulige tenkelige utfall i en situasjon hvor flere mennesker skal leve under samme tak??

Nei, slike ting er en del av livet og dukker opp med jevne mellomrom... Det er måten man løser det som er hele poenget.

Jeg ante ingenting om hvordan det var å bli bonusmamma. Jeg trodde jeg visste det, men nei, jammen hadde jeg mye å lære.

Og fyttikatta så glad man kan bli i noen andres barn!

Vi fikk samboers sønn 100% over natten etter en akutt avgjørelse av barnevernsvakten.

Klart det var tøft å gå fra annenhver uke bare meg og sambo, til barn i huset 100%. Mn man snakker om ting. Finner løsninger.

Og best av alt:

Man vokser med oppgaven og utvikler segvsom menneske

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært faren hadde jeg sendt henne på dør jeg og - og takket meg lykkelig at jeg fant ut hvordan hun følte det før hun ble enda mer innlemmet i familien.

Om en mann ikke hadde gått sammen med mine barn så hadde det ikke vært noen mann for meg.

Så hvis barnet ditt hadde oppført seg dårlig mot din nye samboer, så skal samboeren få skylden. Logisk? Nei. Et voksent menneske hadde forsøkt å løse situasjonen. Jeg hadde aldri akseptert at mitt barn oppførte seg dårlig, uansett hvem det gjaldt. Det er ikke rart utviklende går dit høna sparker med foreldre som aldri irrettsetter barn.

Anonymous poster hash: 39203...28f

[AnonymBruker]

Jeg hadde ALDRI vært sammen med en mann som problematiserte at jeg hadde hovedomsorgen, og jeg hadde heller aldri vært sammen med en mann der jeg hadde en slik relasjon til barnet som du beskriver TS. Ikke så mye for min egen del, men fordi det aller, aller viktigste er at barnet har det godt hjemme (under samvær). Det er ett av de viktigste prinsippene i forholdet mitt; barnet til kjæresten min er ikke på besøk, vårt hjem er hennes hjem også, selv om hun bare er her annenhver helg.

Anonymous poster hash: f3aec...ecc

[Gjest Conradine]

Det må være lov å sette ord på vanskelige følelser? Det er ikke lett å komme utenfra bog inn i en slik situasjon. Har man ikke barn selv kan man aldri forestille seg AKKURAT hvordan det er. Hva om alt dette paret trenger å snakke ut om er at N ser fars nye kjæreste som en trussel og at hun bare trenger mer tid, og at fars nye kjæreste faktisk bare er såret og usikker og redd for å ikke være god nok..?

Alt er ikke sort hvitt. Alle følelser kommer til ikke ferdig fordøyde og reflekterte når de dukker opp.

Et sunt forhold skal ha rom for vanskelige samtaler. Denne krangelen kan på sikt føre dem nærmere hverandre alle tre.

Ord på vanskelige følelser?

Som mor vet jeg veldig godt at jeg aldri kunne delt livet med en mann som sier at han hadde fryktet å ha barna mine på full tid. Da hadde det ikke vært noe mer å diskutere - det hadde vært en dealbreaker de luxe.

Og jeg vet hva jeg snakker om, min mann er ikke biologisk far til min eldste datter - men han har aldri noensinne behandlet henne annerledes enn våre to felles barn.

Etter å ha lest flere innlegg her så innser jeg at jeg har vært utrolig heldig i valg av mann og ikke minst min manns familie som alltid har behandlet barna likt.

Og når man har barn og finner seg ny partner så er det utrolig viktig at man tar det rolig og lærer hverandre å kjenne skikkelig før man involverer seg alvorlig.

Endret 28. november 2013 av Conradine

[Gjest Marmot]

Helt enig med Conradine. Og det er utrolig viktig å ha reflektert over at man ikke bare velger kjæresten, man velger faktisk også barnet, helt som når man får egne barn. Det er et aktivt valg man tar.

[Ninakanin]

Ord på vanskelige følelser?

Som mor vet jeg veldig godt at jeg aldri i livet kunne delt livet med en mann som sier at han hadde fryktet å ha barna mine på full tid. Da hadde det ikke vært noe mer å diskutere - det hadde vært en dealbreaker de luxe.

Og jeg vet hva jeg snakker om, min mann er ikke biologisk far til min eldste datter - men han har aldri noensinne behandlet henne annerledes enn våre to felles barn.

Etter å ha lest flere innlegg her så innser jeg at jeg har vært utrolig heldig i valg av mann og ikke minst min manns familie som alltid har behandlet barna likt.

Og når man har barn og finner seg ny partner så er det utrolig viktig at man tar det rolig og lærer hverandre å kjenne skikkelig før man involverer seg alvorlig.

Er helt enig i at man skal behandle barna likt. Av nysgjerrighet: har du bonusbarn med på kjøpet med din kjære? Det virker som om du har "full kontroll" på dette temaet, og er veldig bastant i uttalelsene dine. Er interessant å vite om du er i en posisjon hvor du bare krever full forståelse og 100% lik behandling, eller om du faktisk har egne bonusbarn og har egen erfaring fra den siden også?

Jeg har ikke egne biologiske barn, og forsøker derfor å være ydmyk i mine uttalelser når det er snakk om en situasjon jeg strengt tatt ikke vet noe om.

[Gjest Conradine]

Er helt enig i at man skal behandle barna likt. Av nysgjerrighet: har du bonusbarn med på kjøpet med din kjære? Det virker som om du har "full kontroll" på dette temaet, og er veldig bastant i uttalelsene dine. Er interessant å vite om du er i en posisjon hvor du bare krever full forståelse og 100% lik behandling, eller om du faktisk har egne bonusbarn og har egen erfaring fra den siden også?

Jeg har ikke egne biologiske barn, og forsøker derfor å være ydmyk i mine uttalelser når det er snakk om en situasjon jeg strengt tatt ikke vet noe om.

Nei, min mann hadde ikke barn fra før, det var kun jeg som hadde barn.

Synes ærlig talt ikke det har noe å si om jeg uttaler meg som stemor eller som mor.

Et barn er et barn og et stebarn skal ikke føle seg annenrangs og skal aldri føle seg uvelkommen enten det er hos mor eller far. Hvis mor og far finner seg nye partnere så må minstekravet være at de behandler barna som sine egne.

[Gjest Marmot]

Er helt enig i at man skal behandle barna likt. Av nysgjerrighet: har du bonusbarn med på kjøpet med din kjære? Det virker som om du har "full kontroll" på dette temaet, og er veldig bastant i uttalelsene dine. Er interessant å vite om du er i en posisjon hvor du bare krever full forståelse og 100% lik behandling, eller om du faktisk har egne bonusbarn og har egen erfaring fra den siden også?

Jeg har både eget barn og en kjæreste med barn. Jeg er helt enig i det Conradine sier. Om man opplever et barn som en trussel, da har man et alvorlig problem.

[Ninakanin]

Jeg har både eget barn og en kjæreste med barn. Jeg er helt enig i det Conradine sier. Om man opplever et barn som en trussel, da har man et alvorlig problem.

Hun har da ikke sagt at hun ser på barnet som en trussel? Det har isåfall ikke jeg fått med meg..

Men at hun skal ha lov til å kjenne på at hun ikke vet om hun klarer å ha barnet der 100% må det da vel være uten at hun skal få kroken på døra?

[Ninakanin]

Nei, min mann hadde ikke barn fra før, det var kun jeg som hadde barn.

Synes ærlig talt ikke det har noe å si om jeg uttaler meg som stemor eller som mor.

Et barn er et barn og et stebarn skal ikke føle seg annenrangs og skal aldri føle seg uvelkommen enten det er hos mor eller far. Hvis mor og far finner seg nye partnere så må minstekravet være at de behandler barna som sine egne.

Jo det er forskjell, fordi det handler om hvilke utfordringer man møter. Hvor nytt alt er. For deg er disse følelsene en selvfølge, for du har egne barn. For mange uten er dette noe en trenger tid på å finne ut av og forstå! Ref. "Andrekoneboka".

Men jeg har ikke forstått det som at det er TS som behandler barnet annerledes, men at det er barnet som behandler TS ulikt fra uke til uke og effekten det har på psyken hennes er at hun er sliten og lei seg, og rådvill.

Er det TS som behandler barnet ulikt er det selvsagt noe helt, helt annet!

[Gjest Conradine]

Jo det er forskjell, fordi det handler om hvilke utfordringer man møter. Hvor nytt alt er. For deg er disse følelsene en selvfølge, for du har egne barn. For mange uten er dette noe en trenger tid på å finne ut av og forstå! Ref. "Andrekoneboka".

Men jeg har ikke forstått det som at det er TS som behandler barnet annerledes, men at det er barnet som behandler TS ulikt fra uke til uke og effekten det har på psyken hennes er at hun er sliten og lei seg, og rådvill.

Er det TS som behandler barnet ulikt er det selvsagt noe helt, helt annet!

TS høres ut som om om hun ikke liker barnet, hun gruer seg til barnet skal være hos faren og hun er redd at faren får hele omsorgen for barnet for hun vet ikke om hun hadde taklet det.

Unnskyld meg - men hadde mannen min sagt noe sånt til meg så hadde jeg vist ham døren med en gang. Jeg går aldri på akkord med noe når det gjelder ungene mine - de vil alltid komme først.