Arv, særkullsbarn

[Caye]

Min samboer har to barn fra før. ( Under myndihetsalder) Vi har ett sammen. Eier et hus i felleskap. Har forstått det slik at jeg ikke kan sitte i uskiftetbo så lenge han har særkullsbarn. Jeg må nok selge huset hvis han skulle falle fra og vi vil gjerne sikre oss slik at jeg kan fremdeles bo i huset vårt hvis ulykken skulle være ute. Hva er det vi kan gjøre? Gifte oss? Testamente? Livsforsikring?

På forhånd takk

[AnonymBruker]

Du kan sitte i uskiftetbo frem til deres felles unge er myndig, slik jeg har forstått det.

Anonymous poster hash: 4b971...f96

[Pooo]

Særkullsbarn kan kreve arven men en gang ja, uansett alder. Testament eller giftemål forandrer ikke noe. Eneste mulighet er vel å be dem pent om å vente dersom ulykken er inne og du vil bo i huset. Hvis jeg husker riktig er der forresten slik at du kan arve intil 4g dersom dere er gift og barn bare 1g, det er jo ikke så mye, med mindre det er mange barn.

Så selv om det ikke er en løsning så kan det hjelpe å være gift.

[Caye]

Jeg trodde jeg ikke kunne det, for å sitte med uskifte så måtte jeg i såfall hatt en underskrift av barna( mor til barna)?

Ts

[Glitnir]

Du kan ikke sitte i uskifte med mannens særkullsbarn nei, med mindre de samtykker. Det beste dere kan gjøre for å sikre at du kan bo i deres felles bolig dersom han skulle falle fra, er å tegne gjensidig livsforsikring som er stor nok til at du kan betale ut barnas arv av hans del og overta huset alene.

[Caye]

Særkullsbarn kan kreve arven men en gang ja, uansett alder. Testament eller giftemål forandrer ikke noe. Eneste mulighet er vel å be dem pent om å vente dersom ulykken er inne og du vil bo i huset. Hvis jeg husker riktig er der forresten slik at du kan arve intil 4g dersom dere er gift og barn bare 1g, det er jo ikke så mye, med mindre det er mange barn.

Så selv om det ikke er en løsning så kan det hjelpe å være gift.

Ja, jeg tror det hjelper å være gift. Men tror ikke man kan sitte i uskifte da heller, med mindre man har underskrift. Men en livsforsikring må kanskje dekke inn noe? Må vel kanskje ta kontakt med en advokat!

Takk for at dere svarer!

[AnonymBruker]

Du kan sitte uskiftet på en måte som jeg vet om. Den er ikke særlig rettferdig, men noen velger den måten fordi det er eneste måten noen kan klare det på. Det er å sette huset på deg. Altså at du eier hele huset. Dette er absolutt ikke rettferdig ovenfor særkullsbarna, men om dere har noen andre verdier tilnærmet verdien de ville arvet fra huset så kan jo de arve det kanskje?

Foreldrene mine måtte gjøre det på den måten. Absolutt alt av verdier står på mamma fordi pappa har et særkullsbarn som aldri har fått lov til å treffe av moren til det barnet. For å sikre mamma sin fremtid måtte de gjøre det sånn. Om mamma skulle falle bort så vil jo aldri vi tvinge pappa til å flytte ut, men han har også råd til å ta over huset om det hadde vært sånn.

Mamma og pappa er også enige om at særkullsbarnet skal arve lik verdi som oss andre barna når den tid kommer. Så det barnet(er voksen nå da) vil ikke tape noe sånn sett.

Vi vil også få den problemstillingen i fremtiden da samboeren min har ett barn fra tidligere. Dette barnet har vi jo masse kontakt med og jeg er utrolig glad i det barnet så hvordan vi skal løse det vet jeg ikke. Vi kommer nok ikke til å gjøre slik som mamma og pappa har gjort, men man skal aldri si aldri.

Anonymous poster hash: e6e5c...895

[Pooo]

Jeg sa ikke at du kunne sitte i uskifte ved giftemål, men du får naturlig en stor del av arven, og det som blir igje til fordelig av særkullsbarn blir mindre, og muligens lettere å betale ut.

[Caye]

Ok. Takk. Vanskelig dette. Men det er uansett viktig å i orden så det vel bare å gifte seg da!

[AnonymBruker]

I forhold til uskifte hjelper det ikke å gifte seg. Dere må skaffe uføre- og livsforsikring og skrive testamente der dere testamenterer alt dere kan til hverandre.

Anonymous poster hash: 3fcb4...ab4

[Gjest Daenerys]

Jeg er særkullsbarn med stesøsken. Min forelder og deres er gift, men vi skal signere et papir etterhvert når alle er myndige hvor det står at om ulykken skulle skje, kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskiftet bo, samt at all arv skal deles likt mellom oss når begge er borte. Så jeg tror ikke det holder å være gift her. Vet dessverre ikke hva slags dokument det er, om det er testamente eller et annet dokument.

[AnonymBruker]

Det beste er å skaffe en livsforsikring som begunstiger den andre av dere. Det er den eneste måten og gjøre det på. Da kan den som sitter igjen kjøpe ut arven.

Blir dere gift, kan du fortsatt ikke sitte i uskiftet bo. Men du kan arve opp til 25% av mannens verdier. Resten arver barna.

Anonymous poster hash: c6fdd...2ab

[lykkelige.meg]

Så lenge det er særkullsbarn inne i bilde har du ikke rett til å sitte i uskiftet bo uansett om dere er gift eller ikke.

Dersom dere hadde vært gift hadde du hatt rett på 1/4 av arven, eller minst 4G. Som samboere (med felles barn) har man rett på å arve 4G.

Det beste du/dere kan gjøre er å tegne livsforsikringer på hverandre. Går du bort får han penger utbetalt, og går han bort får du det. Dermed vil du ha penger til å betale ut hans barn, og deres eget barn. Når arven først gjøres opp, må den utbetales også til deres felles barn.

Dere bestemmer selv hvor mye dere vil forsikre dere for. Vi har forsikret oss slik at den av oss som blir sittende igjen har penger nok til å betale ut hele huset, og i tillegg ha en del penger til overs.

Edit: La til opplysninger om forsikringer.

Endret 28. november 2013 av lykkelige.meg

[AnonymBruker]

I forhold til uskifte hjelper det ikke å gifte seg. Dere må skaffe uføre- og livsforsikring og skrive testamente der dere testamenterer alt dere kan til hverandre. Anonymous poster hash: 3fcb4...ab4

I forhold til hva?

Anonymous poster hash: b1841...a56

[AnonymBruker]

I forhold til hva? Anonymous poster hash: b1841...a56

Enig. Det innlegget fremstilles som om særkullsbarn er grådige hauker man må prøve å unngå å gi livssarven til.

Anonymous poster hash: 74f2d...877

[AnonymBruker]

Enig. Det innlegget fremstilles som om særkullsbarn er grådige hauker man må prøve å unngå å gi livssarven til.

Anonymous poster hash: 74f2d...877

HÆ? Man kan ikke sitte i uskifte med mindre særkullsbarna samtykker. Det handler da ikke om hva jeg synes om særkullsbarn, men et rent juridisk svar til TS som (slik jeg tolker det) trodde at hun kunne sitte i uskifte dersom hun giftet seg. Mitt svar var altså at det hjelper ikke, du kan fortsatt ikke sitte i uskifte uten samtykke. Det er helt ekstremt hva slags meninger man skal bli tillagt på KG.

Anonymous poster hash: 3fcb4...ab4

[AnonymBruker]

Jeg er særkullsbarn med stesøsken. Min forelder og deres er gift, men vi skal signere et papir etterhvert når alle er myndige hvor det står at om ulykken skulle skje, kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskiftet bo, samt at all arv skal deles likt mellom oss når begge er borte. Så jeg tror ikke det holder å være gift her. Vet dessverre ikke hva slags dokument det er, om det er testamente eller et annet dokument.

Det hadde jeg ikke gjort!

Du skal ha arven din når den rettmessig ER din. Det må de "voksne" forstå.

Må de selge huset, så er det fordi de ikke har råd til det!

Anonymous poster hash: 74f2d...877

[AnonymBruker]

HÆ? Man kan ikke sitte i uskifte med mindre særkullsbarna samtykker. Det handler da ikke om hva jeg synes om særkullsbarn, men et rent juridisk svar til TS som (slik jeg tolker det) trodde at hun kunne sitte i uskifte dersom hun giftet seg. Mitt svar var altså at det hjelper ikke, du kan fortsatt ikke sitte i uskifte uten samtykke. Det er helt ekstremt hva slags meninger man skal bli tillagt på KG. Anonymous poster hash: 3fcb4...ab4

Jeg beklager veldig.

Jeg leste feil, eller misforstod noe her.

Unnskyld.

Anonymous poster hash: 74f2d...877

[Alice123]

Det hadde jeg ikke gjort!

Du skal ha arven din når den rettmessig ER din. Det må de "voksne" forstå.

Må de selge huset, så er det fordi de ikke har råd til det!

Anonymous poster hash: 74f2d...877

For en merkelig og kynisk tankegang. Personlig hadde jeg ikke hatt noe problem med å signere et papir som gjør at den gjenlevende part har mulighet til å fortsette å bo i hjemme sitt.

Det er ikke snakk om at man fraskriver seg arv, men at man utsetter den slik at noen andre kan beholde hjemmet sitt. Det er garantert vanskelig nok når man mister en livspartner, om man ikke skal selge huset sitt attpå.

[AnonymBruker]

Som særkullsbarn er det idiotisk å samtykke til å la kona til faren sitte og ruge over dine penger og din arv.

Anonymous poster hash: 25556...f58