mat og makt

[Vimsevips]

Inspirert av temaet i "ekstremt kresen unge," har jeg tenkt litt rundt barn og makt. Og da hvilken eksepsjonell stor makt et barn har om det nekter å spise.

Ofte fører det til masse ekstra oppmerksomhet, ikke alltid av det positive slaget, men like fullt,- oppmerksomhet.

Litt ekstra forpleining i hva som blir servert er heller ikke uvanlig.

Sier ikke på noen måte at ønske om makt er årsaken til kresenheten hos noen av de i tråden. Har bare tenkt litt på hvilken enorm makt det kan være å nekte å spise.

[Gjest care]

Matsituasjonen brukes som et klassisk eksempel rundt omkring på alle pensumlister når det gjelder barns utvikling. La for all del ikke barnet få overtaket her, da kan huset snus på hodet. bokstavelig talt.

[Vimsevips]

Matsituasjonen brukes som et klassisk eksempel rundt omkring på alle pensumlister når det gjelder barns utvikling. La for all del ikke barnet få overtaket her' date=' da kan huset snus på hodet. bokstavelig talt.[/quote']

Så sant, så sant, men av og til stopper jeg allikevel opp og tenker på det et par ganger til. Nettopp fordi det er en helt uholdbar situasjon og noe som skjer litt for ofte ?

[Glitterchick]

Jeg var selv ett ekstremt kresent barn, og nektet å spise det meste. Det var som regel ikke noe logikk i det, noe jeg likte en dag, kunne jeg nekte en annen dag. Metoden som ble brukt var at jeg måtte spise opp til en hver pris, og spiste jeg ikke opp innen middagen var ferdig fikk jeg det til kvelds.

Jeg kan med hånden på hjertet si at at jeg ikke gjorde dette for å få oppmerksomhet, men rett og slett fordi jeg ikke hadde noen interesse av maten og skjønte ikke poenget med å spise mat som ikke var spesielt godt. Dvs. det var alltid noe annet som var bedre.

Lillebroren min har vært noe av det samme, men han har fått litt spesialbehandling i forhold til mat, likte han ikke middagen, så fikk han noe annet, selvfølgelig ikke kake og godis, men kanskje en brødskive.

Og han har ett mye sunnere forhold til mat enn jeg noensinne har hatt.

[Gjest Anonymous]

Vel, deg og din bror om det. Vi kan sikkert alle vise til ulike eksempler.

Min egen personlige erfaring er at så lenge foreldrene forklarer nøye HVORFOR det er viktig at de spiser det foreldrene foreslår, kommer man langt. Man kan holde et lite "foredrag" for barna: forklare dem enkelt og greit at man ikke vokser og blir høy, at håret ikke vil vokse, hjernen vil ikke utvikle seg, blodsukkeret vil ikke holde seg stabilt, osv.

Det er da mye man kan gjøre som foreldre. Og ingen barn er mer umulige enn sine foreldre..Man får de barna man fortjener.

[Glitterchick]

Selvsagt vil en ordentlig forklaring hjelpe for en del barn, men de som virkelig nekter, tror ikke jeg det ville hatt noen virkning på. At hjernen min ville slutte å utvikle seg ville igrunn ikke være noen reell trussel for meg når jeg var 5.

Jeg skjønte rett og slett ikke hvorfor jeg måtte spise akkurat den maten når jeg påsto at jeg ikke likte den.

Mine barn skal heller ikke bli tvunget i noe som helst, men det betyr selvfølgelig ikke at man skal la de spise alt de ønsker, når de ønsker.

Men at de får mat de har lyst på, som fremdeles er sunn og som ikke krever masse ekstraarbeid ser ikke jeg på som å gi barnet overtaket.

og vil de ikke spise, greit nok. Jeg vet om mange kresne barn, men ingen hvor mangelen på matinntak har gått utover utviklingen.

Som du sier selv, vi kan alle vise til ulike eksempler, og det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man får unger til å spise. Akkurat som det sikkert fins like mange grunner til at unger ikke vil spise.

[Fakse]

Alle barn spiser mat de selv har laget. Ta dem med på kjøkkenet og la dem hjelpe til i stede for å tvinge dem til å spise for en hver pris.

[Gjest 2ne]

Disse innleggene til Gjest under ymse glupe slagord ("vær kreativ") likner på innleggene til Waco... Tilbake igjen med litt lavere profil, eller? Masse faktakunnskap som hvem som helst kjenner til, men som må omsettes i praksis kombinert med menneskelig innsikt for å faktisk ha noe for seg... Det er en grov undervurdering av en hver annen på dette forumet å skrive slike nedlatende innlegg. Ja, jeg har det barnet jeg fortjener. Hadde du kjent ham hadde du blitt misunnelig. Ikke vet jeg hvordan han er blitt sånn, for perfekt er jeg jo ikke, men fra han var baby har han vært rolig, ryddig (!), og nå er han høflig, snill og utrolig kjapp til å lære ting. Jeg har i så måte fått bedre enn jeg fortjener da?

Prøv å les flere bøker enn de du har lest nå. Grunnfag psykologi har mye fint. Ellers så er jo åpne øyne en god måte å lære menneskelig innsikt på.

[Nasseline]

[ehu]

Vel, deg og din bror om det. Vi kan sikkert alle vise til ulike eksempler.

Min egen personlige erfaring er at så lenge foreldrene forklarer nøye HVORFOR det er viktig at de spiser det foreldrene foreslår, kommer man langt. Man kan holde et lite "foredrag" for barna: forklare dem enkelt og greit at man ikke vokser og blir høy, at håret ikke vil vokse, hjernen vil ikke utvikle seg, blodsukkeret vil ikke holde seg stabilt, osv.

Det er da mye man kan gjøre som foreldre. Og ingen barn er mer umulige enn sine foreldre..Man får de barna man fortjener.

Nemlig, vi har alle ulike eksempler fordi vi og ungene våre er forskjellige som mennesker. Alle reagerer ikke likt.

Tror du alle barn lar seg overtale av at man forteller dem hvorfor maten er nødvendig og nyttig ?

Sønnen min vet absolutt godt hvorfor maten/næringsstoffene er nyttige(jeg er sykepleier), men han bryr seg ikke om det så lenge han er frisk nå. Hadde håret ramlet av i store dotter, så kanskje......................

Dette innlegget startet med den makt barnet kan utøve over foreldrene ved sin matkresenhet. Og det kan selvfølgelig skje, men barnet utøver ikke makt fordi om det ikke liker all slags mat. Det utøver en rett til å ha en selvstendig mening !

Men snu det heller på hodet . Hvor mye maktmisbruk utøves ikke av foreldre i forbindelse med mat ?

Begge sider kan bruke det som maktkamp .

Det advares faktisk fra fagmiljøer at dersom man tvinger barnet til å spise etter at de har nådd metthetsfølelsen sin(spis opp alt på tallerkenen,f.eks) så vil man over tid undertrykke barnets egen metthetsfølelse, og resultatet kan bli overvekt eller spiseforstyrrelser i verste fall.

Som foreldre har jeg absolutt autoritet og en viss makt over mine barn.

Det at den makten ikke skal misbrukes i forhold til mat er bare et valg jeg har tatt. Mat er noe man spiser for å holde seg i live, ikke et tvangsmiddel fra foreldre...............