AnonymBruker Skrevet 26. november 2013 #81 Skrevet 26. november 2013 Å la et barn leve under slike forhold er barnemishandling. Enten man er den som står for plagingen/utfrysingen, eller om man er den som ikke tar ansvar og får barna bort derifra. Barnas behov må komme først. Det spiller ingen rolle for denne avgjørelsen om barnet har løyet eller ikke. Slik oppførsel er ikke akseptabel uansett! Jeg synes synd på deg, og du har det sikkert vanskelig og vondt. Men husk at barnet ditt har det enda verre. Og kun DU kan gjøre noe med det! Har man fått barn, så skal ALLTID kjærligheten til barna komme før kjærligheten til mannen! UTEN unntak! Ta barna og flytt NÅ! Anonymous poster hash: 4116e...af3 3
tingeling Skrevet 26. november 2013 #82 Skrevet 26. november 2013 Kjære TS Jeg skjønner at dette er en fortvilet situasjon. Men oppi dette: du må bli med datteren din og bo hos mormor, ikke l henne føle at du sender henne vekk. Når hun deretter er trygg, da kan dere kontakte familivernkontoret og se om forholdet kan reddes. Jeg har selv en fire år gammel jente og jeg ser hvor mye som skjer i hodet på henne, alt hun tenker på og undres over. Slik er sikkert din jente også. Ikke la mannen din ødelegge henne. Mange klemmer 2
Gjest Arch Skrevet 26. november 2013 #83 Skrevet 26. november 2013 Det som kanskje kan være viktig for deg å tenke på er at barn som har levd under mishandling som oftest er mest bitter på den forelderen som ikke mishandlet, men lot det skje. Dersom du ønsker et godt forhold til datteren din er dette noe du burde ha i bakhodet, det kan være deg hun ender opp med å hate. 4
pingu 78 Skrevet 26. november 2013 #84 Skrevet 26. november 2013 Flytt ut.. høres ut som en psykopat han samboeren din. 1
Miss moneypenny Skrevet 26. november 2013 #85 Skrevet 26. november 2013 Jeg ser for meg min nydelige lille jente på straks 4 år når jeg leser dette, og blir helt dårlig. Alt jeg ville sagt er allerede sagt i denne tråden, jeg kan ikke si så mye mer enn at jeg er enig i at dere bør komme dere vekk, dette er barnemishandling og du kan ikke for alt i verden la denne "mannen" behandle jenta di sånn. Det er din oppgave å beskytte henne, hjelpe henne. Du skriver at du ikke får deg til å motsi han (hvis jeg forstod det rett) og det går bare ikke. Barnet ditt skal komme først, uansett hva.
Global eD Skrevet 26. november 2013 #86 Skrevet 26. november 2013 Løpet er kjørt med det samme noen behandler barna dårlig. Barna skal alltid komme først, og de skal ikke involveres i voksne diskusjoner og drama. Løpet er kjørt, han er umoden og du bør finne deg et godt hjem for deg og din datter. 3
Gjest Riskjeks Skrevet 26. november 2013 #87 Skrevet 26. november 2013 Har du i det hele tatt sett hva ts er enig med mannen i, å hva hun samtykker i? Jo, at datteren hennes ikke skal få feire jul med sin mor og stefar. Mor velger altså bort julefeiringen med datteren til fordel for stefar. Hun samtykker også i at datteren ikke skal få være så mye sammen med stesøskene sine. Jenta er 4 år. Det får være grenser på hvordan man straffer et lite barn. Stefar leiter opp feil hos ts sin datter. Igjen så minner jeg på jentas alder - som er 4 år. Jeg tror nok at ts er kuet av denne mannen. Virker ihvertfall sånn. Dette igjen går utover hennes datter. Anonymous poster hash: b20b8...f31 Du vet at det er vanlig at barn med skilte foreldre feirer annenhver jul hos mor og far? Kan jo bare tenkes det er pappa-jul dette året. Ellers så synes jeg at Mafalda svarte TS veldig godt her. 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2013 #88 Skrevet 26. november 2013 Du vet at det er vanlig at barn med skilte foreldre feirer annenhver jul hos mor og far? Kan jo bare tenkes det er pappa-jul dette året. Ellers så synes jeg at Mafalda svarte TS veldig godt her. Ja, jeg vet det. Men ts skreiv at stefar ikke vil at hennes datter skal feire jul med dem. Det er noe helt annet enn at barnet er hos hver av foreldrene annet hvert år. Anonymous poster hash: b20b8...f31 2
tomig Skrevet 26. november 2013 #89 Skrevet 26. november 2013 Er pappajul dette året - derfor velger jeg en annen dag i julen og feirer med min datter uten samboer for å ha en koselig kveld uten å sitte på ank for at en situasjon skal oppstå Du vet at det er vanlig at barn med skilte foreldre feirer annenhver jul hos mor og far? Kan jo bare tenkes det er pappa-jul dette året. Ellers så synes jeg at Mafalda svarte TS veldig godt her.
Gjest Riskjeks Skrevet 26. november 2013 #90 Skrevet 26. november 2013 Er pappajul dette året - derfor velger jeg en annen dag i julen og feirer med min datter uten samboer for å ha en koselig kveld uten å sitte på ank for at en situasjon skal oppstå Skjønner. Men hvordan synes du det er å ha en mann du ikke kan feire jul med? En mann som ikke ønsker å være sammen med barnet ditt, og som ikke ønsker at hans egne barn skal være sammen med henne heller? Dere fungerer jo ikke som noen familie, mer som to separate familier der du må gå frem og tilbake... Hvor gammelt er fellesbarnet? Hvorfor i all verden fikk du egentlig barn med en slik mann? Eller flyttet sammen for den del... Viser bare hvor viktig det er å ta seg god tid før man starter en familie med noen, spesielt når en eller begge har barn fra før! Hvor lenge har datteren din hatt problemer? Siden før du ble sammen med denne mannen? 2
AnonymBruker Skrevet 26. november 2013 #91 Skrevet 26. november 2013 Men det er også riktig at han ser helst at ho ikke feirer lille julaften sammen med hans barn da han ikke vil at ho skal ødelegge julen for hans barn. Det har skjedd endel ganger at hun gjør litt rare ting for å skape oppmerksomhet rundt seg selv. men som jeg sier til han at det sårer meg at han sier slik om min datter. Skjønner. Men hvordan synes du det er å ha en mann du ikke kan feire jul med? En mann som ikke ønsker å være sammen med barnet ditt, og som ikke ønsker at hans egne barn skal være sammen med henne heller? Dere fungerer jo ikke som noen familie, mer som to separate familier der du må gå frem og tilbake... Hvor gammelt er fellesbarnet? Hvorfor i all verden fikk du egentlig barn med en slik mann? Eller flyttet sammen for den del... Viser bare hvor viktig det er å ta seg god tid før man starter en familie med noen, spesielt når en eller begge har barn fra før! Hvor lenge har datteren din hatt problemer? Siden før du ble sammen med denne mannen? Problemene har nok vært der før jeg traff min samboer Er pappajul dette året - derfor velger jeg en annen dag i julen og feirer med min datter uten samboer for å ha en koselig kveld uten å sitte på ank for at en situasjon skal oppstå Anonymous poster hash: ac1d5...526
ViljaH Skrevet 26. november 2013 #92 Skrevet 26. november 2013 Jeg skjønner ikke hvordan du kan være sammen med og bo sammen med en mann som anser barnet ditt for å være hår i suppen. Og som sier det, og behandler henne deretter. Du er jo mammaen til Askepott! Jeg foreslår at du tar med deg dine barn og flytter hjem til din mor. Så starter dere arbeidet derfra, med familievernkontor og parterapi. Der må du være klar på at det er du, ikke han, som oppdrar din datter. Hans rolle er å være en hyggelig voksenperson. Med tiden vil dere diskutere barneoppdragelse utenfor barnas hørevidde, og han kan der få mulighet til å påvirke, men dere skal fremstå med felles front til barnet/barna. Hvis dette fører frem, kanskje dere kan fortsette å være en familie. Du kan også skaffe deg hjelp til å forstå og håndtere din datters oppførsel. Barn som er veldig oppmerksomhetskrevende har ofte en agenda, de er utrygge på noe vis, de får for lite oppmerksomhet og bekreftelse kanskje. Kanskje er stefars neglisjering + ny baby del av bildet; hva er nå hennes rolle i familien? Ikke lett når dere har så mange lag i dynamikken. Og ja, jeg synes stefar er slem og herser med henne. Min sønn på 4 har tidvis tisse-uhell og det er ikke lenge siden han bæsjet, dro på trusa og vandret fornøyd ivei uten tørking. Slik ER barn, alt måvlæres. Å være hard mot dem er ikke noen god måte. 5
Gjest Riskjeks Skrevet 26. november 2013 #93 Skrevet 26. november 2013 Men det er også riktig at han ser helst at ho ikke feirer lille julaften sammen med hans barn da han ikke vil at ho skal ødelegge julen for hans barn. Det har skjedd endel ganger at hun gjør litt rare ting for å skape oppmerksomhet rundt seg selv. men som jeg sier til han at det sårer meg at han sier slik om min datter. Problemene har nok vært der før jeg traff min samboer Anonymous poster hash: ac1d5...526 Det høres ikke bra ut... Hvor lenge har du og han vært sammen? Hvorfor ville han starte en familie med deg, med slike holdninger? Når han mener ditt barn har dårlig innflytelse på hans, at han ikke ønsker et forhold til ditt barn osv. Hvor er logikken? Men jeg må si jeg blir litt nysgjerrig på hva som er galt med jenta di? Er jo ikke normalt at en 4-åring har så store problemer at foreldrene må få hjelp av barnevernet... Huff. Tror det beste du kan gjøre nå, er å flytte ut.
Gjest Linneah2013 Skrevet 26. november 2013 #94 Skrevet 26. november 2013 Trenger noen råd til hvordan man skal ha "lov" til å reagere på denne settingen. Min samboer og jeg hadde en stor krangel rundt min datter og det endte med at jeg sa at jeg flytter ut over helgen så han skulle slippe å se min datter noe mer. Pga både hans,mine og felles barn er tilstede prøver jeg å holde masken resten av dagen. Vi drar å henter våre barn i barnehager og kommer hjem og skal spise middag. JEg har allerede kommunisert hva det skal være til middag. Da jeg kommer hjem med min datter har han og sine to barn begynt å spise. Da har han vært å handlet mat til seg og sine. Og sier det er mat til meg om jeg vil ha senere (ikke til min datter) Min datter går rett på rommet sitt og er ikke sulten. Vil bare leke på rommet sitt. JEg går på kjøkkenet mens de andre spiser og nevner litt forsiktig om han ikke er litt barnslig nå. Da får jeg beskjed om at når jeg truer med å flytte får det også konsekvenser for meg. Det ender opp med at jeg og min datter spiser middag etter de er ferdige. senere samme kveld kommer min datter ned og setter seg på fanget mitt. OG min samboer kommer ned etter en stund og spør om hun har sagt at hun har løyet til han. Noe hun ikke har fortalt meg. Samboer hadde da bedt henne komme ned å fortelle at hun hadde løyet til han. FOrdi hun hadde vært på do og bæsjet og det var bæsj på do. og hun hadde ikkke tørket seg (4år) Jeg tok henne da med i dusjen og kledde på henne igjen. JEg hadde da imellomtiden ringt min mro får å spørre om hun kunne sove over der. Da jeg kommer opp på rommet hennes for å hente henne ligger hun i sengen sin uten klær og har fått beskjed om å legge seg. (samboer visste ikke at jeg hadde snakket med min mor). Dette var straff for at hun haddeløyet om at hun ikke hadde vært på do. I rommet ved siden av sitter han med sine to barn også 4 år og ser på tv med de. Jeg ber henne kle på seg igjen for vi skal dra og da sier hun at samboer har kugget henne i håret i nakken da han sendte ho på rommet, men jeg måtte ikke si noe til han om det. Usikker på om det hun sier er sant for hun har løyet om at han har slått henne før. Tør ikke spørre han om det er sant heller for da gpr det bare enda mer utover henne. Hun hadde gjort det samme med å gå på do og ikke tørket seg eller sagt fra om at vi skulle tørke henne dagen før også. Da var det jeg som så det og hun var livredd for å få kjeft og satt å gråt på rommet sitt. Jeg tror derfor at hun var så redd for å få kjeft at hun løy om det til han først. Jeg merker jeg bare blir passiv overfor min samboer og klarer ikke å sette ned foten for denne oppførselen. Han har sluttet å si hei til henne og natta til henne - og jeg blir litt svar skyldig når ho lurer på hvorfor. Min samboer sier jeg bare skal sidet somd et er at han har sluttet og hilse på henne fordi hun har løyet om at han har slått henne... Kan man klare å bryte denne onde sirkelen? Jeg klarer bare å se brudd, men vanskelig da vi akkurat har fått et barn sammen også Anonymous poster hash: ac1d5...526 Anonymous poster hash: ac1d5...526 At du i det hele tatt vurderer å bli værende i det forholdet er skremmende. Stakkars lille fireåring.
AnonymBruker Skrevet 26. november 2013 #95 Skrevet 26. november 2013 AnonymBruker, on 26 Nov 2013 - 11:43, said: Trenger noen råd til hvordan man skal ha "lov" til å reagere på denne settingen. Min samboer og jeg hadde en stor krangel rundt min datter og det endte med at jeg sa at jeg flytter ut over helgen så han skulle slippe å se min datter noe mer. Pga både hans,mine og felles barn er tilstede prøver jeg å holde masken resten av dagen. Vi drar å henter våre barn i barnehager og kommer hjem og skal spise middag. JEg har allerede kommunisert hva det skal være til middag. Da jeg kommer hjem med min datter har han og sine to barn begynt å spise. Da har han vært å handlet mat til seg og sine. Og sier det er mat til meg om jeg vil ha senere (ikke til min datter) Min datter går rett på rommet sitt og er ikke sulten. Vil bare leke på rommet sitt. JEg går på kjøkkenet mens de andre spiser og nevner litt forsiktig om han ikke er litt barnslig nå. Da får jeg beskjed om at når jeg truer med å flytte får det også konsekvenser for meg. Det ender opp med at jeg og min datter spiser middag etter de er ferdige. senere samme kveld kommer min datter ned og setter seg på fanget mitt. OG min samboer kommer ned etter en stund og spør om hun har sagt at hun har løyet til han. Noe hun ikke har fortalt meg. Samboer hadde da bedt henne komme ned å fortelle at hun hadde løyet til han. FOrdi hun hadde vært på do og bæsjet og det var bæsj på do. og hun hadde ikkke tørket seg (4år) Jeg tok henne da med i dusjen og kledde på henne igjen. JEg hadde da imellomtiden ringt min mro får å spørre om hun kunne sove over der. Da jeg kommer opp på rommet hennes for å hente henne ligger hun i sengen sin uten klær og har fått beskjed om å legge seg. (samboer visste ikke at jeg hadde snakket med min mor). Dette var straff for at hun haddeløyet om at hun ikke hadde vært på do. I rommet ved siden av sitter han med sine to barn også 4 år og ser på tv med de. Jeg ber henne kle på seg igjen for vi skal dra og da sier hun at samboer har kugget henne i håret i nakken da han sendte ho på rommet, men jeg måtte ikke si noe til han om det. Usikker på om det hun sier er sant for hun har løyet om at han har slått henne før. Tør ikke spørre han om det er sant heller for da gpr det bare enda mer utover henne. Hun hadde gjort det samme med å gå på do og ikke tørket seg eller sagt fra om at vi skulle tørke henne dagen før også. Da var det jeg som så det og hun var livredd for å få kjeft og satt å gråt på rommet sitt. Jeg tror derfor at hun var så redd for å få kjeft at hun løy om det til han først. Jeg merker jeg bare blir passiv overfor min samboer og klarer ikke å sette ned foten for denne oppførselen. Han har sluttet å si hei til henne og natta til henne - og jeg blir litt svar skyldig når ho lurer på hvorfor. Min samboer sier jeg bare skal sidet somd et er at han har sluttet og hilse på henne fordi hun har løyet om at han har slått henne... Kan man klare å bryte denne onde sirkelen? Jeg klarer bare å se brudd, men vanskelig da vi akkurat har fått et barn sammen ogsåAnonymous poster hash: ac1d5...526 Anonymous poster hash: ac1d5...526 Jeg hadde tatt med meg barna og reist. Et barn på fire år skal aldri bli beskyldt for noe som helst. Hvordan hun oppfører seg er et resultat av hennes omgivelser. Et barn på fire år 'lyver' ikke (voksne lyver), de har bare sin versjon av virkeligheten. Den viktigste jobb du har som mor er å passe godt på dine små, uansett. Det betyr også beskytte dem for alt og alle. Å overse en 4 åring er så ekstremt feil på så mange måter. Ta kontakt med venner, familie eller liknende, få hjelp og reis. Anonymous poster hash: 36e5a...b99 4
AnonymBruker Skrevet 27. november 2013 #96 Skrevet 27. november 2013 Men det er også riktig at han ser helst at ho ikke feirer lille julaften sammen med hans barn da han ikke vil at ho skal ødelegge julen for hans barn. Det har skjedd endel ganger at hun gjør litt rare ting for å skape oppmerksomhet rundt seg selv. men som jeg sier til han at det sårer meg at han sier slik om min datter. Problemene har nok vært der før jeg traff min samboer Anonymous poster hash: ac1d5...526 Nå er det mange som sier at du skal komme deg bort, men allikevel fortsetter du å beskytte samboeren din. Hvorfor flyttet du sammen med han når du visste hvilken holdning han har til datteren din? Det er ikke synd på samboeren din. Det er synd på datteren din og det er synd på deg som ikke kan få opp øynene og skjønne at dette skader barnet ditt. Anonymous poster hash: 554b9...163 3
AnonymBruker Skrevet 27. november 2013 #97 Skrevet 27. november 2013 Problemene har nok vært der før jeg traff min samboer Anonymous poster hash: ac1d5...526 Fullstendig irrelevant, poenget er at denne mannen bare forsterker problemene og jentas følelse av å være vanskelig/til bry. Om hun så faktisk er verdens mest trollete unge så er ikke denne mannen konstruktiv for hennes utvikling.Anonymous poster hash: 189c4...9ae 2
Anglofil Skrevet 27. november 2013 #98 Skrevet 27. november 2013 Flytt ut. Nå. Din samboer brukt makt mot din datter og jeg vil kalle dette barnemishandling. Det er rett og slett helt forferdelig å lese. Din datter fortjener bedre. Mvh Yvonne 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2013 #99 Skrevet 27. november 2013 Flytt ut. Nå. Din samboer brukt makt mot din datter og jeg vil kalle dette barnemishandling. Det er rett og slett helt forferdelig å lese. Din datter fortjener bedre. Mvh Yvonne Ikke bare bruker han makt mot datteren, men jeg mistenker at han også bruker makt mot ts. Hun er nok allerede ganske kuet siden hun tar samboeren i forsvar. Stakkars barn Anonymous poster hash: b20b8...f31 3
Lillie Skrevet 27. november 2013 #100 Skrevet 27. november 2013 Å, så vondt jeg får inni meg når jeg leser dette Sier meg enig med de andre her inne, flytt ut! Samboeren din høres ikke grei ut!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå