Samboer fryser ut og overser min datter

[AnonymBruker]

Trenger noen råd til hvordan man skal ha "lov" til å reagere på denne settingen.

Min samboer og jeg hadde en stor krangel rundt min datter og det endte med at jeg sa at jeg flytter ut over helgen så han skulle slippe å se min datter noe mer.

Pga både hans,mine og felles barn er tilstede prøver jeg å holde masken resten av dagen. Vi drar å henter våre barn i barnehager og kommer hjem og skal spise middag. JEg har allerede kommunisert hva det skal være til middag.

Da jeg kommer hjem med min datter har han og sine to barn begynt å spise. Da har han vært å handlet mat til seg og sine. Og sier det er mat til meg om jeg vil ha senere (ikke til min datter) Min datter går rett på rommet sitt og er ikke sulten. Vil bare leke på rommet sitt.

JEg går på kjøkkenet mens de andre spiser og nevner litt forsiktig om han ikke er litt barnslig nå. Da får jeg beskjed om at når jeg truer med å flytte får det også konsekvenser for meg.

Det ender opp med at jeg og min datter spiser middag etter de er ferdige.

senere samme kveld kommer min datter ned og setter seg på fanget mitt. OG min samboer kommer ned etter en stund og spør om hun har sagt at hun har løyet til han. Noe hun ikke har fortalt meg. Samboer hadde da bedt henne komme ned å fortelle at hun hadde løyet til han. FOrdi hun hadde vært på do og bæsjet og det var bæsj på do. og hun hadde ikkke tørket seg (4år) Jeg tok henne da med i dusjen og kledde på henne igjen. JEg hadde da imellomtiden ringt min mro får å spørre om hun kunne sove over der. Da jeg kommer opp på rommet hennes for å hente henne ligger hun i sengen sin uten klær og har fått beskjed om å legge seg. (samboer visste ikke at jeg hadde snakket med min mor). Dette var straff for at hun haddeløyet om at hun ikke hadde vært på do. I rommet ved siden av sitter han med sine to barn også 4 år og ser på tv med de.

Jeg ber henne kle på seg igjen for vi skal dra og da sier hun at samboer har kugget henne i håret i nakken da han sendte ho på rommet, men jeg måtte ikke si noe til han om det.

Usikker på om det hun sier er sant for hun har løyet om at han har slått henne før. Tør ikke spørre han om det er sant heller for da gpr det bare enda mer utover henne.

Hun hadde gjort det samme med å gå på do og ikke tørket seg eller sagt fra om at vi skulle tørke henne dagen før også. Da var det jeg som så det og hun var livredd for å få kjeft og satt å gråt på rommet sitt. Jeg tror derfor at hun var så redd for å få kjeft at hun løy om det til han først.

Jeg merker jeg bare blir passiv overfor min samboer og klarer ikke å sette ned foten for denne oppførselen. Han har sluttet å si hei til henne og natta til henne - og jeg blir litt svar skyldig når ho lurer på hvorfor.

Min samboer sier jeg bare skal sidet somd et er at han har sluttet og hilse på henne fordi hun har løyet om at han har slått henne...

Kan man klare å bryte denne onde sirkelen? Jeg klarer bare å se brudd, men vanskelig da vi akkurat har fått et barn sammen også

Anonymous poster hash: ac1d5...526

Anonymous poster hash: ac1d5...526

[Gjest Gjest]

Vel, jeg tror på ungen om volden her.

[Gjest Violetta]

Hvordan har du hjerte til å la datteren din være i en slik situasjon? Kom deg bort fra samboeren din med en gang!

Hvordan tror du dette oppleves for henne?

[kisskissbangbang]

Her tar du med deg jenta di og drar. Hun fortjener ikke på noe vis å bli behandlet på den måten, hun er fire år for guds skyld. Stor nok til å skjønne at hun blir behandlet dårlig men ikke stor nok til å skjønne at det ikke er hennes skyld.

Fysj, for en fyr. Gratulerer med et barn til, men kondolerer med valg av far til det.

[Gjest Magdalene]

Jeg har en datter på 4år, og kjenner det knyter seg i magen når jeg leser om hvordan han oppfører seg mot henne.

Jeg hadde virkelig flyttet ut. Han høres jo ikke god ut!

[Antoinette]

Herregud at du bruker tid på dette innlegget når du skulle kommet deg vekk for lenge siden.

Pakk sakene og dra.

Makan!!

[Gjest Arch]

Det der er mishandling og du bare ser på? Jeg ville flyttet i dag!

[AnonymBruker]

Du Må flytte ut og ikke komme hjem for ALT er i orden. Dette er mishandling. Jeg har en sønn på 4 og ansett hvor vanskelig det hadde vert hadde han vert på hode og revva ut om han hadde behandla min sønnen dårlig eller forskjell behandla han og babyen jeg har ikke magen når den ble født. Snakk med helsestasjon eller barnevern om hvor få hjelp om du tror ting kan fikse seg med hjelp, for det ordner seg ikke uten hjelp! Lykke til og hold oss oppdatert!

Anonymous poster hash: 95941...f76

[Mafalda]

Trenger noen råd til hvordan man skal ha "lov" til å reagere på denne settingen.

Min samboer og jeg hadde en stor krangel rundt min datter og det endte med at jeg sa at jeg flytter ut over helgen så han skulle slippe å se min datter noe mer.

Pga både hans,mine og felles barn er tilstede prøver jeg å holde masken resten av dagen. Vi drar å henter våre barn i barnehager og kommer hjem og skal spise middag. JEg har allerede kommunisert hva det skal være til middag.

Da jeg kommer hjem med min datter har han og sine to barn begynt å spise. Da har han vært å handlet mat til seg og sine. Og sier det er mat til meg om jeg vil ha senere (ikke til min datter) Min datter går rett på rommet sitt og er ikke sulten. Vil bare leke på rommet sitt.

JEg går på kjøkkenet mens de andre spiser og nevner litt forsiktig om han ikke er litt barnslig nå. Da får jeg beskjed om at når jeg truer med å flytte får det også konsekvenser for meg.

Det ender opp med at jeg og min datter spiser middag etter de er ferdige.

senere samme kveld kommer min datter ned og setter seg på fanget mitt. OG min samboer kommer ned etter en stund og spør om hun har sagt at hun har løyet til han. Noe hun ikke har fortalt meg. Samboer hadde da bedt henne komme ned å fortelle at hun hadde løyet til han. FOrdi hun hadde vært på do og bæsjet og det var bæsj på do. og hun hadde ikkke tørket seg (4år) Jeg tok henne da med i dusjen og kledde på henne igjen. JEg hadde da imellomtiden ringt min mro får å spørre om hun kunne sove over der. Da jeg kommer opp på rommet hennes for å hente henne ligger hun i sengen sin uten klær og har fått beskjed om å legge seg. (samboer visste ikke at jeg hadde snakket med min mor). Dette var straff for at hun haddeløyet om at hun ikke hadde vært på do. I rommet ved siden av sitter han med sine to barn også 4 år og ser på tv med de.

Jeg ber henne kle på seg igjen for vi skal dra og da sier hun at samboer har kugget henne i håret i nakken da han sendte ho på rommet, men jeg måtte ikke si noe til han om det.

Usikker på om det hun sier er sant for hun har løyet om at han har slått henne før. Tør ikke spørre han om det er sant heller for da gpr det bare enda mer utover henne.

Hun hadde gjort det samme med å gå på do og ikke tørket seg eller sagt fra om at vi skulle tørke henne dagen før også. Da var det jeg som så det og hun var livredd for å få kjeft og satt å gråt på rommet sitt. Jeg tror derfor at hun var så redd for å få kjeft at hun løy om det til han først.

Jeg merker jeg bare blir passiv overfor min samboer og klarer ikke å sette ned foten for denne oppførselen. Han har sluttet å si hei til henne og natta til henne - og jeg blir litt svar skyldig når ho lurer på hvorfor.

Min samboer sier jeg bare skal sidet somd et er at han har sluttet og hilse på henne fordi hun har løyet om at han har slått henne...

Kan man klare å bryte denne onde sirkelen? Jeg klarer bare å se brudd, men vanskelig da vi akkurat har fått et barn sammen også

Anonymous poster hash: ac1d5...526

Anonymous poster hash: ac1d5...526

Uavhengig av akkurat dette med om han har dratt henne i håret eller ikke, synes jeg dette virker som en forferdelig situasjon, der stemningen i huset totalt sett er giftig... for å si det forsiktig.

Først og fremst for din datter. Nå lurer jeg selvfølgelig veldig på hva som ligger bak alle konfliktene rundt henne, og ser at det er umulig å uttale seg skråsikkert om noe så lenge man ikke vet bakgrunnen, men uansett synes jeg din samboer behandler henne på en hjerterå måte. Og hun er bare 4??

Også for de andre barna- felles eller hans- må det være, unnskyld uttrykket, jævlig å bo i et hus som domineres av konflikt, straff og triks a al "nå lager jeg middag til meg og mine, men ikke til deg og din". Helt og fullstendig uholdbart, etter min mening. Sånn kan man ikke ha det hjemme, for barnas skyld.

Du spør om forholdet kan reddes... Jeg synes det ser dårlig ut, men jeg har ett eneste forslag: Få barna- alle sammen, dine, hans, deres- ut av huset, ta dere en helg og gå gjennom konfliktene og problemene langsomt, bare dere to. Se hva som kan gjøres, hvor dere må jenke dere, hvilke tiltak dere kan prøve. Se om dere kan bli enige om å kontakte Familievernkontoret hvis det trengs. Se om dere begge er villige til å lage mer positive relasjoner hjemme, og om forholdet og familien er verdt og kjempe for.

Hvis du ikke møter noe som helst slags vilje her, så hadde ikke jeg hatt hjerte til å opprettholde en familierelasjon som dette. Jeg brukte ordet "giftig", og det står jeg for, for ingen- verken barn eller voksne- har godt av å bo slik som dette over lengre tid. Det er ikke forsvarlig, og kanskje det havner på deg å gjøre noe med det. Lykke til uansett....!

[Gjest Dorey]

Han hadde ikke vært samboeren min lengre for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Her er det bare å dra. I dag. Jeg hadde fulgt nøye med og dokumentert alle avvik ved samvær.

Anonymous poster hash: edbb3...238

[Gjest Chloe87]

Samboeren din virker jo avskyelig! Jeg hadde aldri latt noen behandle barnet mitt på den måten!

[plix]

Stakkars lille jente, hun fortjener et annet liv enn dette. Dere er allerede passivt på krigsstien, og dette går utover din datter.

Jeg ville flyttet ut, helt klart.

[skruf]

Du burde ha flyttet for lenge siden, og ikke latt datteren din gjennomgå noe sånt. Fysj for en fyr samboeren din er!

Ikke nøl og vent lengre, ta med deg barna og dra hjem til din mor før jenta di får flere skader enn hun allerede har fått. Dette skal ikke noen barn oppleve!

[AnonymBruker]

Altså, uansett om hun lyver om ha blitt slått (må si jeg tror på jenta her), så finnes det ingen unnskyldning for at et voksen menneske behandler en fireåring på den måten. Dra og meld helvete til BV.

Anonymous poster hash: edbb3...238

[AnonymBruker]

Trenger noen råd til hvordan man skal ha "lov" til å reagere på denne settingen.

Min samboer og jeg hadde en stor krangel rundt min datter og det endte med at jeg sa at jeg flytter ut over helgen så han skulle slippe å se min datter noe mer.

Pga både hans,mine og felles barn er tilstede prøver jeg å holde masken resten av dagen. Vi drar å henter våre barn i barnehager og kommer hjem og skal spise middag. JEg har allerede kommunisert hva det skal være til middag.

Da jeg kommer hjem med min datter har han og sine to barn begynt å spise. Da har han vært å handlet mat til seg og sine. Og sier det er mat til meg om jeg vil ha senere (ikke til min datter) Min datter går rett på rommet sitt og er ikke sulten. Vil bare leke på rommet sitt.

JEg går på kjøkkenet mens de andre spiser og nevner litt forsiktig om han ikke er litt barnslig nå. Da får jeg beskjed om at når jeg truer med å flytte får det også konsekvenser for meg.

Det ender opp med at jeg og min datter spiser middag etter de er ferdige.

senere samme kveld kommer min datter ned og setter seg på fanget mitt. OG min samboer kommer ned etter en stund og spør om hun har sagt at hun har løyet til han. Noe hun ikke har fortalt meg. Samboer hadde da bedt henne komme ned å fortelle at hun hadde løyet til han. FOrdi hun hadde vært på do og bæsjet og det var bæsj på do. og hun hadde ikkke tørket seg (4år) Jeg tok henne da med i dusjen og kledde på henne igjen. JEg hadde da imellomtiden ringt min mro får å spørre om hun kunne sove over der. Da jeg kommer opp på rommet hennes for å hente henne ligger hun i sengen sin uten klær og har fått beskjed om å legge seg. (samboer visste ikke at jeg hadde snakket med min mor). Dette var straff for at hun haddeløyet om at hun ikke hadde vært på do. I rommet ved siden av sitter han med sine to barn også 4 år og ser på tv med de.

Jeg ber henne kle på seg igjen for vi skal dra og da sier hun at samboer har kugget henne i håret i nakken da han sendte ho på rommet, men jeg måtte ikke si noe til han om det.

Usikker på om det hun sier er sant for hun har løyet om at han har slått henne før. Tør ikke spørre han om det er sant heller for da gpr det bare enda mer utover henne.

Hun hadde gjort det samme med å gå på do og ikke tørket seg eller sagt fra om at vi skulle tørke henne dagen før også. Da var det jeg som så det og hun var livredd for å få kjeft og satt å gråt på rommet sitt. Jeg tror derfor at hun var så redd for å få kjeft at hun løy om det til han først.

Jeg merker jeg bare blir passiv overfor min samboer og klarer ikke å sette ned foten for denne oppførselen. Han har sluttet å si hei til henne og natta til henne - og jeg blir litt svar skyldig når ho lurer på hvorfor.

Min samboer sier jeg bare skal sidet somd et er at han har sluttet og hilse på henne fordi hun har løyet om at han har slått henne...

Kan man klare å bryte denne onde sirkelen? Jeg klarer bare å se brudd, men vanskelig da vi akkurat har fått et barn sammen også

Anonymous poster hash: ac1d5...526

Anonymous poster hash: ac1d5...526

Tror det beste hadde vært om du hadde tatt datteren og deres felles barn med deg og flyttet. En skal ALDRI godta vold mot barn og en skal ALLTID tro på det de sier til det motsatte er bevist. Denne karen er en sosiopat og hvis du velger å bli hos han, er jeg redd for at volden vil eskalere.

Anonymous poster hash: 554b9...163

[MockingJay]

Det er ikke sikkert hun lyver selv om din samboer sier det. Jeg ble selv aldri trodd hjemme, de mente jeg hadde vill fantasi. Han høres ut som en som er manipulativ nok til å få deg til å tro det også.

Kan du ikke vær så snill flytte ut?

[AnonymBruker]

Det er sjelden jeg svarer her inne, men denne er jeg nødt til å svare på. Fikk helt vondt i magen da jeg leste. Flytt ut før du ødelegger barnet ditt. Ingen skal vokse opp under slike omstendigheter. Hun er 4 år, alt må læres, men ikke på den måten. Jeg hadde aldri godtatt en slik oppførsel hverken for mine,dine eller våre barn.

Anonymous poster hash: 3939c...04b

[Harlekin]

Herregud, kom deg vekk fra den mannen. Har en datter på 4 år selv, og dette var helt grusomt å lese. Fy flate, får lyst til å filleriste ham. Ikke prøv å redde forholdet, her skal du redde din datter og deg selv.

Ikke la ham være alene med datteren din et sekund mer.

Det verste er at han har barn selv i samme alder. Hvordan behandler ham dem?

Endret 26. november 2013 av Harlekin

[Gjest Nikki09]

Herregud, ser du ikke at han skader din datter?! Og at DU skader henne ved å bli hos han? Du burde flyttet i det sekundet han begynte å behandle henne dårlig! og du vurderer å bli hos han? Hva feiler det deg egentlig?

Endret 26. november 2013 av Nikki09