Når han ikke vil ha/ er klar for barn - med en twist

[AnonymBruker]

Altså, selv i de situasjoner hvor barn er sterkt ønsket og velkomment, reflektert over og grublet over i alle slags tider - for begge to, så er graviditet og barn en stor påkjenning for de aller flestes forhold.

Det at man da har følt seg presset/følt man har presset - at det ikke er høyst villet fra begge to, det blir konflikt. En stor en.

Jeg hadde heller ikke ønsket å styre valgene til en person på bakgrunn av frykt og redsel - barn må komme fra et sted med glede og positive forventninger.

Dere må jo diskutere en masse ting lenge før prøvetiden; hva slags forventninger dere har til livet med barn, hva slags forhold tror dere er realistisk å ha, hva skjer med voksen- og kjæresteliv, barneoppdragelse, verdier dere ønsker videreføre til barna, hvordan håndtere vanskelige perioder og så videre.

Han vil jo ikke engang snakke om noe som helst, så da blir dette utfordrende og kan gå kraftig utover barnet selv om dere begge individuelt sett er gode foreldre.

Anonymous poster hash: 8814c...b70

[Gjest Gjest]

Jeg stjeler ei setning fra singelforumet: Menn vil gjerne ha barn, bare ikke nå.

[AnonymBruker]

Har du tenkt på hva som skjer om et år? Hva om han vil vente 2 år til? Skal du godta det også? Ville gått idag jeg, med beskjed om at du ikke kunne leve slik.

Anonymous poster hash: 5cb0f...041

[AnonymBruker]

Takk for alle svar!

Mange som tenker sånn jeg i hovedsak gjør, at jeg vil stole på han - at jeg kan det - og tar hans ord for at vi begynner "barnekapittelet" når året er gått...

Også flere som mener jeg kke bør ta hans tidsramme for god fisk...og den ser jeg på et vis. Samtidig - jeg må jo stole på det?! Jeg er jo samme med mannen, og jeg stoler jo på det han ellers sier til meg....

At jeg på noen måte presser han er jeg uenig i. Vi vil like lite miste hverandre, men dersom han ikke vil ha noe barn kan han ta ansvar å avslutte forholdet. På samme måte som jeg tar ansvar og sier at jeg ikke kan forstette forholdet dersom det ikke blir barm. Når han da lover meg barn etter så og så lang tid, og relativt jevnlig bekrefter denne avtalen, så tenker jeg at da blir det sånn (dersom vi kan få barn da!)

Føler meg egentlig ikke slem av den grunn

Kommer ikke til å gå fra han før han evt bryter avtalen, og det håper jeg han gjør med en gang han har en tanke om at han kommer til å gjøre det. Kan ikke tro om han jeg er sammen med at han etter to år av mitt og hans liv, går tilbake på en viktig forutsetning for at vi to skal være sammen...

Anonymous poster hash: a5ec1...9ec

[Gjest s@nd]

Jeg forstår deg godt. Høres ikke helt sunt ut for forholdet da, at å få barn blir en del av en "kontrakt". Det blir litt feil, og kan ende både godt og vondt.

Men jeg skjønner at du vil ha barn nå. Jeg selv vil helst ha barn før jeg fyller 30; vet ikke hvorfor, men jeg vil ha barn tidlig. Helst i 25-årsalderen. (Håper samboeren enda vil ha barn da..hehe).

Det ligger press på dere begge nå, og det kan ikke være en behagelig situasjon å være i.

Snakk mer med han, spør han om han virkelig ønsker å gå med på dette, for det er veldig seriøst. Dere skal faktisk bringe et liv til denne verden. Han er nok redd for å miste deg, og det KAN være grunnen til at han gikk med på avtalen. Eller så vil han faktisk prøve å ville det... Hvem vet. Snakk om dine følelser, hvorfor du vil ha barn nå, og spør han om hans følelser. Det kan hjelpe dere begge med å forstå hverandre.

Håper dere finner en god løsning, som ikke resulterer i noe kjipt.

Lykke til

[Majott]

Mange menn som ikke vil ha barn (enda), ser kun for seg småbarnsperioden. Nattevåk, barneskrik, bleieskift. Det kan være lurt å se litt lenger fram enn akkurat de få årene. Snakk om verdien og gleden det er å lære opp barnet sitt f.eks i sport og de interessene dere har. Snakk om det å bringe slekta videre, få barnebarn en dag.

Ser man lenger fram enn bare til småbarnstida, så er det kanskje mye som åpner seg hos han også.

[AnonymBruker]

Det var et godt tips og snakke litt med han om at det ikke bare er baby-gråt etc det bringer:) Selv om jeg synes han burde greie å tenke seg til det selv, så kanskje han kun ser for seg en baby?

Jeg tenker og vente litt, og så ta en skikkelig prat med han. Har vært litt mye fokus på det i det siste mellom oss, så tenker at det kanskje vil virke mot sin hensikt å ta det opp nå. Merker han ikke er veldig glad i å snkke om barn, selv om han aldri har gått vekk fra løftet sitt....

Det er klart, dersom tidrammen endres, eller han går vekk fra løftet, så må vi jo revurdere alt. Og jeg må jo ha en sikkerhet for at han ikke ser for seg å prøve en mnd f.eks. Og så har han overholdt avtalen....Så fæl regner jeg jo ikke med han er! Men, det er jo umulig å vite hva slags tanker han har gjort seg når han i liten grad egentlig har delt dem.

Anonymous poster hash: a5ec1...9ec

[Majott]

Det var et godt tips og snakke litt med han om at det ikke bare er baby-gråt etc det bringer:) Selv om jeg synes han burde greie å tenke seg til det selv, så kanskje han kun ser for seg en baby?

Jeg tenker og vente litt, og så ta en skikkelig prat med han. Har vært litt mye fokus på det i det siste mellom oss, så tenker at det kanskje vil virke mot sin hensikt å ta det opp nå. Merker han ikke er veldig glad i å snkke om barn, selv om han aldri har gått vekk fra løftet sitt....

Det er klart, dersom tidrammen endres, eller han går vekk fra løftet, så må vi jo revurdere alt. Og jeg må jo ha en sikkerhet for at han ikke ser for seg å prøve en mnd f.eks. Og så har han overholdt avtalen....Så fæl regner jeg jo ikke med han er! Men, det er jo umulig å vite hva slags tanker han har gjort seg når han i liten grad egentlig har delt dem.

Anonymous poster hash: a5ec1...9ec

Veldig vanskelig å snakke om sånt med en mann som egentlig ikke vil snakke om det.

For min del (jeg som egentlig ikke er så glad i barn, men som fikk to selv) så var småbarnstida koselig og travel. Og det ble kun to barn pga det. Men tida etterpå, med de to som vokste og ble store, og som nå er voksne.....jeg er så glad for at jeg fikk dem! Det har vært så mye glede som jeg ellers hadde vært foruten.

[AnonymBruker]

Ja, jeg går på p-piller. Jeg har faktisk lurt på å bare droppe den og nevne det kort når året er gått. Så slipper han å føle at det er så stort.- at han tar et gigasteg/gjør en stor endring. For tror nok det hele skremmer han litt

Anonymous poster hash: a5ec1...9ec

Ikke narr deg selv. Det er overhodet ikke av hensyn til ham dersom du slutter på P-piller uten å fortelle ham det. Ikke i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 16850...e8c

[AnonymBruker]

Damer blir klare for barn før de har møtt noen de virkelig elsker. Mange menn er ikke klar for barn før de er totalt hodestups forelsket...

Anonymous poster hash: 6811b...e63

[Daudaferd]

Synes det er veldig merkelig å rettferdiggjøre egen egoisme med "jeg er sikker på at han blir en kjempefin far", for det er jo helt irrelevant om han ikke har lyst på barn akkurat nå.

Dropp maset.

[Adhara]

Tråden er ryddet for personangrep.

Irrlys, mod.

[Druid]

Det var et godt tips og snakke litt med han om at det ikke bare er baby-gråt etc det bringer:) Selv om jeg synes han burde greie å tenke seg til det selv, så kanskje han kun ser for seg en baby?

Jeg tenker og vente litt, og så ta en skikkelig prat med han. Har vært litt mye fokus på det i det siste mellom oss, så tenker at det kanskje vil virke mot sin hensikt å ta det opp nå. Merker han ikke er veldig glad i å snkke om barn, selv om han aldri har gått vekk fra løftet sitt....

Det er klart, dersom tidrammen endres, eller han går vekk fra løftet, så må vi jo revurdere alt. Og jeg må jo ha en sikkerhet for at han ikke ser for seg å prøve en mnd f.eks. Og så har han overholdt avtalen....Så fæl regner jeg jo ikke med han er! Men, det er jo umulig å vite hva slags tanker han har gjort seg når han i liten grad egentlig har delt dem.

Anonymous poster hash: a5ec1...9ec

Jeg ble klippet i mitt forrige innlegg fordi jeg kom for hardt ut. Grunnen er at jeg kjenner meg igjen i settingen; jeg skjønner hvordan din mann tenker, og jeg forstår ikke i det hele tatt hva du tenker.

Så innlegget ditt provoserte meg en del.

Vi ER klar over hva barn handler om. Det er litt derfor vi ikke gidder snakke om det. Det er velkjent materie, og våre tanker om det er ikke de samme som du har. Følgelig er det egentlig liten grunn til å mase om det. Vi kommer ikke til å bli enig.

Men vi er ikke redde barn, og hvis vi synes DU er fantastisk nok, er vi villig til å la DINE behov få rangen for en periode. For vi SKJØNNER at du har en biologisk klokke som tuller med deg, og vi VET den ikke kan tukles så mye med.

Problemstillingen med at vi ikke blir enig , er fordi vi er menn som er vant til å vurdere konsekvens og risiko. OG vi fokuserer på ulempene fordi dere så sjeldent ser ut til å være klar over dem. Når vi snakker med dere om unger, handler det som regel om om hvor søte de er og hvor gode de er og hvor godt de lukter (mellom bleieskift går vi ut i fra) og alt dette er IRRELLEVANT.

Når du gjør en vurdering om et livsendrende valg, fokuserer man på ulempene, ikke fordelene : Fordelene er grunnen til at man i det hele tatt vurderer det. ULEMPENE er de du skal måtte leve med. Og du MÅ leve med dem. Når ungen kommer ut med Downs, har du ikke lov til å kakke han på dokanten, du må leve med at den kan stikke av med all tiden din, all søvnen din , og mye av pengene du kansje ønsket å bruke på noe annet. Hva gjør du hvis han begynner å bruke stoff, eller hun blir uønsket gravid som 15 åring? Vi er raske ute å snakke om ANSVAR; men få mennesker forstår at ansvaret er en konsekvens og at det avler fremtidig ansvar også. Kort sagt, noen menn har faktisk brukt mer enn 3 sekunder på å vurdere om de velger å ta på seg noe så alvorlig som å få barn.

Da er det tungt å kommunisere med en som sukker henført til babyklær. Spesielt når hun ikke en gang kan forholde seg til en enkel avtale mellom voksne folk.

Min kone og jeg gjorde det samme som dere; mine barn har nå flyttet ut og jeg takker alt hellig at jeg slapp unna med en relativt uproblematisk tid med mine barn. Men hadde min kone vist like lite respekt for meg som du synliggjør i dine innlegg , ville jeg nok latt det være. For barn er en jobb for to, og da bør begge faktisk være ansvarlige voksne som gjør rasjonelle valg.

Endret 27. november 2013 av Druid

[AnonymBruker]

Dette var akkurat som å lese om mitt og min x samboer Jeg har alltid ønsket meg barn og familie, og trudde virkelig han var drømmemannen. Da vi diskuterte å flytte sammen tok jeg også opp det med at jeg ønsker barn, for å høre om vi hadde felles drømmer om fremtiden. Da sa han at han ikke ville ha barn, men når vi ble ferdig med å studere og hadde fast jobb og et ordentlig sted og bo kunne han se for seg at han ville ha barn. Oppgjennom årene vi bodde sammen pratet vi av og til om barn, og han var generelt positiv, og kom blant annet om tanker om hva barnet eventuelt skulle hete osv (men han var mest positiv når han hadde drukket). Da tiden var inne for å begynne å prøve ville han plutselig ikke. Han fikk helt panikk og kom da frem til at han kanskje aldri ville ha barn og at han hadde trudd han ville ha barn tidligere, men at han bare hadde prøvd å lure seg selv til det. Jeg ble helt knust, og måtte til slutt flytte fra han da jeg visste at jeg ikke kom til å bli lykkelig med han, i og med at han da hadde tatt fra meg mitt store ønske her i livet. Det er fortsatt sårt å tenke på, og jeg føler meg ganske "lurt" faktisk, men vet jeg har det bedre nå Jeg stolte på han, men det viste seg at han ikke var til å stole på...Vanskelig å si hva du skal gjøre i ditt forhold, og det er det kun du som vet svaret på. Jeg ble ganske klar etterhvert at å gå fra han var eneste løsningen for meg. Lykke til videre, håper mannen din er til å stole på

Anonymous poster hash: ad69d...c8a

[AnonymBruker]

Om du dropper pillen, så må du værtfall informere han om det, og be han kjøpe kondomer. Blir han sint, så er ett argument att du ikke vill pakke mer hormoner i kroppen din, og att sexen er like trygg med kondom.
I utgangspunktet bør du jo stole på han og ikke mase om det, og værtfall ikke droppe p-pillene uten å si i fra først.

Anonymous poster hash: 17f23...ee8