Jeg forskjellsbehandler

[Gjest Gjest]

Nei.

Kanskje vi skulle fått unger sammen?

[AnonymBruker]

Gøy å vite at helsepersonell prioriterer lavest de som trenger hjelpen mest.

Det har da vært fremme i media og det? Leger som ikke anser folk over en viss alder som "verdige" nok til å få hjelp- siden de ikke har så mange år igjen likevel.

Sånt skremmer meg altså.

Anonymous poster hash: 5bbe2...626

[absinthia]

Jeg synes at det er bra at du er bevisst disse holdningene, slik at du kan gjøre noe med dem. Jeg jobber riktignok med barn, men ser ofte at de ansatte som hevder at de behandler alle likt, er mindre positive til noen barn og deres familier enn de selv vil vedkjenne seg. Dette kan være alt fra at de ignorerer når det barnet som alltid har avføring langt oppetter ryggen har gjort seg ut, til at de ikke er så snakkesalige med noen barn som med andre.

De som vedkjenner seg dette, har ofte også fokus på å forbedre seg på området.

[abcdefghi]

At noe er vanlig betyr ikke automatisk at det er greit.

Men får sykepleiere som snakker høyt om etikk, empati osv, mens de forskjellsbehandler til tusen, egentlig noen reaksjoner? Nei? Vil ikke det da si i praksis at samfunnet sier det er greit, mens den som legger kortene på bordet er en skurk, en kriminell, en uegnet dritt?

[Erazor]

Men får sykepleiere som snakker høyt om etikk, empati osv, mens de forskjellsbehandler til tusen, egentlig noen reaksjoner? Nei? Vil ikke det da si i praksis at samfunnet sier det er greit, mens den som legger kortene på bordet er en skurk, en kriminell, en uegnet dritt?

Jeg kan ikke uttale meg om hva som er vanlig praksis på ethvert sykehus. Men empati står vanligvis på timeplanen når man utdanner seg innen helsefag, og jeg både håper og tror at man har dette i fokus i arbeidet. Dessuten er det heller ikke alle som er klar over at de forskjellsbehandler, fordi de faktisk prøver å behandle alle likt. Da bør de bli gjort bevisste på dette.

Derfor er det bra at noen setter søkelyset på det. Men det er jo ikke mye poeng i å ta det opp dersom man ikke ønsker å gjøre noe med det. Da fremstår man gjerne som en som ikke bryr seg. Vet ikke helt hvor du henter skurk, kriminell og dritt fra om det ikke er for å provosere og/eller trolle. Men om en sykepleier er uten empati, bør det være lov til å stille spørsmål om hvorvidt vedkommende er egnet for jobben.

[abcdefghi]

Men om en sykepleier er uten empati, bør det være lov til å stille spørsmål om hvorvidt vedkommende er egnet for jobben.

Syns situasjonen til TS viser at sykepleiere ikke er egnet til å vurdere egnethet for noe som helst. Det får holde med at arbeidsgiver vurderer hvem de vil ha, slik som for resten av oss.

[AnonymBruker]

Huff.

Enda en som tror at det kun går an å mislike å bli kastet opp på " - dersom de kan noe for det."

Jeg sier da ikke at det er deres skyld. Jeg sier heller ikke at det ikke finnes gode grunner til å være både pushy, kravstor, ufin osv, rett og slett kompromissløs for å få det du trenger av hjelp. Men jeg sier at det er vanskeligere å ha med noen å gjøre enn andre.

Jeg vet ikke om det du skriver er sant. Jeg jobber fortsatt, jeg. Andre jobber og gjør nøyaktig det samme som meg. Jeg er ikke noe mindre innom folk som spyr enn andre. Og dersom det stemmer at jeg har vegring, så har andre det også. Selv om de ikke vil innrømme det.

Da er vi tilbake igjen til det jeg sa. Må jeg late som for å være egnet til yrket?

Anonymous poster hash: d2f20...127

Ja, du skal late som om du er profesjonell, til du blir det. Om du ikke liker å forholde deg til syke mennesker, så får du finne noe annet å gjøre.

Anonymous poster hash: a261d...867

[Gjest O___o]

Jeg diskuterte dette med sykepleiere på jobben, som ble illsinte.

Jeg forskjellsbehandler.

Jeg bruker mer tid på og er mer interessert i å stikke innom pasienter som ikke lukter vondt, som snakker bra norsk, som er velartikulerte, behagelige og ikke stiller mange plagsomme spørsmål, ikke snakker for mye, og ikke har masse krav fortløpende.

Jeg er mer tålmodig med pasienter som er slanke, som er enkle å mobilisere, som ikke ligger i masse avføring og piss, som smiler og er positive.

Jeg fikk høre nå i helgen at jeg ikke ville sluppet gjennom nåløye om jeg hadde dem som veileder, at jeg var en skam for yrket mitt og at jeg burde ha mer empati.

Stemmer dette?

Anonymous poster hash: d2f20...127

Jeg har møtt en del leger som deg og har kun en ting å si:

Gjør deg selv og alle andre en tjeneste:

Skift jobb.

[zen]

Det er naturlig at man får impulser om å forskjellsbehandle, men profesjonelle gjør alt de kan for å overstyre slike impulser.

[zen]

Det har da vært fremme i media og det? Leger som ikke anser folk over en viss alder som "verdige" nok til å få hjelp- siden de ikke har så mange år igjen likevel.

Sånt skremmer meg altså.

Anonymous poster hash: 5bbe2...626

Handler ofte ikke om verdighet, men i hvor stor grad man skal behandle sykdommer man er ment å dø av, når kroppen synger på siste verset. Skal man holde i live folk til de er 140 år bare fordi man kan? Er det det beste for pasienten, og andre det går på bekostning av?

[Gjest Mupsi]

Jeg personlig synes ikke du har noe i et omsorgsyrke å gjøre med de holdningene du har.

Alle kan oppleve negative og positive følelser i forhold til pasienter, men som en profesjonell yrkesutøver legger man sine egne følelser og holdninger på hyllen for å uttøve god hjelp til alle.

Det er viktig å huske på at alle har en fortid, noen kan ha opplevd vonde ting i sitt liv som har gjort dem bitre, som helsepersonell møter man kanskje mennesket i siste livsfase hvor h*n er bitter og lar de rundt dem få unngjelde. Man tar da ikke slikt personlig! Vi vet jo ikke hva personen har holdt ut med i livet sitt tidligere, tap personen har lidd, frustrasjon over kroppen som ikke fungerer lengre, ting som har skjedd dem i barndommen som har formet dem som mennesker osv.

Du virker egoistisk, du drar for mye av deg selv med inn i jobben og legger vekt på at her er det DU som skal ha det bra og fint mens du er på jobb mens du gir totalt faen i pasienten. Du har valgt den jobben du har, da må du utvise profesjonalitet og omsorg for andre mennesker.