Jeg forskjellsbehandler

[AnonymBruker]

Jeg diskuterte dette med sykepleiere på jobben, som ble illsinte.

Jeg forskjellsbehandler.

Jeg bruker mer tid på og er mer interessert i å stikke innom pasienter som ikke lukter vondt, som snakker bra norsk, som er velartikulerte, behagelige og ikke stiller mange plagsomme spørsmål, ikke snakker for mye, og ikke har masse krav fortløpende.

Jeg er mer tålmodig med pasienter som er slanke, som er enkle å mobilisere, som ikke ligger i masse avføring og piss, som smiler og er positive.

Jeg fikk høre nå i helgen at jeg ikke ville sluppet gjennom nåløye om jeg hadde dem som veileder, at jeg var en skam for yrket mitt og at jeg burde ha mer empati.

Stemmer dette?

Anonymous poster hash: d2f20...127

[LukaFrost]

Det er ikke alt man tenker som man bør si høyt...

Endret 24. november 2013 av LukaFrost

[AnonymBruker]

Du er bare et menneske, og det er menneskelig å ha ulik innstilling til ulike folk ut fra personlige følelser. Men i jobben din SKAL du legge dette til side og behandle alle pasientene profesjonelt, uavhengig av hva du tenker innerst inne. Gjør du noe annet er du per definisjon ikke profesjonell.

Anonymous poster hash: 2b643...277

[juliane]

Det er helt naturlig å ville gi bedre service eller omsorg til hyggelige, vakre og omgjengelige mennesker. Det gjelder uansett om du er sykepleier, butikkansatt eller lærer. Forskjellen mellom å være på jobb og ikke er derimot at det på jobb forventes at du klarer å legge sympatier og antipatier til side, og gi alle den samme behandlingen. Det er faktisk det du er ansatt for å gjøre.

[AnonymBruker]

Når du har valgt et slikt yrke, så burde du ha empati med alle, og ikke bare de vellykkede og de som lukter godt.

Det blir helt feil. Det er som om leger skulle bestemme seg for bare å behandle de som er normalvektige, er pene i tøyet og har et par millioner i banken.

Anonymous poster hash: c6f52...baf

[Gjest Arch]

På en dårlig dag kan sikkert de fleste tenke slikt, men å si det høyt på en god dag? Da hadde jeg strøket deg om jeg var veilederen din.

[AnonymBruker]

Man sier ikke dette høyt, selv om det er naturlig å tenke det.

Og jada, det er synd at man ikke kan si det høyt. Det er synd med krig, det er synd med flodbølger, det er synd med sosiale konvensjoner. Deal with it. Man sier ikke disse tingene høyt, og det må man nesten tilpasse seg.

Anonymous poster hash: 5c5fc...ba0

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva en "god" og en "dårlig" dag betyr, men jeg fikk høre av en psykologistudent at folk hevder at de behandler alle profesjonelt og likt, men når man observerer folk i studier, så gjør man det ikke allikevel.

Betyr det at det er en forutsetning for yrkesutøvelsen at jeg later som om jeg oppfører meg annerledes enn jeg i virkeligheten oppfører meg?

Det vil si at de etiske retningslinjene om åpenhet bare er piss, man skal ikke være åpen, upfront og ærlig, men late som om man fungerer annerledes enn man gjør, være selvforherligende og pretensiøs?

Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn de andre som er undersøkt i slike studier. Jeg tror jeg er helt gjennomsnittlig.

Det er da litt rart å snakke om empati. De som nekter for at de behandler folk som ligger og stinker og bader i avføring noe annerledes enn de som det er en fryd å komme inn til, de kan da ikke ha mye kunnskap om innsikt om følelser? Eller?

Anonymous poster hash: d2f20...127

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har jeg lyst til å gi mer\bedre service til mennesker som behandler en bra, er høflige og snille, enn mennesker som er sure, krevende og slitsomme. Jeg tilbyr nok mer hjelp til mennesker som kan oppføre seg som mennesker, men jeg hjelper alle dersom de har behov for det og er aldri frekk. Om vedkommende er pen eller ikke, betyr ingenting, så lenge de er høflige og greie. Men jeg ville aldri sagt dette høyt selv om dette er common sense.

Anonymous poster hash: a3e5e...1cc

[AnonymBruker]

Dette yrket er kanskje ikke noe for deg?
Uansett hvor mye jeg hater å være med de brukerne som "ligger i sitt eget piss" osv så er det faktisk det jeg for betalt for. Eller nei, jeg får betalt for å skifte på de!
Grusomt å lese at det faktisk er voksne folk her i norges land som enda ligger i sin egen skit... Du jobber vell på en de plassene som blir stygt omtalt i nyhetene!
For alles skyld burde du finne deg noe annet å gjøre!

Anonymous poster hash: f555e...0b0

[AnonymBruker]

Skam for yrket? Ja. De som du snakker om i ulike studier som forskjellsbehandler prøver ihvertfall å ikke gjør det, du er bevisst på at du gjør det og "godtar" det, synes det er greit.. Huff..

Anonymous poster hash: 819cf...036

[AnonymBruker]

Du er bare et menneske, og det er menneskelig å ha ulik innstilling til ulike folk ut fra personlige følelser. Men i jobben din SKAL du legge dette til side og behandle alle pasientene profesjonelt, uavhengig av hva du tenker innerst inne. Gjør du noe annet er du per definisjon ikke profesjonell.

Anonymous poster hash: 2b643...277

Nå er det jo sånn at vitenskapelig metode har begynt å få litt innpass rundt omkring på sykehus. Leger og sykepleiere har motsatt seg dette så lenge som overhodet mulig, da det har vært ønsket av den religiøse sekten at behandling skal følge befaling fra de eldre og yppersteprestene, og ikke etter objektiverbare standarder.

Hvis vi skal følge vitenskapelig tankegang, så virker det rart at det er ENTEN - ELLER.

Enten så er du 100% innstilt på å løpe inn på et smitterom, kle deg som påskekylling, slikke rent dekubitus, etter du har vasket vekk all avføring, legge på ny allevyn, osv - ellers er du en totalt snik, en unnasluntrer som sitter på kjøkkenet til arbeidsdagen er over, og kun går til de andre pene pasientene som du kanskje kan bli venn med på face.

Jeg får litt sånn wtf-vibber. Jeg har ikke noen store ambisjoner i livet, og ikke er jeg vel så smart at det gjør noe, men holdningene jeg observerer rundt meg er så dumme, så lite opplyste, så selvfornektende og middelalderske. Hjelp.

Anonymous poster hash: d2f20...127

[AnonymBruker]

Skam for yrket? Ja. De som du snakker om i ulike studier som forskjellsbehandler prøver ihvertfall å ikke gjør det, du er bevisst på at du gjør det og "godtar" det, synes det er greit.. Huff..

Anonymous poster hash: 819cf...036

Så det er altså et hederstegn å være en ubevisst, hyklersk tulling? Adferden du har, og det du gjør for andre, blir på en måte bedre, bare du nekter for at du faktisk fungerer på den og den måten?

Jeg vet ikke om jeg "godtar det," det har vel ikke så mye med å godta å gjøre? Hva foreslår du at jeg gjør for å være like oppmerksom og serviceinnstilt ovenfor de som kaster opp på meg, driter på seg, skjeller meg ut og lukter vondt, da?

Anonymous poster hash: d2f20...127

[AnonymBruker]

Dette yrket er kanskje ikke noe for deg?

Uansett hvor mye jeg hater å være med de brukerne som "ligger i sitt eget piss" osv så er det faktisk det jeg for betalt for. Eller nei, jeg får betalt for å skifte på de!

Grusomt å lese at det faktisk er voksne folk her i norges land som enda ligger i sin egen skit... Du jobber vell på en de plassene som blir stygt omtalt i nyhetene!

For alles skyld burde du finne deg noe annet å gjøre!

Anonymous poster hash: f555e...0b0

Du er klar over at mennesker, spesielt gamle mennesker, har vanskeligheter med å holde seg, så det er fint mulig at et menneske ikke når å gå på toalettet før det kommer ut, kan også være at det er underbemannet og ingen som rekker å hjelpe pasienter med engang da det som oftest er mye å gjøre. Mange er sengeliggende og må taes opp med ståheis, takheis etc. før de kan komme må toalett, uhell kan skje da også, så nei, det er ikke merkelig at slike ting skjer.

Anonymous poster hash: a3e5e...1cc

[AnonymBruker]

Har det sånn som du TS, men aldri i livet om jeg hadde sagt dette høyt! Jobber på sykehjem, å det verste jeg vet er å stelle de pasientene som er store og tunge, frekke og utakknemlige, protesterer på å bli vasket, lukter ille osv. Har faktisk problemer noen ganger med å være høflig overfor sånne mennesker, samme hvor profesjonell jeg må være. Bruker som du sier, mye mer tid på dem som er snille, koslige og som ikke stinker død og fordervelse.

Men jeg greier å skjule det, og dette er absolutt ikke noe jeg nevner for andre.

Anonymous poster hash: 56bbc...974

[AnonymBruker]

Ja, for de som faktisk ligger i avføring og piss og ikke har språk til å forstå hva som foregår rundt dem ikke gjør dette av egen vilje, og de har antakeligvis et mye større behov for din oppmerksom het og medisinske hjelp enn de som ligger nydusjet og forstår alt legen sier, alt pleierne sier og alt som står på papirer.

Jeg har selv vært på sykehus i Frankrike før jeg kunne fransk, og jeg følte meg utrolig dum og liten som ikke forsto noe, siden det var jeg som hadde oppsøkt landet av egen vilje. Jeg ble tidvis behandlet svært dårlig, tidvis svært bra, da de ikke kunne engelsk og jeg var veldig ung. Jeg ser jo selv på sykehuset at fullt norske pasienter sliter med å forklare hvor magesmerter sitter og hvordan det har utviklet seg, så det var ikke rart jeg slet med det på fransk.

Anonymous poster hash: 05000...82b

[Erazor]

Åpenhet er som oftest bra, men om man er åpen om at man har dårlige holdninger og ikke ønsker å gjøre noe med det, så vil man gjerne få en del reaksjoner. Å være åpen er ikke en unnskyldning for bevisst forskjellsbehandling. Det blir nesten verre å være bevisst på problemet og likevel gjøre det, enn å gjøre det uten at man tenker over det.

Det er ikke vanskelig å forstå at det ikke er like artig å omgås pasienter som er «vanskelige», enten det nå er på grunn av dårlig humør, dårlig hygiene eller noe annet. Men det er der empatien kommer inn, evnen til å sette seg inn i en annens situasjon.

Vanskelige pasienter gjør det ikke nødvendigvis med vilje. Pasientene er gjerne i en fortvilet situasjon. De er syke, de har smerter, de er redde, de er ute av sitt vante miljø, kanskje de er demente og ikke forstår hva som skjer med dem. Om noen kaster opp på deg, så trenger man ikke anta at de ønsket å gjøre det. De færreste ønsker å kaste opp. Mest sannsynlig var de dårlige, og de klarte ikke å kontrollere seg. Om noen ligger i urin og avføring så er det sikkert ikke fordi de ønsker å tisse og bæsje på seg selv - men fordi de ikke klarer å holde det inne. Om noen stiller mange spørsmål, er det gjerne fordi de er redde og trenger å bli beroliget. Om noen skjeller deg ut, er det kanskje en stressreaksjon fordi de har vondt.

Det gjelder å ikke ta ting personlig. Pasienter er ikke vanskelige fordi de ønsker å lage problemer for sykehuspersonalet. Ofte er det de som er vanskeligst som gjerne trenger hjelpen mest.

Ingen krever at man synes det er gøy å skifte på dem som ligger i egen avføring, eller at det er gøy å bli spydd på, eller at det er gøy å være rundt dem som lukter eller klager og kjefter. Men når man velger å bli sykepleier velger man et omsorgsyrke, og da vil man måtte utføre oppgaver som ligger utenfor det man synes er gøy og behagelig, og gjøre dette på en profesjonell måte.

Men så lenge man gjør det arbeidet man skal, så er det jo heller ingen som hindrer deg i å kose deg ekstra med de enklere og hyggeligere pasientene. Slik er det i de fleste yrker - man har oppgaver man liker mindre enn andre, men som man må bruke tid på å gjøre ordentlig likevel. Så får man heller kose seg med de oppgavene man liker best.

[AnonymBruker]

(....)

Ingen krever at man synes det er gøy å skifte på dem som ligger i egen avføring, eller at det er gøy å bli spydd på, eller at det er gøy å være rundt dem som lukter eller klager og kjefter. Men når man velger å bli sykepleier velger man et omsorgsyrke, og da vil man måtte utføre oppgaver som ligger utenfor det man synes er gøy og behagelig, og gjøre dette på en profesjonell måte.

Huff.

Enda en som tror at det kun går an å mislike å bli kastet opp på " - dersom de kan noe for det."

Jeg sier da ikke at det er deres skyld. Jeg sier heller ikke at det ikke finnes gode grunner til å være både pushy, kravstor, ufin osv, rett og slett kompromissløs for å få det du trenger av hjelp. Men jeg sier at det er vanskeligere å ha med noen å gjøre enn andre.

Jeg vet ikke om det du skriver er sant. Jeg jobber fortsatt, jeg. Andre jobber og gjør nøyaktig det samme som meg. Jeg er ikke noe mindre innom folk som spyr enn andre. Og dersom det stemmer at jeg har vegring, så har andre det også. Selv om de ikke vil innrømme det.

Da er vi tilbake igjen til det jeg sa. Må jeg late som for å være egnet til yrket?

Anonymous poster hash: d2f20...127

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva en "god" og en "dårlig" dag betyr, men jeg fikk høre av en psykologistudent at folk hevder at de behandler alle profesjonelt og likt, men når man observerer folk i studier, så gjør man det ikke allikevel.

Betyr det at det er en forutsetning for yrkesutøvelsen at jeg later som om jeg oppfører meg annerledes enn jeg i virkeligheten oppfører meg?

Det vil si at de etiske retningslinjene om åpenhet bare er piss, man skal ikke være åpen, upfront og ærlig, men late som om man fungerer annerledes enn man gjør, være selvforherligende og pretensiøs?

Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn de andre som er undersøkt i slike studier. Jeg tror jeg er helt gjennomsnittlig.

Det er da litt rart å snakke om empati. De som nekter for at de behandler folk som ligger og stinker og bader i avføring noe annerledes enn de som det er en fryd å komme inn til, de kan da ikke ha mye kunnskap om innsikt om følelser? Eller?

Anonymous poster hash: d2f20...127

Poenget er jo at man skal prøve å behandle alle likt. Den studien du refererer til, viser jo at folk tror de behandler alle likt, og da kan jeg garantere deg at det er det de har gått inn for. At det allikevel viser seg at de ikke har behandlet alle akkurat likt, er nå så, men de har i det minste forsøkt. Det høres ikke ut som du gjør en innsats i det hele tatt.

Og forresten: Hvis noen ligger i sin egen avføring, er det ikke da din jobb å hjelpe dem med å endre den situasjonen?

Anonymous poster hash: f477e...ed1

[Gjest Summers]

Gøy å vite at helsepersonell prioriterer lavest de som trenger hjelpen mest.