Sosial angst og bilkjøring

[AnonymBruker]

Dette er en veldig merkelig problemstilling, noe jeg er fullstendig klar over. Jeg har en psykisk diagnose som heter engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse, som kort kan forklares som en ekstrem form for sosial angst. Dette skaper mange utfordringer i hverdagen, men det rareste er kanskje at det skaper utfordringer for meg i trafikken...

Jeg er livredd for å være i veien for folk, sånn generelt i livet. Livredd for å være til bry, ta opp plass, kreve ressurser eller fysisk være i veien for noen. Skal jeg krysse veien kan jeg finne på å late som om jeg ikke skal over, så biler ikke skal stoppe for meg, og så gå over når det er klart. Om noen stopper, springer jeg over for at de skal måtte vente kortest mulig.

Når jeg kjører bil er det spesielt en situasjon der dette skaper trøbbel, og det er når jeg har biler bak meg. Jeg er redd for at de skal irritere seg over å ligge bak meg, og det vet jeg at mange også gjør (blant annet etter å ha lest tråder her inne om folk som hater å kjøre bak andre..). Jeg er flink til å slippe forbi, men når jeg kjører kort her jeg bor så kan jeg ikke stoppe på hver en busslomme bare fordi jeg har en bil bak meg.

Når jeg kjører med biler bak meg VET jeg at jeg er i veien for mange, spesielt de som vil kjøre fort. Jeg får en ekstrem angst når jeg tenker på at "nå er jeg i veien, nå er jeg til bry, de vil sikkert kjøre fortere enn dette, kanskje de skal rekke noe, kanskje de skal nå ei ferje". Og så videre, og så videre. Dette er veldig slitsomt for meg, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å legge bort disse tankene.

Jeg går i behandling, men har så mange andre utfordringer å jobbe med at dette ikke er noe jeg kan prioritere. Er det noen som har tips til hva jeg kan si til meg selv for å ikke ha skikkelig dårlig samvittighet for å kjøre helt vanlig i trafikken?

Anonymous poster hash: f1cf6...cb8

[Hoppetaujenta]

Når jeg kjører med biler bak meg VET jeg at jeg er i veien for mange, spesielt de som vil kjøre fort.

Anonymous poster hash: f1cf6...cb8

Bare en liten digresjon: når jeg kjører med mange biler bak meg, kjenner jeg at jeg vokser litt på å tenke at "NÅ leder jeg et helt folk!".

[AnonymBruker]

Hvis du bare skal kjøre et lite stykke og du vet at du kjører helt vanlig, så vil jeg egentlig anbefale deg å prøve å fokusere på noe annet. Still speilet vekk og fokuser på veien framover og hva du skal.

Anonymous poster hash: 71b8d...03a

[AnonymBruker]

Bare en liten digresjon: når jeg kjører med mange biler bak meg, kjenner jeg at jeg vokser litt på å tenke at "NÅ leder jeg et helt folk!".

Jeg hørte en vits en gang, den var noe ala "vi har den kjappeste bilen av alle, kjørte fremst i alle køene i hele sommer!". Bruker å tenke på den av og til

Hvis du bare skal kjøre et lite stykke og du vet at du kjører helt vanlig, så vil jeg egentlig anbefale deg å prøve å fokusere på noe annet. Still speilet vekk og fokuser på veien framover og hva du skal.

Anonymous poster hash: 71b8d...03a

Når jeg kjører lengre distanser er det enklere å stoppe og slippe folk forbi, eller flere forbikjøringsmuligheter. På kjøring rundt her jeg bor, på butikken f.eks. så er jo ikke situasjonen den samme da folk sjelden kjører bak meg over et langt stykke. Likevel får jeg skikkelig angst med en gang jeg ser at jeg har bil bak meg, er så redd jeg skal være i veien. Prøver å ikke tenke på det, jeg kjører jo helt normalt men føler at jeg "alltid" lager kø..

Anonymous poster hash: f1cf6...cb8

[Gjest Mupsi]

Bare en liten digresjon: når jeg kjører med mange biler bak meg, kjenner jeg at jeg vokser litt på å tenke at "NÅ leder jeg et helt folk!".

Det samme tenkte definitivt en eks av meg. Han pleide gjerne å sakke litt ned til litt under fartsgrensen sånn at det dannet seg litt kø og man kunne se det samlet seg endel biler bak. Når jeg kikket bort på han så jeg at han satt og koooooset seg! Jeg som ikke liker å ha mye biler bak syntes selvfølgelig dette var utrolig irriterende.

Jeg er også sånn som slipper folk forbi hvis det ser ut som de har det travelt, men hvis det er situasjoner hvor jeg ikke kan det så tenker jeg at "nå holder jeg fartsgrensen, hvis de bak er sure så er ikke det min feil for jeg følger loven!" Synes det hjelper litt å tenke slik.

Endret 21. november 2013 av Mupsi

[AnonymBruker]

Mitt beste tips er å utsette deg selv for dette så mye som mulig. Angst krymper desto mer man konfronterer den. På et eller annet tidspunkt vil du bli mer vant til det, bare du gjør det mye nok.

Sett gjerne på litt fin musikk og knask på en sjokolade eller noe også, mens du kjører rundt, så blir det kanskje etterhvert en fin opplevelse.

Når det gjelder ting å si til seg selv, så har jeg funnet ut at det som hjelper mest for min del er å si til meg selv: "Okey, jeg kjenner at jeg har litt angst nå, og det er helt greit!". Synes angsten forsvinner fortere om jeg aksepterer at den er der, enn om jeg forteller meg selv en masse greier for å bekjempe den.

Å innta en observerende, nøytral og rolig tilstand, hvor man er 100% til stede i nuet, er målet. Meditasjon er supert for å lære seg slikt.

Også bør du selvsagt jobbe med selvbildet ditt, slik at du innser at du har like mye krav på plass som enhver annen person her i verden, men det regner jeg med at psykologen din har fortalt deg allerede.

Anonymous poster hash: 7264a...41a

[AnonymBruker]

Skjønner problemet ditt, har det litt likedan

Jeg forsøker å tenke, javel, det er kø bak meg. So what? Hva kan egentlig skje? Hva er det verste som kan skje? Feks ville det vert ille om noen hoppa ut av bilen og dundra på ruta mi. Så tenker jeg, hvor sannsynlig er det? Ikke i det hele tatt. Og om de så skulle gjøre det ville nok alle tenkt at det var den personen som var sprø og ikke meg så tenker jeg, jaha, hva kan egentlig skje da om jeg lager kø? Noen kan tute, jeg får angst, men altså. Hva gjør det om noen tuter? Det tutes sikkert 100 000 ganger i Norge Ila en dag. Det er uansett INGEN som kommer til å huske at noen tutet på meg. Så på en måte prøver jeg å ufarliggjøre hele greia. Det er jo ikke verdens undergang. Det er garantert at folk er mer opptatt med sitt enn å huske at jeg laget kø i dag. Javel, folk kan bli irritert, men så? De blir sikkert irritert har dag i trafikken, uansett om det er meg der eller ikke.....

Anonymous poster hash: bd3e0...d1b

[AnonymBruker]

Skal jeg krysse veien kan jeg finne på å late som om jeg ikke skal over, så biler ikke skal stoppe for meg, og så gå over når det er klart. Om noen stopper, springer jeg over for at de skal måtte vente kortest mulig.

Når jeg kjører bil er det spesielt en situasjon der dette skaper trøbbel, og det er når jeg har biler bak meg. Jeg er redd for at de skal irritere seg over å ligge bak meg, og det vet jeg at mange også gjør (blant annet etter å ha lest tråder her inne om folk som hater å kjøre bak andre..). Jeg er flink til å slippe forbi, men når jeg kjører kort her jeg bor så kan jeg ikke stoppe på hver en busslomme bare fordi jeg har en bil bak meg.

Anonymous poster hash: f1cf6...cb8

Kjenner meg utrolig godt igjen i akkurat dette. Jeg føler at jeg skal besvime når jeg kjører bil, så derfor gjør jeg det så lite som mulig. Er helt forferdelig.

Anonymous poster hash: 9edff...372