Hva er "greia" med barn?

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs og da sier det seg selv at jeg ikke ser "det store" med å få barn. De "fleste" (spesielt damer) skravler jo i vei om at det å få barn er deres største ønske og når dem får barn så er det "det beste som har skjedd dem". Man fører slekta videre, man skaper noe sammen, man elsker barnet så høyt, barnet er meningen med livet and the list goes on. MEN samtidig så er det mange som klager, lite søvn, lite tid til seg selv, dårligere råd, mindre sexliv, mindre frihet og lista går videre. Noen husker ikke når de sist sov en hel natt. Noen er så uheldige og har en mann som ikke hjelper til, så der sitter altså dama med mesteparten av ansvaret for unge og hjem. Når jeg ser for meg det å ha barn så ser jeg bare på det som et eneste stort ORK og er så glad for at jeg velger dette bort, det er jo ikke et fiber i kroppen min som vil ha barn. Her i hjemmet er det jeg som gjør alt så jeg vet jo hvordan det hadde blitt hvis vi hadde fått barn, jeg måtte tatt meg av den "jobben", så jeg skjønner jo godt at samboer lever litt i håpet om at jeg skal endre mening, for han hadde fått "all moroa" mens jeg hadde fått all jobben. Jeg er jo så sliten etter endt arbeidsdag, kan ikke se for meg hvor sliten jeg hadde blitt hvis jeg hadde fått et barn å komme hjem til.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk så på liv og død vil ha unger? Det er jo så mye mas og bekymringer? Blir dere ikke slitne? Angrer dere og savner livet uten barn?

Anonymous poster hash: 7c688...e7b

[AnonymBruker]

Det finnes 1000 tråder om dette her, du kan jo bare søke.

Barn eller ikke barn, folk må få gjøre det de ønsker. Det finnes ingen fasit for alle.

Anonymous poster hash: 5657c...036

[AnonymBruker]

Altså de fleste ønsker barn slik at de kan overføre sine gener, altså lage en fortsettelse på generasjonen sin. Mennesket trenger barn uansett, så det er ikke akkuratt rart at mange ønsker det heller.

Anonymous poster hash: 603dd...332

[AnonymBruker]

Folk vil ha barn fordi de er programmert til det. Sånn biologien funker :-p

Anonymous poster hash: 196db...06f

[Gjest Ozelot]

Barndommen er en lykkelig tid - etterpå

[AnonymBruker]

Altså de fleste ønsker barn slik at de kan overføre sine gener, altså lage en fortsettelse på generasjonen sin. Mennesket trenger barn uansett, så det er ikke akkuratt rart at mange ønsker det heller.Anonymous poster hash: 603dd...332

Tror resten av planeten hadde greid seg fint med færre eller ingen mennesker.

Anonymous poster hash: 37c8e...528

[Teeny]

Ser ikke på det å få barn som bare å få ført sine gener videre. Jeg kunne godt tenke meg å adoptere også, men virker ikke som noen menn jeg har vært sammen med er interessert i der Vet om flere kvinner som kunne tenke seg å adoptere da.

For meg er det litt sånn at jeg ønsker å "lære" opp noen fra bunnen av og skape en framtid for barnet. Dele kunnskapene jeg har fått gjennom livet, kunne gjøre koselige familieting igjen som vi selv gjorde da vi var barn. Være litt barnselig igjen når man har en grunn. Sosiale ting. Tror også jeg vil lære en del om meg selv når jeg går inn i en morsrolle som jeg sikkert ikke visste om meg selv tidligere, på godt og vondt.

Endret 21. november 2013 av Teeny

[AnonymBruker]

De "fleste" (spesielt damer) skravler jo i vei om at det å få barn er deres største ønske og når dem får barn så er det "det beste som har skjedd dem".

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk så på liv og død vil ha unger? Det er jo så mye mas og bekymringer? Blir dere ikke slitne? Angrer dere og savner livet uten barn?

Anonymous poster hash: 7c688...e7b

Ja, men det ER det beste som har skjedd meg (oss)!

Lykke er ikke en konstant tilstand. Nei. Lykke er de korte og intense øyeblikkene av glede, stolthet og forundring som det å ha barn medfører. Hver dag. Innimellom trøtthet, mer bekymringer og lite sexliv, javel, men de lykkeligste og mest tilfredse årene jeg har hatt i livet mitt lever jeg nå! Jeg vet at når jeg ser tilbake på disse småbarnsåra så vil de være kledd i gull...

Anonymous poster hash: 8358b...f00

[AnonymBruker]

Jeg aner et snev av selvoverbevisning? Er du litt usikker på deg selv, og valget ditt, så du må liksom overbevise deg selv om at det er grusomt å ha barn?

For det er det IKKE

Ja, man er sliten, men vet du hva? Man er sliten på en helt annen måte enn tidligere. Man er sliten, men glad. Er det noe som virkelig gir livet mening så er det å gi et annet menneske en god og trygg oppvekst. For meg!

For jeg er en av de som liker barn, som liker tanken på å ha omsorg for en baby, se den vokse opp, bidra til at samfunnet overlever, gi et menneske muligheten til et liv. Og oppleve morskjærligheten, den sterkeste kjærligheten av alt. Nemlig!

Anonymous poster hash: e31cc...8ed

[Gjest s@nd]

Jeg har ikke barn da, men jeg ønsker å ha barn en gang. Og det er fordi jeg har lyst å føre slekta videre, ha en mening i hverdagen (ikke at jeg ikke har mening i hverdagen nå da), ha noen som kan passe på meg når jeg er gammel, få barnebarn, oldebarn og også det å ha en baby, kose, oppdra barnet, se barnet bli eldre, utvikle seg.. synes det er fascinerende. Men selvfølgelig, det er ikke bare kos og lykkelige dager; det er alltid noe negativt som følger med. Men jeg vil ta tiden som den kommer, og.. se hva som skjer Føler at det bare er naturlig for meg å ønske det. Men det er ikke alle som føler det slik, og det er fullstendig forståelig.

[AnonymBruker]

Jeg aner et snev av selvoverbevisning? Er du litt usikker på deg selv, og valget ditt, så du må liksom overbevise deg selv om at det er grusomt å ha barn?

For det er det IKKE

Ja, man er sliten, men vet du hva? Man er sliten på en helt annen måte enn tidligere. Man er sliten, men glad. Er det noe som virkelig gir livet mening så er det å gi et annet menneske en god og trygg oppvekst. For meg!

For jeg er en av de som liker barn, som liker tanken på å ha omsorg for en baby, se den vokse opp, bidra til at samfunnet overlever, gi et menneske muligheten til et liv. Og oppleve morskjærligheten, den sterkeste kjærligheten av alt. Nemlig!Anonymous poster hash: e31cc...8ed

Nei, er helt sikker på mitt valg, men bare lurer så på om foreldre ikke blir slitne? Mange snakker jo om at dem gleder seg til barna flytter ut.

Anonymous poster hash: 319b4...30d

[Stormborn]

Jeg hadde ikke daua om jeg fikk unge ell ikke, men så ble jeg nå gravid ved et uhell og sånn er det Gruer meg no jævlig, men blir sikkert gøy også!

Greit å ha en unge da, men åssen folk orker 3-4-5-6 unger har jeg aldri skjønt!

[AnonymBruker]

Jeg kommer nok heller ikke til å få barn. Har overhodet ikke lyst til å reprodusere meg selv. Men forstår at instinktet tar overhånd for mange, det er jo sånn naturen holder liv i menneskeheten.

Anonymous poster hash: 1ed99...740

[AnonymBruker]

Nei, er helt sikker på mitt valg, men bare lurer så på om foreldre ikke blir slitne? Mange snakker jo om at dem gleder seg til barna flytter ut. Anonymous poster hash: 319b4...30d

Det vet du jo at de blir? Særlig siden du har hørt foreldre snakke om at de gleder seg til barna flytter ut (hva slags foreldre sier sånt egentlig??)

Men alt her i verden handler ikke om å være mest mulig uthvilt, opplagt osv. For noen er det en bagatell at man er sliten av barn, og alt er i perioder. Man er mer lykkelig og glad enn man er sliten, det veier opp

Anonymous poster hash: e31cc...8ed

[jabx]

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk så på liv og død vil ha unger? Det er jo så mye mas og bekymringer? Blir dere ikke slitne? Angrer dere og savner livet uten barn?

Hvordan skal man sette skikkelig pris på lykke hvis man ikke får smake på den andre siden av saken også?

Selv om barn er slitsomt og det er mange utfordringer, så kan det vel likevel være at det totalt sett oppfattes som positivt?

Er noe som ikke er perfekt 100% av tiden ikke verd å bruke tiden sin på?

[jabx]

Nei, er helt sikker på mitt valg, men bare lurer så på om foreldre ikke blir slitne? Mange snakker jo om at dem gleder seg til barna flytter ut.

Skrev ikke du at du blir fryktelig sliten av å jobbe? Burde du ikke kutte det ut da, etter din egen logikk?

[Gjest BettyBoop]

Jeg skjønner ikke hvordan kvinner finner seg i å måtte gjøre hele jobben hjemme jeg men...

[AnonymBruker]

Nei, er helt sikker på mitt valg, men bare lurer så på om foreldre ikke blir slitne? Mange snakker jo om at dem gleder seg til barna flytter ut.

Anonymous poster hash: 319b4...30d

Man kan bli sliten av å trene også. Men det gir så mange andre positive ting i tillegg. Slik er det med barn også.

Og de er da bare små barn en kort periode av livet.

Jeg har kjempegod kontakt med mamma og jeg er 30. Elsker å finne på ting med henne og prate om alt mulig. Slik håper jeg det blir med meg og barna mine også...

Anonymous poster hash: 728a6...04a

[AnonymBruker]

Skrev ikke du at du blir fryktelig sliten av å jobbe? Burde du ikke kutte det ut da, etter din egen logikk?

Ehm, en jobb GIR meg penger, et barn derimot KOSTER penger. Jobbe må og burde man hvis man kan, et barn er et valg!

Anonymous poster hash: 319b4...30d

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ville ha barn. Men jeg har "alltid" visst at det var noe jeg ønsket sterkt. Og for meg - våkenetter og skriking, en jævlig graviditet og trassig 2-åring til tross - er det faktisk det beste som finnes å være mamma. Og jada, jeg klager og sutrer i blant jeg og, det gjør vi alle. Er det ikke unger, så er det gubbe, penger, jobb, venner, you name it.

Men det finnes lite (for meg) som er bedre enn å kunne dele lykke og glede med et lite barn, se alle de små gledene som blir så store for dem. Få være med å leke, lære og utforske, se ting gjennom deres øyne, og ikke bare måtte tenke på "voksenting" hele tiden. Få være den som trøster og fikser, den som kan fikse alt bare ved å "blåse på" og gi et fang å sitte på. Dette blir fryktelig klisjéaktig, men det er slik det føles for meg. Og jeg håper inderlig at jeg har det forholdet til mine barn når de blir voksne, som jeg har med mine foreldre. Det er så absolutt verdt de få månedene med slit, for å ha et helt liv med familie som betyr alt.

Anonymous poster hash: bec09...ec7