Spiseforstyrrelser, det positive?

[AnonymBruker]

Forstår.

En motivasjon kan være å rette fokus nettopp på sunn mat og trening og hva det gjør med kroppen i det lange løp. For det er slitsomt, men aller mest i begynnelsen og til du har oppnådd resulteter. Resultatene du merker med det å ha en sunn og sterk kropp er veldig motiverende.

Begynn i det små med trening. Ikke sett for høye krav. Ikke mist motet fordi du skeier ut en dag. Kanskje du kan ha nytte av en spiseplan, kanskje bare det at du krever av deg selv at du spiser flere faste måltider pr dag, ikke nødvendigvis så mye til hvert måltid, men at du i hvert fall spiser litt alltid til frokost, lunsj og middag. Man trenger flere måltider enn det på en dag, men at de i hvert fall er faste. Det tror jeg er lurt.

Lykke til Håper du får mange gode opplevelser med å finne veien til det som er det beste for deg og din kropp

Trener 6 ganger i uka og merker jeg klarer mer og mer vekt. Har kostholdsplan, men begynte å gå opp i kg med sunt kosthold og mye trening. 7 kg. På bare 4 mnd.

Men jeg vil slanke meg LITT og stramme opp muskler i magen. Vil ha tigh gap som jeg hadde i sommer. Rumpa er jeg superfornøyd med, faktisk. Overkroppen føler jeg er litt mannlig med litt for mye muskler.

Samtidig som jeg ikke vil spise mye godt en gang i uka, som jeg føler jeg fortjener, så vil jeg det.. oh, alt dette er så vanskelig

Anonymous poster hash: 23eb2...391

[Sillicious]

Jeg hadde det i starten av tenårene, hos meg gikk det alt for langt, endte opp med at huden min ble grå, og jeg besvimte på vei opp trappen (pga underernæring) så jeg knakk nesen, kragebein og maaasse blåflekker.. :/

Da var det nok! Dette skulle jeg ikke finne meg i, så da jobbet jeg aktivt med megselv, og jeg ble tydelig friskere etterhvert og begynte å trene forsiktig så jeg fikk igang kroppen med maten, og det gikk fiint. :-)

Det positive hos meg er vel at nå er jeg klar over hvor viktig det er med mat og næring!

Noen må lære det på den harde måten vettu.. :-D

[Berit]

Trener 6 ganger i uka og merker jeg klarer mer og mer vekt. Har kostholdsplan, men begynte å gå opp i kg med sunt kosthold og mye trening. 7 kg. På bare 4 mnd.

Men jeg vil slanke meg LITT og stramme opp muskler i magen. Vil ha tigh gap som jeg hadde i sommer. Rumpa er jeg superfornøyd med, faktisk. Overkroppen føler jeg er litt mannlig med litt for mye muskler.

Samtidig som jeg ikke vil spise mye godt en gang i uka, som jeg føler jeg fortjener, så vil jeg det.. oh, alt dette er så vanskelig

Anonymous poster hash: 23eb2...391

Oj, du er kjempe flink

Det som har fort gått på, det går nesten like fort av igjen. Kommer jo an på, men det er litt lettere å ta av det man har lagt på seg for ikke altfor lenge siden.

Jeg er sikker på du allerede er flott sånn som du er. Jeg synes ikke du skal tenke at det er hastverk å ta av litt mer.

Jeg er også veldig glad i godter. Og noen ganger skeier jeg ut med den slags "sukkerbomber". Men jeg blir faktisk litt dårlig av det, føler ofte da trang til å spise sukker neste dag og osv. Men jeg vet at det er sukkeravhengigheten som regjerer, så jeg prøver å kutte det ut igjen. Jeg har merket at jeg har det så mye bedre med sunt snop som dadler, mandler, bananer med usaltet peanøttsmør, hjemmelavet sjokolade søtet med dadler eller honning og vaniljepulver mm. Så dette unner jeg meg som snop enkelte ganger og får ikke da det "sukkerkikcet" og lureriet (ja, sukkeret lurer kroppen til å ville ha mer). Og det smaker så utrolig godt når man har vendt seg til å unnvære sukkersnopen. Men derimot hvis kroppen er vant til sukkersnopen, er det det som smaker best. Da vil man ikke ha den sunne snopen, for det smaker ikke så godt. Det er utrolig hva du kan venne deg til å like, få kroppen til å like. Du vet jo også at sulten er den beste kokk. Alt (omtrent) smaker himmelsk hvis du er sulten nok, og også når kroppen er avgiftet med alt sukkeret og kunstge konserveringsmidler som det er i vanlig snop. Så vanligvis spiser jeg ikke vanlig snop, kaker, kjeks, selv om det frister innimellom til at jeg gjør det. Tror man skal unne seg det en sjelden gang, og ikke være fanatisk og alltid si nei, for da innbilder man seg at det er mye bedre enn det kanskje er, og man straffer seg selv ved å la være.

Men jeg har det i hvert fall best ved å unngå sukkersnopet fra butikken i mest mulig grad, men unne meg det likevel avogtil, for så å oppdage at kroppen vil tilbake til det sunne. Og sånn har jeg det kun dersom jeg ikke spiser sukkersnop i løpet av mange uker. Ellers tar sukkeret overhånd med å styre meg til å bare ville ha mer og mer.

Beklager at jeg nå gjerne snakket videre utenfor tema, men ble så ivrig.

[AnonymBruker]

Oj, du er kjempe flink

Det som har fort gått på, det går nesten like fort av igjen. Kommer jo an på, men det er litt lettere å ta av det man har lagt på seg for ikke altfor lenge siden.

Jeg er sikker på du allerede er flott sånn som du er. Jeg synes ikke du skal tenke at det er hastverk å ta av litt mer.

Jeg er også veldig glad i godter. Og noen ganger skeier jeg ut med den slags "sukkerbomber". Men jeg blir faktisk litt dårlig av det, føler ofte da trang til å spise sukker neste dag og osv. Men jeg vet at det er sukkeravhengigheten som regjerer, så jeg prøver å kutte det ut igjen. Jeg har merket at jeg har det så mye bedre med sunt snop som dadler, mandler, bananer med usaltet peanøttsmør, hjemmelavet sjokolade søtet med dadler eller honning og vaniljepulver mm. Så dette unner jeg meg som snop enkelte ganger og får ikke da det "sukkerkikcet" og lureriet (ja, sukkeret lurer kroppen til å ville ha mer). Og det smaker så utrolig godt når man har vendt seg til å unnvære sukkersnopen. Men derimot hvis kroppen er vant til sukkersnopen, er det det som smaker best. Da vil man ikke ha den sunne snopen, for det smaker ikke så godt. Det er utrolig hva du kan venne deg til å like, få kroppen til å like. Du vet jo også at sulten er den beste kokk. Alt (omtrent) smaker himmelsk hvis du er sulten nok, og også når kroppen er avgiftet med alt sukkeret og kunstge konserveringsmidler som det er i vanlig snop. Så vanligvis spiser jeg ikke vanlig snop, kaker, kjeks, selv om det frister innimellom til at jeg gjør det. Tror man skal unne seg det en sjelden gang, og ikke være fanatisk og alltid si nei, for da innbilder man seg at det er mye bedre enn det kanskje er, og man straffer seg selv ved å la være.

Men jeg har det i hvert fall best ved å unngå sukkersnopet fra butikken i mest mulig grad, men unne meg det likevel avogtil, for så å oppdage at kroppen vil tilbake til det sunne. Og sånn har jeg det kun dersom jeg ikke spiser sukkersnop i løpet av mange uker. Ellers tar sukkeret overhånd med å styre meg til å bare ville ha mer og mer.

Beklager at jeg nå gjerne snakket videre utenfor tema, men ble så ivrig.

Oh, tusen takk.. godt å få litt ros innimellom. Jeg prøver og jobber hardt.

Hvordan kuttet du det ut? Og helt ærlig: hvis du satt en fredagskveld: hva/hvor mye kunne du fått i deg i løpet av kvelden?

Anonymous poster hash: 23eb2...391

[AnonymBruker]

Min søster hadde spiseforstyrrelser og det var jeg som fant det ut og tok kontakt med skolehelsetjenesten (hun gikk U-skole og jeg var på slutten av barneskolen) og hun er nå frisk fra spiseforstyrrelser. Hun er litt rar da av og til med mat, sånn at hun pirker veldig mye, men hun spiser ofte mer enn meg så det går fint

Anonymous poster hash: dc92c...a41

[Berit]

Oh, tusen takk.. godt å få litt ros innimellom. Jeg prøver og jobber hardt.

Hvordan kuttet du det ut? Og helt ærlig: hvis du satt en fredagskveld: hva/hvor mye kunne du fått i deg i løpet av kvelden?

Anonymous poster hash: 23eb2...391

Jeg har ikke kuttet sukkeret helt ut. Men stort sett går det ganske lang stund mellom hver gang. Fordi jeg synes det da blir lettere å holde seg fra sukkeret når det har gått lang tid og kroppen har blitt utrenset eller avgiftet fra "sukkeravhengigheten". Og sånn sett når det har gått ca 3 uker med totalt avhold fra sukkersnop, vet jeg at det da er ikke er så krevende lenger å holde seg vekke fra sukker fristelser. Kroppens signaler blir tydeligere og lettere å imøtekomme. Kroppen vil ikke ha de store mengder sukker som det er i snop og ofte annen ferdig mat. Men som sagt tror jeg det er viktig og fint å unne seg alt mulig også en gang imellom, men faktisk hvis du vanligvis unngår sukker, så vil du etter en stund merke at det ikke er så utrolig godt med søte saker, det blir ofte altfor søtt, fordi du ikke er vant. Smaksløkene forandrer seg også. Det kan være godt der og da, men det blir lettere etterhvert å gå tilbake igjen til å ikke la seg friste av sukkersnopet.

Men det er veldig vanskelig å kutte det ut i begynnelsen når jeg startet på dette. Og jeg har og vært slapphendt og gått sakte tilbake til mer og mer sukker, for så å begynne på nytt med friskt mot. For det er så utrolig mange fordeler helsemessig, energimessig, humørmessig, god søvn, lett å stå opp om morgenen mm hvis man unngår sukkergalskapen. Ja, det kan man godt kalle det. Sukker gir et kick eller energi der og da, og det kan gjøre godt der og da hvis man er trett. Men så blir man bare mer trett etter en stund (blodsukkeret skyter i været for så å falle raskt igjen). Og da må man ha mer påfyll for å føle seg ovenpå igjen. Men faktum er at man tilsammen for det meste blir trett, føler lite energi, nedstemthet, tiltaksløs, uff ja, jeg er sikker på at mye sukker (og det har lett for å bli mye, altfor mye) er årsak til at mange sliter med mange ting helsemessig, med humørsvingninger, søvn osv.

Vet ikke helt hvordan jeg skal svare deg på hvordan jeg kutter det ut for det meste. I starten tror jeg det er best å kutte helt ut over 3 - 4 uker slik at kroppen venner seg til det. Du kan merke hodepine og tretthet i starten. Det er fordi du er vant med sukkeret som da kroppen vil ha mer av, en slags avrusning/avgiftning, faktisk. Derfor er det lurt å gå gjennom den perioden å avstå helt, og så kan du heller være litt raus/ikke så streng med deg selv. Meeen ikke de store mengder, da er det lett for å falle tilbake igjen. Og om du så gjør, er det og greit. Du skal se det lir lettere og lettere. Jeg har falt ut av, begynt på nytt mange ganger. Men selv om jeg spiser litt av alt mulig noen ganger, så er det helt fint nå. Det er lettere å komme inn i det nå som jeg er vant med å spise mye mer av andre ting normalt sett.

Men tilbake til ditt spørsmål om hvordan kutte ut. Hvis du har veldig lyst på noe, finn alternative ting som f.eks nøtter og rosiner. Kjøp fryste bær som du tiner og rører litt sammen med yoghurt naturell uten sukker, jeg strør på også litt vaniljepulver som fåes kjøpt på helsekostforretninger. Jeg har noen ganger laget energibarer som jeg har i fryseren. Det er hakkete nøtter og litt tørket mango, tranebær, kokosfett, usaltet peanøttsmør, raw kakaopulver, dadler som jeg har blendet sammen og hatt oppi muffinspapir, eller laget firkanter med og fryst. Mmmmm, det er godt og gir metthetsfølelse. Jeg har fryste bananer i fryseren som jeg tar frem og dypper i rørte bringebær (de i fryste i pose fra dagligvarebutikk). Det er veldig mye som er godt utenom sukkersnopet. Ananas er også veldig fint og godt.

Man kan si det er sukker i frukt, og selvfølgelig skal man ikke spise ubegrenset. Men det fruktsukkeret du får i deg samtidig med frukten, tåler man mye bedre, da man også får i seg all fiberen og næringen det er i frukten.

[Berit]

Og helt ærlig: hvis du satt en fredagskveld: hva/hvor mye kunne du fått i deg i løpet av kvelden?

Anonymous poster hash: 23eb2...391

Vel, hvis jeg skeier ut skikkelig som jeg oftere gjorde før, men sjeldnere etterhvert, og omtrent aldri nå (aldri mer fullt så mye som før), så kunne jeg forsynt meg med fire-fem store sjokoladekaker, spist en stor 400 grams freia sjokolade, og to store lakrisposer, kanskje noe annet smågodt. Uff, før var det virkelig ille. Stakkars kropp.