Gå til innhold

dere som ikke har noen venner


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har ingen gode venner. Har fast jobb og snakker mye med kollegaer/kunder der, har også samboer og dyr å ta meg av. Utenom dette har jeg familien min, som jeg har et godt forhold til, avstanden til de gjør at jeg ser de maks en gang i mnd..

Det er trist, savner å dra til ei vennine, prate og tulle. Samtidlig er jeg veldig glad i å være hjemme og drive på med mitt..

Familien syns nok det er veldig leit at jeg ikke har noen venner her, men jeg forklarer at jeg trives sånn.. En liten hvit løgn for at familien skal smile med meg..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei jg er 24 og bor i oslo vil gjerne bli kjent med flere her inne:)

Gjest Sagarmatha
Skrevet

Hvor mange venner trenger man egentlig?

Bare en

Skrevet

Offfff, det er virkelig mange som har dette problemet med å ha lite venner.

Hadde aldri trodd det om jeg skulle jettet.

Det finnes allerede en facebookgruppe som dere kan melde dere inn i, noe av interesse?

Gjest Crazycatlady
Skrevet

Tror hverdagene mine er ganske normale, men jeg savner jo det å ha noen å ringe til osv.

Jeg syns det er litt flaut ja. Drar heller en hvit løgn enn å innrømme at jeg ikke har venner.

Syns det er vanskelig på nett også. Folk vil jo møtes med en gang, og det går litt for fort for min del.

Kunne godt tenkt meg å bli kjent med flere, men syns det er vanskelig.

  • Liker 4
Skrevet

Burde ha KGtreff for oss som ønsker oss venner :)

Skrevet

Signerer KG-treff! :) Alt blir så mye mindre kleint når flere enn to møtes

Skrevet

Jeg kjenner meg ganske igjen. Jeg ble mobbet en del på barneskolen og ungdomskolen. Første året på videregående ble jeg utestengt fra klassene og slet en del. Så ble jeg gravid og fikk mange venner. Det er ikke lett, og det preger hverdagen masse. Når noen spør om å finne på ting sier jeg ofte nei fordi jeg er redd de bare skal ditche meg og se hvordan jeg egentlig er.

Skrevet

I seg selv finner man sin beste venn.

Kunne ønskt jeg var så Zen.

  • Liker 2
Skrevet

Det var fint å lese at det er flere som sliter med dette...! Sliter selv også med å få meg noen nære venner. Etter at jeg har flyttet har jeg mistet kontakten med mange, eller det er mest via Skype og mail. Og engang i blant ses vi. Men savner noen venninner som bor i nærheten for å snakke med, besøke hverandre eller ta en tur til byen. Kjenner meg igjen i det mange skriver her. Vil ikke akkurat si at jeg er veldig ensomt, men det hadde vært fint med litt flere kontakter. Er åpen for kontakter her også :-). Bor i Kongsberg.

Skrevet

Hvordan synes dere hverdagene deres er? Syns dere det er pinlig ovenfor familie og kolleger at dere ikke har noe sosialt liv? Syns dere det er trist å aldri ha noen å ringe til eller invitere på spontant kveldsbesøk??

Jeg har ingen venner. Har prøvd masse forskjellige kurs og kg treff men de blir aldri mer enn bare bekjente som jeg snakker med ett par ganger i året, fodi de har så mange nære venner fra før de heller prioriterer. Har vennet meg veldig til det men det er ofte veldig sårt å aldri ha en nær vennine man kan spøke intert med eller dra på besøk til.

Anonymous poster hash: fb85f...210

Jeg har heller ingen venner da jeg sliter litt med sosial angst og har enormt lav selvtillit. Jeg synes det er tungt å ikke ha noen venninner som jeg kan snakke med, dra på bytur/shopping med og kanskje lage smykker med og rett og slett ha det gøy sammen med.

Dette skyldes sikkert at jeg ikke liker å gå ut på utesteder. Det er liksom ikke noe for meg. :trist:

  • 3 uker senere...
Skrevet

Jeg har ikke så mange venner jeg er med på fritiden. Det savner jeg veldig. Å ha noen å gå på byen med, på cafe, kino osv.. Jeg har en kjæreste, men det er ikke det samme. Vil ha jentevenner også. :( Jeg vil gjerne møte noen nye folk her inne! Jeg bor i Oslo, så hadde vært kos å sitte på en cafe, gå en tur eller noe i den duren for å bli bedre kjent :D

  • 2 uker senere...
Skrevet (endret)

Da jeg var i tjueåra var jeg veldig sosial. Dvs - grunnen til at jeg var sosial var min beste venninne som var pådriver til det meste vi fant på.

Jeg er nok av natur veldig asosial, og liker meg best hjemme. Har én venninne fra ungdomsåra, men vi prates sjeldnere og sjeldnere. Vi har liksom to forskjellige liv.

Ved siden av henne har jeg ei som har opplevd tilsvarende som meg (mistet et barn). Hun setter jeg utrolig pris på, og de få gangene vi treffes blir det skravling i noen timer.

Det store paradokset for min del er at jeg er utadvendt i feks jobbsammenheng, og har lett for å bli kjent med folk. Men det stopper liksom der. Jeg orker simpelthen ikke å opprettholde kontakt, og det er svært få mennesker som interesserer meg.

Har innfunnet meg med at slik er det, og er sosial på KG. Her har jeg ingen plikt til å pleie vennskap, som jeg er utrolig dårlig på, og jeg kan logge av uten å si "hadet".

Er nok litt sær, ja...

Endret av Sobril
Skrevet

(..)

Det store paradokset for min del er at jeg er utadvendt i feks jobbsammenheng, og har lett for å bli kjent med folk. Men det stopper liksom der. Jeg orker simpelthen ikke å opprettholde kontakt, og det er svært få mennesker som interesserer meg.

(..)

Et nok litt sær, ja...

Kjenner meg igjen med det du skriver der.

Jeg er en helt annen person på jobb enn privat.

  • Liker 1
Skrevet

Samme her

Me 2 ! Send meg gjerne pm om dere ønsker å bli bedre kjent :)

  • Liker 1
Skrevet

Hvordan synes dere hverdagene deres er? Syns dere det er pinlig ovenfor familie og kolleger at dere ikke har noe sosialt liv? Syns dere det er trist å aldri ha noen å ringe til eller invitere på spontant kveldsbesøk??

Jeg har ingen venner. Har prøvd masse forskjellige kurs og kg treff men de blir aldri mer enn bare bekjente som jeg snakker med ett par ganger i året, fodi de har så mange nære venner fra før de heller prioriterer. Har vennet meg veldig til det men det er ofte veldig sårt å aldri ha en nær vennine man kan spøke intert med eller dra på besøk til.

Anonymous poster hash: fb85f...210

Har det helt fint jeg og greier meg meget bra uten venner. Jeg har mine søstre som jeg prater med og kjempegreie kollegaer. Vil ikke si at jeg har null sosialt liv bare fordi jeg ikke har venner da. Bruker da mer tid på familie og samboer og føler det er nok for meg:)

Gjest Interstella
Skrevet (endret)

,

Endret av Interstella

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...