dere som ikke har noen venner

[AnonymBruker]

Hvordan synes dere hverdagene deres er? Syns dere det er pinlig ovenfor familie og kolleger at dere ikke har noe sosialt liv? Syns dere det er trist å aldri ha noen å ringe til eller invitere på spontant kveldsbesøk??

Jeg har ingen venner. Har prøvd masse forskjellige kurs og kg treff men de blir aldri mer enn bare bekjente som jeg snakker med ett par ganger i året, fodi de har så mange nære venner fra før de heller prioriterer. Har vennet meg veldig til det men det er ofte veldig sårt å aldri ha en nær vennine man kan spøke intert med eller dra på besøk til.

Anonymous poster hash: fb85f...210

[AnonymBruker]

Uff.. kjenner meg litt igjen. Jeg har hatt noen gode venninner oppigjennom men livet har ført oss på ulike plan og ting har sklidd ut. Jeg kjenner noen jenter fremdeles, men sporadisk kontakt.

Jeg bruker tiden på dyrene mine nå, er en del på nett, hører på musikk, besøker familie og søker den rette Det er min optimale drøm.. hehe

Synes ikke det er pinlig egentlig, for jeg har jo noen der ute.. tror ikke familien min tenker så mye over det. Jeg er ei jente som trives godt i eget selskap også. Selv om jeg skal innrømme jeg skulle ønske jeg hadde noen å dele siste nytt med.

Klem til deg - kanskje får du en nær venninne på KG etter innlegget ditt

Anonymous poster hash: eed9f...197

[Gjest Gjest]

Hvor mange venner trenger man egentlig?

[Cata]

Hvordan synes dere hverdagene deres er? Syns dere det er pinlig ovenfor familie og kolleger at dere ikke har noe sosialt liv? Syns dere det er trist å aldri ha noen å ringe til eller invitere på spontant kveldsbesøk??

Anonymous poster hash: fb85f...210

Man blir vant til det.

Nå skal det sies at jeg har venner, de bor bare veldig langt unna så jeg har ikke sjanse til å møte dem i det daglige. Så i hverdagen er jeg Vigdis Venneløs.

Nei, jeg synes ikke det er pinlig. Det er jo ikke noe jeg kan særlig mye for. Jeg har prøvd å invitere og gå ut for å møte folk og når jeg møter folk via fritidsaktiviteter så er de hyggelige og omgjengelige der og da, men så stopper det. Folk har nok med seg og sitt og sine allerede etablerte vennekretser.

Og, ja, jeg synes det er trist å ikke kunne invitere noen på en kaffe og sladrestund, eller å få med meg en venninne ut og gå kveldstur eller for den del ta en liten shoppingrunde i nabobyen en sjelden gang. Jeg trives i eget selskap og har ikke veldig store problemer med å være alene når jeg kommer hjem etter en lang arbeidsdag, men det hadde vært fint å ha et valg i blant.

[AnonymBruker]

Hvordan synes dere hverdagene deres er? Syns dere det er pinlig ovenfor familie og kolleger at dere ikke har noe sosialt liv? Syns dere det er trist å aldri ha noen å ringe til eller invitere på spontant kveldsbesøk??

Jeg har ingen venner. Har prøvd masse forskjellige kurs og kg treff men de blir aldri mer enn bare bekjente som jeg snakker med ett par ganger i året, fodi de har så mange nære venner fra før de heller prioriterer. Har vennet meg veldig til det men det er ofte veldig sårt å aldri ha en nær vennine man kan spøke intert med eller dra på besøk til.

Anonymous poster hash: fb85f...210

Jeg har flytta mye så jeg ikke har venner nå og er mye alene. Jeg har også blitt 30 så de fleste har mer enn nok med familie og partner så det er ikke rom for venner. Jeg hadde flere venner når jeg var i 20 åra. Men de fleste prioriterer partner og familie når de blir over 30.

Synes ikke det er så pinlig. De lever ikke så spennende liv de andre heller av feks kolleger. De er stort sett hjemme med partner og snakker og puler mye.

Anonymous poster hash: e139c...9c8

[AnonymBruker]

Hvordan synes dere hverdagene deres er? Syns dere det er pinlig ovenfor familie og kolleger at dere ikke har noe sosialt liv? Syns dere det er trist å aldri ha noen å ringe til eller invitere på spontant kveldsbesøk??

Jeg har ingen venner. Har prøvd masse forskjellige kurs og kg treff men de blir aldri mer enn bare bekjente som jeg snakker med ett par ganger i året, fodi de har så mange nære venner fra før de heller prioriterer. Har vennet meg veldig til det men det er ofte veldig sårt å aldri ha en nær vennine man kan spøke intert med eller dra på besøk til.

Anonymous poster hash: fb85f...210

Jeg sitter mye alene og syns det ugreit. Har venner, men mange befinner seg i en annen livssituasjon eller bor ikke lengre i samme by. Jeg kjenner også en skamfølelse over å være ensom og før pleide jeg å skjule at jeg satt alene f.eks. i helger, nyttårsaften, påska og liknende. Nå er jeg åpen om det til noen. Jeg syns også det er pinlig ovenfor familie at jeg er så mye alene.

Ja, det er trist å ikke ha noen å dele tanker og opplevelser med. Vet ikke helt hva jeg skal gøre for å endre på dette.

Anonymous poster hash: 3df35...0cc

[AnonymBruker]

Hvordan synes dere hverdagene deres er? Syns dere det er pinlig ovenfor familie og kolleger at dere ikke har noe sosialt liv? Syns dere det er trist å aldri ha noen å ringe til eller invitere på spontant kveldsbesøk??

Jeg har ingen venner. Har prøvd masse forskjellige kurs og kg treff men de blir aldri mer enn bare bekjente som jeg snakker med ett par ganger i året, fodi de har så mange nære venner fra før de heller prioriterer. Har vennet meg veldig til det men det er ofte veldig sårt å aldri ha en nær vennine man kan spøke intert med eller dra på besøk til.

Anonymous poster hash: fb85f...210

Jeg har ikke så mange venner her jeg bor, og når jeg er med venner er vi alltid en stor gjeng. Jeg liker best å være bare to siden jeg er introvert og absorberer alt rundt meg. Det blir derfor litt slitsomt å være mange. Det jeg savner er den typiske bestevenninnen. Den ene du deler alt med og kan ringe når du føler deg ensom.

Hvor gammel er du og hvor i landet bor du TS?

Klem

Anonymous poster hash: bc510...d28

[Inwe]

Jeg har venner, men ikke mange nære. Mange har flyttet til andre land og andre deler av landet. Nå i desember flytter en til da sitter jeg igjen med en god venn i nærheten.

Har ingen skam ovenfor det, men lei av å sitte alene i hverdagen. Jeg møter de jo innimellom, men aldri mer enn toppen en gang i uka da de er opptatt med seg og sitt.

Kan ikke relatere til å være alene på nyttårsaften og slike eventer, da er det alltid en eller annen som er hjemme i byen igjen.

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg skulle ønske jeg hadde litt fler nære venninner i samme by og livssituasjon som meg selv..

Endret 17. november 2013 av Inwe

[AnonymBruker]

Det er sikkert noen som ville nevnt meg som en av deres venner, men det er ingen jeg treffer hver måned eller har normal vennekontakt med. Blir som regel bare skriving på Skype. Har akseptert at det er slik. Blir bare mye spilling, og da er jeg på lag med noen som jeg har Skype-kontakt med. Jobber bare deltid, på verdens mest asosiale arbeidsplass hvor vi vanligvis ikke hilser på hverandre. Har katt, men bare én og jeg bor ikke i campingvogn. Treffer moren min omtrent annenhver uke. Faren min og søs går det flere mnd mellom hver gang jeg ser, og da er det 45 min reisevei til søs som bor lengst unna.

Anonymous poster hash: 0fb62...afa

[AnonymBruker]

Vi kan jo treffes vi som ønsker større nettverk da Om vi bor i nærheten av hverandre? Jeg er i Oslo/Akershus området!

Anonymous poster hash: eed9f...197

[Mihi]

Vi kan jo treffes vi som ønsker større nettverk da Om vi bor i nærheten av hverandre? Jeg er i Oslo/Akershus området!

Anonymous poster hash: eed9f...197

Samme her 😊

[Silfen]

Ja, innimellom er det litt kjipt å ikke ha noen å bare spontant finne på noe med. Men sånn er livet, alle kan ikke få alt. Og til slutt så blir man så sær og rar at det går helt greit.

[AnonymBruker]

Så hyggelig Mihi! Hvor gammel er du da?

Anonymous poster hash: eed9f...197

[Gjest badeand1]

.

Endret 18. november 2013 av Mortem

[Mihi]

Så hyggelig Mihi! Hvor gammel er du da?

Anonymous poster hash: eed9f...197

Kan du ikke sende en PM så slipper jeg å utlevere meg totalt her 😊

[AnonymBruker]

Har kun én venninne igjen, og henne ser jeg kanskje en gang i halvåret. Føler meg ofte ensom og smådeppa, og synes det er litt småflaut å si at jeg skal sitte hjemme hver gang kollegaer spør hva jeg skal i helgen osv. Men samtidig synes jeg det er stressende å være rundt folk. Tror jeg blir mer og mer eremitt etterhvert som tiden går, og synes det er deilig å komme hjem og være alene etter å ha vært rundt folk.

Men samtidig blir jeg altså deppa og ensom iblant også..

Det er en merkelig tilstand, og det føles som det ikke finnes noen løsning på den.

Anonymous poster hash: bcbbe...434

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange venner. Nå i høst tok to (dårlige) vennskap slutt, så da hadde jeg ingen. Men jeg har blitt kjent med en hyggelig jente, og så regner jeg med å bli kjent med flere. Blir kjent med noen først og fremst på nettet, Aktivitetsvenner.no, men det går jo også an å bli kjent på kurs. Til dere som ikke har noen og har gitt opp, vil jeg si at det ikke er så vanskelig å bli kjent med noen nye på nettet f.eks. Det er jo mange som ønsker seg venner, så man må bare finne noen man har kjemien med.

Det har vært et problem flere ganger med nyttårsaften, men hvis jeg ikke har noen å feire med i år, så er det ingen katastrofe å være alene.

Anonymous poster hash: 62beb...41e

[Gjest Jessica-Oslo]

Jeg er i hvert fall åpen for å treffe folk her inne

[Elanore]

Har kun én venninne igjen, og henne ser jeg kanskje en gang i halvåret. Føler meg ofte ensom og smådeppa, og synes det er litt småflaut å si at jeg skal sitte hjemme hver gang kollegaer spør hva jeg skal i helgen osv. Men samtidig synes jeg det er stressende å være rundt folk. Tror jeg blir mer og mer eremitt etterhvert som tiden går, og synes det er deilig å komme hjem og være alene etter å ha vært rundt folk.

Men samtidig blir jeg altså deppa og ensom iblant også..

Det er en merkelig tilstand, og det føles som det ikke finnes noen løsning på den.

Anonymous poster hash: bcbbe...434

Jeg kjenner meg igjen i denne uttalelsen...

[deedee_]

Jeg hadde mange venner i tenårene, men etterhvert så har jeg mista MANGE. Gikk på FHS et år, i håp om å finne likesinnede, endte opp med å ikke få en eneste nær venn der, samtidig som jeg mista flere av de hjemme pga lite kontakt. Fikk kjæreste der da, som jeg fortsatt er sammen med etter 2 år. Nå har jeg 2 venninner hjemme, men de har begge to forskjellige vennegjenger så kan ikke være med de to sammen, kind of. Bor for tiden i Trondheim, så har mista litt kontakt med de nå uansett. Her har jeg kun de jeg går på skole med, men finner ikke på ting med de i fritiden. Er skikkelig ensomt, og har slitt med det i mange år nå.

Er 21 nå, og har ikke feira bursdag og sånt siden jeg var 17, for jeg har ikke hatt noen å invitere.