Gå til innhold

Kvinner som ikke har hatt kjæreste


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

:klem:

Ntåå :)

...og takk!

Endret av Petra75
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er også tatt opp lenger opp i tråden.

Ikke for å kverulere, men det kan jeg ikke huske å ha lest i noen av dine innlegg i denne tråden...

Skrevet

Ikke for å kverulere, men det kan jeg ikke huske å ha lest i noen av dine innlegg i denne tråden...

Kvinner og menn ser gjerne etter forskjellige ting når de er ute etter et forhold. Det var ikke jeg som skrev det, men kvinner over 35 uten barn blir gjerne valgt bort til fordel for yngre kvinner.

En annen ting er at menn gjerne er mer utseendefiksert, og dermed gjerne overser andre gode kvaliteter fordi dama ikke er pen nok.

  • Liker 1
Skrevet

Konklusjon: Menn er single fordi de ikke er bra nok. Kvinner er single fordi menn ikke er bra nok.



Anonymous poster hash: 7b321...b3c
Skrevet

Konklusjon: Menn er single fordi de ikke er bra nok. Kvinner er single fordi menn ikke er bra nok.

Anonymous poster hash: 7b321...b3c

:jepp:

Skrevet

Kvinner og menn ser gjerne etter forskjellige ting når de er ute etter et forhold. Det var ikke jeg som skrev det, men kvinner over 35 uten barn blir gjerne valgt bort til fordel for yngre kvinner.

En annen ting er at menn gjerne er mer utseendefiksert, og dermed gjerne overser andre gode kvaliteter fordi dama ikke er pen nok.

Men det at menn og kvinner ser etter forskjellige ting i et forhold betyr vel ikke at den ene har høyere kvalitet enn den andre? Det må da være lov å ønske forskjellige ting?

Det med at menn er mer utseendefiksert tror jeg ærlig talt ikke noe på, jeg har da mer enn en gang hørt mine venninner snakke om menns utseende. De er mye krassere enn mine mannlige venner i sine beskrivelser av det motsatte kjønns utseende... Og, det er nok av tråder her inne hvor kvinner er meget kresne og spesifikke i sitt syn på menns utseende og hva de ønsker seg. Tror nok kjønnene stiller ganske så likt på det punktet egentlig...

Skrevet

Igjen, Hapa - jeg kan bare uttale meg om de jeg kjenner som er langtidssingle. Se tidligere innlegg om dem.

Selvfølgelig er det ikke noe fasit på dette, det er tilfeldigheter, feil sted til feil tid, tusen forskjellige årsaker til at folk er single. I MIN omgangskrets er det altså slik at kvinnene er ganske oppegående, mens mennene not so much. Jeg snakker altså ikke om at dette er en sannhet for hele verden, selv om du virker å tro det.

Skrevet

Enig! Synes det virker som noen av kvinnene i tråden ser ned på menn. Det er en ironi at man går og ønsker seg en mann når man har en slik nedvurderende holdning overfor menn generelt. Selv ønsker jeg meg en likeverdig partner, og tror fullt ut at en mann kan være det. Selv om han er singel! ;)

Anonymous poster hash: 08dd5...ffe

Hei

Nå har ikke jeg svart på en stund, men jeg ser ikke ned på menn. Har skrevet tidligere i tråden at jeg ikke deler nedlatende holdninger enkelte viser mot menn som gruppe her.

Men:

Det forundrer meg at menn lar meg og andre helt fine damer "gå". Jeg er en helt vanlig dame, på godt og vondt, som sitter altfor mye alene mens livet sklir forbi. Jeg blir jugd til, avvist, dumpa, tilsidesatt og oversett. Og nei, jeg sikter ikke for høyt, det er helt vanlige menn det er snakk om. De setter bare ikke pris på meg.

-ts

Anonymous poster hash: 6bcac...347

  • Liker 1
Skrevet

Ikke for å kverulere, men det kan jeg ikke huske å ha lest i noen av dine innlegg i denne tråden...

Ikke for å kverulere, men hvorfor kverulerer du egentlig?

  • Liker 1
Skrevet

Ikke for å kverulere, men hvorfor kverulerer du egentlig?

Fordi hun var så kverulant...

Skrevet

Hei

Nå har ikke jeg svart på en stund, men jeg ser ikke ned på menn. Har skrevet tidligere i tråden at jeg ikke deler nedlatende holdninger enkelte viser mot menn som gruppe her.

Men:

Det forundrer meg at menn lar meg og andre helt fine damer "gå". Jeg er en helt vanlig dame, på godt og vondt, som sitter altfor mye alene mens livet sklir forbi. Jeg blir jugd til, avvist, dumpa, tilsidesatt og oversett. Og nei, jeg sikter ikke for høyt, det er helt vanlige menn det er snakk om. De setter bare ikke pris på meg.

-ts

Anonymous poster hash: 6bcac...347

Synd at du opplever det gang på gang, det unner jeg ingen!

Hva slags menn pleier du å falle for da? Har du bare vært uheldig, eller kan det finnes en rød tråd i ditt valg av menn som gjør at du opplever dette gang på gang?

Skrevet

Hei

Nå har ikke jeg svart på en stund, men jeg ser ikke ned på menn. Har skrevet tidligere i tråden at jeg ikke deler nedlatende holdninger enkelte viser mot menn som gruppe her.

Men:

Det forundrer meg at menn lar meg og andre helt fine damer "gå". Jeg er en helt vanlig dame, på godt og vondt, som sitter altfor mye alene mens livet sklir forbi. Jeg blir jugd til, avvist, dumpa, tilsidesatt og oversett. Og nei, jeg sikter ikke for høyt, det er helt vanlige menn det er snakk om. De setter bare ikke pris på meg.

-ts

Anonymous poster hash: 6bcac...347

Har du noen formening om hvorfor de ikke setter pris på deg?

Anonymous poster hash: 5df47...156

Skrevet

Synd at du opplever det gang på gang, det unner jeg ingen!

Hva slags menn pleier du å falle for da? Har du bare vært uheldig, eller kan det finnes en rød tråd i ditt valg av menn som gjør at du opplever dette gang på gang?

De er som regel litt utadvendte og sosiale, ellers har de egentlig ingen fellestrekk. En var veldig pen, en annen var ikke så kjekk. Felles for de er at de ikke er "åpenbare" playere, altså gutter/menn som har rykte på deg, men at de oppføre seg sånn likevel.

Ikke vet jeg, kanhende jeg bare har vært uheldig.

Anonymous poster hash: 6bcac...347

Skrevet

Har du noen formening om hvorfor de ikke setter pris på deg?

Min teori er bare at jeg ikke er pen nok, at jeg har "lav" verdi som dame.

Anonymous poster hash: 6bcac...347

Skrevet

Min teori er bare at jeg ikke er pen nok, at jeg har "lav" verdi som dame.

Anonymous poster hash: 6bcac...347

Jeg spør fordi jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg har møtt på uttallige menn opp igjennom min singel karriere. Men jeg har ikke alltid vært singel. Jeg har vært det i 3år.

Det er vondt når man møter på menn, viser og gir av seg selv, så ender det alltid opp med at de viser ett helt annet seg i ettertid.

Jeg har aldri hatt problemer med å møte menn. For min del virker det som de tror jeg er mer enn jeg er og blir skuffet etterhvert. Nå for en uke siden sa han jeg har datet i 3måneder at han ikke ville mer. Men han har vært mer ærlig en alle de andre 10-20 menn jeg har datet til nå.

Har jeg bare vært uheldig? Har alle jeg har datet vært playere? Hva er galt med meg?

Viser jeg ikke nok verdi?

Anonymous poster hash: 5df47...156

Skrevet

Jeg spør fordi jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg har møtt på uttallige menn opp igjennom min singel karriere. Men jeg har ikke alltid vært singel. Jeg har vært det i 3år.

Det er vondt når man møter på menn, viser og gir av seg selv, så ender det alltid opp med at de viser ett helt annet seg i ettertid.

Jeg har aldri hatt problemer med å møte menn. For min del virker det som de tror jeg er mer enn jeg er og blir skuffet etterhvert. Nå for en uke siden sa han jeg har datet i 3måneder at han ikke ville mer. Men han har vært mer ærlig en alle de andre 10-20 menn jeg har datet til nå.

Har jeg bare vært uheldig? Har alle jeg har datet vært playere? Hva er galt med meg?

Viser jeg ikke nok verdi?

Anonymous poster hash: 5df47...156

Det er vanskelig å peke på hva det er som gjør at en mann mister interesse når man ikke har vært flua på veggen. Men det kan hende det er et mønster du gjentar ubevisst i din oppførsel overfor menn. Det er i hvert fall viktig å ha stolthet og å sette grenser overfor menn, har jeg forstått etter hvert. Når jeg ser tilbake, har jeg mistet litt stolthet og krøpet noe for de mennene jeg har likt veldig godt, mens jeg har vært fri, lett og uavhengig med de mennene jeg ikke har vært så svak for. Det er den frie og stolte holdningen man må vise overfor de mennene man liker, for at de skal få øynene opp for ens verdi.

Anonymous poster hash: 08dd5...ffe

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er 30 år og singel (var i et forhold fra 19 til 27). Forholdet var veldig grusomt, det var knusende innimellom. Når det ble slutt var min største frykt å bli bitter, egentlig. Å ikke oppleve et godt vennskap og kjærlighet igjen (for det var mye positivt i forholdet mitt også, som jeg gjerne vil/ville ha med meg videre).

Sier dette, fordi; 1. Nei, jeg er ikke ødelagt av menn. Ikke etter vold, ikke etter overgrep som barn, ikke etter to utroskap, ikke etter psykisk mishandling, utnytting.

Jeg er sint på meg selv. Og jeg er sint på misforståelser. Jeg er sint på ting som ødelegger det fine med ting som skal være flott. De er jeg sint på! Og i den gruppen er det både menn og kvinner.

Jeg har fortsatt trua på kjærligheten, og jeg opplever ikke at menn er noe redd for å slå seg til ro. Tvert i mot. De er vel bare, på samme måten som jeg er redd for det, å ende opp som disse dårlige eksemplene.

Hvor man blir oversett, gått bak ryggen på, at ting bare blir kjedelig og forutsigbart, at livet "slutter". Hvis man hadde tatt bort alle disse negative dryppene og forventningene til å "finne kjærlighet", så hadde det vært litt mer ettertraktet. Kan bare snakke for meg selv, men jeg har jo hatt disse samtalene med kamerater, venninner og kjæreste.

Venninner som slo seg fort til ro, skremmer meg. De setter et dårlig eksempel, det virker dødt og trist. Og det samme gjelder mennene... fotball, jobb, bleieskift og senga.

Jeg vil finne en mann som kan se positivt på slike ting, som vil gjøre noe bedre ut av seg og som er redd for å ende opp i en "grotte", for det er i hvert fall jeg. Ergo stresser jeg ikke. Hvis jeg ville ha bundet meg og fått unge fort som bare det, hadde jeg kunne fått det "nå" på dette tidspunktet.



Anonymous poster hash: c08e9...f9c
Skrevet

Jeg er singel og opplever heller ikke at jeg er noe bitter til menn, og synes det er bedritenhet fra både kvinner og menn. Jeg hadde ikke vært mindre redd som mann? Svaret ligger nok i å ta det litt med ro og være et godt menneske med positive holdninger og verdier, for du kommer ingen vei med å være bitter. Jeg er ikke redd for å slå meg til ro heller, det vet jeg at jeg ikke hadde vært hvis den rette og gode dukket opp. Men med hvem som helst? nei, det gambler jeg ikke med. Er altfor mye tull der ute, til at man skal slå seg til ro for å slå seg til ro. Forelske seg og være i et forhold igjen og igjen er jo bare slitsomt i lengden, da. Jeg er nok en forholdsjente, men vil ha et liv selvom jeg har en partner.

Man kan nok leve resten av sitt liv som singel, men undersøkelser viser f.eks at menn som har vært mye single og valgt andre prioriteringer enn familie og partner, lever kortere, har dårligere livskvalitet, tyr til depresjoner og får dårligere helse enn menn som har partner/familie. I undersøkelsen var det verre for menn å være single enn for kvinner, men det sier ikke at tallene var "lyse" for det var betraktelig bedre livskvalitet hos par.

Fant dessverre ikke dokumentet med disse undersøkelsene.

Skrevet

Konklusjon: Menn er single fordi de ikke er bra nok. Kvinner er single fordi menn ikke er bra nok.

Anonymous poster hash: 7b321...b3c

Ja, vi single menn må skjerpe oss. Vi er årsaken til alt vondt i samlivsmarkedet.

Skrevet

Det er vanskelig å peke på hva det er som gjør at en mann mister interesse når man ikke har vært flua på veggen. Men det kan hende det er et mønster du gjentar ubevisst i din oppførsel overfor menn. Det er i hvert fall viktig å ha stolthet og å sette grenser overfor menn, har jeg forstått etter hvert. Når jeg ser tilbake, har jeg mistet litt stolthet og krøpet noe for de mennene jeg har likt veldig godt, mens jeg har vært fri, lett og uavhengig med de mennene jeg ikke har vært så svak for. Det er den frie og stolte holdningen man må vise overfor de mennene man liker, for at de skal få øynene opp for ens verdi.

Anonymous poster hash: 08dd5...ffe

Denne gangen sa mannen:

Jeg kan ikke leve opptil forventningene dine, og jeg greier ikke ett forhold hvor jeg fornærmer deg.

Bakgrunn: Jeg sa ifra og satte en grense hvor jeg opplevde mannen som frekk to ganger.

Dette med forventinger var at jeg tidlig svarte (på spørsmål fra han om hva jeg var ute etter): jeg er ute etter ett forhold, om det blir med deg eller noen andre er for tidlig å si, jeg forventer at du også er ute etter det samme, men jeg trives med deg, jeg liker å være sammen med deg, er tiltrukket og det er jo en god start.

Han var enig. Og det med at han ikke klarte å leve opptil forventingene min mente han at han ikke var klar for forhold likevel.

Men jeg vil inn i ett forhold hvor det å sette grenser og å si ifra er en positiv ting. For min del er det en måte og bli kjent på. Det styrker kommunikasjon og trygghet. Jeg opplevde han som frekk, og jeg sa at jeg ble litt fornærmert, forklarte hvorfor, og gjorde meg ferdig med den saken.

Men han var ærlig og det satte jeg pris på. Så ikke nag eller triste følelser hos meg.

Jeg forstår dette med fri og uavhengig. Det er nok dette jeg viser i begynnelsen, for da betyr ikke ting så mye. Det er når jeg føler ting begynner å bli litt seriøst at jeg blir litt nervøs. Og det er nok der det ligger.

Blir jeg såret har jeg litt mer å miste.

Anonymous poster hash: 5df47...156

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...