Hater den tilstanden jeg er i :(

[AnonymBruker]

Min kjære tantunge hadde bursdag idag og jeg kom med gaven på døren og gratulerte henne, etter noen minutter reiste jeg hjem

Sliter psykisk og tåler ikke mye. De hadde fullt hus med gjester, mine foreldre og venner men jeg var ikke der. Snakker ikke med svigerinne mi, ikke gjort det på lenge og blir bare stressa hvis jeg ser henne.

Helt siden jeg kom hjem, har jeg grått. Jeg elsker min tantunge mer enn alt på denne jorden, men den helvetes tilstanden jeg er i stopper meg.

Skulle ønske at jeg kunne vært tøff og bare gått inn og hilst på alle gjestene og kost meg med min tantunge, men jeg er ikke så tøff.

De hadde de så fint, koste seg og lo og her kommer jeg å det blir stille som bare det.

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, måtte vel bare få det ut.

Anonymous poster hash: cb8b4...bc5

[Frisørdama]

Jeg tenker at tantebarnet ditt ble glad for å se deg, du kom og viste at du hadde tenkt på henne. Ikke vær for hard mot deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at tantebarnet ditt ble glad for å se deg, du kom og viste at du hadde tenkt på henne. Ikke vær for hard mot deg selv.

Jeg håper det, jeg følte bare at der å da så var jeg så jeg vet ikke stakkarslig, vet ikke hvilken ord jeg kan bruke. Der sto jeg i døren og klemte henne og kysset og ga henne gaven, mens de andre gjestene satt der inne. Også reiste jeg hjem. Og sitter hjemme og gråter fordi den angsten jeg har stopper meg i så mye. Jeg tilhører jo denne familien og de ba meg om å komme inn, men jeg sa bare nei, jeg må hjem.

Er så redd for hva min elskede tantunge føler, vil jo at hun skal føle at hun har tante. Uff dette er jævlig.

Anonymous poster hash: cb8b4...bc5

[Frisørdama]

Tenk på at du faktisk har vunnet også over angsten, du dro dit. Du ble ikke hjemme under dyna! Du fikk gratulert henne, hun vet hun har en tante, du kom jo selv om du ikke ble. Prøv å vri tankene over på de tingene du klarer, og de gangene du overvinner angsten. Og hvis angsten vinner over deg, så ikke føl deg slått, du skal vinne neste gang!

[Gjest Elyssa]

Enig med hun over her.

Men uff, så vondt for deg. Får du hjelp noe sted?

[AnonymBruker]

Føler med deg!

I dag dro tre åringen på vranga så når jeg kom hjem så grein jeg i dusjen.

Barna er enkle og det handler hva du gjør ut av det. Hvor gammelt er barnet?

Anonymous poster hash: 38183...862

[Blod]

Men hei, du kom jo og leverte gaven personlig Det er kjempebra at du klarte det, ihvertfall.

Men dette er ikke noe du burde bry seg så mye om, du kan jo ikke noe for det. Kan ikke du og hun gå ut og spise en dag da, bare dere to om du klarer det? Eller ha en filmkveld eller noe

[AnonymBruker]

Tenk på at du faktisk har vunnet også over angsten, du dro dit. Du ble ikke hjemme under dyna! Du fikk gratulert henne, hun vet hun har en tante, du kom jo selv om du ikke ble. Prøv å vri tankene over på de tingene du klarer, og de gangene du overvinner angsten. Og hvis angsten vinner over deg, så ikke føl deg slått, du skal vinne neste gang!

Sånn har ikke jeg tenkt på det. Faktisk ikke. Dette hjalp meg, skal du vite. Tusen takk for dine ord, de hjelper.

Skulle bare ønske at jeg kunne bli der, har ikke sett henne på over en mnd, selv om vi bor bare 20min unna. Og ikveld var jeg der i knappe 10min. Jeg kjente på meg at jeg skulle begynne å gråte, da måtte jeg si hadet. Og gråt på vei hjem og hatet meg selv. Og hun er så søt og god, hun er i den alderen da jeg syns barn er så nusselige.

Anonymous poster hash: cb8b4...bc5

[AnonymBruker]

Enig med hun over her.

Men uff, så vondt for deg. Får du hjelp noe sted?

Ja, jeg går til psykolog men det tar så lang tid, skulle gjerne blitt frisk igår.

Anonymous poster hash: cb8b4...bc5

[AnonymBruker]

Føler med deg!

I dag dro tre åringen på vranga så når jeg kom hjem så grein jeg i dusjen.

Barna er enkle og det handler hva du gjør ut av det. Hvor gammelt er barnet?Anonymous poster hash: 38183...862

Hun er blitt 5. Ja, barna er så enkle og de er så gode og uten noen fordommer, men jeg har mine tanker i hodet som ødelegger for meg.

Anonymous poster hash: cb8b4...bc5

[AnonymBruker]

Men hei, du kom jo og leverte gaven personlig Det er kjempebra at du klarte det, ihvertfall.

Men dette er ikke noe du burde bry seg så mye om, du kan jo ikke noe for det. Kan ikke du og hun gå ut og spise en dag da, bare dere to om du klarer det? Eller ha en filmkveld eller noe

Ja, det gjorde jeg. Og jeg visste at de hadde fullt hus, men jeg sa til meg selv jeg må dra dit idag og se henne og gi gaven. Ikke imorgen eller en annen dag, men idag. Jeg var så klar og så tøff, men når jeg kom og så henne og gratulerte henne, så knakk jeg nesten sammen. Men holdt meg til jeg skulle hjem.

Jeg har prøvd mange ganger å få henne med på noe, men det ble alltid lite entusiasme, så jeg turte ikke. Jeg har ikke barn, så vet ikke hvordan det er, hvis hun plutselig begynner å gråte eller noe. Og med den tilstanden jeg er i, så tør jeg ikke.

Eldste søsteren hennes har vært hos meg et par ganger, alt fra en dag til ei uke, men hun har sluttet å komme hun å

Anonymous poster hash: cb8b4...bc5

[minister-mio]

Men du dro iallefall! Gi deg selv cred for det, neste gang går du litt lenger inn skal du se